EUs fjerde energimarkedspakke - hva inneholder den?

[Smule8o]

7 minutes ago, Orion666 said:

Jeg gikk inn her og så på historiske strømpriser for prisområde øst og korrigerte for inflasjon.

https://minspotpris.no/historiskepriser/vis-historiske-strømpriser.html#
 

Det ser jo ikke helt forferdelig ut.

Legg merke til at jeg ikke har tatt hensyn til strømstøtte som er noe jævlig sosialistisk søl som bare forstyrrer målene med energipolitikken.

Vi kan gjerne diskutere utfordringene for industrien i Tyskland. Du vil bare knytte dem til strømpriser. Det blir -ganske enkelt- banalt. Vi lar heller være. 

Ta en titt på feks Tyskland du. Det var Europas politikk på området jeg tenkte på 

Endret i går, 21:52 av Smule8o

[FrihetensRegn]

Subara skrev (6 minutter siden):

Tror ikke det. Vedovnen er viktig å ha i et hus, hvis strømmen går.

Viktig var min bestefars oljeovn også, og ute på den værharde vestlandskysten gikk strømmen ofte når uværet kom. Men den måtte han fjerne, fordi EU sa det. Totalt kostet det ca 100 000 kr for å få fagmenn til å rydde opp og montere luft til luft varmepumpe, som ikke var i nærheten av å gi samme varmeeffekt som oljeovnen. 

[Simen1]

Jeg har endelig tatt meg tid til å lese gjennom hele det lange førsteinnlegget og de to linkede artiklene. De fire forordningene og direktivene ser helt på overflaten ut til å være helt greie. Det er fine målsetninger i alle sammen.

Nå har jeg ikke lest innholdet jeg heller så det er jo noen store forbehold om hva som faktisk står der.

Tiltakene er en investering som kan resultere i lavere energipriser. Vi får altså avkastning på investeringene. Det trengs dyktige ingeniører, strateger og samfunnsvitere for å klare å sette opp regnskapet for å se hvor lønnsomt eller ulønnsomt dette blir. Det er en formidabel oppgave som vil kreve mange måneder av ekspertgrupper for å få noe gode svar.

Når det gjelder bygningsdirektivet som du trekker fram så skjønner jeg ikke helt hvordan dette skal pådyttes eksisterende bygg. Det virker umulig å bare forlange at byggeiere skal påta seg enorme utgifter. Det skjer ikke. Lover og forskrifter har ytterst sjeldent tilbakevirkende kraft. Det betyr at frivillighet er nøkkelen til gjennomføring og frivillighet får man først når noen lokker med nok penger. Det kan altså bety massive subsidier for å renovere eksisterende bygg. Målet om 100% innen 2050 er urealistisk ettersom mange gamle og energislukende bygg er vernet og fredet. Tiltak som går på bekostning av vern og fredning kommer ikke til å skje. Se for deg Nidarosdomen etterisolert med Glava. Det skjer ikke, så det 100%-målet kommer uansett til å enten brytes eller det kommer unntaksregler som gjør at de kan definere 100% uten å ta med vernede og fredede bygg, samt andre unntak.

Når det gjelder nullutslipp i nye bygg så må det også her være unntak pga geografiske forhold. Jeg så noen på første side kommentere hvordan det skal fungere gjennom en norsk vinter. Svaret på det er at nullutslipp regnes på årsbasis. Genererer man strøm om sommeren så kan man fortsatt klare nullutslipp dersom man forbruker strøm gjennom hele vinteren.

Mer om geografi: I byggteknisk forskrift (TEK) beregnes nå energibruk ut fra et standardisert norsk klima. Det betyr at kravene til isolasjon osv er ikke høyere i Karasjok enn på Jæren. Et hus i Karasjok kan altså være godkjent som nullutslipp selv om det er netto forbruker av strøm og energi hvert eneste år, mens på Jæren kan det være motsatt. TEK var annerledes før og det førte til problemer med varierende behov landet rundt. Behovet for standardisering av byggemetode trumfet gjennom og det ble vedtatt et standard klima som utgangspunkt.

Andre land har så vidt jeg vet noe tilsvarende TEK, men de må jo sette inn andre tall pga annet klima. Nullutslipp må altså definere en annen byggestandard i sør-Tyskland enn i Nord-Norge. Hvis ikke så må disse kostnadsforskjellene kompenseres gjennom EU-støtte. Norge er lite i folketall og bygningsmasse sammenlignet med Sør-Europa så det burde ikke være noen stor byrde for de å subsidiere oss tilstrekkelig. I Sør-Europa må byggeforskriftene naturlig nok fokusere mer på å isolere varmen ute om sommeren og påby effektiv AC og solceller.

Videre ser jeg det fokuseres på økt distribuert kraftproduksjon og lagring av energi. Det er veldig riktig og godt å lese. Det betyr bedre egenberedskap i hvert hjem og lagring av varme og kulde f.eks i energibrønner for å stabilisere strømprisene når fornybarandelen øker videre.

Energieffektivisering i bygg vil frigi store mengder energi, som i første runde betyr lavere energipriser over hele kontinentet. I andre runde betyr det at industridøden reverseres og Europa vil igjen bli en voksende økonomi. Jeg synes den fjerde energiparkedspakken i grove trekk virker lovende. Hvis Sp ryker ut av regjeringa så er det også en bonus å ta med oss.

[FrihetensRegn]

Det blir interessant å se hvordan det svindyre grønne skiftet skal fungere i Europa samtidig som man må si opp titusenvis av ansatte i forskjellige industrier og de stadig skjerpende kravene til energieffektivisering kommer som en tung ekstrakostnad på en økonomi som allerede sliter.

Og samtidig nekter de å satse tungt på atomkraft, den eneste relle måten å bygge ut nok strøm på? Man må eksperimentere med solceller, vindmøller og batterier der Kina må være snill med billige priser? Og samtidig akseptere at naturen blir teppebombet med møller?

Og så kommer det mest sannsynlig snart en ny global finanskrise da det begynner å bli veldig lenge siden 2008, og hva har Europa, som ligger bakpå på omtrent alle områder, å falle tilbake på?

Det er en svært usikker fremtid for kontinentet, og EU er med på å ødelegge det med sin grønne galskap og overregulerte marked som gjør en fruktbar økonomisk fremtid lite sannsynlig.

[Mr.M]

FrihetensRegn skrev (5 minutter siden):

Viktig var min bestefars oljeovn også, og ute på den værharde vestlandskysten gikk strømmen ofte når uværet kom. Men den måtte han fjerne, fordi EU sa det.

var det ikke slik at man kunne benytte de inntil man var tom for parafin/olje? så litt avhengig av hvor mye man hadde lagret på tanken, så holdt det litt ulik lengde mellom folk. Men, er vel uansett mange år siden folk brant opp den siste skvetten.

btw, hvor ble det av koks? kan såvidt huske den var suveren, la inn ei skuffe om kvelden og holdt varmen/gløden til neste morgen.

[Subara]

FrihetensRegn skrev (Akkurat nå):

Viktig var min bestefars oljeovn også, og ute på den værharde vestlandskysten gikk strømmen ofte når uværet kom. Men den måtte han fjerne, fordi EU sa det. Totalt kostet det ca 100 000 kr for å få fagmenn til å rydde opp og montere luft til luft varmepumpe, som ikke var i nærheten av å gi samme varmeeffekt som oljeovnen. 

Jeg savner også oljefyren som ga en lunere varme en varmepumpe, og den var noe herk å bli kvitt...

Nå føles det i grunnen ok, for tanken var gammel og burde vært skiftet ut.

[Mr.M]

Simen1 skrev (15 minutter siden):

Energieffektivisering i bygg vil frigi store mengder energi, som i første runde betyr lavere energipriser over hele kontinentet.

er det ikke fare for at økt tilgjengelighet av strøm, parallelt blir spist opp av elektrifisering, ergo prisene forblir høye?

[FrihetensRegn]

Mr.M skrev (5 minutter siden):

var det ikke slik at man kunne benytte de inntil man var tom for parafin/olje? så litt avhengig av hvor mye man hadde lagret på tanken, så holdt det litt ulik lengde mellom folk. Men, er vel uansett mange år siden folk brant opp den siste skvetten.

btw, hvor ble det av koks? kan såvidt huske den var suveren, la inn ei skuffe om kvelden og holdt varmen/gløden til neste morgen.

Han hadde en tank på ca 100 liter, det brant godt men forbrukte overraskende lite olje. Husker ikke hvor ofte tankbilen kom innom, men det var ikke ofte. En nabo hadde en enda større tank på 1 000 liter, men vet ikke om den ble fyllt helt opp hver gang, dette var på 90 tallet.

Subara skrev (3 minutter siden):

Jeg savner også oljefyren som ga en lunere varme en varmepumpe, og den var noe herk å bli kvitt...

Nå føles det i grunnen ok, for tanken var gammel og burde vært skiftet ut.

Og vedovner og peis er det vel få nye hus som har i dag, men det er veldig greit å ha når man ser at strømmen kan være borte i lang tid.

Mine foreldre har fortsatt vedovn og egen tomt der de planter og hugger trær til vinteren. Den veden de fyrer med nå er fra trær de plantet for ca 40 år siden og kuttet for fire år siden som har ligget til tørk i en garasje attmed skogen. Gratis varme.

[Simen1]

Mr.M skrev (10 minutter siden):

er det ikke fare for at økt tilgjengelighet av strøm, parallelt blir spist opp av elektrifisering, ergo prisene forblir høye?

Egentlig ikke, fordi elektrifisering i seg selv er både en overgang fra andre energibærere og en redesign av hele energikjeden inkludert tapsleddene. Elektrifisering vil aldri bli 100% fordi mange industrielle prosesser kan ikke elektrifiseres. Men poenget er at overgangen vil frigi fossile drivstoff. Olje, kull, gass etc. Denne overgangen medfører høyere systematisk virkningsgrad fra energikilde til sluttbruk. Med unntak av de industriene som ikke kan elektrifiseres.

Noen eksempler: Når folk som hadde gassfyring i boligene sine elektrifiserer til varmepumper så ØKER den totale virkningsgraden SELV OM hele økningen i elektrisitet dekkes av gasskraft. Med andre ord: Gassen brukes mer effektivt og gassforbruket synker, i tråd med det grønne skiftet og elektrifisering. Elektrifisering av platetopp, komfyr, varmtvannsberedere og biler har samme effekt. Reduksjon i fossile energikilder selv om all økt kraftproduksjon skjer med de samme fossile energikildene.

[Simen1]

FrihetensRegn skrev (18 minutter siden):

Mine foreldre har fortsatt vedovn og egen tomt der de planter og hugger trær til vinteren. Den veden de fyrer med nå er fra trær de plantet for ca 40 år siden og kuttet for fire år siden som har ligget til tørk i en garasje attmed skogen. Gratis varme.

Det er ikke gratis å eie og drive en skog i 40 år, fjerne kratt som ødelegger veksten av de store trærne, og konvertere trær på rot til tørre kløyvede kubber i en stabel inne ved peisen. I hvert fall hvis man tenker at fritiden har en kostnad eller pris, selv om det er aldri så kos å jobbe med skog. Så kommer årlig feieavgift til kommunen og bytte til rentbrennende ovn på toppen av det igjen. Vedfyring føles kanskje gratis når man ikke kjøper veden med synlige mynter og sedler, men den koster altså på mange andre måter.

Jeg har ikke noe i mot vedfyring. Det er koselig og fint å ha i beredskap, men det er ikke spesielt økonomisk lurt sammenlignet med varmepumpe.

[Neptun1]

Orion666 skrev (2 timer siden):

Jeg har ikke skrevet at EU er en militærmakt, slike omskrivninger kan du holde deg for god for.

NATOs -og verdens- største militærmakt har nettopp truet vår nærmeste nabo om å ta 80% av deres areal med militærmakt.

Du tenker at det er en hverdagslig sak som ikke krever videre refleksjon? Du tenker at her er det ingen grunn til å utvikle en plan B? 
Da har du kanskje ikke brannforsikring på huset heller.

Nei, Trump har visstnok sagt noe slikt.
Igjen - USA er ikke diktatur selv om "dere" hele tiden antyder dette. Dette innebærer at selv ikke Trump alene kan trekke USA ut av NATO eller ta Grønland fra Danmark (som Danmark tok fra Norge).
Det er sånt som Putin, Jingping og Kim Jong-un kan gjøre. Dem som alltid går under venstresidens radar.
Norske medier inkludert selvfølgelig.

[fredrik2]

Just now, Neptun1 said:

Det er sånt som Putin, Jingping og Kim Jong-un kan gjøre. Dem som alltid går under venstresidens radar.
Norske medier inkludert selvfølgelig.

Lurer på vilka medier du menar och vad du menar med venstre siden? Steigan? 

Är ju absolut inte som att norsk mainstream media eller folk flest (eller på venster siden) är positiva till noen av de der personerna. 

[Neptun1]

fredrik2 skrev (15 minutter siden):

Lurer på vilka medier du menar och vad du menar med venstre siden? Steigan? 

Är ju absolut inte som att norsk mainstream media eller folk flest (eller på venster siden) är positiva till noen av de der personerna. 

Og hvem skriver de om døgnet rundt i negative vendinger - Trump eller verdens farligste mann Xi Jingping?

[Jon B]

Mr.M skrev (1 time siden):

du er tydeligvis godt innsatt i dette materialet, så for sakens opplysnings skyld, -de punktene jeg nevnte tidligere innlegg som omhandlet ulike krav til energisparing:

 

 

- er dette allerede innarbeidet i norsk rett? (i så fall merkelig om det har passert uten å skape debatt)

hvis det ikke er behandlet/innført ennå, er dette punktene/innhold iblant de tre direktivene som AP har på bordet nå?

Punktene du viste til er fra 2024-direktivet, og er ikke tatt inn i norsk rett. Det er en del av den femte energimarkedspakken ("fit for 55", i betydningen år 2055!)

En annen sak er at punktene du viste til, nok er forenklinger.  I alle fall kan jeg ikke se at det er noe absolutt krav om solceller på nye bygg i 2024-direktivet, ettersom kavet er forbeholdet (kravet gjelder bare "hvis teknisk egnet og økonomisk og funktionelt gennemførligt", artikkel 10 nr 3).  

 

Det har vært flere energimarkedspakker fra EU. De er beskrevet i et fact sheet/faktablad for Europaparlamentet:

Sitat

I 1990'erne begyndte Den Europæiske Union og medlemsstaterne en gradvis proces med at åbne deres nationale el- og gasmarkeder, der var præget af monopol, for konkurrence. Dette initiativ udmøntede sig i flere lovgivningspakker:

• Den første energipakke, der blev vedtaget mellem 1996 og 1998, indførte en første liberalisering af de nationale el- og gasmarkeder.
• Den anden energipakke, der blev vedtaget i 2003, gav industrielle og private forbrugere mulighed for frit at vælge deres egne energileverandører fra en bredere vifte af konkurrenter.
• Den tredje energipakke, der blev vedtaget i 2009, indførte bestemmelser om adskillelse af energiforsyning og -produktion fra transmissionsnet (adskillelse), nye krav til uafhængige tilsynsmyndigheder, et nyt EU-agentur for samarbejde mellem energireguleringsmyndigheder (ACER), europæiske net af transmissionssystemoperatører for el og gas (ENTSO-E henholdsvis ENTSO-G) og forbedrede forbrugerrettigheder på detailmarkeder.
• Den fjerde energipakke, kendt som "Ren energi til alle europæere", der blev vedtaget i 2019, indførte nye regler for vedvarende energi, forbrugerincitamenter og grænser for subsidier til kraftværker, f.eks. kapacitetsmekanismer. Den krævede udarbejdelse af risikoreduktionsplaner for elkriser og øgede ACER's beføjelser til grænseoverskridende samarbejde.
• Den femte energipakke, der er kendt som "Fit for 55", og som blev vedtaget i 2024, bringer Unionens energimål i overensstemmelse med dens nye ambitioner om nettonulemissioner og udvider gaspakken til at omfatte brint. Efter den russiske invasion af Ukraine i 2022 ændrede REPowerEU-planen den for at udfase importen af russisk fossil energi, diversificere energikilderne, indføre energibesparende foranstaltninger og fremskynde overgangen til vedvarende energi. Med reformen af elmarkedets udformning blev der indført nye regler for langtidskontrakter og øget beskyttelse af sårbare forbrugere.

 

Norge har tatt stilling til den tredje energimarkedspakken, som inkluderte Acer. Den ble behandlet i Stortinget i 2018 (komiteinnstillingen, Innst 178 S for 2017-2018).

Den fjerde energimarkedspakken diskuteres nå i media. Den omfatter blant annet endringsdirektivet av 2018 til bygningsenergidirektiv II (som var fra 2010). Se EU-kommisjonens oversikt (arkivert side) mht. hva som omfattes:

Sitat

• Energy Performance of Buildings Directive 2018/844
• Renewable Energy Directive (EU) 2018/2001
• Energy Efficiency Directive (EU) 2018/2002
• Governance of the Energy Union and Climate Action (EU) Regulation 2018/1999
• Risk-preparedness in the electricity sector - Regulation (EU) 2019/941
• European Union Agency for the Cooperation of Energy Regulators - Regulation (EU) 2019/942
• Internal market for electricity – Regulation (EU) 2019/943
• Common rules for the internal market for electricity - Directive (EU) 2019/944

I Stortinget har det vært flere spørsmål om denne pakken - bl.a. interpellasjon fra Rødt i oktober om når regler fra denne pakken kommer til Stortinget.  Debatten har da mest vært knyttet til fornybardirektivet.

Den femte energimarkedspakken er den fra 2024, som altså ligger langt fram. Og det er der man bl.a. har kravene om tilrettelegging og installasjon av solenergi (hvis noen krav er oppfylt), krav om nullutslippsbygg etc - mao. det reviderte bygningsenergidirektivet.

Endret i går, 23:16 av Jon B

[fredrik2]

Just now, Neptun1 said:

Og hvem skriver de om døgnet rundt i negative vendinger - Trump eller verdens farligste mann Xi Jingping?

Trump och jag tycker ikke det er så väldigt konstigt att de gör det heller. En ny president i ett land i vesten som vi har mye felles med.

Putin och Kim jung-un er i alla fall ofta med i media och alltid negativt. 

[Aldrack]

Jon B skrev (3 timer siden):

Rapporten fra Norges Banks to ansatte omtalte 2024-versjonen av bygningsenergidirektivet. Det opphever bygningsenergidirektiv II (fra 2010, nr 31). Bygningenergidirektiv II ble endret i 2018, ved direktiver 2018/0844 og 2018/1999; det sistnevnte gav kun små endringer om rapportering. 

Norge henger litt etter, EU-direktiver/-forordninger blir først gjeldende hos oss når alle alle landene i EØS har gjennomført nødvendige lovendringer. Lovendringene kan for så vidt tre i kraft før det, men det er altså Stortinget som må vedta lovendringene.

Status mht. direktivene og norsk rett er at

• 2010-versjonen (2010/31, dvs. bygningsenergidirektiv II) ble inntatt i EØS-avtalen i 2022 (se EØS-komitebeslutningen på https://www.efta.int/eea-lex/32010l0031) og Stortingets tilslutning i 2023, se behandling av Prop 96 LS for 2022-2023 som også hadde med nødvendige endringer i energiloven. Merk: Komitebeslutningen innebar noen unntak for EØS-landene sammenlignet med EU-reglene (Island unntas og noen mindre endringer).  
• 2018-endringene av bygningsenergidirektiv II (endringsdirektiv 2018/844) ble sendt på høring av OED i 2018 - https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---direktiv-2018844eu-om-endring-av-bygningsenergidirektivet/id2610083/. Regjeringen har ikke lagt fram noe lovforslag til det ennå.
  • I henhold til byråkratiets vurdering i EØS-notatet for direktivet, er det et kurant direktiv som bare gir små endringer i norsk rett; det redegjøres kort for hovedinnholdet i notatet. Se https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2016/des/revisjon-av-direktiv-om-bygningers-energiytelse/id2540198/
• 2024-direktivet (revidert bygningsenergidirektiv 2024/1275) ble vedtatt i EU i april 2024. 
  • Et utkast til direktivet ble sendt på høring i Norge i 2022.
  • Det endelige direktivet er beskrevet av Lovdata i Europalov-tjeneste under tittelen Bygningsenergidirektivet. 
  • Regjeringen har foreløpig ikke utarbeidet noe EØS-notat til det, så vidt jeg kan se.

Så til ditt spørsmål: Bygningsenergidirektivet av 2024 har en lang vei å gå før det eventuelt er inne i norsk rett. Det tok over 10 år før 2010-versjonen ble del av norsk rett.  Kanskje sendes selve direktivet på høring først, før man utarbeider forslag til lovendringene og sender de på høring. Det kan kanskje også være aktuelt med tilpasningstekst i EØS-avtalen pga spesielle forhold i EØS-landene. 

Befriende å få slik saklig og objektiv informasjon som du har i flere innlegg. Gjør diskusjonen uendelig mye bedre enn synsing i øst og vest. Takk!

[Orion666]

Neptun1 skrev (1 time siden):

Nei, Trump har visstnok sagt noe slikt.
Igjen - USA er ikke diktatur selv om "dere" hele tiden antyder dette. Dette innebærer at selv ikke Trump alene kan trekke USA ut av NATO eller ta Grønland fra Danmark (som Danmark tok fra Norge).
Det er sånt som Putin, Jingping og Kim Jong-un kan gjøre. Dem som alltid går under venstresidens radar.
Norske medier inkludert selvfølgelig.

Det er et godt poeng du kommer med her.

Truslene kom før DR ble sverget inn som president. Nå får vi se hva som skjer. Vi kan spørre oss: Pleier han å mene hva han sier? Pleier hva han sier uansett å påvirke våre politikker og vår tenking? Er det lurt å ha en plan B?

Til det siste spørsmålet tenker jeg ja!

Det er som å kjøpe brannforsikring, selv om sjansen for brann er under én promille. Man bare gjør det.

Og da ligger jo EU der. Perfket sammensatt og organisert. Med en historisk begrunnelse i Roma-traktaten med den krigsforhindrende ambisjon.

Hva er din visjon for hva vi skal gjøre dersom Russland tar kontroll over Svalbard og NATO/USA sier at dette er et Norge-problem? For eksempel. Man kan lage 100 scenarier. Hva er det mest hyppig foreslåtte tiltak?

Hva ville du helst hatt i bakhånd?

[tommyb]

3 hours ago, Simen1 said:

Når det gjelder bygningsdirektivet som du trekker fram så skjønner jeg ikke helt hvordan dette skal pådyttes eksisterende bygg. Det virker umulig å bare forlange at byggeiere skal påta seg enorme utgifter. Det skjer ikke. Lover og forskrifter har ytterst sjeldent tilbakevirkende kraft. Det betyr at frivillighet er nøkkelen til gjennomføring og frivillighet får man først når noen lokker med nok penger. Det kan altså bety massive subsidier for å renovere eksisterende bygg. Målet om 100% innen 2050 er urealistisk ettersom mange gamle og energislukende bygg er vernet og fredet. Tiltak som går på bekostning av vern og fredning kommer ikke til å skje. Se for deg Nidarosdomen etterisolert med Glava. Det skjer ikke, så det 100%-målet kommer uansett til å enten brytes eller det kommer unntaksregler som gjør at de kan definere 100% uten å ta med vernede og fredede bygg, samt andre unntak.

 

Du vil like pakka så du bortforklarer de problematiske delene. Ønsketenkning. Det problematiske er ikke håndtert.

Det som står der er nøyaktig at det skal inn som lov at med tilbakevirkende kraft skal alle leiligheter og eneboliger oppgrades, ikke til energiklasse F, ikke til energiklasse C, men til energiklasse A. Ingen hensyn er tatt til økonomi eller geografi. Og staten har ingen historie på å dekke denne type kostnader. Det de har erfaring med er potter med intensiver til early adopters. Den sannsynlige offentlige finansieringsformen for dette vil være "klimalån" i Husbanken. Det er problematisk å signere på dette før man har en troverdig plan som ikke gjør at folk må selge og flytte fra bygdene framfor å oppgradere for 1,5 millioner. 

[likferd]

2 hours ago, Neptun1 said:

Nei, Trump har visstnok sagt noe slikt.
Igjen - USA er ikke diktatur selv om "dere" hele tiden antyder dette. Dette innebærer at selv ikke Trump alene kan trekke USA ut av NATO eller ta Grønland fra Danmark (som Danmark tok fra Norge).
Det er sånt som Putin, Jingping og Kim Jong-un kan gjøre. Dem som alltid går under venstresidens radar.
Norske medier inkludert selvfølgelig.

Påstår du at den amerikanske presidenten ikke har kontroll over den amerikanske hæren, og kan beordre den til å invadere andre land uten å involvere kongressen? Hva tror du skjedde i Libya, Syria, og en drøss andre land?

Endret 22 timer siden av likferd

[Nedward]

Det er sjelden at jeg er enig med ytterpunktene i norsk politikk, men Mimir har noen interessante refleksjoner når det gjelder Norges forhold til EU igjennom EØS-avtalen.