Gjest 4cd9a...44b Skrevet søndag kl 00:30 Del Skrevet søndag kl 00:30 Jeg kommer ingen vei fordi jeg ikke vet hvor jeg skal. Ingenting ble som det skulle, absolutt ingenting. Alle rundt meg tar utdanning, får barn, de har kjærester og venner. Har gitt opp terapi, gitt opp meg selv. Gjør alt jeg kan for å stå i jobb. Men råtner bort ellers. Det som er trist, er at alle ser på det og ingen bryr seg. Men det hadde ikke gjort noen forskjell fordi jeg vet at ingen bryr seg uansett. Jeg er temmelig verdiløs, ofrer hode og kropp i en jobb som sliter meg ut men det gjør ikke noe for ingen trenger at jeg fungerer på fritiden. Det å gå gjennom livet uten å stole på noen og ikke ha en nær relasjon man føler seg trygg i er virkelig helt grusomt. Jeg klarer ikke prøve mer heller for alt av alarmer går av i hodet når jeg prøver å etablere en relasjon. Kom deg bort, de sårer deg, de går ifra deg, de lyver til deg, de bruker deg, de glorifiserer deg. Måtte depresjon brenne i helvete til evig tid. Faen ta deg for at du tok livet av håpet i meg, og for alle andre liv du ødelegger. Å gå ifra å ha et stort hjerte til å bli kald og hjerteløs for å unngå å bli såret er en prosess jeg hater å ha gått gjennom. Det er ikke fint å være en dårlig person. Det er ikke godt å kjenne på så mye hat. 💔 Anonymous poster hash: 4cd9a...44b Lenke til kommentar
hellblazer91 Skrevet søndag kl 00:55 Del Skrevet søndag kl 00:55 Jeg vet ikke hvor gammel du er, men jeg slet selv med å finne noe mål for livet. Greit nok at jeg hadde noen langsiktige mål som å gjøre det bra på skolen og finne meg en god jobb, men hva gjør man etter dette? Ikke var jeg god til skape relasjoner, turte ikke å åpne meg fordi jeg var redd for bli avstøtt for den jeg var. Og det var ikke vits å åpne seg for foreldre fordi de vet ikke hvordan man snakker om følelser. For meg så fungerte det flytte for meg selv til et nytt sted. Begynne på nytt, prøve å finne ting jeg kunne bruke tid på å bli god på. Tok nye jobber/studier, ble kjent med folk som hadde samme fag og samarbeide mot samme mål. Etterhvert faller små brikker på plass. Jeg er nå snart 34 år med to barn og kone. Livet er ikke perfekt, men jeg kan si at jeg er mye lykkeligere nå enn når jeg var 18-22 år gammel. Ikke gi opp enda. Mulig prøve å søke etter nybeggynerkurs på nye ting du har lyst å prøve. Kanskje dra på cafe for deg selv å titte på det travle livet. Det er sjeldent livsmålene er satt opp for oss, i fleste tilfeller så må vi finne dem selv... stå på og ikke gi opp nå, små fremgang er fortsatt fremgang. 1 Lenke til kommentar
Gjest f7693...0ee Skrevet søndag kl 08:15 Del Skrevet søndag kl 08:15 Er litt i samme situasjon som TS. Kjenner også at jeg bare er lei, og føler jeg har få fremtidsmuligheter, og føler ofte at jeg har feilet i livet, og jobb er det eneste jeg har. Samtidig må man ha noe håp igjen ellers går man til grunne. Husk atlyset skinner på det sterkeste når det er mørkest. Jeg vet hvordan du har det TS, du er ikke alene, det er flere som har det som oss. Anonymous poster hash: f7693...0ee Lenke til kommentar
Gjest f7693...0ee Skrevet søndag kl 08:21 Del Skrevet søndag kl 08:21 Husk også at du ikke er en dårlig person. Anonymous poster hash: f7693...0ee Lenke til kommentar
Gjest 5a104...235 Skrevet søndag kl 10:12 Del Skrevet søndag kl 10:12 I have failed big in life too. I'm a total fail. Anonymous poster hash: 5a104...235 Lenke til kommentar
Gjest 2ac59...b01 Skrevet søndag kl 12:30 Del Skrevet søndag kl 12:30 Jeg vet at disse ordene ikke betyr mye i en slik situasjon, men jeg presiserer det likevel. Det ordner seg til slutt. Alle trenger en oppoverbakke for å komme seg til toppen. Veien blir mye lettere etter hvert. Jeg har funnet mye trøst i å ikke tenke så mye på alle andre, om de bryr seg eller ikke, om noen er glad i meg eller ikke. For til syvende og sist er det kun meg selv som kan skape min egen lykke. Og helt siden den gang har ting egentlig stadig blitt enklere. Man ser til slutt at uansett hvor bra eller dårlig, rar eller kul man er, så legger ingen merke til deg uansett. Ingen husker deg på gata, og man må bare tenke på seg selv. Ta tiden til trøst, prøv å ha gode rutiner og hold en døgnrytme, uansett om du jobber eller ei, skal noe eller ikke. Det er fundamentet. Jeg har selv også vært ned i kjelleren, og vært innlagt på psykiatrisk. Jeg har i mange år bært på mye bagasje, store sorger og mye bekymringer, og gjør det fortsatt... men til syvende og sist er det kun meg selv som kan gjøre noe med det. Jeg vet ikke om noen finner trøst i dette. Poenget er bare: hvem er dere som skal si man har feilet i livet? Det er ingen fasit på livet, hvor man bør ende, og hva man skal få til. Det er ingen som tenker over det uansett: man må bare skape sin egen lykke. Se det fine i det man har, i stedet for å tenke på det man ikke har. Så kommer ting sakte men sikkert av seg selv... Og husk: det er aldri feil å snakke med noen om ting, og si man har det kjipt. Anonymous poster hash: 2ac59...b01 Lenke til kommentar
Martelè Skrevet søndag kl 17:17 Del Skrevet søndag kl 17:17 Jeg overkom en 5-årig spiseforstyrrelse på egenhånd, så ikke mist troa på at du kan overkomme dette. Når du knekker koden og finner veien videre, vil du føle glede og stolthet i det. Du behøver ikke få det fra andre 3 Lenke til kommentar
leticia Skrevet søndag kl 19:13 Del Skrevet søndag kl 19:13 Gjest 4cd9a...44b skrev (18 timer siden): Ingenting ble som det skulle, absolutt ingenting Det blir som regel ikke det, ikke for noen. Man tar valg etterhvert som man går langs livets sti. Gjest 4cd9a...44b skrev (18 timer siden): Alle rundt meg tar utdanning, får barn, de har kjærester og venner. Det er ikke sikkert at folk er så lykkelige som de virker. Det er styrke i å gå sin egen vei også, man må ikke følge en norm og gjøre som alle andre. Gjest 4cd9a...44b skrev (18 timer siden): Gjør alt jeg kan for å stå i jobb. Men råtner bort ellers. Hvis du prøver å snu det så er det mange som hadde gjort hva som helst for å kunne få seg en jobb. Folk som er syke, og som ikke kan jobbe f.eks. Gjest 4cd9a...44b skrev (18 timer siden): Det som er trist, er at alle ser på det og ingen bryr seg Det er sant at de fleste har nok med seg og sitt. Men hvis du tør å åpne deg opp for kollegaer (hvis du har en slik type jobb hvor du er fysisk på en arbeidsplass) så kanskje folk vil bry seg likevel 🩷 Gjest 4cd9a...44b skrev (18 timer siden): Jeg er temmelig verdiløs, ofrer hode og kropp i en jobb som sliter meg ut men det gjør ikke noe for ingen trenger at jeg fungerer på fritiden. Alle har verdi, men kanskje du kunne hatt godt av et jobbytte hvis du er i en situasjon som gjør dette mulig? Gjest 4cd9a...44b skrev (18 timer siden): Det er ikke fint å være en dårlig person. Det er ikke godt å kjenne på så mye hat. Jeg er av den oppfatning av at man er ikke god eller dårlig som person. Men det er gode og / eller dårlige handlinger. Det du trenger å gjøre er å få hjelp til å endre tankesettet ditt. Jeg ønsker deg lykke til med det. Det er kun du som kan gjøre den jobben 🥰 3 1 Lenke til kommentar
Gjest 5bb13...196 Skrevet søndag kl 19:45 Del Skrevet søndag kl 19:45 Livet er det mest urettferdige som finnes og folk er det verste som finnes. Har du ikke noe å tilby av verdi så sorteres du bort. Og når du tidlig blir bortsortert så er det en veldig tung bakke å komme seg opp igjen. Noen klarer å overbevise seg selv om at å føle å bli verdsatt eller ønsket eller inkludert av andre ikke er noe man trenger. Men mange av de som sier sånt har gjerne ikke opplevd det selv. Det er tungt å være på utsiden og se inn hele livet. Det er den følelsen man har når man har "feilet", eller blitt plassert på sidelinjen av alle andre. Noen blir invitert med, oppsøkt, oppmuntret, ønsket. Andre blir oversett, ignorert, ekskludert, sabotert. Og så på toppen blir man fortalt at man har skyld i det selv, fordi man har feil tankesett. Anonymous poster hash: 5bb13...196 Lenke til kommentar
Maabren Skrevet søndag kl 20:48 Del Skrevet søndag kl 20:48 Det er ikkje andre som skal hjelpe deg opp og fram, det er det du som skal gjere for din egen del. Få haude ut av rævva. Du er din egen lykkes smed og kan fylle fritida med noko meiningsfyllt som både gir glede og muligheter lenger fram. 1 Lenke til kommentar
Vokteren Skrevet søndag kl 21:11 Del Skrevet søndag kl 21:11 Gjest 4cd9a...44b skrev (20 timer siden): Jeg kommer ingen vei fordi jeg ikke vet hvor jeg skal. Ingenting ble som det skulle, absolutt ingenting. Alle rundt meg tar utdanning, får barn, de har kjærester og venner. Har gitt opp terapi, gitt opp meg selv. Gjør alt jeg kan for å stå i jobb. Men råtner bort ellers. Det som er trist, er at alle ser på det og ingen bryr seg. Men det hadde ikke gjort noen forskjell fordi jeg vet at ingen bryr seg uansett. Jeg er temmelig verdiløs, ofrer hode og kropp i en jobb som sliter meg ut men det gjør ikke noe for ingen trenger at jeg fungerer på fritiden. Det å gå gjennom livet uten å stole på noen og ikke ha en nær relasjon man føler seg trygg i er virkelig helt grusomt. Jeg klarer ikke prøve mer heller for alt av alarmer går av i hodet når jeg prøver å etablere en relasjon. Kom deg bort, de sårer deg, de går ifra deg, de lyver til deg, de bruker deg, de glorifiserer deg. Måtte depresjon brenne i helvete til evig tid. Faen ta deg for at du tok livet av håpet i meg, og for alle andre liv du ødelegger. Å gå ifra å ha et stort hjerte til å bli kald og hjerteløs for å unngå å bli såret er en prosess jeg hater å ha gått gjennom. Det er ikke fint å være en dårlig person. Det er ikke godt å kjenne på så mye hat. 💔 Anonymous poster hash: 4cd9a...44b Det var da voldsomt til pessimistisk og depressiv tankegang. Jeg kan trøste deg med at du deler skjebne med mange som lever en singeltilværelse og skryter av det. En fasade med fin bolig, dyr bil, kul jobb og luksusvaner som man gjerne viser frem for å skape misunnelse og gjødsle sitt eget selvbilde. Bak fasaden er altfor ofte realiteten noe helt annet. Som nevnt av andre i tråden, kan du ikke sitte og vente på at andre skal ordne opp for deg. Du må finne din vei og dine vaner som gir deg positive opplevelser og tilbakemeldinger. 2 Lenke til kommentar
Gjest 4cd9a...44b Skrevet mandag kl 02:52 Del Skrevet mandag kl 02:52 Maabren skrev (6 timer siden): Det er ikkje andre som skal hjelpe deg opp og fram, det er det du som skal gjere for din egen del. Få haude ut av rævva. Du er din egen lykkes smed og kan fylle fritida med noko meiningsfyllt som både gir glede og muligheter lenger fram. Vokteren skrev (5 timer siden): Det var da voldsomt til pessimistisk og depressiv tankegang. Jeg kan trøste deg med at du deler skjebne med mange som lever en singeltilværelse og skryter av det. En fasade med fin bolig, dyr bil, kul jobb og luksusvaner som man gjerne viser frem for å skape misunnelse og gjødsle sitt eget selvbilde. Bak fasaden er altfor ofte realiteten noe helt annet. Som nevnt av andre i tråden, kan du ikke sitte og vente på at andre skal ordne opp for deg. Du må finne din vei og dine vaner som gir deg positive opplevelser og tilbakemeldinger. Dere leste posten min og tenkte at jeg er dum også, tydeligvis? Hvor har jeg skrevet at jeg forventer at noen skal banke på døra mi og fikse problemene mine? Et tips til dere, det er bedre å ikke skrive noe, enn å rable ned ord som ikke sier noe. Dette kan være lurt å vite også om dere en dag har en venn eller en partner med psykiske problemer. Det dere skriver her sier "problemene dine betyr ingenting og er også ikke problemer sånn egentlig, hold kjeft". Folk er drittsekker. Er derfor jeg ikke spør noen om hjelp heller, og er også derfor jeg slutta i terapi. Anonymous poster hash: 4cd9a...44b Lenke til kommentar
Gjest 4cd9a...44b Skrevet mandag kl 02:53 Del Skrevet mandag kl 02:53 leticia skrev (7 timer siden): Det du trenger å gjøre er å få hjelp til å endre tankesettet ditt. Jeg ønsker deg lykke til med det. Det er kun du som kan gjøre den jobben 🥰 Jeg får det ikke til. Anonymous poster hash: 4cd9a...44b Lenke til kommentar
Vokteren Skrevet mandag kl 05:33 Del Skrevet mandag kl 05:33 Gjest 4cd9a...44b skrev (2 timer siden): Dere leste posten min og tenkte at jeg er dum også, tydeligvis? Hvor har jeg skrevet at jeg forventer at noen skal banke på døra mi og fikse problemene mine? Et tips til dere, det er bedre å ikke skrive noe, enn å rable ned ord som ikke sier noe. Dette kan være lurt å vite også om dere en dag har en venn eller en partner med psykiske problemer. Det dere skriver her sier "problemene dine betyr ingenting og er også ikke problemer sånn egentlig, hold kjeft". Folk er drittsekker. Er derfor jeg ikke spør noen om hjelp heller, og er også derfor jeg slutta i terapi. Anonymous poster hash: 4cd9a...44b Les hva du selv skriver i åpningsinnlegget ditt. Folk «får» ikke barn, venner, utdannelse osv helt av seg selv. Folk flest tar aktive valg, legger til rette og jobber hardt for å oppnå mål som gir gode opplevelser og tilbakemeldinger. Og folk flest er ikke drittsekker….. 3 Lenke til kommentar
Gjest 5bb13...196 Skrevet mandag kl 07:13 Del Skrevet mandag kl 07:13 Det er bare tull. Folk oppfører seg som drittsekker både privat og profesjonelt og likevel får de partner og barn og kommer seg opp og frem. Bare i trafikken på en vanlig dag støter man på rasshøl som gjør alt de kan for å gjøre det vanskeligst mulig for menneskene rundt seg. Det er bare sånn de er. De har likevel en partner som er glad i dem, mer anseelse og verdi i andres øyne, flere venner, får flere lykkeønskninger og utstrakte hender. Verden er urettferdig, den fungerer ikke sånn som folkene her som tror de hjelper tror den gjør. Mesteparten av det man opplever er bestemt på forhånd. Man blir tildelt en kropp med et utseende og en fysisk og en psykisk funksjon, og man blir plassert i et miljø. Allerede der er det meste av livet satt. Har du vært heldig så kommer verden til å være på din side og du kommer til å takle det som skjer godt. Har du vært uheldig så kommer verden til å motarbeide deg, og å redde seg selv ut av urettferdigheten blir omtrent en uoverkommelig oppgave. Og istedenfor å rekke ut den hånden som noen som har det vanskelig trenger, så velger folk å gi dem skylden for situasjonen de er plassert i, fordi de ikke har opplevd det selv og aldri kommer til å forstå eller erkjenne hvordan verden er. Anonymous poster hash: 5bb13...196 Lenke til kommentar
Curuion Skrevet mandag kl 08:49 Del Skrevet mandag kl 08:49 (endret) Er veldig til et paradoks det her. Joda, det er bare at seg selv som kan gjøre noe med det, men allikevel er man avhengig av eksterne faktorer utenfor det man kan kontrollere for at det kommer noe vei. Depresjon gjør hvert forsøk vanskeligere, om man lykkes med noe er det ofte utenfor egen kontroll og det meste positivt blir vridd til noe negativt. Det mystiske her er dager hvor det går bra, jeg klarer ikke å legge merke til hva som er forskjell, for å få til å endre på de dårlige dagene. Gode dager blir da ofte ikke brukt til å gjøre ting bedre fremover, enda en ond sirkel.. Endret mandag kl 08:49 av Curuion 1 Lenke til kommentar
VifteKopp Skrevet mandag kl 09:39 Del Skrevet mandag kl 09:39 Livet er ikke et videospill. Man kan ikke feile i det. Kun leve det. 2 Lenke til kommentar
Skandinav Skrevet mandag kl 21:21 Del Skrevet mandag kl 21:21 Har du vurdert behandling med ketamin? 1 Lenke til kommentar
Camlon Skrevet mandag kl 21:43 Del Skrevet mandag kl 21:43 On 1/19/2025 at 1:30 AM, Guest 4cd9a...44b said: Jeg kommer ingen vei fordi jeg ikke vet hvor jeg skal. Ingenting ble som det skulle, absolutt ingenting. Alle rundt meg tar utdanning, får barn, de har kjærester og venner. Har gitt opp terapi, gitt opp meg selv. Gjør alt jeg kan for å stå i jobb. Men råtner bort ellers. Det som er trist, er at alle ser på det og ingen bryr seg. Men det hadde ikke gjort noen forskjell fordi jeg vet at ingen bryr seg uansett. Jeg er temmelig verdiløs, ofrer hode og kropp i en jobb som sliter meg ut men det gjør ikke noe for ingen trenger at jeg fungerer på fritiden. Det å gå gjennom livet uten å stole på noen og ikke ha en nær relasjon man føler seg trygg i er virkelig helt grusomt. Jeg klarer ikke prøve mer heller for alt av alarmer går av i hodet når jeg prøver å etablere en relasjon. Kom deg bort, de sårer deg, de går ifra deg, de lyver til deg, de bruker deg, de glorifiserer deg. Måtte depresjon brenne i helvete til evig tid. Faen ta deg for at du tok livet av håpet i meg, og for alle andre liv du ødelegger. Å gå ifra å ha et stort hjerte til å bli kald og hjerteløs for å unngå å bli såret er en prosess jeg hater å ha gått gjennom. Det er ikke fint å være en dårlig person. Det er ikke godt å kjenne på så mye hat. 💔 Anonymous poster hash: 4cd9a...44b Du har rett i at ingen eller få bryr seg. Mennesker er flokkdyr og de som er utenfor flokken er i praksis verdiløs. Men hvorfor trenger du andres sympati? Du må lære deg å nyte ditt eget liv. Jobb mindre, ta deg en skitur, dra på slalåm, få deg en hobby og gjør noe med livet ditt. Da vil du føle deg mye bedre. 3 Lenke til kommentar
Dr.Peedee Skrevet mandag kl 22:52 Del Skrevet mandag kl 22:52 (endret) Trist å høre du har det sånn. Endret 14 timer siden av Dr.Peedee 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå