Kan man unnslippe samfunnet?

[Korsrygg]

Syns barndommen var grei, men etter det er bare drit, syns jeg. Folk tenker så mye som jeg fanger opp og må prosessere, og så er det alltid ubehagelig å være rundt folk. Syns det er kjedelig å sitte i en leilighet også. Er det mulig å unnslippe? Har penger og er fri, tenkte litt på å flytte til Hellas kanskje, skaffe en leilighet der. Besøkte hjembyen min idag også, men alle er demente, føles drit. Har skjønt litt at hvis man har det komfortabelt, så er livet drit, men ukomfortabelt, så er livet bra, men betyr det at man må ta på seg en ryggsekk og bare gå for å føle seg bra? Er det ikke noen sted hvor man kan leie noe billig og være fri? Livet i samfunnet syns jeg er et evig mareritt, hva ville du gjort?

[Milhouse85]

Jeg har reist myyyyyyyyye.

Det er ekstremt individuelt hva som passer hver og en av oss. Du skriver ingen ting om deg som person, interesser, type person du er, kjønn, hva du liker å gjøre - ikke gjøre. Hva slags klima du foretrekker, osv.

Det dummeste du kan gjøre, er å bare bestemme deg for en plass - og flytte dit. Vær heller litt nomade til å begynne med, hopp litt rundt og prøv ulike steder. Gjerne noe helt utradisjonelt og "rart". 

Jeg kjenner mange som har vært på en slik reise, og gjerne forsøkt 5-6 ulike land/steder, der de har "bodd" i 6 måneder+ før de har funnet ut at, nehh, dette er ikke noe for meg. Så når du snakker om å kjøpe leilighet, er ikke det så lurt heller. Lei heller til å begynne med. Ikke bind deg for fort.

Så tenker jeg det kan være lurt å velge et sted som er nokså multikulturelt, der du kan kommunisere enkelt med folk. Etter å ha besøkt 65+ land. Så endte jeg opp med at Portugal passet meg best. Men; måtte dessverre flytte hjem i 2019 grunnet helseplager. 

Billig er ikke alltid best. Vi tar trygghet og tillitt for gitt her i Norge. Det er mange lavkostland som går på bekostning av dette. Samtidig; så er det også lavkostland der du kan føle deg veldig trygg. Jeg har for eksempel aldri følt meg tryggere noe sted, enn da jeg var i Bisjkek, Kirgisistan. Men igjen; jeg har aldri følt meg så "fremmed" heller - med tanke på språk og kultur. 

Korsrygg skrev (13 minutter siden):

Har skjønt litt at hvis man har det komfortabelt, så er livet drit, men ukomfortabelt, så er livet bra, men betyr det at man må ta på seg en ryggsekk og bare gå for å føle seg bra? 

Både riktig og feil. Når du har lite, setter du større pris på de små tingene her i livet. Det opplever man enklest ved å vandre på fjellet med sekk og primus noen uker, før man så kommer hjem til luksus igjen. Det jeg tror du mangler, er en driftkraft i livet. Du kan få det gjennom andre kanaler enn bare materielle goder. Når folk har "nok" penger, så velger dem ofte en form for kulturell/historisk/intellektuell/kunstnerisk -hule, der du kan møte likesinnede og ha litt mer meningsfulle og dype samtaler.

Mitt beste tips:

Ta deg en runde rundt i Europa. Kjøp deg et interrail-pass, og hopp rundt.... På toget får du lett kontakt med folk. Reis rundt på måfå og bo på gjestehus, der du også mingler med andre gjester (ikke isoler deg på hotell). Ikke gjør dølle turist-aktiviteter. Men fokuser på å bli kjent med kulturen, historien og levemåten til de lokale. 

En god start er Montenegro, Nord-Makedonia, Slovenia, Slovakia, Portugal, Ungarn... hmm. Vel, det handler mest om deg selv i grunn. En av mine favorittbyer i Europa er Skopje. Men det er meg. Også Budapest, Porto og Lisboa er fantastisk .

Men finner du deg bare en landsby i Hellas eller hvor det nå enn måtte være, og kjøper deg en leilighet der - så blir det fort ensomt når "kicket" over en ny plass har lagt seg. 

[Karltorbj]

Korsrygg skrev (32 minutter siden):

Syns barndommen var grei, men etter det er bare drit, syns jeg. Folk tenker så mye som jeg fanger opp og må prosessere, og så er det alltid ubehagelig å være rundt folk. Syns det er kjedelig å sitte i en leilighet også. Er det mulig å unnslippe? Har penger og er fri, tenkte litt på å flytte til Hellas kanskje, skaffe en leilighet der. Besøkte hjembyen min idag også, men alle er demente, føles drit. Har skjønt litt at hvis man har det komfortabelt, så er livet drit, men ukomfortabelt, så er livet bra, men betyr det at man må ta på seg en ryggsekk og bare gå for å føle seg bra? Er det ikke noen sted hvor man kan leie noe billig og være fri? Livet i samfunnet syns jeg er et evig mareritt, hva ville du gjort?

Bosatt meg i Soeroest Asia. Leid foerst da.

[agvg]

@Korsrygg

Men hva håper du og oppnå? vil ikke problemene bare følge med på flyttelasset?

[Milhouse85]

agvg skrev (1 time siden):

@Korsrygg

Men hva håper du og oppnå? vil ikke problemene bare følge med på flyttelasset?

Det er ekstremt mye positivt ved å flytte ut av Norge.

- Folk er mer åpne, imøtekommende og mindre skeptiske (sammenliknet med nordmenn)
- Større mangfold. I både tankesett, kultur, mat, uteliv, mennesker - samt alternative måter å leve på.
- Ofte (men ikke alltid) mindre byråkrati og begrensninger.
- Så godt som alltid bedre klima.
- Billigere.
- Man vil lære ekstremt mye om seg selv, ved å "bytte kultur".

Ulemper:
- Ukjent byråkrati
- Ukjent helsevesen (som igjen går på bekostning av trygghet)
- Språket kan gi en barriere 
- Få land som norge har like står frihet, knyttet til villmarksliv / allemannsretten
- Trygghet (gjelder enkelte land)

Sikkert mange andre fordeler og ulemper også. 

[Inge Rognmo]

Unnslippe samfunnet? Tja, du kan jo ta med deg det du mener du trenger for å overleve ute i naturen resten av livet, og deretter ikke kjøpe noe (da tenker jeg ikke bare på mat, men også sånt som nye redskaper/våpen for å prøve å overleve på det du høster/fanger selv, når det du opprinnelig tok med deg er oppbrukt/ødelagt) fra noen, eller ha kontakt med noen andre overhodet, og se hvor lenge du klarer deg. Det er nemlig konsekvensen av å leve utenfor samfunnet...

 

[Mr.Duklain]

Man trenger ikke flytte ut av Norge for å oppleve frihet. Du har jo blant annet Svartlamoen i Trondheim som er et anarkist samfunn i Trondheim basert på frivillighet. Var der en del i studietiden, og synes det var en fantastisk sted, og kunne godt ha bosatt meg der, men endte å bli en del av maskineriet, og bor nå i en annen del av landet. 

Jeg tror at man i alle land er "fange" av systemet man er en del av. Det er selvfølgelig både artig å spennende å flytte til Syden, men samtidig, så må man delta i det nye samfunnet, og integrere seg inn i dette for å få fult "utbytte". Det er over 50.000 nordmenn som bor i Spania, men mange av disse bor i norske ghettoer ved Costa del Sol, og er nok lite integrert i det spanske samfunnet. Jeg kjenner mange som har bodd i Spania, og alle har etter få år flyttet tilbake til Norge, så sol og varme er nok ikke nok. 

[Gavekort]

Tror alle har godt av å reise litt og oppleve nye kulturer, men ikke tro at livet er enklere andre steder. Man lærer seg fort å sette pris på den "kjedelige" forutsigbarheten i Norge. I mindre forutsigbare land så kan alt som har med myndigheter og basis nødvendigheter bli en mye større stressfaktor.

[Trulss]

Det som ofte setter skjær i sjøen er den begrensede tiden man kan oppholde seg utenlands før man går ut av folketrygden og får endret skattetilhørighet. Det å kvitte seg med eid bolig i Norge er kostbart og ofte ikke ønskelig, men det å ha to boliger blir ofte for dyrt. Dette kan være et tungt valg. Man bør også ha en plan for hvor man drar og hvilken tilhørighet man har når man blir syk.

Umulig er det ikke, og man kan fint være ute sammenhengende i ett år uten at det får konsekvenser. Er man litt smart kan man trikse det til litt lenger.

Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden, og ofte trenger man ikke reise så langt om man ønsker føle seg litt "friere". En annen del av landet eller Sverige kan i mange tilfeller være nok. Alternativt kan en hytte i Norge være nok for mange.

Kanskje kan man ta seg råd til en hytte i Norge og noe tilsvarende i et annet land og kombinere det beste fra to verdener. To små rimelige leiligheter eller bokollektiv til fordel for en medium priset bolig i Norge.

[leticia]

Milhouse85 skrev (1 time siden):

Det er ekstremt mye positivt ved å flytte ut av Norge.

- Folk er mer åpne, imøtekommende og mindre skeptiske (sammenliknet med nordmenn)
- Større mangfold. I både tankesett, kultur, mat, uteliv, mennesker - samt alternative måter å leve på.
- Ofte (men ikke alltid) mindre byråkrati og begrensninger.
- Så godt som alltid bedre klima.
- Billigere.
- Man vil lære ekstremt mye om seg selv, ved å "bytte kultur".

Ulemper:
- Ukjent byråkrati
- Ukjent helsevesen (som igjen går på bekostning av trygghet)
- Språket kan gi en barriere 
- Få land som norge har like står frihet, knyttet til villmarksliv / allemannsretten
- Trygghet (gjelder enkelte land)

Sikkert mange andre fordeler og ulemper også. 

Godt oppsummert.

Men TS sitt spørsmål er hvordan unnslippe samfunnet, og det gjør man jo ikke selv om man flytter til et annet land.

(Jeg liker meg best utenfor Norge selv).

[Milhouse85]

@Trulss er ikke så vanskelig som det høres ut. Så lenge man holder seg innenfor Schengen 

Man må bare søke om frivillig medlemskap i Folketrygden, og betale såkalt Trygdeavgift - som er på 7,8% om jeg husker rett. Dette gjør man enkelt ved å gi beskjed til NAV her: https://www.nav.no/trygdeavgift

Men da blir man skattepliktig i landet man flytter til. Noen land tilbyr skattefri inntekt, mot at du investerer i bolig og flytter dit permanent. Pensjonister som flytter fast til Portugal, betaler bare eksempelvis 10% skatt. (Alle andre, betaler 20%) Med trygdeavgiften, slipper du pent unna med 17,8% i skatt - og du beholder trygderetten din i Norge. 

For å få NHR-status i Portugal, trengte jeg bare møte opp med bevis på at jeg bodde i Portugal (leiekontrakt). Så får du et skattenummer + alt du trenger... nok til å åpne bankkontoer og gjøre hva faen du vil. 😜 Portugal er ganske chill sånn sett. 

 

[Duriello]

Er litt i samme båt som TS. (Litt annerledes da)

Faen så lei jeg er av folk som skal mene det ene eller andre om ting de slettes ikke har noe med? Hvorfor kan ikke folk holde nesa si innenfor sine egne 4 fuckings vegger?!

Emigrerer til utlandet snart, eller selger leiligheten min og flytter til et småbruk på fjellet! Gjerne på Svensk side av grensen..

Endret fredag kl 19:51 av Duriello

[Trulss]

Milhouse85 skrev (10 timer siden):

@Trulss er ikke så vanskelig som det høres ut. Så lenge man holder seg innenfor Schengen 

Man må bare søke om frivillig medlemskap i Folketrygden, og betale såkalt Trygdeavgift - som er på 7,8% om jeg husker rett. Dette gjør man enkelt ved å gi beskjed til NAV her: https://www.nav.no/trygdeavgift

Men da blir man skattepliktig i landet man flytter til. Noen land tilbyr skattefri inntekt, mot at du investerer i bolig og flytter dit permanent. Pensjonister som flytter fast til Portugal, betaler bare eksempelvis 10% skatt. (Alle andre, betaler 20%) Med trygdeavgiften, slipper du pent unna med 17,8% i skatt - og du beholder trygderetten din i Norge. 

For å få NHR-status i Portugal, trengte jeg bare møte opp med bevis på at jeg bodde i Portugal (leiekontrakt). Så får du et skattenummer + alt du trenger... nok til å åpne bankkontoer og gjøre hva faen du vil. 😜 Portugal er ganske chill sånn sett. 

 

Frivillig medlemskap gis ikke i noen særlig grad i Schengen/EU siden folketrygden i bostedlandet regnes for å være god nok. Det er mulig det har kommet noen nye regler her, og det finnes i tillegg alltid unntak. Uansett får man tilbake medlemskapet i folketrygden så fort man returnerer.

Skatteplikten kan man vri seg litt rundt i som det passer og man legger tilrette for. I tillegg spiller skatteavtalene med landet en viktig rolle. NHR i Portugal er vel avviklet i praksis, men det finnes andre land med lav eller flat skatt, uten formueskatt og andre lykkeligheter.

En kompis sa at om man drikker og røyker mye så vil et opphold i Sverige omtrent finansiere seg selv som følge av disse to tingene. Om man i tillegg tar til takke med et rimelig svenskleid hyttetorp i de dype skoger slipper man billig unna, men man ville kanskje sluppet enda rimeligere lenger mot sør-øst.

[Milhouse85]

@Trulss Bodde i Portugal i 2019. Så mulig ting har endret seg siden da. 

Et familiemedlem av meg bodde fast nær Alicante, som veldig mange nordmenn gjør. Det var veldig tydelig at det var mange "flykninger" med problemer, og da spesielt med alkohol. Mange som finansierte alkoholismen sin ved å regelrett flytte dit det er mer tilgjengelig, og mer akseptert å drikke ute på dagtid. 

Har sett lignende tendenser hos veldig mange jeg har møtt på mange av mine reiser. Rådløse, ville og "spirituelle" sjeler som ikke klarer å lande en plass i livet. Ikke sjelden blir rus en "naturlig del" av den livsstilen. 

Det er selvsagt mange årsaker til at man velger å flytte ut av landet. Jeg hadde selv gjort dette, hadde det ikke vært til at jeg regelmessig må til behandling på sykehus grunnet kronisk sykdom. Selv om jeg er født og oppvokst i Norge, føler jeg større tilhørighet i andre land - fordi kulturen her hjemme begrenser meg og min personlighet. Slik tror jeg det er for mange. 

Fattige land har mer mangfold og samhold. Der det betyr nada hva du gjør og hva du eier.
Rike land har økt grad av individualisme, der den du er - betyr mindre - enn det du eier og har.