Mobilabonnement dekket av arbeidsgiver

[The Avatar]

obygda skrev (27 minutter siden):

...Hvorfor i svarte skal jeg betale en ekstra skatt i form av fordelskatt på noe slikt? Det er det jeg henger meg opp i og som jeg mener er prinsippielt feil. Jeg tror dette må endres - at dette med mobil i arbeid ikke lenger kan sees på som en fordel man skal skatte av.

Sjølv om akkurat du har ganske store avgrensingar på kor fritt du kan bruke mobilen akkurat som du vil på privaten, så har du fortsatt økonomiske fordelar ved at du kan ringe og bruke mobildata utan at du sjølv betalar for det. 

Det blir litt som om du hadde hatt ein varebil som firmabil til privat bruk. Den bilen er ikkje eigna til å ta med heile familien på bilferie, men det er likefullt ein skattepliktig fordel at du med firmabilen har gratis pendling og ellers gratis transport til ulike ærend. 

Du har ein økonomisk fordel gjennom at du får dekt mesteparten av ditt mobilbehov utan å betale for det privat. Ditt problem er at du ikkje lenger synes at fordelen er stor nok sett opp mot kor mykje sjefen din kan  bestemme kva du skal ha av appar på telefonen, og det er fordi du har ein ugunstig avtale. 

[The Avatar]

BearCat skrev (13 timer siden):

Takk for linken, men den besvarte dessverre ikke spørsmålet mitt, relatert til:

"Den store forskjellen når du har eit privat telefonnummer er at sjølv om at arbeidsivar har eller kan finne nummeret ditt så er det ikkje lov å kontakte deg på det nummeret i samband med arbeidet (utan at det er inngått avtale om det)

@The Avatar

Hvilken lov/regel bestemmer dette, og hva kan man gjøre hvis slikt allikevel skjer?

Mange av arbeidsgivers kunder har fått mitt privatnummer (ikke fra meg) og ringer "i tide og utide", i likhet med enkelte ledere i bedriften. Så lenge det er nummer jeg gjenkjenner, kan jeg selvfølgelig ignorere oppkallet.

Dette følger hovudsakleg av arbeidsavtalen din, og då nærmare bestemt arbeidstida og kompensasjonen for tida du er til arbeidsgivars disposisjon. Ein del av arbeidsgivaransvaret er å sette avgrensing for når du skal jobbe. Om du har berre har arbeidstid 8 til 16, så kan ikkje sjefen din gi kundane telefonnummeret ditt eller heimeadressa og seie at dersom dei har spørsmål så er det berre å banke på hos deg 24/7. Då kan ikkje sjefen påstå at du ikkje er til arbeidsgivars disposisjon også etter arbeidstid når kundane berre bruker den kontaktinformasjonen som sjefen har oppgitt til kundane. Dette gjeld ikkje berre spørsmålet om du skal ha betalt for å være tilgjengeleg for arbeid på kveldstid, det gjeld vel så mykje spørsmålet om du er sikra tilstrekkeleg vern etter arbeidsmiljølova, som til dømes at du skal ha tilstrekkeleg med samanhengande fri mellom arbeidsøktene.

Det er nok lite saker som har gått til arbeidsretten på dette, men det har meir med at spørsmålet om når du står til arbeidsgivars disposisjon er såpass avklart at det er sjeldan behov for rettssak. 

Den vanlegaste løysinga er at ein inngår avtale om dette. Alt etter omfanget så kan det være alt frå avtale om at du får betalt for å være tilgjengeleg, til at ein blir einige om at dette er ein akseptabel ulempe sett opp mot fordelane. Mange gjer det slik at kompensasjonen for å innimellom være tilgjengeleg utanom arbeidstid er at ein får bytte ofte til nyaste telefonmodell, får generøs datakvote, eller kan bruke telefonen i utlandet utan å sjølv måtte betale for bruken. 

[Simen1]

obygda skrev (1 time siden):

Mulig du ikke forstår så lett - men jeg arbeider ikke bare en fysisk plass - og jeg har også hjemmekontor,bortekontor og bare kontor...så det blir vel å dra med 2 telefoner..........

Jeg skjønner du himler med øynene over hvor stor ulempe det er.

Etter å ha praktisert dette siden jeg hadde fasttelefon på kontoret så vil jeg berolige med at det er en vanesak. Det tok ikke lang tid før det virket naturlig. Dagens mobiler er uansett ubehagelig store for bukselomma så de tar jeg ut og legger på kontorpulten når jeg er der. De gangene jobbmobilen blir med hjem så har den fast plass og blir der helt til neste gang jeg skal på jobb. Privat-telefonen tar jeg med meg mer rundt og legger fra meg på skrivebordet, kjøkkenbenken, stuebordet eller benken på badet. Fire faste plasser, aldri "lure" steder i hytt og pine.

[Herr Brun]

Simen1 skrev (4 timer siden):

Arbeidsgiver kan velge prisnivå på begge deler. Det er tross alt deres eiendom.

Hvis det skal lønne seg for arbeidstaker rent økonomisk så må man ha ganske høyt forbruk av både telefoner og data. Med dagens fordelsbeskatning vil jeg påstå at få faktisk sparer noe på det. De fleste vil nok spare penger på å kjøpe telefon og abb privat.

Ehm, netto kostnad for deg som arbeidstaker er ca. 150-200 kroner i måneden avhengig av marginalkatt (366 kroner i måneden i inntekt, så arbeidstaker kost er bare skatteverdien av dette). Du mener de fleste betaler mindre enn 150 kroner i måneden i sum mobilabonnement og (gjennomsnittlig/avskrivning av) innkjøp av mobil?

Ellers inngår også bredbånd ekom-tillegg. Så arbeidsgiver kan dekke det og innenfor samme ramme. For de som har arbeidsgivere som gjør det (min gjør det, oppad begrenset til et beløp jeg ikke husker i farta) så vil jeg si ingen kan spare penger på å kjøpe privat. 

[Herr Brun]

obygda skrev (2 timer siden):

Det jeg derimot ikke liker er trenden med stadig flere apper og alt som arbeidsgiver vil ha inn på mobilen og at de legger begrensninger på hva jeg kan ha inn på mobilen...Hvorfor i svarte skal jeg betale en ekstra skatt i form av fordelskatt på noe slikt? Det er det jeg henger meg opp i og som jeg mener er prinsippielt feil. Jeg tror dette må endres - at dette med mobil i arbeid ikke lenger kan sees på som en fordel man skal skatte av.

Men det er jo en fordel. Du får jo bruke en telefon helt gratis! At det også kreves at du må være tilgjengelig for arbeidsgiver er staten uvedkommende, og fratar deg ikke fordelen. Det en sak mellom deg og arbeidsgiver. Du får anledning til å ringe og bruke en telefon privat, det ville du måtte betale for om ikke arbeidsgiver betalte, ergo har du en fordel. Det er veldig, veldig enkelt, og du virker å ha fullstendig skylapper når du skriver om dette.