Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Mobilabonnement dekket av arbeidsgiver


obygda

Anbefalte innlegg

obygda skrev (27 minutter siden):

...Hvorfor i svarte skal jeg betale en ekstra skatt i form av fordelskatt på noe slikt? Det er det jeg henger meg opp i og som jeg mener er prinsippielt feil. Jeg tror dette må endres - at dette med mobil i arbeid ikke lenger kan sees på som en fordel man skal skatte av.

Sjølv om akkurat du har ganske store avgrensingar på kor fritt du kan bruke mobilen akkurat som du vil på privaten, så har du fortsatt økonomiske fordelar ved at du kan ringe og bruke mobildata utan at du sjølv betalar for det. 

Det blir litt som om du hadde hatt ein varebil som firmabil til privat bruk. Den bilen er ikkje eigna til å ta med heile familien på bilferie, men det er likefullt ein skattepliktig fordel at du med firmabilen har gratis pendling og ellers gratis transport til ulike ærend. 

Du har ein økonomisk fordel gjennom at du får dekt mesteparten av ditt mobilbehov utan å betale for det privat. Ditt problem er at du ikkje lenger synes at fordelen er stor nok sett opp mot kor mykje sjefen din kan  bestemme kva du skal ha av appar på telefonen, og det er fordi du har ein ugunstig avtale. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
BearCat skrev (13 timer siden):

Takk for linken, men den besvarte dessverre ikke spørsmålet mitt, relatert til:

"Den store forskjellen når du har eit privat telefonnummer er at sjølv om at arbeidsivar har eller kan finne nummeret ditt så er det ikkje lov å kontakte deg på det nummeret i samband med arbeidet (utan at det er inngått avtale om det)

@The Avatar

Hvilken lov/regel bestemmer dette, og hva kan man gjøre hvis slikt allikevel skjer?

Mange av arbeidsgivers kunder har fått mitt privatnummer (ikke fra meg) og ringer "i tide og utide", i likhet med enkelte ledere i bedriften. Så lenge det er nummer jeg gjenkjenner, kan jeg selvfølgelig ignorere oppkallet.

Dette følger hovudsakleg av arbeidsavtalen din, og då nærmare bestemt arbeidstida og kompensasjonen for tida du er til arbeidsgivars disposisjon. Ein del av arbeidsgivaransvaret er å sette avgrensing for når du skal jobbe. Om du har berre har arbeidstid 8 til 16, så kan ikkje sjefen din gi kundane telefonnummeret ditt eller heimeadressa og seie at dersom dei har spørsmål så er det berre å banke på hos deg 24/7. Då kan ikkje sjefen påstå at du ikkje er til arbeidsgivars disposisjon også etter arbeidstid når kundane berre bruker den kontaktinformasjonen som sjefen har oppgitt til kundane. Dette gjeld ikkje berre spørsmålet om du skal ha betalt for å være tilgjengeleg for arbeid på kveldstid, det gjeld vel så mykje spørsmålet om du er sikra tilstrekkeleg vern etter arbeidsmiljølova, som til dømes at du skal ha tilstrekkeleg med samanhengande fri mellom arbeidsøktene.

Det er nok lite saker som har gått til arbeidsretten på dette, men det har meir med at spørsmålet om når du står til arbeidsgivars disposisjon er såpass avklart at det er sjeldan behov for rettssak. 

Den vanlegaste løysinga er at ein inngår avtale om dette. Alt etter omfanget så kan det være alt frå avtale om at du får betalt for å være tilgjengeleg, til at ein blir einige om at dette er ein akseptabel ulempe sett opp mot fordelane. Mange gjer det slik at kompensasjonen for å innimellom være tilgjengeleg utanom arbeidstid er at ein får bytte ofte til nyaste telefonmodell, får generøs datakvote, eller kan bruke telefonen i utlandet utan å sjølv måtte betale for bruken. 

Lenke til kommentar
obygda skrev (1 time siden):

Mulig du ikke forstår så lett - men jeg arbeider ikke bare en fysisk plass - og jeg har også hjemmekontor,bortekontor og bare kontor...så det blir vel å dra med 2 telefoner..........

Jeg skjønner du himler med øynene over hvor stor ulempe det er.

Etter å ha praktisert dette siden jeg hadde fasttelefon på kontoret så vil jeg berolige med at det er en vanesak. Det tok ikke lang tid før det virket naturlig. Dagens mobiler er uansett ubehagelig store for bukselomma så de tar jeg ut og legger på kontorpulten når jeg er der. De gangene jobbmobilen blir med hjem så har den fast plass og blir der helt til neste gang jeg skal på jobb. Privat-telefonen tar jeg med meg mer rundt og legger fra meg på skrivebordet, kjøkkenbenken, stuebordet eller benken på badet. Fire faste plasser, aldri "lure" steder i hytt og pine.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (4 timer siden):

Arbeidsgiver kan velge prisnivå på begge deler. Det er tross alt deres eiendom.

Hvis det skal lønne seg for arbeidstaker rent økonomisk så må man ha ganske høyt forbruk av både telefoner og data. Med dagens fordelsbeskatning vil jeg påstå at få faktisk sparer noe på det. De fleste vil nok spare penger på å kjøpe telefon og abb privat.

Ehm, netto kostnad for deg som arbeidstaker er ca. 150-200 kroner i måneden avhengig av marginalkatt (366 kroner i måneden i inntekt, så arbeidstaker kost er bare skatteverdien av dette). Du mener de fleste betaler mindre enn 150 kroner i måneden i sum mobilabonnement og (gjennomsnittlig/avskrivning av) innkjøp av mobil?

Ellers inngår også bredbånd ekom-tillegg. Så arbeidsgiver kan dekke det og innenfor samme ramme. For de som har arbeidsgivere som gjør det (min gjør det, oppad begrenset til et beløp jeg ikke husker i farta) så vil jeg si ingen kan spare penger på å kjøpe privat. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
obygda skrev (2 timer siden):

Det jeg derimot ikke liker er trenden med stadig flere apper og alt som arbeidsgiver vil ha inn på mobilen og at de legger begrensninger på hva jeg kan ha inn på mobilen...Hvorfor i svarte skal jeg betale en ekstra skatt i form av fordelskatt på noe slikt? Det er det jeg henger meg opp i og som jeg mener er prinsippielt feil. Jeg tror dette må endres - at dette med mobil i arbeid ikke lenger kan sees på som en fordel man skal skatte av.

Men det er jo en fordel. Du får jo bruke en telefon helt gratis! At det også kreves at du må være tilgjengelig for arbeidsgiver er staten uvedkommende, og fratar deg ikke fordelen. Det en sak mellom deg og arbeidsgiver. Du får anledning til å ringe og bruke en telefon privat, det ville du måtte betale for om ikke arbeidsgiver betalte, ergo har du en fordel. Det er veldig, veldig enkelt, og du virker å ha fullstendig skylapper når du skriver om dette. 

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Herr Brun skrev (10 timer siden):

Men det er jo en fordel. Du får jo bruke en telefon helt gratis! At det også kreves at du må være tilgjengelig for arbeidsgiver er staten uvedkommende, og fratar deg ikke fordelen. Det en sak mellom deg og arbeidsgiver. Du får anledning til å ringe og bruke en telefon privat, det ville du måtte betale for om ikke arbeidsgiver betalte, ergo har du en fordel. Det er veldig, veldig enkelt, og du virker å ha fullstendig skylapper når du skriver om dette. 

Ja - jeg kan bruke telefonen HELT gratis - men telefonen er managed. Dvs. arbeidsgiver har full kontroll over den - selv når jeg bruker den privat.  Med managed så mener jeg at telefonen har fått installert et rammeverk, noe lignende docker, som da kan snakke med all hardware på telefonen og se til at alt av jobb relatert materiale holdes adskillt fra det private - mao deler av telefonens minne og lagringskapasitet går til dette. Videre så har bedriften egne sikkerhetsregler og rammeverk som nok går langt over det som jeg vil tro er det normale i Norge. F.eks blir telefoner for enkelte arbeidstagere - meg selv inkludert, teipet. Dvs. først var det fast telefonene som fikk dette installert - det først uten at vi arbeidstagere ble orientert  og når jeg spurte ansvarlige for telekom i bedriften fikk jeg bare beskjed om at de hadde fått beskjed av ledelsen å gjøre det - det skapte selvfølgelig masse støy og man måtte rydde opp i dette slik at alle telefoner som det ble foretatt opptak på ble merket og vi ansatte som ble berørt fikk forklart bakgrunnen. Så fikk vi beskjed om at vi ikke måtte viderkoble telefonen til mobil fordi kunne de ikke teipe samtalene - så ble det etterhvert stille og det var ikke lenger noen som maste om dette. Og det siste par årene har mobilene vært managed. Vi brukere er ikke orientert i detalj om hva dette innebærer, men kun fått en overordnet orientering.

Mitt poeng er at det må finnes en grense for når man skal skattefordele av dette - når arbeidsgiver så til de grader tar kontroll over telefonen så må en jo spørre seg om det er rett og rimelig å anse dette å kunne ringe fra denne telefonen gratis som en fordel sett opp mot det man faktisk gir fra seg av muligheter å gjøre på telefonen også. 

Løsningen,dersom man vil ha privatlivet i fred, er jo å skaffe seg en privat telefon - noe også flere og flere gjør. Gjør man ikke det sitter man igjen med en telefon det er lagt så mange begrensinger på at det , i alle fall mitt hodet, virker urimelig at man skal betale en skattefordel av å ha tilgang til denne. Og selv om man skaffer seg en privat telefon så vil man jo bli sittende igjen med arbeidstelefonen og skatte av denne. Jeg har ikke hørt at man kan si fra seg mobilen heller og  dersom man kan det, hvilke konsekvenser det eventuelt vil ha for arbeidsforholdet.

Slik jeg ser det - så er det skjedd en ekstrem teknologisk utvikling der arbeidsgiver i detalj kan styre bruken av mobilen - da oppleves det helt feil å dele ut en mobil til ansatte og fremstille det som en fordel og at man skal skatte av denne fordelen. Dette mener jeg ikke kan sammenlignes med firmabiler overhodet - det er alt for inngripende det arbeidsgiver kan gjøre med en mobil vs en firmabil....

 

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vil tippe at din situasjon gjelder 1% eller mindre av arbeidstagere i Norge med jobbtelefon. Er det da rimelig at Skatteetaten skal lage egne regler for din situasjon? Men skjønn og greier, for det er tydligvis ikke en helt klar linje her heller.

Som skattebetaler vil jeg si "Hell, no". Det er alt for mange særrelger allerede, det sitter masse byråkrater og lager, reviderer og etterser regler. Mye bedre om vi forenkler. 

Skaff deg privat mobil snarest. 

Endret av Kalle Klo
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Herr Brun skrev (12 timer siden):

Ehm, netto kostnad for deg som arbeidstaker er ca. 150-200 kroner i måneden avhengig av marginalkatt (366 kroner i måneden i inntekt, så arbeidstaker kost er bare skatteverdien av dette). Du mener de fleste betaler mindre enn 150 kroner i måneden i sum mobilabonnement og (gjennomsnittlig/avskrivning av) innkjøp av mobil?

Ellers inngår også bredbånd ekom-tillegg. Så arbeidsgiver kan dekke det og innenfor samme ramme. For de som har arbeidsgivere som gjør det (min gjør det, oppad begrenset til et beløp jeg ikke husker i farta) så vil jeg si ingen kan spare penger på å kjøpe privat. 

Her er mange variable, men for å holde det enkelt trekker jeg fram medianlønnen på 668 400 kr uten noe fratrekk og dill og dall. Dette faller i skattetrinn 6, som gjelder fra 306 051 - 697 150 kr. Her er marginalskatten 33,7% i år. Det betyr at netto utbetalt mobiltelefon-fordel etter skatt blir 2912 kr pr år.

Enkle abb får man for ca 100 kr/mnd gir et rom for avskrivninger på 1712 kr/år. Middels abb. på f.eks 200 kr krymper avskrivningspotensialet til 712 kr/år og maks-abb til 300 kr/mnd gir netto tap bare på abb alene.

Her kommer flere variable inn. Hvor dyr telefon velger man å kjøpe og hvor mange år går det mellom hver gang man fornyer den.

Videre så har vi grupper med lavere lønn og marginalskatt og andre grupper med høyere. Jeg ser det kan gå i pluss om variablene ligger til rette for det, mens det ofte kan gå motsatt vei. Her må man bare sette inn variable som er aktuelle for en selv og få en fasit. Den fasiten må i sin tur veies opp mot de bånd og friheter man får ved å skille jobb og fritid på mobilfronten.

 

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (15 minutter siden):

Her er mange variable, men for å holde det enkelt trekker jeg fram medianlønnen på 668 400 kr uten noe fratrekk og dill og dall. Dette faller i skattetrinn 6, som gjelder fra 306 051 - 697 150 kr. Her er marginalskatten 33,7% i år. Det betyr at netto utbetalt mobiltelefon-fordel etter skatt blir 2912 kr pr år.

Enkle abb får man for ca 100 kr/mnd gir et rom for avskrivninger på 1712 kr/år. Middels abb. på f.eks 200 kr krymper avskrivningspotensialet til 712 kr/år og maks-abb til 300 kr/mnd gir netto tap bare på abb alene.

Her kommer flere variable inn. Hvor dyr telefon velger man å kjøpe og hvor mange år går det mellom hver gang man fornyer den.

Videre så har vi grupper med lavere lønn og marginalskatt og andre grupper med høyere. Jeg ser det kan gå i pluss om variablene ligger til rette for det, mens det ofte kan gå motsatt vei. Her må man bare sette inn variable som er aktuelle for en selv og få en fasit. Den fasiten må i sin tur veies opp mot de bånd og friheter man får ved å skille jobb og fritid på mobilfronten.

 

Hvorfor regner du så høy sats? Ser min har vært stabil på 4392 de siste årene. Under "elektronisk kommunikasjon". Betaler +/-30% i skatt eller da 110 kroner pr måned. Da har jeg gratis mobil samt internett.

Mulig jeg overser en post her men usikker på hva det skulle være.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Salvesen. skrev (56 minutter siden):

Hvorfor regner du så høy sats? Ser min har vært stabil på 4392 de siste årene. Under "elektronisk kommunikasjon". Betaler +/-30% i skatt eller da 110 kroner pr måned. Da har jeg gratis mobil samt internett.

Mulig jeg overser en post her men usikker på hva det skulle være.

Ok, jeg tenkte litt feil. Beløpet 4392 kr/år er skattepliktig inntekt man aldri får utbetalt, men kun ser i form av jobbtelefonen. Dersom man er i skattetrinn 6 (der median inntekt er) så skatter man 1480 kr for dette. Det er en reell utgift.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (3 minutter siden):

Ok, jeg tenkte litt feil. Beløpet 4392 kr/år er skattepliktig inntekt man aldri får utbetalt, men kun ser i form av jobbtelefonen. Dersom man er i skattetrinn 6 (der median inntekt er) så skatter man 1480 kr for dette. Det er en reell utgift.

Ja som sagt er det småpenger. Tenker det skal veldig mye til for å finne en tilsvarende fungerende løsning for mobil alene men ikke minst internett.

Men, en må akseptere at arbeidsgiver gjerne stiller noen krav til tjenesten som nevnt i tråden. 

Så må en selv vurdere om det er verdt det.

Lenke til kommentar
obygda skrev (5 timer siden):

 Mitt poeng er at det må finnes en grense for når man skal skattefordele av dette - når arbeidsgiver så til de grader tar kontroll over telefonen så må en jo spørre seg om det er rett og rimelig å anse dette å kunne ringe fra denne telefonen gratis som en fordel sett opp mot det man faktisk gir fra seg av muligheter å gjøre på telefonen også. 

Det er fortsatt ein skattemessig fordel sjølv om du ikkje får styre alle moment av bruken. 

Det blir som å ha tilgang til å bruke firmabilen til private ærend, men berre når sjefen sitter på. Det er på ingen måte optimalt men det er utvilsomt ein økonomisk fordel for deg. 

Det sagt så har teknologien endra seg litt, der fordelen av å kunne ringe ikkje er like betydningsfull lenger då nesten alle abonnement har ubegrensa med ringing og SMS inkludert.

Det er likevel slik at du skal skattleggast for alle goder som du kunne ha utnytta deg av. For å unngå fordelsbeskatting på telefonbruk så er det ikkje verre enn at du legg igjen telefonen når du går frå kontoret. Bruken av heimekontor har gjort skillet meir utydeleg, men praksisen er slik at dersom du ikkje kan bevisr at telefonen berre er brukt i jobbsamanheng så vil skatteetaten skattlegge deg. 

Lenke til kommentar
The Avatar skrev (33 minutter siden):

Det er fortsatt ein skattemessig fordel sjølv om du ikkje får styre alle moment av bruken. 

Det blir som å ha tilgang til å bruke firmabilen til private ærend, men berre når sjefen sitter på. Det er på ingen måte optimalt men det er utvilsomt ein økonomisk fordel for deg. 

Det sagt så har teknologien endra seg litt, der fordelen av å kunne ringe ikkje er like betydningsfull lenger då nesten alle abonnement har ubegrensa med ringing og SMS inkludert.

Det er likevel slik at du skal skattleggast for alle goder som du kunne ha utnytta deg av. For å unngå fordelsbeskatting på telefonbruk så er det ikkje verre enn at du legg igjen telefonen når du går frå kontoret. Bruken av heimekontor har gjort skillet meir utydeleg, men praksisen er slik at dersom du ikkje kan bevisr at telefonen berre er brukt i jobbsamanheng så vil skatteetaten skattlegge deg. 

Ja,skjønner nå at staten synes det tydeligvis er helt ok at arbeidsgiver kan lytte på samtaler gitt samtykke fra arbeidstaker og at dette ikke betyr noe for skattefordel så lenge arbeidstaker kan ringe privat. Kan finne meg i at arbeidstaker har mulighet til å ta opp samtaler relatert til jobb,men siden telefonen også brukes privat så har også arbeidsgiver tilgang til disse samtalene også. Dvs de må visstnok kontakte meg og be om min aksept før de kan hente ut samtalene..dvs det var i alle fall slik tidligere,men nå med en managed telefon vet jeg ikke helt..Men staten skal vel ha sine penger uansett så lenge jeg kan ringe privat. Rart de ikke snart skattelegger toalettbesøk,gratis kaffe og varme på kontoret...

Lenke til kommentar
obygda skrev (7 timer siden):

 

Mitt poeng er at det må finnes en grense for når man skal skattefordele av dette - når arbeidsgiver så til de grader tar kontroll over telefonen så må en jo spørre seg om det er rett og rimelig å anse dette å kunne ringe fra denne telefonen gratis som en fordel sett opp mot det man faktisk gir fra seg av muligheter å gjøre på telefonen også. 

 

Ja det finnes en grense for når man skal skatte av det. Men du vil ikke høre på hva den er.

Og om du skal ta med deg mobil hjem er mellom deg og arbeidsgiver, er ikke vanskeligere en det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Barny Aråstad skrev (1 minutt siden):

Ja det finnes en grense for når man skal skatte av det. Men du vil ikke høre på hva den er.

Og om du skal ta med deg mobil hjem er mellom deg og arbeidsgiver, er ikke vanskeligere en det.

Jeg er PÅLAGT å være tilgjengelig 24/7..

Så nei,jeg kan ikke legge igjen telefonen..

Trodde det kom tydelig frem i det jeg hadde skrevet før..Men.men..

Lenke til kommentar
obygda skrev (3 minutter siden):

Jeg er PÅLAGT å være tilgjengelig 24/7..

Så nei,jeg kan ikke legge igjen telefonen..

Trodde det kom tydelig frem i det jeg hadde skrevet før..Men.men..

Ja og da har du blitt lønnet for å ta med deg telefon hjem, OG DET SKAL DU SKATTE AV. Dette har DU blitt forklart tydelig mange ganger. Fremdeles klager du.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Barny Aråstad skrev (6 minutter siden):

Ja og da har du blitt lønnet for å ta med deg telefon hjem, OG DET SKAL DU SKATTE AV. Dette har DU blitt forklart tydelig mange ganger. Fremdeles klager du.

Ja,fordi jeg oppfatter det hele som urimelig å skatte av en slik ordning..Jeg må jo skaffe meg en privat telefon for å ha et privat liv. Betaler ikke fordelsskatt på pc merkelig nok..

Lenke til kommentar
1 hour ago, obygda said:

Ja,skjønner nå at staten synes det tydeligvis er helt ok at arbeidsgiver kan lytte på samtaler gitt samtykke fra arbeidstaker og at dette ikke betyr noe for skattefordel så lenge arbeidstaker kan ringe privat.

Det er neppe lovleg sjølv med samtykke. Eg ville heilt ærleg valt å kontakte fagforening for å få ein gjennomgang på det juridiske, og ikkje fokusert på skatten i denne samanhengen.

  

4 minutes ago, obygda said:

Ja,fordi jeg oppfatter det hele som urimelig å skatte av en slik ordning..Jeg må jo skaffe meg en privat telefon for å ha et privat liv. Betaler ikke fordelsskatt på pc merkelig nok..

Du oppnår ingenting ved å fortsette å klage på et forum.

Endret av barfoo
Lenke til kommentar
obygda skrev (14 minutter siden):

Jeg er PÅLAGT å være tilgjengelig 24/7..

Så nei,jeg kan ikke legge igjen telefonen..

Trodde det kom tydelig frem i det jeg hadde skrevet før..Men.men..

Hensikten med å legge igjen telefonen er å slippe å bli plaget av jobbtelefoner på fritiden. Siden du er betalt for å være tilgjengelig 24/7 så går det ikke an å legge igjen telefonen. Greit nok.

Men det betyr ikke at du må bruke den telefonen til private samtaler og andre private ærender. Det er fortsatt mulig å skaffe deg privat telefon og erklære ovenfor lønningskontoret at du ikke har privat fordel av jobbtelefonen din. Da må de droppe fordelsbeskatningen. Revisor og skatteetat kan pålegge bedriften eller selv gjennomføre kontroller av riktigheten av denne erklæringen. Er erklæringen feil så kan du bli pålagt skatt og straffeskatt. Er erklæringen riktig så har du ingenting å frykte.

For å bruke meg selv som eksempel igjen. Min fasttelefon på kontoret ble erstattet av jobbmobil for ca 15 år siden. Jeg erklærte at jeg ikke har privat fordel av den og blir lignet for det. Nå var jo litt av min personlige begrunnelse for det valget å ikke bli plaget av jobbtelefoner på fritiden, men ikke bli distrahert av det. Hvis det har vært kontroller av min erklæring så har jeg ikke blitt informert om det.

Lenke til kommentar
barfoo skrev (1 minutt siden):

Det er neppe lovleg sjølv med samtykke. Eg ville heilt ærleg valt å kontakte fagforening for å få ein gjennomgang på det juridiske, og ikkje fokusert på skatten i denne samanhengen.

Ja,vi er noen som har pratet om å gjøre akkurat det. Oppfatter dette ganske så inngripende etterhvert...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...