Dere som er kronisk ufrivillig single hvodan takler dere det?

[Gjest 7f099...7f4]

 

Anonymous poster hash: 7f099...7f4

[Gjest 7f099...7f4]

Jeg er en mann på 47 år, aldri fått til det med forhold med damer. Har vært et par kortere forhold og som varte et par uker/måneder, og møtt noen damer på byen og hatt noen ons, men ikke noe mer seriøst.
Har som regel blitt dumpet for det jeg ikke snakker noe særlig, er introvert og usosial, har vel kanskje en liten grad av Aspergers uten at det har blitt diagnostisert. Vært deprimert siden tenårene og er det fortsatt, går på medisiner for dette.
Alltid følt meg som en "outsider" selvom jeg hadde venner som barn/ungom, drev med idrett og ikke noe problem på skolen.

Har i mange år tvunget meg selv til å være sosial, være ute på byen osv., og i mange år så gikk det vel greit, men jeg har alltid drukket mye alkohol i de settingene og det var vel derfor jeg orket det, alkoholen var vel på mange måte det viktigste for å orke det. Til slutt handlet det mest om å drikke, holdt på med det i mange år, men det er vel også ganske vanlig når man er yngre og i 20-30-årene.

Men jo eldre jeg blir jo mindre orker jeg å prøve å være noe annet enn den jeg er, den introverte, stille og roilge personligheten kommer frem mer og mer, bare å akseptere at slik er jeg og prøve å ikke tenke at det er noe feil med meg.

Mitt sosiale batteri er alltid nesten tomt, orker egentlig ikke å være rundt mennesker lenge om gangen, smalltalk er slitsomt, men har en jobb hvor jeg må være sosial til en viss grad, og er sosialt utslitt når uka er over.

Jeg har alltid vært veldig rolig likt å ta det med ro, tenke og filosofere, trives i mitt eget selskap og drevet med mine interesser, musikk, data og programmering osv., trenger mye egentid.

Har vel bare innsett eller begynner å innse at jeg aldri egentlig kommer til å få et forhold, ihvertfall ikke slik man en gang kanskje så for seg når man var yngre; Kone, barn, hund, hus og Volvo., men det er den A4 modellen samfunnet prøver å prente inn i hodet på alle, og alle kan ikke leve slik, passer ikke for alle.

Orker egentlig ikke prøve meg på dating lenger, selvom jeg føler på savn av sex og intimitet, men jeg føler jeg har et ansvar overfor evt. de dameme jeg kunne datet og at jeg ikke kan utsette de for en deprimert, introvert mann som ikke prater noe særlig. Isåfall måtte det ha vært med en dame som kan forstå dette og kanskje føler eller er i samme situasjon som meg, en dame som bare kunne tenke seg en helge-kjæreste/elsker.

Imens så lever jeg mitt liv alene og gjøre mine ting mens hamsterhjulet snurrer og går.

---
Jeg vokste opp med en mor som var veldig deprimert og til tider ustabil, visste aldri hva slags humør hun var i, jeg gikk alltid rundt på tå og visste ikke om hun skulle kjefte eller gråte.
Har også vært sammen med en jente som ble selvskader og suicidal så jeg har vært borti noe av det samme.
Er greit å være singel når man sammeligner med det, men det er tider jeg føler at jeg går glipp av det livet som andre lever, at jeg bare er en tilskuer og står på sidelinjen og ser på at folk lever ut livet sitt, føles på mange måter at alt jeg gjøre er å observere livet utenfra, jeg deltar ikke.

---

Tenker ofte at jeg bare skal gi f*** i alt å bare drikke og ruse meg fra alt, så får det gå som det går, og at jeg ikke har noen grunn til å leve, bare avslutte alt, drukne meg selv i alkohol. Ta det som kommer, hjerteinfarkt og kreft eller begge deler. 

Anonymous poster hash: 7f099...7f4

[Androctonus91]

33 år gammel og har vært singel hele livet. ensomhet er noe jeg kjenner på hver dag men har lært meg og leve med. Det har vært mer normalt for meg og være alene en sammen med andre siden barndommen. Dette hjelper nok også da siden jeg egentlig ikke vet hva det er jeg går glipp av siden jeg ikke har opplevd vennskap eller romantisk forhold. En tid krevende hobby er nok den beste måten og håndtere det på. og å ikke bli altfor innestengt hjemme. gå på kino, dra på ferie og finn på litt for deg selv.

kunne gjerne tenke meg og møte noen men har aldri opplevd noen form for oppmerksomhet av damer før, aldri vært på date (er dette noe folk faktisk gjør?) eller generelt hatt mye samtaler med damer utenfor jobb overhodet. Dating apper og slikt er håpløst da det tar nesten et halvt år og få 1 match og dem matchene man får er mer interesserte i og samle matcher enn og prate virker det som, alt dette selv om jeg ser helt normal ut og har så det holder rent materialistisk og finansielt.

[Sjørøver]

Androctonus91 skrev (25 minutter siden):

Dating apper og slikt er håpløst da det tar nesten et halvt år og få 1 match og dem matchene man får er mer interesserte i og samle matcher enn og prate virker det som, alt dette selv om jeg ser helt normal ut og har så det holder rent materialistisk og finansielt.

Du må gjøre deg selv mer spennende, og det høres ikke ut som du prøver. 

[Androctonus91]

Sjørøver skrev (16 minutter siden):

Du må gjøre deg selv mer spennende, og det høres ikke ut som du prøver. 

skulle kanskje ha nevnt at jeg bor ute på bygda og på tinder har jeg ca 10 profiler og se og tror nok dem er inaktive da dem har vært der og ganske lenge. setter jeg på maks rekkevidde vil jeg se alle i byen men dem sitter nok ikke med 160 km avstand og ser profiler helt her ute. 

Er nok også som du sier ikke den mest spennende personen i verden Men ønsker ikke og juge på meg slikt får og møte noen, og dating apper er ikke en prioritet for meg, heller mer tidsfordriv.

[Sjørøver]

Androctonus91 skrev (21 minutter siden):

nok også som du sier ikke den mest spennende personen i verden Men ønsker ikke og juge på meg slikt får og møte noen, og dating apper er ikke en prioritet for meg, heller mer tidsfordriv.

Om du vet at du er ensom og du også vet at du er kjedelig, så bør du klare å ta aksjon selv om det er tungt å sette i gang. Du kan snu det ganske kjapt om du bare starter. 

[Androctonus91]

Sjørøver skrev (8 minutter siden):

Om du vet at du er ensom og du også vet at du er kjedelig, så bør du klare å ta aksjon selv om det er tungt å sette i gang. Du kan snu det ganske kjapt om du bare starter. 

gjør ikke noe med det da ensomhet er enkelt og leve med og bli vant til, ihvertfall synes nå  jeg det etter så lang tid, man trenger da ikke være 2 for og dra på ferie eller ta en shoppingtur til byen. Ensomhet er null stress så lenge man ikke blir deprimert eller slikt av det. En hobby og unngå kronisk online så er det ikke så ille.

og hva skal jeg gjøre for og bli kjent med andre utenfor jobb eller og møte en kvinne?. dra på øyas eneste utested (hotelbaren) alene og sitte der og drikke for meg selv, er lite folk der uansett, vært der flere ganger faktisk. dra på kulturtilbud? slikt finnes ikke her ute. Kan eventuelt kjøre i 3 timer for dra på en pub/fritidsaktiviteter eller hva nå enn det er folk gjør i helgene i byene. 

[Martelè]

Androctonus91 skrev (1 time siden):

skulle kanskje ha nevnt at jeg bor ute på bygda og på tinder har jeg ca 10 profiler og se og tror nok dem er inaktive da dem har vært der og ganske lenge. setter jeg på maks rekkevidde vil jeg se alle i byen men dem sitter nok ikke med 160 km avstand og ser profiler helt her ute. 

Er nok også som du sier ikke den mest spennende personen i verden Men ønsker ikke og juge på meg slikt får og møte noen, og dating apper er ikke en prioritet for meg, heller mer tidsfordriv.

Du skal ikke gjør deg mer "spennende" om dette betyr å fake deg selv og forandre deg for andres skyld, istedet for din egen. Det er nemlig dette de fleste mener når de sier at en må gjøre seg mer "spennende"

[Gjest 47ca9...54a]

Er 28 år og har vært singel hele livet.

 

Det har gått overraskende godt egentlig, har det meste på stell. Men selvfølgelig litt dumt når foreldrene spør etter barnebarn og om jeg har funnet meg noen...

 

Selv bruker jeg horer når jeg føler at jeg trenger noen, det funker ganske bra, men er også ganske dyrt i lengden.

Anonymous poster hash: 47ca9...54a

[knopflerbruce]

Å endre seg selv har en pris, men det er jo en vurdering man må gjøre selv. Vil du ha dame og interessen er laber, har du ikke så mange valg utover å se på deg selv på et eller annet plan. Det KAN også være å flytte, hvis det knapt bor kvinner i riktig alder der du bor - langt mindre single. Dog vil jo de fleste si at å flytte på seg er mye mer drastisk enn å rense opp i klesskapet eller finne en interessant hobby man kan se for seg at kvinner kan engasjere seg i.

[Gjest c353d...118]

Martelè skrev (På 21.1.2025 den 14.48):

Dette er enten hyperbole eller genuin idioti. Ingen anna måte å si det på, ass

Absolutt!  Men hvis målet er å ha en partner uansett pris... Så er ikke veien lang.
Det får være opp til hver enkelt å veie for og i mot på hva som gjelder

Anonymous poster hash: c353d...118

[Martelè]

Gjest c353d...118 skrev (1 time siden):

Absolutt!  Men hvis målet er å ha en partner uansett pris... Så er ikke veien lang.
Det får være opp til hver enkelt å veie for og i mot på hva som gjelder

Anonymous poster hash: c353d...118

"Uansett pris" 😆