Dere som er kronisk ufrivillig single hvodan takler dere det?

[Gjest 24a70...a22]

Hva gjør dere med all motgangen/motstanden? Og tenker dere at kjærlighetsforhold ikke er for dere? 

Anonymous poster hash: 24a70...a22

[Sebby]

Har bare vært singel ett års tid, men tenker bare at jeg lærer av alle feil jeg gjør og prøver å vokse på det. Ellers tenker jeg positivt om tilværelsen, at jeg må nyte singellivet så lenge det varer, jeg har troa på at jeg finner meg noen etterhvert  

Mitt livsmotto er: Det betyr ikke noe hvordan du har det, det som betyr noe er hvordan du tar det.

[Gjest 3cf65...31a]

Så du er i stikk motsatt situasjon enn det op spør om 🤷‍♂️

Anonymous poster hash: 3cf65...31a

[Orion666]

Når jeg ser tilbake på livet mitt slår det meg at jeg burde vært mye mer single og brukt mer tid på meg selv og på å bli godt kjent med meg selv.

Jeg har nok latt kuken ta litt for mange beslutninger på vegne av meg. Heldigvis har jeg i mange år hatt en kjæreste som elsker meg fordi jeg er akkurat den jeg er.

Til alle som lengter etter intimitet og en kjæreste vil jeg si at det er slettes ikke alltid den idyllen som man lengter etter. Det er mer ensomt å være ensom i tosomhet enn det er å bare være enslig.

Endret 1 time siden av Orion666

[Sebby]

Gjest 3cf65...31a skrev (12 minutter siden):

Så du er i stikk motsatt situasjon enn det op spør om 🤷‍♂️

Anonymous poster hash: 3cf65...31a

Nope, jeg har også opplevd motgang osv.

PS: Og du måtte være anonym for å skrive det der? 🙈

[Orion666]

Sebby skrev (18 minutter siden):

Ellers tenker jeg positivt om tilværelsen, at jeg må nyte singellivet så lenge det varer, jeg har troa på at jeg finner meg noen etterhvert  

Dette er en flott holdning! Gjør du livet ditt bra som single, øker du selvsagt også sjamanene på kjønnsmarkedet . Dette kan virke som et paradoks, men det er selvsagt helt logisk.

[Gavekort]

Orion666 skrev (9 minutter siden):

Til alle som lengter etter intimitet og en kjæreste vil jeg si at det er slettes ikke alltid den idyllen som man lengter etter. Det er mer ensom å være ensom i tosomhet enn det er å bare være enslig.

Å forvente at alt vil ordne seg om du bare får en annen person i livet ditt er en oppskrift på en diger skuffelse. Depresjon (og noen ganger ensomhet) er ikke fordi du er alene, det får deg bare til å føle deg alene.

[Orion666]

Gavekort skrev (6 minutter siden):

Å forvente at alt vil ordne seg om du bare får en annen person i livet ditt er en oppskrift på en diger skuffelse. Depresjon (og noen ganger ensomhet) er ikke fordi du er alene, det får deg bare til å føle deg alene.

Jepp. Godt formulert.

[Gjest 24a70...a22]

Gjest 3cf65...31a skrev (3 timer siden):

Så du er i stikk motsatt situasjon enn det op spør om 🤷‍♂️

Anonymous poster hash: 3cf65...31a

Tenkte det samme. Ikke fra folk som er i samme situasjon det blir stilt spørsmål ved. 

Anonymous poster hash: 24a70...a22

[Gjest 2a653...283]

3 hours ago, Guest 24a70...a22 said:

Hva gjør dere med all motgangen/motstanden? Og tenker dere at kjærlighetsforhold ikke er for dere? 

Anonymous poster hash: 24a70...a22

Jeg er ufrivillig singel på grunn av helsa. Det jeg gjør er å ikke overdramatisere det. Jeg ser ikke på det som motgang/mostand. Hvorfor skulle jeg det? Det finnes faktisk verre ting som kan skje i livet. 

 

 

Anonymous poster hash: 2a653...283

[Gjest 6a55f...de5]

8 året som singel her nå, og jeg vet at å være i ett forhold ikke er for meg. 🙂

Mulig jeg er farget negativt av at siste forhold var emosjonelt abusive. 

Anonymous poster hash: 6a55f...de5

[Gjest 6a55f...de5]

Jeg håndterer det ved å ha gode venner og venniner, jeg trenger ikke stort mer en det.

Anonymous poster hash: 6a55f...de5

[Gjest 3cf65...31a]

Finnes alltid noe som er verre, man kunne jo vært død. Men for mange som er ufrivillig aleine er det en stor sorg i livet. For mange som finner noen å dele livet med så er nettopp det den største lykken de har hatt. Å bagatellisere enten for seg selv eller andre kan sånn sett sees på som et selvbedrag for å takle et nederlag. Veldig kjekt for de som faktisk ikke ser på det som et savn, men da er man strengt tatt ikke ufrivillig singel heller, som er det denne tråden handler om.

Jeg er ufrivillig singel nå. Har ikke alltid vært det, men de gangene jeg har vært i forhold så har den andre i forholdet ikke vært mentalt friske sunne empatiske mennesker. Jeg er under snittet å se på, så det er lite å velge mellom. I tillegg ganske preget av mobbing og eksludering gjennom ungdomstiden. De som har vist interesse for meg har mer sett på meg som et offer de kan kontrollere og utnytte enn noe annet. Så jeg må tydeligvis velge mellom å bli utnyttet eller å være aleine. Jeg har helst lyst å være i et sunt og likeverdig forhold men erfaring forteller meg at det ikke er noe jeg skal få oppleve. Det er et savn jeg bare må leve med. Man må prøve å kompensere. Finne gleder andre steder og akseptere hånden man har fått utdelt. What else is there?

Anonymous poster hash: 3cf65...31a