Dama har ingen ambisjoner eller mål i livet. ( Jobbmessig)

[Gjest 4a373...684]

OJ Doe skrev (21 timer siden):

Døtre blir sin mor hvis de har et godt forhold. Jeg tror at hun "ventilerer" om problemene på sin arbeidsplass til deg, uten at hun faktisk mistrivdes. Du gjør som de fleste menn, og antar at hun presenterer et problem, som du leter etter en løsning på. Bommert #1. Hun ville at du skulle lytte og støtte. (Si off og ja på rett tid altså). Du har tolket hennes behov for at du lytter og støtter som hennes ambisjon. Bommert #2. 

Du forteller om dine ambisjoner og ønsker, og hvor fint naboene har det. Hun tror du "ventilerer" og velger å lytte og støtte. (Sier ja, og "det høres lurt ut, vi bør også det" på rett tid). Hun tror hun har vært en god partner, mens du tror dere har inngått en "avtale". 

Sjansen for at hun kommer til å gjøre et større arbeid for å øke inntekten sin er nesten 0. Sjansen for at hun lykkes er enda lavere. Jeg tror at du vet dette, og har visst det lenge. Det er derfor du vektlegger denne arven. Du vet at hun er en flott dame, som liker deg. Du vet også at hun ikke er en økonomisk bidragsyter, men at hun har en grei "medgift". Du venter på "medgiften". Jeg tror du har kontroll på resten selv. 

Du har nok rett i det ang det at døtre blir til sine mødre, dog så kommer det jo med litt varianter.
Min samboer vil aldri kunne bli som sin mor på den fronten, moren har ikke jobbet stort i sitt liv, hun tror det å handle lunsj på Meny til de ansatte og å dekorere kontorlokalene, eller velge farger på veggene når de skal males har vært jobben hennes, mens egentlig er det bare svigerfar sin måte å holde henne i bevegelse på mens han gir henne 30% av lønna si de siste 20 årene.  Samboeren min er ingen "fan" av denne løsningen og vet at hennes mor har en god del "issues".  I kort så er moren en som baksnakker venninnene sine og er konstant sjalu på de fordi de har egne jobber. ( men det er en annen historie som er mer innviklet) 

Hun ventilerer om problemene på arbeidsplassen for de er virkelig reelle og ikke overfladiske som mange andre, som at vi hver ferie er syke på omgang i vår husholdning, fordi hun er eneste ansatte som ikke misbruker egenmeldinger før ferier slik som kollegaene hennes gjør, normalt sett 4-5 dager før alle "ferier" er det hun, styreleder og 2 innleide vikarer som tar hånd om 30+ barn på 2 avdelinger. Sånn har det vært hvert år. I barnehagen er det mange utenlandske barn og de leverer barna sine syke uansett når og hvor uten å forstå at de selv må være hjemme ( sånn er det overalt altså, så ikke noe unormalt i bhg dette )  Dette er bare toppen av kaka, resten av kaka er helt reelle problemer som gjør at selve jobben er noe hun ikke liker, jeg skjønner at du kanskje tenker det er samtaler som en kanskje ellers har som feks " blææh, jævlig uke igjen, sjefen skjønner ikke at jeg ikke kan skrive 50 mail i timen, men forventer det uansett!! "   " ahhh er sååå mye overtid nå, jeg blir gal.  jeg blir utbrent jeg nå snart altså " 
For slike samtaler er det ikke som gjelder her, her er det faktisk om arbeidsforholdene som er genuint dårlige.
Ferier som ikke blir godkjent før ut i Mai, ferier som ikke blir godkjent da det er manko på vikarer osv osv.  
( hadde jeg jobbet slik hadde jeg sluttet på dagen, det hadde mange andre også gjort)  

Jeg leter ikke etter løsninger for henne når jeg og henne prater, så det er ingen "bommert" der for jeg skjønner hva du antar, jeg ville antatt det samme.  Men nå er det altså ikke sånn at jeg leter etter løsninger for henne når vi prater om det på tomannshånd. Jeg er dog ikke der hvor jeg bare jatter med og later som om jeg bryr meg. Hun vet hva som må gjøres, vi har pratet om det også. Poenget er igjen, hun "gidder" ikke.

Jeg vektlegger arven fra hennes ståsted, skjønner at det er enkelt å anta at jeg vil ha noe med den å gjøre, men hadde du kjent meg personlig skjønner du at jeg er en person som ikke vil ha andre sine penger, alltid vært sånn og kommer alltid til å være sånn.  Den arven vet hun veldig godt at hun beholder fullt og holdent på egne premisser. ( Poenget med arven er at hun tror hun får den snart og derfor kan slippe "billig" unna med å ikke ha noe ambisjoner om jobb og karriere og kan leve mer som sin mor som bare går hjemme hver dag og dra innom et kontor 1 time her og der for å føle seg nyttig, men hun kommer ikke til å få den før om lenge, men klarer ikke innse det selv heller ) 

 

Sjansen for at inntekten øker er som du sier veldig lav, men det stopper meg ikke fra å spørre om andre har hatt lignende tilfeller og hvordan deres erfaring har vært på området dersom de faktisk fikk til noe.

Forventer selvsagt at de "enkle" rådene som er " slå opp" er det som trumfer hjem høyest. Etterfulgt av " det er sånn det er, take it or leave it "
Jeg antar at folk flest har gitt opp det å faktisk ville jobbe for å få til noe "bedre" og at det faktisk er sunt i mange tilfeller. 
Vi har ikke et dårlig forhold slik flere antar i tråden.
 

Anonymous poster hash: 4a373...684

[Gjest 4a373...684]

leticia skrev (9 minutter siden):

Jeg ser du skreiv at du mistrivdes i egen jobb. Har du selv noen muligheter for å komme deg over i noe annet? Jeg skjønner at det er en liten lønn hun får, men kan du se på det slik hva dere totalt bringer inn? Med en inntekt på 400.000 og en på 800.000, så vil det være tilsvarende 2 personer som drar inn 600.000 hver.

Er det andre ting i hverdagen dere kan endre på, slik at dere får det romsligere? Eller er du rett og slett bare lei av klagingen hennes? 

Planen er å komme meg over i noe annet innen et par år ja. Og jeg ser absolutt på totalen også. Vi har det overhodet ikke "dårlig" økonomisk altså, det er ikke det tråden skal handle om. 

Det er mer at vi har familiære ønsker som holdes igjen av hennes jobbsituasjon, og når hun da selv ikke liker jobben ( kun folka der) og det holder igjen mye av det vi ønsker å gjøre, uten at hun klarer å samle sammen motivasjon mm til å gjøre noe, er hva som er problemet og det jeg søker råd om fra forhåpentligvis andre som har enten vært i samme situasjon og fått noe ut av det, eller om man klarer å se for seg en situasjon som ikke skal ende i brudd kun fordi man er to forskjellige folk.

Jeg har liksom lite tro på at det alltid skal bunne ned i " man må ville det selv"   Vi velger oss livspartnere for en god grunn, for å dele livet, for å ha noen å lene seg på, noen å sparre med, noen for å bygge deg opp. osv osv
Ikke bare være der for å si seg enig og late som ( brutalt kortet ned antydning av mange sine råd her inne)

Anonymous poster hash: 4a373...684

[Gjest 4a373...684]

Krig og fred skrev (21 timer siden):

Enig i dette. Det virker som om folk tror at barnehager eller andre yrker som ikke are bra nok for TS bemanner seg selv. Altså, noen må gjøre de jobbene, og de er like viktige som alle andre vanlige jobber. 

Hvis du referer til meg som folk som tenker sånn så tar du grundig feil.
hadde det vært opp til meg skulle de yrkene som feks barnehageansatte hadde mye bedre arbeidsforhold og ikke minst bedre lønn.
Det har ikke noe med selve jobben som må gjøres heller, keg kan vri det "enklere" dersom det blir lettere for deg å forstå poenget slik:

Min samboer trenger ikke være den som gjør den jobben..La noen som faktisk elsker å jobbe med barn og alt det medfølger i en barnehage om å ta den jobben..Ikke de som egentlig ikke vil ha den.

Anonymous poster hash: 4a373...684

[Gjest 4a373...684]

Simen1 skrev (21 timer siden):

Dama trenger en reality check når hun er misunnelig på naboen og ønsker økonomisk romslighet til ferier, middager til 1500 kr osv.

Som sagt, å gi henne opp er en av mulighetene. Sannsynligvis den mest realistiske. En annen er å gi henne flere realitets sjekker så hun skjønner hva hennes tafatthet koster dere og barna. Hva de får glipp av på grunn av henne. Gjør som Luksusfellen. Sett opp hypotetiske tusenlapper på en tavle. Sett de på de postene dere ønsker å realisere. Så ser hun hva familien går glipp av på grunn av henne. Samle hypotetiske opplevelser dere kunne hatt, måned for måned..

Hvor lenge kan du holde ut med status quo eller gjentatte realitetssjekker og voksenopplæring i å skape seg et godt liv?

Reality checker er vanskelige å gi når man "egentlig" ikke har det dårlig økonomisk.

Vanlig mennesker skjønner jo når man har det helt greit og ikke har "lov" til å klage.

For det er der vi er.  Vi har penger til overs hver mnd vi, men ikke nok til at det gjør en forskjell i livet.
veldig mange i dag hadde drept for å være i slik situasjon, og her "klager" vi for at vi ønsker mer.

Det er også litt av grunnlaget til at man forblir i samme situasjon også vil jeg anta.
" Vi har det jo egentlig greit, trenger vi å gå ut av komfortsonen for å få det noe bedre, mange har det dårligere"

Det å samle hypotetiske opplevelser er noe vi har gjort flere ganger i lag, men har enda til gode å se at det gir en ekstra driv.
 

Anonymous poster hash: 4a373...684

[Gjest 4a373...684]

Hr Kotelett skrev (14 timer siden):

Det jeg ikke skjønner er hvordan hun har jobbet et sted i 10 år og aldri får ta ferie når besteforeldrene kan spandere på?

 

En annen ting fra mitt liv, jeg var sammen med en som og var flink til å syte og klage over ting, ikke utdanning som gjorde at hun kunne ta høyere betalte jobber, men ikke økonomisk sans i det hele tatt. Om jeg prøvde å spare, greide hun fint å bruke penger på noe annet. Hadde 2,5 bar sammen (hun hadde en gutt fra før). Gjorde det slutt for ca 5 år siden. Og selv med kun 1 inntekt har jeg mye bedre råd nå. 

Ferier godkjennes i Mai måned på den plassen, frem til da er det kun de 3 ukene barnehagen har stengt som er "sikret" fri for alle. Og det er jo selvfølgelig fellesferien hvor alt er dyrest og "jævligst" tid å reise på. Legg til at hun har kollegaer som misbruker egenmeldinger og sykemeldinger som om det skulle vært en slags skjult "bonus" så har du oppskriften på arbeidsplassen hennes.
 

Vet for sikkerhet at jeg ikke ville fått det noe bedre økonomisk alene, det er dog heller ikke problemet i tråden her og derfor ikke noe jeg engang har vurdert.

Anonymous poster hash: 4a373...684

[OJ Doe]

Gjest 4a373...684 skrev (17 minutter siden):

Du har nok rett i det ang det at døtre blir til sine mødre, dog så kommer det jo med litt varianter.
Min samboer vil aldri kunne bli som sin mor på den fronten, moren har ikke jobbet stort i sitt liv, hun tror det å handle lunsj på Meny til de ansatte og å dekorere kontorlokalene, eller velge farger på veggene når de skal males har vært jobben hennes, mens egentlig er det bare svigerfar sin måte å holde henne i bevegelse på mens han gir henne 30% av lønna si de siste 20 årene.  Samboeren min er ingen "fan" av denne løsningen og vet at hennes mor har en god del "issues".  I kort så er moren en som baksnakker venninnene sine og er konstant sjalu på de fordi de har egne jobber. ( men det er en annen historie som er mer innviklet) 

Hun ventilerer om problemene på arbeidsplassen for de er virkelig reelle og ikke overfladiske som mange andre, som at vi hver ferie er syke på omgang i vår husholdning, fordi hun er eneste ansatte som ikke misbruker egenmeldinger før ferier slik som kollegaene hennes gjør, normalt sett 4-5 dager før alle "ferier" er det hun, styreleder og 2 innleide vikarer som tar hånd om 30+ barn på 2 avdelinger. Sånn har det vært hvert år. I barnehagen er det mange utenlandske barn og de leverer barna sine syke uansett når og hvor uten å forstå at de selv må være hjemme ( sånn er det overalt altså, så ikke noe unormalt i bhg dette )  Dette er bare toppen av kaka, resten av kaka er helt reelle problemer som gjør at selve jobben er noe hun ikke liker, jeg skjønner at du kanskje tenker det er samtaler som en kanskje ellers har som feks " blææh, jævlig uke igjen, sjefen skjønner ikke at jeg ikke kan skrive 50 mail i timen, men forventer det uansett!! "   " ahhh er sååå mye overtid nå, jeg blir gal.  jeg blir utbrent jeg nå snart altså " 
For slike samtaler er det ikke som gjelder her, her er det faktisk om arbeidsforholdene som er genuint dårlige.
Ferier som ikke blir godkjent før ut i Mai, ferier som ikke blir godkjent da det er manko på vikarer osv osv.  
( hadde jeg jobbet slik hadde jeg sluttet på dagen, det hadde mange andre også gjort)  

Jeg leter ikke etter løsninger for henne når jeg og henne prater, så det er ingen "bommert" der for jeg skjønner hva du antar, jeg ville antatt det samme.  Men nå er det altså ikke sånn at jeg leter etter løsninger for henne når vi prater om det på tomannshånd. Jeg er dog ikke der hvor jeg bare jatter med og later som om jeg bryr meg. Hun vet hva som må gjøres, vi har pratet om det også. Poenget er igjen, hun "gidder" ikke.

Jeg vektlegger arven fra hennes ståsted, skjønner at det er enkelt å anta at jeg vil ha noe med den å gjøre, men hadde du kjent meg personlig skjønner du at jeg er en person som ikke vil ha andre sine penger, alltid vært sånn og kommer alltid til å være sånn.  Den arven vet hun veldig godt at hun beholder fullt og holdent på egne premisser. ( Poenget med arven er at hun tror hun får den snart og derfor kan slippe "billig" unna med å ikke ha noe ambisjoner om jobb og karriere og kan leve mer som sin mor som bare går hjemme hver dag og dra innom et kontor 1 time her og der for å føle seg nyttig, men hun kommer ikke til å få den før om lenge, men klarer ikke innse det selv heller ) 

 

Sjansen for at inntekten øker er som du sier veldig lav, men det stopper meg ikke fra å spørre om andre har hatt lignende tilfeller og hvordan deres erfaring har vært på området dersom de faktisk fikk til noe.

Forventer selvsagt at de "enkle" rådene som er " slå opp" er det som trumfer hjem høyest. Etterfulgt av " det er sånn det er, take it or leave it "
Jeg antar at folk flest har gitt opp det å faktisk ville jobbe for å få til noe "bedre" og at det faktisk er sunt i mange tilfeller. 
Vi har ikke et dårlig forhold slik flere antar i tråden.
 

Anonymous poster hash: 4a373...684

Nå kommer du sikkert til å føle at jeg ikke hører deg, men det du skriver nå gjør egentlig at jeg føler meg mer sikker på det jeg skrev. Du undervurderer partneren din litt tror jeg. Hun "gidder". Hun vil ikke, egentlig. Hun er ikke fornøyd, men hun vil ikke. Kvinner setter det sosiale ved arbeidslivet MYE høyere enn menn, stort sett. Hun støtter seg på deg som partner med det som er vanskelig. Å anerkjenne problemene er noe helt annet enn å faktisk ville gjøre noe med dem. Det er ikke uvanlig, og du finner mange flere (spesielt) kvinner i de tradisjonelle omsorgsyrkene med like trekk, men det er vel en fattig trøst. 

Jeg tror helt og holdent på at du ikke er på pengejakt, men du søker en likeverdig partner, og en støttespiller på flere plan. Som økonomisk trygghet. En solid arv ville gjort henne mer økonomisk uavhengig av deg, og da hadde du hatt større frihet med dine penger. Jeg tror ikke du kommer i mål med dette, rent praktisk. Det betyr ikke at det er noe dere ikke bør jobbe videre med, men jeg har større tro på samtaleterapi. Jeg tror ikke dere selv vet hvor lite dere kjenner hverandre og deres egne adferdsmønster. 

[:utakt]

Det med ferie og barnehager er helt håpløst. Barnehager går konsekvent med minimum av bemanning (budsjettet tillater ikke noe annet), og i praksis er alltid noen ute med sykmelding eller egenmelding. Det er ikke rom for noen å ta en uke fri når barnehagen er åpen. 

Vi sliter med det her også. Ferie er tre uker midt på sommeren, og så er det drakamp om å få noen ekstra dager rundt jul og påske. 

Akkurat den biten er det nok ikke noe å gjøre noe med, annet enn å bytte jobb. 

[Zepticon]

Gjest 4a373...684 skrev (49 minutter siden):

Forventer selvsagt at de "enkle" rådene som er " slå opp" er det som trumfer hjem høyest. Etterfulgt av " det er sånn det er, take it or leave it "
Jeg antar at folk flest har gitt opp det å faktisk ville jobbe for å få til noe "bedre" og at det faktisk er sunt i mange tilfeller. 
Vi har ikke et dårlig forhold slik flere antar i tråden.

Problemet her er at DU ikke har noe makt her. DU kan ikke motivere en endring her med mindre du setter _veldig_ harde skruer til. Den eneste reelle makten du har til å få noe til å skje er å true med skillsmisse, men det er også noe du må kunne gjennomføre da ellers syner hun bløffen og du er helt maktesløs.

Og det er det folk prøver å si. Ekstern motivasjon funker veldig veldig dårlig. Det er fint å jobbe for noe bedre, men da må jo begge være enige. Bele problemet slik du beskriver det at det er bare du som jobber for noe bedre, ikke henne, og da kommer det til å fortsette som det har gjort alle år.

Hun må selv være motivert til endring, ellers skjer det overhode ingen ting. Jeg har mast på min mor i snart 25 år om å droppe røyken. Brukt alle triks i boka og til og med brukt barnebarna ("du vil vel få så lang tid med dem som du kan?") osv. Men ingenting skjer. Fordi hun selv mangler motivasjonen. Hadde hun villet, så hadde hun slutta på dagen.

Det eneste jeg kan anbefale her er samtale med en parterapeut eller en annen uavhenging samtaleekspert.

[leticia]

Zepticon skrev (38 minutter siden):

Hun må selv være motivert til endring, ellers skjer det overhode ingen ting. Jeg har mast på min mor i snart 25 år om å droppe røyken. Brukt alle triks i boka og til og med brukt barnebarna ("du vil vel få så lang tid med dem som du kan?") osv. Men ingenting skjer. Fordi hun selv mangler motivasjonen. Hadde hun villet, så hadde hun slutta på dagen.

Indre motivasjon er så utrolig viktig. Det ser man f.eks hos idrettsutøvere. De kan ha så godt apparat rundt seg som bare det, men det nytter ikke hvis de ikke har den indre motoren som driver dem. Det er hovedforskjellen på de som når til topps, og de som nesten greier det (eller for de som gir seg tidlig). Viljen 😁

[leticia]

Gjest 4a373...684 skrev (1 time siden):

Ferier godkjennes i Mai måned på den plassen, frem til da er det kun de 3 ukene barnehagen har stengt som er "sikret" fri for alle. Og det er jo selvfølgelig fellesferien hvor alt er dyrest og "jævligst" tid å reise på. Legg til at hun har kollegaer som misbruker egenmeldinger og sykemeldinger som om det skulle vært en slags skjult "bonus" så har du oppskriften på arbeidsplassen hennes.
 

Vet for sikkerhet at jeg ikke ville fått det noe bedre økonomisk alene, det er dog heller ikke problemet i tråden her og derfor ikke noe jeg engang har vurdert.

Anonymous poster hash: 4a373...684

Men slik er det også for f.eks lærere. De får også kun reist når skolene har fri og det er dyrest.