Dama har ingen ambisjoner eller mål i livet. ( Jobbmessig)

[Gjest 4a373...684]

OJ Doe skrev (21 timer siden):

Døtre blir sin mor hvis de har et godt forhold. Jeg tror at hun "ventilerer" om problemene på sin arbeidsplass til deg, uten at hun faktisk mistrivdes. Du gjør som de fleste menn, og antar at hun presenterer et problem, som du leter etter en løsning på. Bommert #1. Hun ville at du skulle lytte og støtte. (Si off og ja på rett tid altså). Du har tolket hennes behov for at du lytter og støtter som hennes ambisjon. Bommert #2. 

Du forteller om dine ambisjoner og ønsker, og hvor fint naboene har det. Hun tror du "ventilerer" og velger å lytte og støtte. (Sier ja, og "det høres lurt ut, vi bør også det" på rett tid). Hun tror hun har vært en god partner, mens du tror dere har inngått en "avtale". 

Sjansen for at hun kommer til å gjøre et større arbeid for å øke inntekten sin er nesten 0. Sjansen for at hun lykkes er enda lavere. Jeg tror at du vet dette, og har visst det lenge. Det er derfor du vektlegger denne arven. Du vet at hun er en flott dame, som liker deg. Du vet også at hun ikke er en økonomisk bidragsyter, men at hun har en grei "medgift". Du venter på "medgiften". Jeg tror du har kontroll på resten selv. 

Du har nok rett i det ang det at døtre blir til sine mødre, dog så kommer det jo med litt varianter.
Min samboer vil aldri kunne bli som sin mor på den fronten, moren har ikke jobbet stort i sitt liv, hun tror det å handle lunsj på Meny til de ansatte og å dekorere kontorlokalene, eller velge farger på veggene når de skal males har vært jobben hennes, mens egentlig er det bare svigerfar sin måte å holde henne i bevegelse på mens han gir henne 30% av lønna si de siste 20 årene.  Samboeren min er ingen "fan" av denne løsningen og vet at hennes mor har en god del "issues".  I kort så er moren en som baksnakker venninnene sine og er konstant sjalu på de fordi de har egne jobber. ( men det er en annen historie som er mer innviklet) 

Hun ventilerer om problemene på arbeidsplassen for de er virkelig reelle og ikke overfladiske som mange andre, som at vi hver ferie er syke på omgang i vår husholdning, fordi hun er eneste ansatte som ikke misbruker egenmeldinger før ferier slik som kollegaene hennes gjør, normalt sett 4-5 dager før alle "ferier" er det hun, styreleder og 2 innleide vikarer som tar hånd om 30+ barn på 2 avdelinger. Sånn har det vært hvert år. I barnehagen er det mange utenlandske barn og de leverer barna sine syke uansett når og hvor uten å forstå at de selv må være hjemme ( sånn er det overalt altså, så ikke noe unormalt i bhg dette )  Dette er bare toppen av kaka, resten av kaka er helt reelle problemer som gjør at selve jobben er noe hun ikke liker, jeg skjønner at du kanskje tenker det er samtaler som en kanskje ellers har som feks " blææh, jævlig uke igjen, sjefen skjønner ikke at jeg ikke kan skrive 50 mail i timen, men forventer det uansett!! "   " ahhh er sååå mye overtid nå, jeg blir gal.  jeg blir utbrent jeg nå snart altså " 
For slike samtaler er det ikke som gjelder her, her er det faktisk om arbeidsforholdene som er genuint dårlige.
Ferier som ikke blir godkjent før ut i Mai, ferier som ikke blir godkjent da det er manko på vikarer osv osv.  
( hadde jeg jobbet slik hadde jeg sluttet på dagen, det hadde mange andre også gjort)  

Jeg leter ikke etter løsninger for henne når jeg og henne prater, så det er ingen "bommert" der for jeg skjønner hva du antar, jeg ville antatt det samme.  Men nå er det altså ikke sånn at jeg leter etter løsninger for henne når vi prater om det på tomannshånd. Jeg er dog ikke der hvor jeg bare jatter med og later som om jeg bryr meg. Hun vet hva som må gjøres, vi har pratet om det også. Poenget er igjen, hun "gidder" ikke.

Jeg vektlegger arven fra hennes ståsted, skjønner at det er enkelt å anta at jeg vil ha noe med den å gjøre, men hadde du kjent meg personlig skjønner du at jeg er en person som ikke vil ha andre sine penger, alltid vært sånn og kommer alltid til å være sånn.  Den arven vet hun veldig godt at hun beholder fullt og holdent på egne premisser. ( Poenget med arven er at hun tror hun får den snart og derfor kan slippe "billig" unna med å ikke ha noe ambisjoner om jobb og karriere og kan leve mer som sin mor som bare går hjemme hver dag og dra innom et kontor 1 time her og der for å føle seg nyttig, men hun kommer ikke til å få den før om lenge, men klarer ikke innse det selv heller ) 

 

Sjansen for at inntekten øker er som du sier veldig lav, men det stopper meg ikke fra å spørre om andre har hatt lignende tilfeller og hvordan deres erfaring har vært på området dersom de faktisk fikk til noe.

Forventer selvsagt at de "enkle" rådene som er " slå opp" er det som trumfer hjem høyest. Etterfulgt av " det er sånn det er, take it or leave it "
Jeg antar at folk flest har gitt opp det å faktisk ville jobbe for å få til noe "bedre" og at det faktisk er sunt i mange tilfeller. 
Vi har ikke et dårlig forhold slik flere antar i tråden.
 

Anonymous poster hash: 4a373...684

[Gjest 4a373...684]

leticia skrev (9 minutter siden):

Jeg ser du skreiv at du mistrivdes i egen jobb. Har du selv noen muligheter for å komme deg over i noe annet? Jeg skjønner at det er en liten lønn hun får, men kan du se på det slik hva dere totalt bringer inn? Med en inntekt på 400.000 og en på 800.000, så vil det være tilsvarende 2 personer som drar inn 600.000 hver.

Er det andre ting i hverdagen dere kan endre på, slik at dere får det romsligere? Eller er du rett og slett bare lei av klagingen hennes? 

Planen er å komme meg over i noe annet innen et par år ja. Og jeg ser absolutt på totalen også. Vi har det overhodet ikke "dårlig" økonomisk altså, det er ikke det tråden skal handle om. 

Det er mer at vi har familiære ønsker som holdes igjen av hennes jobbsituasjon, og når hun da selv ikke liker jobben ( kun folka der) og det holder igjen mye av det vi ønsker å gjøre, uten at hun klarer å samle sammen motivasjon mm til å gjøre noe, er hva som er problemet og det jeg søker råd om fra forhåpentligvis andre som har enten vært i samme situasjon og fått noe ut av det, eller om man klarer å se for seg en situasjon som ikke skal ende i brudd kun fordi man er to forskjellige folk.

Jeg har liksom lite tro på at det alltid skal bunne ned i " man må ville det selv"   Vi velger oss livspartnere for en god grunn, for å dele livet, for å ha noen å lene seg på, noen å sparre med, noen for å bygge deg opp. osv osv
Ikke bare være der for å si seg enig og late som ( brutalt kortet ned antydning av mange sine råd her inne)

Anonymous poster hash: 4a373...684

[Gjest 4a373...684]

Krig og fred skrev (21 timer siden):

Enig i dette. Det virker som om folk tror at barnehager eller andre yrker som ikke are bra nok for TS bemanner seg selv. Altså, noen må gjøre de jobbene, og de er like viktige som alle andre vanlige jobber. 

Hvis du referer til meg som folk som tenker sånn så tar du grundig feil.
hadde det vært opp til meg skulle de yrkene som feks barnehageansatte hadde mye bedre arbeidsforhold og ikke minst bedre lønn.
Det har ikke noe med selve jobben som må gjøres heller, keg kan vri det "enklere" dersom det blir lettere for deg å forstå poenget slik:

Min samboer trenger ikke være den som gjør den jobben..La noen som faktisk elsker å jobbe med barn og alt det medfølger i en barnehage om å ta den jobben..Ikke de som egentlig ikke vil ha den.

Anonymous poster hash: 4a373...684

[Gjest 4a373...684]

Simen1 skrev (21 timer siden):

Dama trenger en reality check når hun er misunnelig på naboen og ønsker økonomisk romslighet til ferier, middager til 1500 kr osv.

Som sagt, å gi henne opp er en av mulighetene. Sannsynligvis den mest realistiske. En annen er å gi henne flere realitets sjekker så hun skjønner hva hennes tafatthet koster dere og barna. Hva de får glipp av på grunn av henne. Gjør som Luksusfellen. Sett opp hypotetiske tusenlapper på en tavle. Sett de på de postene dere ønsker å realisere. Så ser hun hva familien går glipp av på grunn av henne. Samle hypotetiske opplevelser dere kunne hatt, måned for måned..

Hvor lenge kan du holde ut med status quo eller gjentatte realitetssjekker og voksenopplæring i å skape seg et godt liv?

Reality checker er vanskelige å gi når man "egentlig" ikke har det dårlig økonomisk.

Vanlig mennesker skjønner jo når man har det helt greit og ikke har "lov" til å klage.

For det er der vi er.  Vi har penger til overs hver mnd vi, men ikke nok til at det gjør en forskjell i livet.
veldig mange i dag hadde drept for å være i slik situasjon, og her "klager" vi for at vi ønsker mer.

Det er også litt av grunnlaget til at man forblir i samme situasjon også vil jeg anta.
" Vi har det jo egentlig greit, trenger vi å gå ut av komfortsonen for å få det noe bedre, mange har det dårligere"

Det å samle hypotetiske opplevelser er noe vi har gjort flere ganger i lag, men har enda til gode å se at det gir en ekstra driv.
 

Anonymous poster hash: 4a373...684

[Gjest 4a373...684]

Hr Kotelett skrev (14 timer siden):

Det jeg ikke skjønner er hvordan hun har jobbet et sted i 10 år og aldri får ta ferie når besteforeldrene kan spandere på?

 

En annen ting fra mitt liv, jeg var sammen med en som og var flink til å syte og klage over ting, ikke utdanning som gjorde at hun kunne ta høyere betalte jobber, men ikke økonomisk sans i det hele tatt. Om jeg prøvde å spare, greide hun fint å bruke penger på noe annet. Hadde 2,5 bar sammen (hun hadde en gutt fra før). Gjorde det slutt for ca 5 år siden. Og selv med kun 1 inntekt har jeg mye bedre råd nå. 

Ferier godkjennes i Mai måned på den plassen, frem til da er det kun de 3 ukene barnehagen har stengt som er "sikret" fri for alle. Og det er jo selvfølgelig fellesferien hvor alt er dyrest og "jævligst" tid å reise på. Legg til at hun har kollegaer som misbruker egenmeldinger og sykemeldinger som om det skulle vært en slags skjult "bonus" så har du oppskriften på arbeidsplassen hennes.
 

Vet for sikkerhet at jeg ikke ville fått det noe bedre økonomisk alene, det er dog heller ikke problemet i tråden her og derfor ikke noe jeg engang har vurdert.

Anonymous poster hash: 4a373...684

[OJ Doe]

Gjest 4a373...684 skrev (17 minutter siden):

Du har nok rett i det ang det at døtre blir til sine mødre, dog så kommer det jo med litt varianter.
Min samboer vil aldri kunne bli som sin mor på den fronten, moren har ikke jobbet stort i sitt liv, hun tror det å handle lunsj på Meny til de ansatte og å dekorere kontorlokalene, eller velge farger på veggene når de skal males har vært jobben hennes, mens egentlig er det bare svigerfar sin måte å holde henne i bevegelse på mens han gir henne 30% av lønna si de siste 20 årene.  Samboeren min er ingen "fan" av denne løsningen og vet at hennes mor har en god del "issues".  I kort så er moren en som baksnakker venninnene sine og er konstant sjalu på de fordi de har egne jobber. ( men det er en annen historie som er mer innviklet) 

Hun ventilerer om problemene på arbeidsplassen for de er virkelig reelle og ikke overfladiske som mange andre, som at vi hver ferie er syke på omgang i vår husholdning, fordi hun er eneste ansatte som ikke misbruker egenmeldinger før ferier slik som kollegaene hennes gjør, normalt sett 4-5 dager før alle "ferier" er det hun, styreleder og 2 innleide vikarer som tar hånd om 30+ barn på 2 avdelinger. Sånn har det vært hvert år. I barnehagen er det mange utenlandske barn og de leverer barna sine syke uansett når og hvor uten å forstå at de selv må være hjemme ( sånn er det overalt altså, så ikke noe unormalt i bhg dette )  Dette er bare toppen av kaka, resten av kaka er helt reelle problemer som gjør at selve jobben er noe hun ikke liker, jeg skjønner at du kanskje tenker det er samtaler som en kanskje ellers har som feks " blææh, jævlig uke igjen, sjefen skjønner ikke at jeg ikke kan skrive 50 mail i timen, men forventer det uansett!! "   " ahhh er sååå mye overtid nå, jeg blir gal.  jeg blir utbrent jeg nå snart altså " 
For slike samtaler er det ikke som gjelder her, her er det faktisk om arbeidsforholdene som er genuint dårlige.
Ferier som ikke blir godkjent før ut i Mai, ferier som ikke blir godkjent da det er manko på vikarer osv osv.  
( hadde jeg jobbet slik hadde jeg sluttet på dagen, det hadde mange andre også gjort)  

Jeg leter ikke etter løsninger for henne når jeg og henne prater, så det er ingen "bommert" der for jeg skjønner hva du antar, jeg ville antatt det samme.  Men nå er det altså ikke sånn at jeg leter etter løsninger for henne når vi prater om det på tomannshånd. Jeg er dog ikke der hvor jeg bare jatter med og later som om jeg bryr meg. Hun vet hva som må gjøres, vi har pratet om det også. Poenget er igjen, hun "gidder" ikke.

Jeg vektlegger arven fra hennes ståsted, skjønner at det er enkelt å anta at jeg vil ha noe med den å gjøre, men hadde du kjent meg personlig skjønner du at jeg er en person som ikke vil ha andre sine penger, alltid vært sånn og kommer alltid til å være sånn.  Den arven vet hun veldig godt at hun beholder fullt og holdent på egne premisser. ( Poenget med arven er at hun tror hun får den snart og derfor kan slippe "billig" unna med å ikke ha noe ambisjoner om jobb og karriere og kan leve mer som sin mor som bare går hjemme hver dag og dra innom et kontor 1 time her og der for å føle seg nyttig, men hun kommer ikke til å få den før om lenge, men klarer ikke innse det selv heller ) 

 

Sjansen for at inntekten øker er som du sier veldig lav, men det stopper meg ikke fra å spørre om andre har hatt lignende tilfeller og hvordan deres erfaring har vært på området dersom de faktisk fikk til noe.

Forventer selvsagt at de "enkle" rådene som er " slå opp" er det som trumfer hjem høyest. Etterfulgt av " det er sånn det er, take it or leave it "
Jeg antar at folk flest har gitt opp det å faktisk ville jobbe for å få til noe "bedre" og at det faktisk er sunt i mange tilfeller. 
Vi har ikke et dårlig forhold slik flere antar i tråden.
 

Anonymous poster hash: 4a373...684

Nå kommer du sikkert til å føle at jeg ikke hører deg, men det du skriver nå gjør egentlig at jeg føler meg mer sikker på det jeg skrev. Du undervurderer partneren din litt tror jeg. Hun "gidder". Hun vil ikke, egentlig. Hun er ikke fornøyd, men hun vil ikke. Kvinner setter det sosiale ved arbeidslivet MYE høyere enn menn, stort sett. Hun støtter seg på deg som partner med det som er vanskelig. Å anerkjenne problemene er noe helt annet enn å faktisk ville gjøre noe med dem. Det er ikke uvanlig, og du finner mange flere (spesielt) kvinner i de tradisjonelle omsorgsyrkene med like trekk, men det er vel en fattig trøst. 

Jeg tror helt og holdent på at du ikke er på pengejakt, men du søker en likeverdig partner, og en støttespiller på flere plan. Som økonomisk trygghet. En solid arv ville gjort henne mer økonomisk uavhengig av deg, og da hadde du hatt større frihet med dine penger. Jeg tror ikke du kommer i mål med dette, rent praktisk. Det betyr ikke at det er noe dere ikke bør jobbe videre med, men jeg har større tro på samtaleterapi. Jeg tror ikke dere selv vet hvor lite dere kjenner hverandre og deres egne adferdsmønster. 

[:utakt]

Det med ferie og barnehager er helt håpløst. Barnehager går konsekvent med minimum av bemanning (budsjettet tillater ikke noe annet), og i praksis er alltid noen ute med sykmelding eller egenmelding. Det er ikke rom for noen å ta en uke fri når barnehagen er åpen. 

Vi sliter med det her også. Ferie er tre uker midt på sommeren, og så er det drakamp om å få noen ekstra dager rundt jul og påske. 

Akkurat den biten er det nok ikke noe å gjøre noe med, annet enn å bytte jobb. 

[Zepticon]

Gjest 4a373...684 skrev (49 minutter siden):

Forventer selvsagt at de "enkle" rådene som er " slå opp" er det som trumfer hjem høyest. Etterfulgt av " det er sånn det er, take it or leave it "
Jeg antar at folk flest har gitt opp det å faktisk ville jobbe for å få til noe "bedre" og at det faktisk er sunt i mange tilfeller. 
Vi har ikke et dårlig forhold slik flere antar i tråden.

Problemet her er at DU ikke har noe makt her. DU kan ikke motivere en endring her med mindre du setter _veldig_ harde skruer til. Den eneste reelle makten du har til å få noe til å skje er å true med skillsmisse, men det er også noe du må kunne gjennomføre da ellers syner hun bløffen og du er helt maktesløs.

Og det er det folk prøver å si. Ekstern motivasjon funker veldig veldig dårlig. Det er fint å jobbe for noe bedre, men da må jo begge være enige. Bele problemet slik du beskriver det at det er bare du som jobber for noe bedre, ikke henne, og da kommer det til å fortsette som det har gjort alle år.

Hun må selv være motivert til endring, ellers skjer det overhode ingen ting. Jeg har mast på min mor i snart 25 år om å droppe røyken. Brukt alle triks i boka og til og med brukt barnebarna ("du vil vel få så lang tid med dem som du kan?") osv. Men ingenting skjer. Fordi hun selv mangler motivasjonen. Hadde hun villet, så hadde hun slutta på dagen.

Det eneste jeg kan anbefale her er samtale med en parterapeut eller en annen uavhenging samtaleekspert.

[leticia]

Zepticon skrev (38 minutter siden):

Hun må selv være motivert til endring, ellers skjer det overhode ingen ting. Jeg har mast på min mor i snart 25 år om å droppe røyken. Brukt alle triks i boka og til og med brukt barnebarna ("du vil vel få så lang tid med dem som du kan?") osv. Men ingenting skjer. Fordi hun selv mangler motivasjonen. Hadde hun villet, så hadde hun slutta på dagen.

Indre motivasjon er så utrolig viktig. Det ser man f.eks hos idrettsutøvere. De kan ha så godt apparat rundt seg som bare det, men det nytter ikke hvis de ikke har den indre motoren som driver dem. Det er hovedforskjellen på de som når til topps, og de som nesten greier det (eller for de som gir seg tidlig). Viljen 😁

[leticia]

Gjest 4a373...684 skrev (1 time siden):

Ferier godkjennes i Mai måned på den plassen, frem til da er det kun de 3 ukene barnehagen har stengt som er "sikret" fri for alle. Og det er jo selvfølgelig fellesferien hvor alt er dyrest og "jævligst" tid å reise på. Legg til at hun har kollegaer som misbruker egenmeldinger og sykemeldinger som om det skulle vært en slags skjult "bonus" så har du oppskriften på arbeidsplassen hennes.
 

Vet for sikkerhet at jeg ikke ville fått det noe bedre økonomisk alene, det er dog heller ikke problemet i tråden her og derfor ikke noe jeg engang har vurdert.

Anonymous poster hash: 4a373...684

Men slik er det også for f.eks lærere. De får også kun reist når skolene har fri og det er dyrest.

[Cascada81]

Det er litt catch 22 for trådstarter. Damn if you don't, damn if you do. Det er sannsynligvis høyere grad av sosial aksept at hun dumper ham fordi hun har funnet en mer spennende partner enn at han dumper henne fordi hun tjener dårlig/mangler ambisjoner. 

Det er, noe ironisk, reklame for noe tinder reality-show på vg.no, hvor overskriften er spørsmål om det er et rødt flagg når han (!) tjener under 700 000. 

Jeg skal ikke si hva trådstarter skal gjøre, men hun kommer neppe til å forandre seg med mindre hun finner en indre motivasjon for å gjøre det. Det er bare å se på hvor vanskelig det kan være å gjøre fundamentale forandringer hos en selv. Hvis man ikke er gift, kan man gå for større grad av separat økonomi, hvor man setter inn penger til faste utgifter og budsjettposter, og eksempelvis sparer eget overskudd, men er jo en løsning som ikke akkurat bygger samhold og felles mål.

[Krig og fred]

13 hours ago, Guest 4a373...684 said:

Hvis du referer til meg som folk som tenker sånn så tar du grundig feil.

Det har ikke noe med selve jobben som må gjøres heller, keg kan vri det "enklere" dersom det blir lettere for deg å forstå poenget slik:

Min samboer trenger ikke være den som gjør den jobben..La noen som faktisk elsker å jobbe med barn og alt det medfølger i en barnehage om å ta den jobben..Ikke de som egentlig ikke vil ha den.

Anonymous poster hash: 4a373...684

Hele innlegget ditt handler om deg, dine naboer, og dine ønsker.

Du skriver selv:

Quote

Nå jobber hun i barnehage fordi det er komfortabelt, hun liker kollegaene. men hater alt det "dårlige" med jobben, men klarer likevel å bagatellisere det ned fordi kollegaene trumfer gjennom.

Ingen liker det «dårlige» med jobben. Og det er åpenbart for enhver som leser, at du synes jobben hennes er dårligere enn det hun gjør selv. Og du er mer opptatt av hva andre har, og hva du ønsker, enn du er av hennes jobbsituasjon. 

[Sovna]

Hvis du har samme approach til dama di som du legger i tonen i innlegget her så hadde jeg mistet motivasjonen og ansett deg som en bidragsyter. Som andre sier, dette er mer et DEG problem og din frustrasjon, slik høres det ut som. Men ok.

Det er alltid to sider av en sak. Skulle vært artig hvis dama di kunne skrive inn et innlegg her og legge frem sin side av den.

Det er vel ikke slik at det er samme arbeidsforhold/betingelser i alle barnehager er det vel? Du sier hun ikke ønsker mer ansvar/styring på arbeidsplassen sin. Årsaken kan være at hun er vitne til ræva/kynisk styring, noe som hun sikkert selv vil unngå å administrere for enhver pris. Slike ting m.m er det heller ikke sikkert hun forteller deg. Mas er det motsatte av oppmuntring. Skal du ha et håp om at dama di får ut fingeren i det hele tatt så handler din jobb om kløkt, pedagogikk/psykologi/ positiv coaching.

Hvis hun virkelig mistrivdes 100% med arbeidet sitt tror du hun fortsatt hadde jobbet der? ("Hater skrik, snørr og trange gummistøvler😱")

Etter så mange år i bransjen har hun sikkert utviklet kontakter og innsikt i andre barnehager. Vet kanskje om ledere som er langt bedre å forholde seg til enn der hun er. Hva med å starte fokus der? Eller sende henne til en coach som har fokus på klienters desillusjonerte mekanismer overfor valg av yrke.

(Jeg kjenner en som ble headhuntet til en barnehage med svært mye bedre betingelser enn i den barnehagen han kom fra..) Trivselen økte betydelig også.

Come on! Skyv dama di positivt fremover, ikke inn i et hjørne i veggen!!. Slikt får hun dårlig selvbilde, duk nakke og krum rygg av. Det er ikke en god kroppsfigur å ha med seg på et fremtidig jobbintervju.

 

Endret onsdag kl 03:46 av Sovna

[panzerwolf]

Du kan begynne med å spørre henne om hvordan hun faktisk har det med kolleger siden det tydeligvis er motivatoren for å bli. Kolleger som tar ut egenmelding rett før ferien og dermed pålegger de som er igjen ekstra jobb og pes, høres ikke ut som gode kolleger spør du meg.

Stedet må jo også ha en dårlig ledelse. Lederen bør jo utfordre de som tydeligvis har et fast mønster med egenmelding. Man kan fint forlange sykmelding.

Så vidt meg bekjent, er det heller ikke lov å sende barn i barnehagen om de er syke. Måten du beskriver det på, så er det også et gjentagende problem. Her bør leder være mye strengere med foreldrene. Gjentatte brudd på regler bør jo føre til varsel om oppsigelse av plass. Evt trenger disse familiene hjelp for å håndtere hverdagen og da er det andre instanser som må inn.

Videre, så er også dårlig planlegging rundt bemanning et ledelsesproblem. I mange tilfeller planlegger ledelsen en akkurat-bemanning der man ikke tar høyde for fravær og ender opp med hardkjør på de som er igjen samt dyre vikarer. Dette kan det være mulig å gjøre noe med hvis ledelsen gjør en innsats (men ikke alltid).

Jeg jobba for øvrig på et sted med lav moral og dårlig ledelse. Kunne slippe unna med mye, og mange jobba sikkert kun 20% effektivt sett. Til slutt ble det for dumt, og jeg sa opp. Noe som var bra, for dårlig ledelse går uansett på et eller annet tidspunkt utover deg selv selvom man stort sett er under radaren.

Tilbake til dere som par. Det kan også høres ut som samboeren din er "redd" for forandringer. Det ligger i menneskets natur å ikke like større forandringer, og for noen slår det ekstra ut. Mye ligger nok her også.

Men ettersom dere har så forskjellige oppfatninger av verden, foreslå parterapi for å kunne forstå hverandre bedre. Kanskje det også gir henne noen "push".

Når det gjelder låste og dyre ferier, hva med å heller foreslå at svigers kjøper en hytte, et torp i Sverige (om dere ikke bør for langt unna) e.l.? Da har dere jo et feriested.

Til sist - kanskje samboeren trenger en hobby der hun, evt dere sammen, er sosiale med nye folk som har andre impulser.

 

[leticia]

panzerwolf skrev (1 time siden):

Så vidt meg bekjent, er det heller ikke lov å sende barn i barnehagen om de er syke. Måten du beskriver det på, så er det også et gjentagende problem. Her bør leder være mye strengere med foreldrene. Gjentatte brudd på regler bør jo føre til varsel om oppsigelse av plass. Evt trenger disse familiene hjelp for å håndtere hverdagen og da er det andre instanser som må inn.

Man kan fint ha friske barn i starten av dagen, som blir syke utover dagen. Hos barnehagebarn kan sykdom komme brått på. Ofte så er man også smittsom (inkubasjonstid) før sykdommen bryter ut. Med barn som har tatt på leker osv mens de var smittsomme så skal det ikke så mye til før hele barnehagen (både barn og ansatte) er nede for telling. Å hente inn "andre instanser" i slike tilfeller (regner med du snakker om barnevernet her) er bortkastede ressurser av statens midler i forhold til barn og foreldre som faktisk trenger hjelp. 

[panzerwolf]

leticia skrev (9 minutter siden):

Man kan fint ha friske barn i starten av dagen, som blir syke utover dagen. Hos barnehagebarn kan sykdom komme brått på. Ofte så er man også smittsom (inkubasjonstid) før sykdommen bryter ut. Med barn som har tatt på leker osv mens de var smittsomme så skal det ikke så mye til før hele barnehagen (både barn og ansatte) er nede for telling. Å hente inn "andre instanser" i slike tilfeller (regner med du snakker om barnevernet her) er bortkastede ressurser av statens midler i forhold til barn og foreldre som faktisk trenger hjelp. 

Det kan barn, men det hørtes ut som det var et gjentagende problem at barna ble sendt syke i barnehagen. Men jeg vet jo ikke, det er tolkning basert på det som TS skriver.

Det finnes flere instanser utover barnevernet, men barnevernet sitter også på et stort apparat som kan hjelpe på mange måter (dessverre hører vi kun om skrekkhistorier i mediene...). Det kan være så enkelt som at foreldrene trenger hjelp til å tilrettelegge hverdagen, eller bli forklart at arbeidsgiver kan tilrettelegge. Man f.eks. også rett på å jobbe redusert av hensynet til barn. Det koster langt mindre å hjelpe noen litt enn at ting sklir ut. For øvrig er det primært kommunale midler, ikke statlige (før ting går skikkelig på trynet). 

Men poenget mitt var uansett ikke å diskutere om barn er syke eller ikke osv, men at det utifra TS sin beskrivelse ser ut til at arbeidsplassen til samboeren har noen grunnleggende problemer. Og at en belysning av det kan kanskje hjelpe henne med å finne noe annet. Beskrivelsen av forholdene der er i mitt hode ikke samsvarende med å skulle bli værende.

[Gouldfan]

Kan ikke trådstarter "hjelpe" madammen sin litt da om han har så mye bedre lønnet jobb?

Barnehage er en viktig jobb i samfunnet selvom den ikke er bra betalt, det handler om å forme framtidens mennesker.

Og angående sykdom, så lenge du ikke er 70+ så får dere bedre immunforsvar.....

Kanskje kona har lyst til å jobbe med barn, istedenfor å telle dokumenter og lese a4 ark på kontor?

Endret 11 timer siden av Gouldfan

[leticia]

panzerwolf skrev (1 time siden):

Det kan barn, men det hørtes ut som det var et gjentagende problem at barna ble sendt syke i barnehagen. Men jeg vet jo ikke, det er tolkning basert på det som TS skriver.

Det finnes flere instanser utover barnevernet, men barnevernet sitter også på et stort apparat som kan hjelpe på mange måter (dessverre hører vi kun om skrekkhistorier i mediene...). Det kan være så enkelt som at foreldrene trenger hjelp til å tilrettelegge hverdagen, eller bli forklart at arbeidsgiver kan tilrettelegge. Man f.eks. også rett på å jobbe redusert av hensynet til barn. Det koster langt mindre å hjelpe noen litt enn at ting sklir ut. For øvrig er det primært kommunale midler, ikke statlige (før ting går skikkelig på trynet). 

Men poenget mitt var uansett ikke å diskutere om barn er syke eller ikke osv, men at det utifra TS sin beskrivelse ser ut til at arbeidsplassen til samboeren har noen grunnleggende problemer. Og at en belysning av det kan kanskje hjelpe henne med å finne noe annet. Beskrivelsen av forholdene der er i mitt hode ikke samsvarende med å skulle bli værende.

TS skriver... "drar alltid med seg sykdom hjem i ferier". Om ikke jeg har gått glipp av noe her, så virker det rart at barna kun er syke når TS vil ha ferie... For meg så høres det rett og slett som en overdrivelse.

Ellers enig i det meste du skriver om barnevern, men jeg mener fremdeles at det er bortkastet å bruke midler på "syke barn", om det da ikke er andre alarmerende faktorer i tillegg.

(Beklager ordbruk om stat i stedet for kommune,  jeg burde skrevet offentlige midler)

[panzerwolf]

leticia skrev (6 timer siden):

TS skriver... "drar alltid med seg sykdom hjem i ferier". Om ikke jeg har gått glipp av noe her, så virker det rart at barna kun er syke når TS vil ha ferie... For meg så høres det rett og slett som en overdrivelse.

Ellers enig i det meste du skriver om barnevern, men jeg mener fremdeles at det er bortkastet å bruke midler på "syke barn", om det da ikke er andre alarmerende faktorer i tillegg.

(Beklager ordbruk om stat i stedet for kommune,  jeg burde skrevet offentlige midler)

TS skrev noe seinere om at noen barn ble sendt i barnehagen selv om de var syke, var det jeg refererte til (litt klønete med sitering på mobil noen ganger). Uansett, så er det tydeligvis noe rart i den barnehagen utifra beskrivelsen til TS. Kan selvsagt også hende at det som gjør at det er "bra folk" som jobber der, er at de har et fellesskap i å klage på foreldre.

Om foreldre derimot stadig vekk sender syke barn i barnehagen, så kan det hende at de ikke vet bedre. Litt som å sende barn uten tilstrekkelig med klær, og da kan det være at det offentlige burde hjelpe til litt med veiledning.

(Og jeg var litt direkte med å skille mellom stat og kommune. Ingen tvil om at barnevernet har gjort en del rart, men de gjør sykt mye bra også så jeg synes de ofte får litt vel mye ufortjent pepper)

[leticia]

panzerwolf skrev (55 minutter siden):

Uansett, så er det tydeligvis noe rart i den barnehagen utifra beskrivelsen til TS.

Jeg reagerer egentlig ikke noe på beskrivelsen fra TS om selve barnehagen, det er velkjent at mange barnehager sliter med å få tak i nok folk, at det er mye sykdom der osv. Men det handler nok om at jeg ikke syns TS virker så veldig troverdig. På meg så fremstår han bare som ekstremt oppgitt over egen situasjon og "legger tjukt på". Men det er forsåvidt ikke relevant å spekulere slikt heller.

 

panzerwolf skrev (59 minutter siden):

Om foreldre derimot stadig vekk sender syke barn i barnehagen, så kan det hende at de ikke vet bedre. Litt som å sende barn uten tilstrekkelig med klær, og da kan det være at det offentlige burde hjelpe til litt med veiledning.

Apropos det. Har hatt endel barn i barnehager oppigjennom,  og den veiledningen der kunne også endel barnehageansatte hatt godt av. De har noen ganger overopphetet barna  fordi de har kledd på dem altfor varme klær i forhold til været 🫣 Det samme så jeg i barnehagen til barnebarnet også. (Skjønner de er redd for at barna skal fryse, men det får være måte på)...

 

panzerwolf skrev (1 time siden):

Og jeg var litt direkte med å skille mellom stat og kommune. Ingen tvil om at barnevernet har gjort en del rart, men de gjør sykt mye bra også så jeg synes de ofte får litt vel mye ufortjent pepper)

Jeg har ikke selv et negativt hovedinntrykk av barnevernet, og skjønner at de negative historiene hvor det er begått feil, eller frustrerte foreldre som har mistet omsorgen, selger mer i media enn å fortelle hvor mye bra som gjøres for å gjøre hverdagen for barn bedre.