Kommentar: Hvem har tid til spill?

[The Avatar]

At hobbyar tek tid er ikkje noko nytt.

Eg vil også nødig ta til orde for at spela skal bli kortare. Vi treng gode spel i alle formar, frå lineære spel med 10 timars speletid til open world spel som ein ha fleire tusen timar i.

 

Det eg synes vi som forbrukarar burde oppfordre spelselskapa til er å finne eit system for å merke spela etter kor mykje fokus spelet krever.
For oss som er speler litt av og på, med korte daglege økter eller lengre økter som kan være fleire veker i mellom så er det lite som er så fustrerande som å hente fram eit halvferdig spel berre for å innsjå at du ikkje lenger har det i fingrane å fortsete der du slapp.

Enkelte spel har så enkle og intuitive kontrollar at du fint kan ta lange pauser, men det er også spel som krever at du speler fast og reglmessig om du skal ha håp om å kome deg gjennom spelet. Sistnemte gjeld særleg for spel der du må lære og huske ulike angrepskomboar, og spel som har høg kompleksitet.
Det hadde derfor vært veldig fint om denne informasjonen var lett tilgjengeleg før eg går i gang med eit spel som eg ikkje kan investere nok tid i til å fullføre.

Personleg trur eg at dette var noko av sukessfaktoren som gjorde at "The Witcher 3" vart så godt mottatt. Det spelet treff ein fin balanse mellom å spele heilt casual på enklaste vanskelegheitsgrad der du berre gjennomfører hovedoppdraga og du kan drepe sjølv dei vanskelege fiendane med å spamme angrepsknappen. Men du kan også auke vanskelegheitsgrada slik at du bruker angrepskomboar, potions, og magi og på den måten får meir givande slossing.
For meg vart det løysinga for å fullføre witcher 3 når eg skulle ta oppigjen tråden etter ei lengre pause, ved å sette ned vanskelegheitsgrada så var det rimeleg fort gjort å få fullført spelet og dermed historien.

Det er også ein av dei tinga som eg verkeleg hater med Rockstar* sine spel som GTA V og Red Dead Redemption 2. Det er kjempegode spel som er like artige å berre utforske som det er å spele hovedoppdraga. Men i disse spela det tek drepande lang tid å kome seg gjennom prologen før du får friheita til å spele slik som du sjølv vil. I til dømes RDR2 tok det drøye to timar før spelet vart opna opp. I GTA V var det litt betre med berre omtrent ein halvtime, men det er fortsatt alt for lenge for spelarar som ikkje har 60+ timar å investere i historiedelen og som berre vil spele for underholdninga sin del.

[skaftetryne32]

Zepticon skrev (15 minutter siden):

Spesielt spill på Roblox er helt jævlige mtp dette, da det er cookie clickers med progress reward spam som er ren hjernedop.

Når spillselskapene begynte å ansette hjernekrympere for å gjøre spillet vanedannende er vel et greit vendepunkt for når spill ble dårligere føler jeg, så mange spill handler om å bare plukke dritt opp fra bakken i det uendelige, farming, crafting loot og looting, når ble det morsomt ? 

[Maabren]

On 1/11/2025 at 4:37 PM, Peteguy said:

Det er ekstremt krevende å balansere spill, jobb og familie for en som er vant til spille flere hver kveld frem til en var 30. Personlig må jeg velge et spill og bli ferdig med det før jeg begynner noe nytt. Det blir 2-4 spill i året og stort sett i RPG eller gode coop spill med player 2. Ingen multiplayer. Kanskje 2 timer fredag og lørdag og thats it. Må innrømme at suget etter å spille mer aldri går bort. Også litt ambivalent i forhold til om jeg vil spille med mine barn når de blir eldre. Spilling er fortsatt min måte på å koble ut verden, en liten time eller to. Og den nytes best alene(desverre?)

Tja, har alltid kunna teke meg tid til ca 2 timer spill 3-4 kvelder pr veke om eg ynskje det. Har i løpet av tida som aleinefar sjonglert både studie, barnehagealder, gaming, heim, hobbyer, familie osv. Bruker forsatt ca 2 timer på spill men auka til 4-6 kvelder pr veke da barnet er voksen og fritida rekker til alskens hobbyer i tillegg til alt anna. Har alltid holdt på med 3-4 spill samtidig. Spillte og med barnet fra tidlig alder og vi spiller forsatt både gaming og brettspill når muligheten byr seg. Av brettspill er sjakk, backgammon, klask, quick puck mest spillt og lager nå "fekte dukke spillet" som garantert blir moro å prøve ut. Syns spilling aleine og spilling saman med andre er like viktig og har kvar sin sjarm. Trackmania har fått nytt innpass i håp om å få gnege ned rundetidene til grønn eller enda betre. Spill er avslapping, utfordring, samspel, konkurranse, opplevelse og mykje meir. Det viktigaste for meg med spill er å vite at alt anna nødvendig er gjort slik at man ikkje får dårlig samvittighet overfor seg sjølv eller di nærmaste rundt ein. Men ja, livet kan være krevande, men det gjere og livet meir verdt å leve.

[Maabren]

On 1/11/2025 at 5:29 PM, Vokteren said:

Mye forskjellig som jobb, bolig, hytte, familie, trening, politikk osv litt avhengig av årstid.
Å sitte stille i timesvis, spise jallamat, drikke ren koffeindrikk, overbelaste buksebaken, musehånd, øyne og hjerne i timesvis utover natta, er ikke noe for meg. Det burde vært bannlyst for hjerner som er i utviklingsfasen.

Di fleste(di som spiller) har eit normalt forhold til gaming. Hjerner i utviklingsfasen har godt av muligheten til å spille da det er med på å auke hjerneaktiviteten, gje nye impulser osv. Spilling er positivt for alle aldre, sjølv mor(70-åra) mi spiller. Ein hobby som kan være veldig sosial for spillere som har litt avstand mellom seg. Så den bannlysinga kan du trykke opp i kaviarkrysset ditt der den høyre heime. 

[Boing_80]

skaftetryne32 skrev (9 timer siden):

Når spillselskapene begynte å ansette hjernekrympere for å gjøre spillet vanedannende er vel et greit vendepunkt for når spill ble dårligere føler jeg, så mange spill handler om å bare plukke dritt opp fra bakken i det uendelige, farming, crafting loot og looting, når ble det morsomt ? 

Joda, men burde vi ikke da kritisere den spesifikke sjangeren? Som for spillene til Blizzard.

Alle storstrategi spillene til Paradox Int. har inspirert meg til å lese enda mer historie. Joda, de har en DLC politikk som jeg ikke er særlig stor tilhenger av. Men du kan like godt spille spillene alene og modderne gjør et kjempearbeid for å forbedre spillene.

Endret 8 timer siden av Boing_80

[Boing_80]

Litt utenom temaet, men dagens gaming kultur er i ferd med å utjevne kjønns forskjellene. For eks. er disse kvinnelige gamerne utrolig dyktige:
 

Marz er en person som åpent har fortalt om sine angstproblemer i videoene sine. Videre tror jeg hun har sagt noe om fibromyalgi eller ME. Hun er dyktig og kjemper seg gjennom blant annet soulslike sjangeren. Lett å like fordi hun er ærlig om sine følelser og fremstår empatisk.
 

Denne damen er visstnok fra Finland og har spesialisert i basebygging sjangeren. Kunnskapsrik og setter seg inn i ting. Ydmyk og har humor.
 

Denne damen er fra Sverige og lager kule spillvideoer.
 

Gab Smolders er en friskus i gaming verdenen og spiller det meste, men har trolig forkjærlighet for soulsike sjangeren og grøsserspill. Flink til å forklare hva hun gjør og hvorfor.
 

God gamer!
 

Litt beskjeden dame, men god til så spille og kommentere det hun gjør.

Og godeste Adexxio tror jeg vi alle vet om. Fyren har hatt en voldsom transformasjon de siste årene; tatt MC-lappen, gått ned i vekt,  trener aktivt og er i tillegg blitt daglig leder for en Big Bite butikk der han bor. Imponerende, oppmuntrende og har gode holdninger. 

Poenget mitt med å linke til alle disse videoene er at gaming er ganske stort og banebrytende. Så får det være at Gamergate hylekoret ikke klarer å akseptere disse endringene. 

Vi må tenke annerledes om spill og jeg tror at vi skyver ungdommene fra oss om vi ikke prøver å forstå hva gaming betyr for dem. Men alt med måte selvsagt.

Vi må også tenke annerledes om konseptet tid. For en ungdom har den en helt annen betydning enn for en voksen person. 

Jeg har sagt det tidligere i denne tråden og sier igjen at artikkelforfatteren har skrevet en meget god kronikk om gaming og tidsbruk. 

Endret 8 timer siden av Boing_80

[skaftetryne32]

Boing_80 skrev (2 timer siden):

Joda, men burde vi ikke da kritisere den spesifikke sjangeren? Som for spillene til Blizzard.

Det har jo spredd seg til nesten alle sjangere.