Hva er meningen med livet?

[Capitan Fracassa]

bogilde skrev (1 time siden):

Vi kan både observere og erfare hvordan bevissthet stadig utvikler seg til nye nivåer.

Hva mener du?

Hvis du mener at vi kan observere at f.eks. mennesker har mer bevissthet enn en fisk, som har mer bevissthet enn en plante, så er jeg ganske enig.

Men hva mener du med "nye nivåer", og hvordan kan vi observere og erfare dette?

bogilde skrev (1 time siden):

Uten bevissthet ville ingenting gi mening.

Helt enig. Som jeg har skrevet tidligere i tråden, så forutsetter "mening" en bevissthet som tillegger noe denne meningen.

bogilde skrev (1 time siden):

Det er vel ikke ulogisk å anta at denne fremveksten av bevissthet er et utrykk for eksistensens underliggende hensikt. 

Jo, det vil jeg si er ulogisk - i den grad det handler om logikk.

Vi vet at mening kommer fra en bevissthet, det er ingen grunn til å anta det motsatte, slik du gjør: det er ingen grunn til å tro at det finnes en underliggende hensikt som skaper bevissthet, eller at "eksistensens underliggende hensikt" i det hele tatt eksisterer.

Eller misforstår jeg deg helt?

[bogilde]

Capitan Fracassa skrev (2 timer siden):

Hva mener du?

Hvis du mener at vi kan observere at f.eks. mennesker har mer bevissthet enn en fisk, som har mer bevissthet enn en plante, så er jeg ganske enig.

Men hva mener du med "nye nivåer", og hvordan kan vi observere og erfare dette?

Helt enig. Som jeg har skrevet tidligere i tråden, så forutsetter "mening" en bevissthet som tillegger noe denne meningen.

Jo, det vil jeg si er ulogisk - i den grad det handler om logikk.

Vi vet at mening kommer fra en bevissthet, det er ingen grunn til å anta det motsatte, slik du gjør: det er ingen grunn til å tro at det finnes en underliggende hensikt som skaper bevissthet, eller at "eksistensens underliggende hensikt" i det hele tatt eksisterer.

Eller misforstår jeg deg helt?

Med nivåer så mener jeg bare en skalering fra det minimale, mot det maksimale bevissthets nivå, dyr og mennesker utvikler seg.  Vi observerer hvordan dyr utvikler seg, og erfarer at vi selv utvikles.

Hvorfor er det ulogisk å anta at universets adferd er et resultat av underliggende mekanismer som tjener en hensikt?

[Capitan Fracassa]

bogilde skrev (1 time siden):

Med nivåer så mener jeg bare en skalering fra det minimale, mot det maksimale bevissthets nivå, dyr og mennesker utvikler seg.  Vi observerer hvordan dyr utvikler seg, og erfarer at vi selv utvikles.

Da er jeg rimelig enig. ☺️

bogilde skrev (1 time siden):

Hvorfor er det ulogisk å anta at universets adferd er et resultat av underliggende mekanismer som tjener en hensikt?

Det er ulogisk fordi du ikke har satt opp noe gyldig logisk uttrykk for antagelsen din.

Hvis jeg forstår deg rett, ser du for deg en årsakssammenheng som er noe sånt som:

hensikt -> underliggende mekanismer -> universets adferd -> bevissthet -> mening

mening og hensikt er vel tilnærmet synonymer, og dermed har du laget et sirkulært argument, noe som er ulogisk.

[Scrub Lord]

Jeg tenker at meningen med livet er opp til subjektiv vurdering, for min del er det følelser.

[Alkan]

Pule.

[Kakkelfant]

On 1/23/2025 at 12:25 PM, bogilde said:

Hvorfor er det ulogisk å anta at universets adferd er et resultat av underliggende mekanismer som tjener en hensikt?

Fordi det medfører en tilsynelatende unødvendig komplikasjon av hva vi kan observere og teste av virkeligheten (altså da universet).

En slik hensikt kan vi uansett ikke være i stand til å detektere og si noe om, det alene gjør hele konseptet magisk (eller religiøst, om du vil), og på samme vis som vi ikke kan hverken "bevise" eller fornekte eksistensen av "Gud" vil det da være helt meningsløst både å skulle anta og uttale seg om en slik potensiell hensikt. Det fører med andre ord ikke til noe, annet enn ut i villfarelsen.

Dermed vil det være tilsynelatende unødvendig å tilføre dette som noe ekstra til virkeligheten, i tillegg til hva vi kan observere og teste.

Og forresten, adferd? Vesener har adferd, universet har ikke adferd, det har hendelser. Ting skjer i universet, vi observerer disse hendelsene og (feilaktig) tilskriver de til å skulle være en del av en slags form for adferd. Det i seg selv er et språklig virkemiddel man kaller "besjeling".

 

 

Endret 9. februar av Kakkelfant

[bogilde]

Kakkelfant skrev (1 time siden):

Fordi det medfører en tilsynelatende unødvendig komplikasjon av hva vi kan observere og teste av virkeligheten (altså da universet).

En slik hensikt kan vi uansett ikke være i stand til å detektere og si noe om, det alene gjør hele konseptet magisk (eller religiøst, om du vil), og på samme vis som vi ikke kan hverken "bevise" eller fornekte eksistensen av "Gud" vil det da være helt meningsløst både å skulle anta og uttale seg om en slik potensiell hensikt. Det fører med andre ord ikke til noe, annet enn ut i villfarelsen.

Dermed vil det være tilsynelatende unødvendig å tilføre dette som noe ekstra til virkeligheten, i tillegg til hva vi kan observere og teste.

Og forresten, adferd? Vesener har adferd, universet har ikke adferd, det har hendelser. Ting skjer i universet, vi observerer disse hendelsene og (feilaktig) tilskriver de til å skulle være en del av en slags form for adferd. Det i seg selv er et språklig virkemiddel man kaller "besjeling".

 

 

Takk for respons!

Jeg brukte ordet 'adferd' som et retorisk virkemiddel.

Forstår jeg deg rett? Det er altså umulig å tilegne seg informasjon om de underliggende mekanismene av et system ved å studere hvordan systemets hendelsesforløp utarter seg over tid? 

Hvordan vet du at det er umulig å bevise at Gud eksisterer?

 

 

 

[DetteErBareMinMening]

Taylor skrev (På 11.1.2025 den 13.26):

Her er det nok mange forskjellige svar, men hva er egentlig meningen med livet?

Dette er for meg et filosofisk spørsmål som grubbles på daglig. hva med 

 

Svaret er egentlig alt. Og ingenting.

Ettersom hva du putter inn i det. 

 

Endret 9. februar av DetteErBareMinMening

[Kakkelfant]

15 hours ago, bogilde said:

Forstår jeg deg rett? Det er altså umulig å tilegne seg informasjon om de underliggende mekanismene av et system ved å studere hvordan systemets hendelsesforløp utarter seg over tid? 

Hvordan vet du at det er umulig å bevise at Gud eksisterer?

 

 

 

Fordi Gud er en utenomjordslig skapning (visstnok ifølge de som fant på fortelling om denne for noen tusen år siden) som ikke kan påvises i vår virkelighet, hvor da alle "bevis" og indikasjoner på denne skapningen er anekdotiske fortellinger om folks "fantastiske opplevelser" i sine egne hoder.

Hvordan går man frem for å bevise det som ikke kan påvises?

Man kan ikke.

Det er ikke umulig å tilegne seg informasjon om de underliggende mekanismene av et system ved å studere hvordan systemets hendelsesløp utarter seg over tid - det er noe helt annet enn hva utgangspunktet i din kommentar var, nemlig det å skulle kunne si noe om hensikten ved et slikt system utifra de nevnte kriteriene.

 

Hensikt er ikke noe som tilhører en død ting som det universet er, en sten for eksempel har ingen hensikt, stenen bare er til. I det øyeblikket vi tar stenen og lager en øks av den, vil den umiddelbart ha fått en hensikt.

Man kan kanskje si at "universet er et redskap, skap av noe eller noen, for å oppnå x, y eller z" og dermed har det en hensikt, men hvordan skal man kunne komme frem til dette og ikke minst bevise det? (simulasjons teori faller inn under dette, hvor vi og hele virkeligheten foreslåes å skulle være simulert i en datamaskin av andre som et eksperiment)

Dette er såpass langt utenfor vår rekkevidde, mest sannsynligvis for all tid, at vi like gjerne kan kalle det magisk tenkning på samme nivå som konseptet gud (eller julenissen, eller hvilken som helst annen fantasifull og fantastisk fortelling).

En skal være forsiktig med slik magisk tenkning, nettopp fordi det kan føre til en villfarelse av unødvendige komplikasjoner utover det man kan observere og teste (og det er også dette som er svaret på spørsmålet du stilte: det er nøyaktig dette som er ulogisk med disse unødvendige antagelsene).

Det er ikke dermed sagt at det ikke har sin plass, men at man skal være meget forsiktig med å anta for meget, deriblandt at universet har noen slags form for iboende hensikt.

 

Endret 9. februar av Kakkelfant

[PÃ¥inter]

Kakkelfant skrev (10 timer siden):

En slik hensikt kan vi uansett ikke være i stand til å detektere og si noe om, det alene gjør hele konseptet magisk

Kakkelfant skrev (3 minutter siden):

En skal være forsiktig med slik magisk tenkning,

Det er fint at man bruker ord som nettopp er debattert i tråden ved siden av her, men for å klargjøre hva du mener med magisk, mener du da overnaturlig?

[Barny Aråstad]

PÃ¥inter skrev (19 minutter siden):

Det er fint at man bruker ord som nettopp er debattert i tråden ved siden av her, men for å klargjøre hva du mener med magisk, mener du da overnaturlig?

Morsomt forventer du en klargjøring som du kommer med?

[Kakkelfant]

1 hour ago, PÃ¥inter said:

Det er fint at man bruker ord som nettopp er debattert i tråden ved siden av her, men for å klargjøre hva du mener med magisk, mener du da overnaturlig?

Her kan du selv lese hva magisk tenkning er, jeg legger ved en link for engelsk og en for norsk da de er ganske overlappende men også litt utfyllende for hverandre.

https://en.wikipedia.org/wiki/Magical_thinking

 

https://utforsksinnet.no/magisk-tenkning-konsept-og-trekk/

 

 

Endret 9. februar av Kakkelfant

[bogilde]

Kakkelfant skrev (4 timer siden):

Fordi Gud er et utenomjordslig skapning (visstnok ifølge de som fant på fortelling om denne for noen tusen år siden) som ikke kan påvises i vår virkelighet, hvor da alle "bevis" og indikasjoner på denne skapningen er anekdotiske fortellinger om folks "fantastiske opplevelser" i sine egne hoder.

Hvordan går man frem for å bevise det som ikke kan påvises?

Man kan ikke.

Det er ikke umulig å tilegne seg informasjon om de underliggende mekanismene av et system ved å studere hvordan systemets hendelsesløp utarter seg over tid - det er noe helt annet enn hva utgangspunktet i din kommentar var, nemlig det å skulle kunne si noe om hensikten ved et slikt system utifra de nevnte kriteriene.

 

Hensikt er ikke noe som tilhører en død ting som det universet er, en sten for eksempel har ingen hensikt, stenen bare er til. I det øyeblikket vi tar stenen og lager en øks av den, vil den umiddelbart ha fått en hensikt.

Man kan kanskje si at "universet er et redskap, skap av noe eller noen, for å oppnå x, y eller z" og dermed har det en hensikt, men hvordan skal man kunne komme frem til dette og ikke minst bevise det? (simulasjons teori faller inn under dette, hvor vi og hele virkeligheten foreslåes å skulle være simulert i en datamaskin av andre som et eksperiment)

Dette er såpass langt utenfor vår rekkevidde, mest sannsynligvis for all tid, at vi like gjerne kan kalle det magisk tenkning på samme nivå som konseptet gud (eller julenissen, eller hvilken som helst annen fantasifull og fantastisk fortelling).

En skal være forsiktig med slik magisk tenkning, nettopp fordi det kan føre til en villfarelse av unødvendige komplikasjoner utover det man kan observere og teste (og det er også dette som er svaret på spørsmålet du stilte: det er nøyaktig dette som er ulogisk med disse unødvendige antagelsene).

Det er ikke dermed sagt at det ikke har sin plass, men at man skal være meget forsiktig med å anta for meget, deriblandt at universet har noen slags form for iboende hensikt.

Burde man ikke være forsiktig med å anta at det ikke har noen form for hensikt?

[Kakkelfant]

6 hours ago, bogilde said:

11 hours ago, Kakkelfant said:

 

Burde man ikke være forsiktig med å anta at det ikke har noen form for hensikt?

Du la til ditt eget svar i min quote.

Jeg har jo skrevet en hel del i min kommentar om akkurat hvorfor man ikke bør anta noe "ekstra" i tillegg til det som kan observeres og testes for, så hvorfor du spiller "uno reverse" kortet slik som du gjør er litt vanskelig å forstå.

Grunnholdningen bør jo selvfølgelig være å ikke komme med en masse antagelser der det ikke finnes sikre indikasjoner og observasjoner som kan støtte opp under slike antagelser.

Det er den samme problematikken vi har ovenfor religion/gud - hvorfor skulle vi begynne å anta at det finnes en usynlig mann i en sky som er allmektig? Det er ingen grunn til å tilføre en slik unødvendig komplikasjon til alt det vi kan observere og teste for (det vi kaller virkeligheten).

Om det skulle være slik du foreslår, altså at man skulle komme med antagelser som ikke står i stil det hva som kan observeres og testes for (med andre ord en form for magisk tenkning) hvor skulle grensen for hva man skal anta gå?

Hvordan skulle man avgjøre hva som er innenfor å anta og hva som ikke er det, hvis man ikke skulle bruke virkeligheten som rettesnor?

 

Endret 9. februar av Kakkelfant