Trulss Skrevet 10. januar Del Skrevet 10. januar Er det slik at den norske maten ikke er så bra som vi skal ha det til som fører til at vi ligger på toppen av denne dystre statistikken? Det er jo nærliggende og tro det er noe i maten eller drikkevarene som fører til dette. 1 1 Lenke til kommentar
Gavekort Skrevet 10. januar Del Skrevet 10. januar Svaret kan også være noe så kjedelig som genetikk. Av og til så får man mutasjoner som kan gjøre et helt folkeslag utsatte for sykdommer. Annet eksempel på dette er sigdcelleanemi der 90% av de med sykdommen har et afrikansk opphav. 5 Lenke til kommentar
nebrewfoz Skrevet 10. januar Del Skrevet 10. januar 14 minutes ago, Trulss said: Er det slik at den norske maten ikke er så bra som vi skal ha det til som fører til at vi ligger på toppen av denne dystre statistikken? Det er jo nærliggende og tro det er noe i maten eller drikkevarene som fører til dette. Hvem mener du heller burde ligge øverst på denne listen? (Hvis du lager en liste, så havner noen nederst og noen øverst. Det kommer man ikke utenom.) Lenke til kommentar
BadCat Skrevet 10. januar Del Skrevet 10. januar (endret) På NRK sa de at det ikke visste årsaken og at det måtte forskes på. I mobiltelefonfeeden stod det at det var ferdig forsket i utlandet og at det skyldtes planteoljer i maten. Endret 10. januar av BadCat 1 Lenke til kommentar
shockorshot Skrevet 10. januar Del Skrevet 10. januar Tarmkreft er jo også den mest vanligste formen for kreft i Norge. Synes vi skulle hatt en drittmåned for å putte fokus på det. 2 Lenke til kommentar
Maskinfører Skrevet 10. januar Del Skrevet 10. januar Det er snikkert og Twist at det er noen tilsetninger melk er heller ikke sunt lengre sier dem om metanhemmere har noen positiv innvirkning på folkehelsen vet jeg ikke Lenke til kommentar
Trulss Skrevet 10. januar Forfatter Del Skrevet 10. januar Kanskje kjøttet er bedre og sunnere i utlandet siden de bruker mer antibiotika? Kanskje høyere antibiotikabruk for både mennesker og dyr er kreftreduserende? Lenke til kommentar
Gavekort Skrevet 10. januar Del Skrevet 10. januar (endret) Maskinfører skrev (2 timer siden): Det er snikkert og Twist at det er noen tilsetninger melk er heller ikke sunt lengre sier dem om metanhemmere har noen positiv innvirkning på folkehelsen vet jeg ikke Som har null og niks med topic å gjøre, siden prevalensen av endetarmskreft var høy lenge før vi begynte med metanhemmere. Konspirasjonsteoriene rundt metanhemmere er basert på 100% pseudovitenskap og guilt by association. Det finnes ikke et eneste spor av bovaer overført til melk. Endret 10. januar av Gavekort 8 Lenke til kommentar
Maskinfører Skrevet 10. januar Del Skrevet 10. januar Gavekort skrev (4 minutter siden): Som har null og niks med topic å gjøre, siden prevalensen av endetarmskreft var høy lenge før vi begynte med metanhemmere. Konspirasjonsteoriene rundt metanhemmere er basert på 100% pseudovitenskap og guilt by association. Det finnes ikke et eneste spor av bovaer overført til melk. Det har vel noe med ingrediensene og gjøre også vel ? Lenke til kommentar
Gavekort Skrevet 10. januar Del Skrevet 10. januar (endret) Maskinfører skrev (13 minutter siden): Det har vel noe med ingrediensene og gjøre også vel ? Metanhemmere? Det tilsettes i foret og avgir ingen målbare verdier i melken. Av alle potensielle urenheter som kan oppstå i kumelk i målbar grad så ville jeg ikke bekymret meg for noe som ikke er målbart. Hvor er appeal to nature hippiene når det kommer til radioaktive verdier i melk, eller kreftrisikoen som følger av e. coli infeksjonen de fikk av å drikke rå upasteurisert melk? But I digress... Media elsker å fremstille dette som en påskekrim, men som jeg skrev i mitt første innlegg så kan det like godt bare være dårlig genetikk. Jeg tviler på at vi gjør noe eksepsjonelt kreftfremkallende her i Norge, men man kan aldri si noe helt sikkert. Endret 10. januar av Gavekort 4 Lenke til kommentar
backtoback Skrevet 10. januar Del Skrevet 10. januar (endret) Edit: Trist lesing, jeg var ikke klar over at norske kvinner topper statistikken Statistikk fra 2022 - Tykk- og endetarmskreft, aldersstandardiserte rater (ASR): Sitat Aldersstandardiserte rater (ASR) er et summarisk mål på den sykdomsfrekvensen som en befolkning ville hatt hvis den hadde hatt en standard aldersstruktur. Standardisering er nødvendig når man sammenligner populasjoner som er forskjellige med hensyn til alder, fordi alder har stor innvirkning på risikoen for å utvikle/ dø av kreft. Det er viktig å merke seg at noen land har en høy ASR, men et lavt totalt antall tilfeller, mens andre har en lav ASR, men et høyt antall tilfeller. Dette skyldes at ASR rapporteres per 100 000 innbyggere. For eksempel vil en ASR på 10 i en befolkning på 100 000 = 10 krefttilfeller, mens en ASR på 1 i en befolkning på 10 millioner = 100 tilfeller. Translated with DeepL.com (free version) kilde: https://www.wcrf.org/preventing-cancer/cancer-statistics/colorectal-cancer-statistics/ Edit 7. februar 2025: OECD: Norge i krefttoppen i Europa, anslår at 40 prosent rammes før de er 80 år Fire av ti nordmenn kommer til å utvikle kreft før de fyller 80 år, ifølge anslag fra OECD. Norge er blant landene i Europa med høyest forekomst av kreft. https://www.vg.no/nyheter/i/mPxj64/oecd-norge-i-krefttoppen-i-europa-anslaar-at-40-prosent-rammes-foer-de-er-80-aar Endret 7. februar av backtoback VG-artikkel; oversatt overskrift; vis-skjult-tekst; oversettelse; menn og kvinner 3 Lenke til kommentar
Cascada81 Skrevet 12. januar Del Skrevet 12. januar Trulss skrev (På 10.1.2025 den 16.12): Er det slik at den norske maten ikke er så bra som vi skal ha det til som fører til at vi ligger på toppen av denne dystre statistikken? Det er jo nærliggende og tro det er noe i maten eller drikkevarene som fører til dette. Kostholdsrådene er i større grad politisk styrt enn helsemessig. Norsk landbruk har i alle år pushet melkeprodukter gjennom helserådene, og nå brukes kostholdsrådene aktivt for å påvirke klimaavtrykk fra maten vi spiser, som om det har noe å si for befolkningens helse. Det er likevel et godt spørsmål. Skulle tro tilfellene ville falle med redusert omfang av røyking i befolkningen. Nordmenn drikker ikke veldig mye mer enn andre europeere, men vi spiser stadig mer rødt kjøtt. Det kan jo være helt andre ting også. Tarmkreft rammer typisk godt voksne til eldre. Denne aldersgruppen levde gjennom Tsjernobylulykken, hvor Norge ble et av de hardest rammede landene etter Sovjetunionen. Jeg mangler bevis på at det faktisk kan være en faktor, men ønsker ikke utelukke det heller. Det er også mange i de høyere aldersgruppene som har eller har hatt høyt forbruk av alkohol og sigaretter. 1 Lenke til kommentar
Gjest Slettet-l4Gadwj Skrevet 12. januar Del Skrevet 12. januar Er det jeg som leser tallene feil? Finner ikke alder. Som @Cascada81 påpeker er alder en faktor. Kosthold er en generasjonsgreie. Liker selv fisk veldig godt og siste generasjon må nesten tvangsfores for å spise det. Lenke til kommentar
backtoback Skrevet 12. januar Del Skrevet 12. januar (endret) @Alfred_A, i eksemplet mitt ovenfor finner du ikke alder fordi verdiene oppgis som aldersstandardiserte rater (ASR). Jeg ble nysgjerring og regnet meg fram til følgende ASR-verdier. (Brukte formelen for vanlig gjennomsnitt): Kjønn | Land | Nye-Tilfeller-2022 | ASR | Faktor ------------------------------------------------------- Menn | Norway | 2811 | 47.0 | 2.1 Kvinner | Croatia | 1692 | 26.3 | 1.7 Kvinner | Hungary | 3996 | 26.0 | 1.7 Legg spesielt merke til at menn i Ungarn og Kroatia har henholdvis 2.4 (62.4/26) og 2.1 (55.9/26.3) ganger høyere ASR-verdier enn kvinner i tilhørende land! Hva kan dette skyldes? Kan vi utelukke genetikk og kosthold her? Drikker og røyker menn i Ungarn og Kroatia mer enn kvinner? Har menn jobber hvor de blir mer eksponert for karsinogener? ... Edit: Dette svarte ChatGPT på mitt spørsmål: Spoiler MEG: Hvorfor har norske kvinner de høyeste ASR-verdiene for kolorektal kreft i verden -- 2,9 ganger høyere ASR-verdier enn verdensgjennomsnittet? Norske kvinner ASR 43.6, verdens ASR 15.2. ChatGPT: Den signifikant høyere aldersstandardiserte frekvensen (ASR) av tykktarmskreft hos norske kvinner (43,6) sammenlignet med verdensgjennomsnittet (15,2) kan skyldes flere faktorer, inkludert livsstil, genetikk, helseinfrastruktur og miljøpåvirkninger. Her er noen mulige årsaker: 1. Kostmønstre og livsstilsfaktorer Norske kvinner kan, i likhet med andre befolkninger i Nord-Europa, ha kostholdsvaner som bidrar til høyere forekomst av tykktarmskreft. En diett med mye rødt kjøtt, bearbeidet mat og lite fiber er en kjent risikofaktor for tykktarmskreft. Tradisjonelle dietter i noen skandinaviske land kan være rike på fet mat og kjøtt, noe som potensielt kan bidra til økt kreftrisiko. I tillegg kan høye nivåer av alkoholforbruk og røyking – begge risikofaktorer for tykktarmskreft – være mer utbredt blant norske kvinner sammenlignet med kvinner i andre land. 2. Helsetjenester og screeningprogrammer Norge har et godt utviklet helsevesen, og screeningprogrammer for tykktarmskreft er mer tilgjengelig sammenlignet med mange land. Implementering av rutinemessig screening (f.eks. fekale okkulte blodprøver eller koloskopier) kan føre til tidligere påvisning av kolorektal kreft, noe som øker de observerte diagnosefrekvensene. Den høyere ASR kan delvis forklares av mer grundig og effektiv deteksjon og rapportering av tilfeller i stedet for en iboende høyere forekomst. 3. Økt forventet levealder og aldrende befolkning Norge har høy forventet levealder, og tykktarmskreft er mer vanlig hos eldre individer. Etter hvert som befolkningen blir eldre, kan det være en høyere forekomst av tykktarmskreft ganske enkelt på grunn av det større antallet eldre kvinner. I tillegg kan eldre generasjoner kvinner ha hatt mindre sannsynlighet for å følge moderne kostholds- eller livsstilsanbefalinger som reduserer kreftrisiko. 4. Fedme og stillesittende livsstil Fedme og fysisk inaktivitet er begge betydelige risikofaktorer for tykktarmskreft. I likhet med mange vestlige nasjoner har Norge sett en økning i fedmerate gjennom årene. Dersom norske kvinner har større sannsynlighet for å være overvektige eller stillesittende sammenlignet med kvinner i andre regioner, kan dette bidra til høyere forekomst av tykktarmskreft i denne populasjonen. 5. Genetikk og slektshistorie Genetiske faktorer spiller også en rolle i risikoen for kolorektal kreft. Norske kvinner kan ha høyere forekomst av arvelige genetiske mutasjoner som øker deres mottakelighet for tykktarmskreft. For eksempel kan Lynch syndrom (en genetisk tilstand som øker risikoen for kolorektal kreft) og familiær adenomatøs polypose (FAP) være mer vanlig i Norge, noe som kan bidra til en høyere forekomst av tykktarmskreft i befolkningen. 6. Miljøeksponeringer Miljøfaktorer, inkludert forurensning og yrkesmessige farer, kan også bidra til høyere forekomst av tykktarmskreft. Norges kalde klima og forekomsten av visse miljøgifter, som kjemikalier som brukes i industrien, kan øke risikoen for tykktarmskreft. Selv om Norge er relativt rent i forhold til enkelte land, kan slike miljøfaktorer fortsatt bidra til kreftrisiko. 7. Underrapportering i andre land I noen land med mindre utviklede helsesystemer kan tykktarmskreft være underdiagnostisert eller underrapportert på grunn av manglende screening eller tilgang til diagnostiske tjenester. Derimot vil Norges robuste helsevesen sannsynligvis identifisere og rapportere flere tilfeller av tykk- og endetarmskreft, noe som kunstig kan blåse opp ASR sammenlignet med land med lavere deteksjonsrater. 8. Høy bevissthet og kulturelle faktorer I land som Norge kan det være høyere bevissthet om tykktarmskreft og en kulturell tendens til å oppsøke lege for gastrointestinale symptomer, noe som fører til økte diagnosefrekvenser. Denne økte bevisstheten kan føre til at flere kvinner søker omsorg tidligere, noe som kan bidra til den høyere observerte forekomsten i befolkningen. 9. Komparative globale helsedata Til slutt er verdensgjennomsnittet ASR påvirket av et bredt spekter av land med varierende nivåer av helsetjenester, infrastruktur for offentlig helse og kreftdeteksjonsmuligheter. Til sammenligning kan Norges relativt høye ASR for tykktarmskreft reflektere bedre påvisning og rapportering i stedet for en eksepsjonelt høy sann forekomst. Konklusjon: Norske kvinners høyere ASR for tykktarmskreft sammenlignet med verdensgjennomsnittet skyldes sannsynligvis en kombinasjon av faktorer, inkludert livsstilsvalg (som kosthold og alkoholforbruk), høy tilgang på helsetjenester og kreftscreening, en aldrende befolkning og muligens genetiske faktorer. . Mens den høye ASR kan være en indikasjon på reell økt risiko, kan den også reflektere bedre deteksjon og Translated by Google Translate. Endret 19. januar av backtoback typos Lenke til kommentar
Maskinfører Skrevet 14. januar Del Skrevet 14. januar Gavekort skrev (På 10.1.2025 den 19.47): Metanhemmere? Det tilsettes i foret og avgir ingen målbare verdier i melken. Av alle potensielle urenheter som kan oppstå i kumelk i målbar grad så ville jeg ikke bekymret meg for noe som ikke er målbart. Hvor er appeal to nature hippiene når det kommer til radioaktive verdier i melk, eller kreftrisikoen som følger av e. coli infeksjonen de fikk av å drikke rå upasteurisert melk? But I digress... Media elsker å fremstille dette som en påskekrim, men som jeg skrev i mitt første innlegg så kan det like godt bare være dårlig genetikk. Jeg tviler på at vi gjør noe eksepsjonelt kreftfremkallende her i Norge, men man kan aldri si noe helt sikkert. Nei det er snikkert og Twist det man kan aldri si aldri er det jeg mener 😉 jeg vet det bare er mye mere sykdommer idag enn på feks 1970 tallet min tante er 82 år og sier at maten var mye renere før (dvs uten tilsetningsstoffer) pappa veide 54 KG hele livet og det begynte når han var ung ene melka mi går feks ikke ut før i mars det kan vel ikke være Normalt ? Lenke til kommentar
Maskinfører Skrevet 14. januar Del Skrevet 14. januar Gavekort skrev (På 10.1.2025 den 19.47): Metanhemmere? Det tilsettes i foret og avgir ingen målbare verdier i melken. Av alle potensielle urenheter som kan oppstå i kumelk i målbar grad så ville jeg ikke bekymret meg for noe som ikke er målbart. Hvor er appeal to nature hippiene når det kommer til radioaktive verdier i melk, eller kreftrisikoen som følger av e. coli infeksjonen de fikk av å drikke rå upasteurisert melk? But I digress... Media elsker å fremstille dette som en påskekrim, men som jeg skrev i mitt første innlegg så kan det like godt bare være dårlig genetikk. Jeg tviler på at vi gjør noe eksepsjonelt kreftfremkallende her i Norge, men man kan aldri si noe helt sikkert. Ikke sikkert Eventyrblanding er så sunn da det er masse parfyme i den Golden Virginia er ren tobakk god i pipa 😉 Lenke til kommentar
Krig og fred Skrevet 14. januar Del Skrevet 14. januar Hvorfor har nordmenn mer kreft enn svenskene? Her må vi innføre karensdager og kutte i sykelønnen. 1 Lenke til kommentar
Megaoctane Skrevet 14. januar Del Skrevet 14. januar Høyt forbruk av kjøtt 🤷♂️ kjøtt i en eller annen form til nesten hvert eneste måltid. 1 2 Lenke til kommentar
barfoo Skrevet 14. januar Del Skrevet 14. januar 4 hours ago, Maskinfører said: Nei det er snikkert og Twist det man kan aldri si aldri er det jeg mener 😉 jeg vet det bare er mye mere sykdommer idag enn på feks 1970 tallet min tante er 82 år og sier at maten var mye renere før (dvs uten tilsetningsstoffer) pappa veide 54 KG hele livet og det begynte når han var ung ene melka mi går feks ikke ut før i mars det kan vel ikke være Normalt ? Vi diagnostiserer meir. I 1970 hadde vi ikkje avanserte bildeteknikker, og 90-åringer med kreft døydde av alderdom, ikkje kreft, satt på spissen. Vi har pådratt oss ein del livsstilssjukdomer sidan 1970; vi har blitt meir stillesittande og et meir kjøt og fett. Faren din var sannsynlegvis langt meir fysisk aktiv enn gjennomsnittsnordmannen er i dag. Samtidig er gjennomsnittleg levealder all time high, og ser ikkje ut til å synke heller. Mange sjukdomer som var dødsdom i 1970 er i dag svært gode utsikter til å leve med til forventa levealder. For enkelte krefttyper har vi snudd statistikken fullstendig frå 95% døde i 1970 til 95% overlever i dag. At mjølkekartongen din går ut i mars er fordi den er ultrapaseurisert. Det er ingenting unormalt eller farlig med det. Kort sagt er det veldig mykje vi veit. Og vi kan t.d. måle at metanhemmere ikkje går over i mjølk. Vi forstår korleis metanhemmere funker, og vi veit at dei vert nedbrotne til ting som allerede finst i kuvomma, så dei endrer ikkje stoffa kua får i seg gjennom foret, men det hindrer at bakteriane som lever i kuvomma produserer metan. 4 hours ago, Maskinfører said: Ikke sikkert Eventyrblanding er så sunn da det er masse parfyme i den Golden Virginia er ren tobakk god i pipa 😉 Kødder du med oss? Tobakksrøyking er hinsides godt dokumentert at er svært helseskadeleg, og det er ikkje på grunn av parfyme. Det er på grunn av røyk som inneheld heil haug komplekse organiske forbindelser. Røyking er livsfarlig og fører til drøss følgesjukdommer, uavhengig av type tobakk du velger å røyke. 5 Lenke til kommentar
Maskinfører Skrevet 14. januar Del Skrevet 14. januar barfoo skrev (6 timer siden): Vi diagnostiserer meir. I 1970 hadde vi ikkje avanserte bildeteknikker, og 90-åringer med kreft døydde av alderdom, ikkje kreft, satt på spissen. Vi har pådratt oss ein del livsstilssjukdomer sidan 1970; vi har blitt meir stillesittande og et meir kjøt og fett. Faren din var sannsynlegvis langt meir fysisk aktiv enn gjennomsnittsnordmannen er i dag. Samtidig er gjennomsnittleg levealder all time high, og ser ikkje ut til å synke heller. Mange sjukdomer som var dødsdom i 1970 er i dag svært gode utsikter til å leve med til forventa levealder. For enkelte krefttyper har vi snudd statistikken fullstendig frå 95% døde i 1970 til 95% overlever i dag. At mjølkekartongen din går ut i mars er fordi den er ultrapaseurisert. Det er ingenting unormalt eller farlig med det. Kort sagt er det veldig mykje vi veit. Og vi kan t.d. måle at metanhemmere ikkje går over i mjølk. Vi forstår korleis metanhemmere funker, og vi veit at dei vert nedbrotne til ting som allerede finst i kuvomma, så dei endrer ikkje stoffa kua får i seg gjennom foret, men det hindrer at bakteriane som lever i kuvomma produserer metan. Kødder du med oss? Tobakksrøyking er hinsides godt dokumentert at er svært helseskadeleg, og det er ikkje på grunn av parfyme. Det er på grunn av røyk som inneheld heil haug komplekse organiske forbindelser. Røyking er livsfarlig og fører til drøss følgesjukdommer, uavhengig av type tobakk du velger å røyke. Kjemikalier er en form for gift noe jeg mener deodorant/parfyme er jeg har aldri tatt skade av røyking røyker Cigarillos på Juleaften og Røyker Pipe under høstjakten kjøper Tobakk av en muslim jeg kjenner som nå er i Tyskland og skal kjøpe mere til meg siden den ikke er å få kjøpt i Norge Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå