Gjenforent med tidligere ekskjæreste

[Anonymmann30]

Heisann !

Er veldig tankefull for tiden ettersom jeg har møtt en tidligere eks kjæreste etter flere år fra hverandre og uten noe form for kontakt underveis. 7 år for å være presis.

Vi var begge unge da vi møttes, 17 og 21 år  og hun hadde fått barn i en alder av 16 år, og et veldig turbulent forhold til barnefar etter dette ble slutt.

Da vi møttes ble forholdet vårt etterhvert preget av mye usikkerheter, en del sjalusi, misforståelser, konflikter, dårlig kommunikasjon,og mye vonde følelser psykisk som følger av dette og til tider vanskelig å se gleden av forholdet. Ellers hadde vi det bra mtp intimitet, interesser, humor og respekterte hverandre. Det var heller ingen utroskap, fysisk eller psykisk vold innvolvert mellom oss.

Da det ble slutt var det henne som dumpet meg, som følge av at hun hadde det vanskelig psykisk, hadde tidlig ansvar for et barn, og generelt at vi var så unge, i ulike faser i livet og ingen/ lite livserfaring med det å løse ting sammen. Vi var rett og slett for umodne.Det ble da selvfølgelig et naturlig utfall, og at dette måtte ta slutt.

I ettertid av bruddet har vi aldri hatt kontakt med hverandre, eller møtt hverandre. Vi har datet og hatt andre partnere, og jeg giftet meg med en annen kvinne senere som jeg har fått 2 barn med og levd et liv etter dette Hun på sin side har også datet/ vært med andre partnere og hatt samboer og fått 1 barn til med han. Vi har med andre ord kommet oss videre i livet, og levd helt uavhengig av dette.

Vi er nå begge single igjen etter samlivsbrudd og skilsmisse, og ut av det blå møttes vi igjen og fikk helt uventet kontakt igjen med hverandre( noe som slettes ikke har vært planlagt for noen av oss) Vi har fått en veldig hyggelig tone igjen, møttes i flere anledninger og drøftet alle problemstillinger, utfordringer og forklart oss grundig hvorfor ting gikk som det gjorde, og snakket ærlig og rett ut om tingene som har vært. Det har vært godt for oss begge. Vi er begge ferdige med å få barn og er så like som overhodet mulig i livsfasene våre nå.

Etter mitt nå lange skriveri her, så stiller jeg spørsmålet: Er det noen solskinnshistorier om mennesker som finner tilbake igjen etter flere år fra hverandre, og som plutselig finner tilbake til hverandre uavhengig av andre forhold, ekteskap og barn.

Er det liv laget for å satse på noe her, kom med innspill!

Hilsen en tankefull mann på 30 år 

[Milhouse85]

Anonymmann30 skrev (34 minutter siden):

Etter mitt nå lange skriveri her, så stiller jeg spørsmålet: Er det noen solskinnshistorier om mennesker som finner tilbake igjen etter flere år fra hverandre, og som plutselig finner tilbake til hverandre uavhengig av andre forhold, ekteskap og barn.

Er det liv laget for å satse på noe her, kom med innspill!

Finnes nok mange solskinnshistorier, men de får du ikke servert her.
Mitt inntrykk fra denne diskusjons-plattformen, er at det er en stor gruppe svært aktive incels som i alle fall ikke har erfaring med forhold og den slags. Men som av en eller annen merkelig grunn, elsker å gi "gode råd" om forhold. 
Uansett; det er min lille brannfakkel. Prøv kvinneguiden.no. Da tror jeg du treffer målgruppen litt bedre. 

Mitt egentlige svar:
Det er du og de du har rundt deg, som kjenner deg og din historie best. Så det å "hente støtte" fra vilt fremmede, kan gå begge veier. Mange vil si neeeeeeeei, noen vil si jaaaaaaa - og mange midt mellom. Helt umulig å være helt objektiv på det. 

Men; Hva har du/dere å tape? Den som intet satser, vil heller ikke vinne her i livet... Det er bedre å prøve, å angre seg. Enn å ikke prøve, og aldri vite hva som ville skjedd. Og da vil nok sistnevnte (kanskje) hjemsøke dere begge livet ut. Om dere begge har lyst å prøve igjen; så hvorfor ikke ??? Kjør på! Tror ikke oddsen er så veldig god, basert på det du skriver. Men skulle man vært 100% rasjonell og "klok" hele livet, så hadde det aldri skjedd noe gøy her i livet heller. Lenge leve naiviteten...! Slik blir det gode historier av. 

[Gjest cd008...35c]

Anonymmann30 skrev (46 minutter siden):

Heisann !

Er veldig tankefull for tiden ettersom jeg har møtt en tidligere eks kjæreste etter flere år fra hverandre og uten noe form for kontakt underveis. 7 år for å være presis.

Vi var begge unge da vi møttes, 17 og 21 år  og hun hadde fått barn i en alder av 16 år, og et veldig turbulent forhold til barnefar etter dette ble slutt.

Da vi møttes ble forholdet vårt etterhvert preget av mye usikkerheter, en del sjalusi, misforståelser, konflikter, dårlig kommunikasjon,og mye vonde følelser psykisk som følger av dette og til tider vanskelig å se gleden av forholdet. Ellers hadde vi det bra mtp intimitet, interesser, humor og respekterte hverandre. Det var heller ingen utroskap, fysisk eller psykisk vold innvolvert mellom oss.

Da det ble slutt var det henne som dumpet meg, som følge av at hun hadde det vanskelig psykisk, hadde tidlig ansvar for et barn, og generelt at vi var så unge, i ulike faser i livet og ingen/ lite livserfaring med det å løse ting sammen. Vi var rett og slett for umodne.Det ble da selvfølgelig et naturlig utfall, og at dette måtte ta slutt.

I ettertid av bruddet har vi aldri hatt kontakt med hverandre, eller møtt hverandre. Vi har datet og hatt andre partnere, og jeg giftet meg med en annen kvinne senere som jeg har fått 2 barn med og levd et liv etter dette Hun på sin side har også datet/ vært med andre partnere og hatt samboer og fått 1 barn til med han. Vi har med andre ord kommet oss videre i livet, og levd helt uavhengig av dette.

Vi er nå begge single igjen etter samlivsbrudd og skilsmisse, og ut av det blå møttes vi igjen og fikk helt uventet kontakt igjen med hverandre( noe som slettes ikke har vært planlagt for noen av oss) Vi har fått en veldig hyggelig tone igjen, møttes i flere anledninger og drøftet alle problemstillinger, utfordringer og forklart oss grundig hvorfor ting gikk som det gjorde, og snakket ærlig og rett ut om tingene som har vært. Det har vært godt for oss begge. Vi er begge ferdige med å få barn og er så like som overhodet mulig i livsfasene våre nå.

Etter mitt nå lange skriveri her, så stiller jeg spørsmålet: Er det noen solskinnshistorier om mennesker som finner tilbake igjen etter flere år fra hverandre, og som plutselig finner tilbake til hverandre uavhengig av andre forhold, ekteskap og barn.

Er det liv laget for å satse på noe her, kom med innspill!

Hilsen en tankefull mann på 30 år 

Slik det er nå, så ser jeg ikke hva du har å tape. Du har allerede et samlivsbrudd bak deg. Du er singel, ferdig med barn, og "sitter i det". Hadde du vært barnløs og helt fri hadde jeg tenkt meg 3-4-5 og 6 ganger om før jeg starta på nytt med tidligere partnere. Men nå er du jo "ferdig" med den delen av livet. Du har satset på en som skulle vært mor og kone, men det funket ikke. Da er det ikke lengere like "seriøst" føler jeg. Å avslutte det forholdet har ingen konsekvenser for andre enn dere to. Ingen for barna, ingen økonomiske og ingen samlivskonsekvenser. Og du har ikke "kastet bort dine beste år" på henne (de kastet du bort på eksen). Så da taper du ikke noe på å prøve.

Det må på en måte være litt deilig å ikke lenger trenge å tenke på at nå satser jeg, i valg av partner.

Men som du sier, dere har begge kommet videre. Så må du vurdere om dere har kommet nærmere. Det kan ingen av oss.
Jeg for min del ville tatt det veldig rolig. Levd livet som alenefar med barn(?) i mine perioder, og så møttes og hatt det fint sammen når det var mulig. Se hva som skjer.

Jeg er selv gift, har to barn og nærmer meg 40. Hadde jeg blitt singel hadde jeg nok ikke hastet inn i noe nytt forhold, men heller brukt tiden på meg selv, og ungene. Eventuell ny flamme hadde vært på venn med fordeler lenge før jeg hadde gått inn i et nytt fast forhold, ikke fordi jeg ikke trenger det, men fordi jeg allerede har en forpliktelse som har prioritet i 12 og 14 år til.

Anonymous poster hash: cd008...35c

[Anonymmann30]

Takker for reflekterte svar ! Heller jo også mot hva har man egentlig å tape ? Tapet har man allerede vært igjennom, så her kan man enten vinne, eller å få en bekreftelse på hvorfor det ikke gikk ?

[Gjest 7e494...d20]

Anonymmann30 skrev (3 minutter siden):

Takker for reflekterte svar ! Heller jo også mot hva har man egentlig å tape ? Tapet har man allerede vært igjennom, så her kan man enten vinne, eller å få en bekreftelse på hvorfor det ikke gikk ?

Jeg og mannen fant tilbake til hverandre etter å vært 5 år fra hverandre. Men det måtte en livskrise med et av barna våre for å få det til. 

Anonymous poster hash: 7e494...d20

[Skandinav]

Anonymmann30 skrev (1 time siden):

Er det liv laget for å satse på noe her

Absolutt.

Rent statistisk er sjansen for at dere får mange fine år sammen, mye større enn hvis dere med deres bagasje møttes som helt fremmede for hverandre i morgen.

Dere har nå kommunisert grundig. Identifisert tidligere problemstillinger. Snakket om hvor dere er nå. Og til og med kanskje snakket litt om fremtidige ambisjoner. Ikke minst kjenner dere hverandre. Dere har også en trygg platform når det gjelder intimitet og andre viktige verdier.

Hvis du skal prøve å satse på dette, vær åpen i kommunikasjonen med henne. Si at du er villig til å forplikte deg til eksklusivitet, men ikke noe mer utover det, før det kjennes helt riktig. I og med at dere begge har barn, der barna også har behov for forutsigbarhet og trygghet, så må dere ta tiden til hjelp. Har dere penger, er det ikke feil å spandere noen timer hos en parterapeut.

Gammel kjærlighet ruster ikke.

[ilpostino]

Milhouse85 skrev (12 timer siden):

Det er bedre å prøve, å angre seg. Enn å ikke prøve, og aldri vite hva som ville skjedd.

Jeg støtter dette. Ingenting er verre enn å gi seg selv mental juling fordi en ikke prøvde, så det er bedre å prøve å feile enn ikke å prøve i det hele tatt.