Rett til å søke asyl. Men ikke rett til å reise for å søke asyl.

[mellomkjøttet]

Du har rett til å søke asyl i Norge. Men du har ikke rett til å reise til Norge for å utøve din rett.

Hvordan er logikken i dette?

Er ikke dette logiske hullet nok grunn til å skrote hele konvensjonen om asyl og bygge den opp på nytt?

 

[The Avatar]

Logikken ligg i at den som er på flukt skal søke om asyl på fyrste trygge staden ein kjem til. Det vil så og seie alltid være nabolanda, derifrå kan du søke FN sin høgkommissær for flyktningar om å få beskyttelse i eit anna land dersom det landet du er i ikkje har moglegheit til å ta deg i mot.

Før du har reist ut av landet du kjem frå så kan du ikkje søke asyl ettersom verken FN eller andre nasjonar kan hjelpe deg før du har komt deg vekk frå den staten som forfølger deg. Dersom den Norske regjeringa har sendt politiet etter deg fordi du har kritisert Regjeringa så må du sjølv kome deg til f.eks. Sverige for å søke asyl, du kan ikkje sitte heime i Norge og be svenske myndigheiter sende politi eller soldatar inn i Norge for å hente deg.

Det klare utganspunktet er at for å kunne reise inn til eit land så må du ha lov til å reise til dette landet, vanlegvis at du må ha visum eller pass som viser at du kjem frå eit land som gjennom avtale gir fri innreise. Det er likevel eit unntak og det er at dersom du er i landet (eller ved grensa) så kan du påberope deg eit beskyttelsesbehov som asylsøkar. Då pliktar dette landet å ta hand om deg fram til at ditt behov for asyl er vurdert. Har du ikkje behov for asyl så blir du sendt ut av landet, og dersom du har behov for asyl så har du også rett til å få opphaldsløyve på det grunnlag.

[Ankor]

30 minutes ago, The Avatar said:

Logikken ligg i at den som er på flukt skal søke om asyl på fyrste trygge staden ein kjem til.

Det er et krav europeiske land har blitt enige om, men så vidt jeg vet ikke et krav i flyktningekonvensjonen. Når man tar Norges plassering i betrakning så tviler jeg på at det er sant for mer enn noen promille av de som har fått asyl her. Den virkelige grunnen er nok heller at politikerene ønsker å gjøre det vanskelig å komme for å redusere antallet, uten å bli altfor upopulære blandt de som ønsker flere.

[Nasjonalisten]

Om 8 milliarder får retten til å reise for å søke asyl, så er vi plutselig pliktet til å betale trillioner for flybilletter for en stor andel av dem.

Jeg tror majoriteten nå forstår at asyl i Norge er absurd idioti, det gjør ingen ting for verden, men å endre humanitære lover er kontroversielt, så de foretrekker å sette noen sperrer i veien, eller overse ''problemet'' trådstarter pressenterer. Mange liker å kle seg i snillisme-kappen enda, som KRF.
''Rett til asyl/søke asyl'' er en absurditet i seg selv, vi har ingen moralsk plikt til å gi vekk vårt land til verden uheldige, late, og dumme, politikerne våre er valgt for å repressentere og jobbe for sine velgere og sitt folk.

Retten til asyl var alltid kun ment for små mengder folk i Europa, ikke titalls millioner av fattige afrikanere og asiatere.

[The Avatar]

Nasjonalisten skrev (4 minutter siden):

Retten til asyl var alltid kun ment for små mengder folk i Europa, ikke titalls millioner av fattige afrikanere og asiatere.

Mange av disse får også avslag på sine asylsøknadar, dei som ønsker eit betre liv i eit anna land må søke om opphalds- og arbeidsløyve på vanleg måte. 

Den praktiske utfordringa er at sidan mange kjem frå land som er i konflikt så kan vilkåret om at det er farleg å returnere likevel være oppfylt. Mange påstår seg også forfulgt på bakgrunn av religion, legning eller politiske meiningar ettersom det er vanskeleg å motbevise. Ein god del av disse som får avslag tyr til ulovleg opphald eller kjem tilbake for å prøve seg på nytt, då gjerne utan ID papir for å gjere det vanskeleg å behandle asylsøknaden. 

Dei som berre treng å søke tilflukt i eit trygt land treng openbart ikkje å reise gjennom 8 andre trygge land før dei kjem fram til Norge og leverer asylsøknaden. Unntaket er som nevnt dei som har blitt fordelt til andre trygge land av FN. 

Mange er enkelt og greit lykkejegarar som prøver å få ein fot innafor på relativt tynt grunnlag. Lykkes det å få eit familiemedlem innanfor så opner det for familiegjenforening som neste steg.