Alvorlig blødning etter behandling med tromoblyse ved hjerteinfarkt

[Gjest 09d42...a71]

Hei! 

Min mor hadde nylig et hjerteinfarkt. Det 3. på 3 år. De to første var små, men dette var ganske stort. I forbindelse med infarktet datt hun og slo hodet i den grad at hun blødde fra panne.Hun bor avsideliggende til og langt fra nærmeste sykehus, og været var slik at helikopter ikke kunne fly. Ambulansepersonell ga henne trombolyse da kjøreturen til sykehuset tok 4 timer (noe jeg forstår er normal prosedyre).

Behandlingen førte derimot til store invendige blødninger: i mage, hjernen og i ansiktet rundt øyet. Ansiktet så helt oppblåst ut. Det ser ut som hun er over det verste, men står i fare for å miste synet på det ene øyet som følge av blødningen.

jeg, som nærmeste pårørende, har blitt fortalt at dette er en uheldig bivirkning som kan forekomme, og jeg har ikke hatt inntrykk av at noe feil har blitt utført.

likevel, i dag kom en sykepleier og spurte henne om hun hadde tenkt å kontakte norsk pasientskadeerstatning. Sykepleieren hadde gitt inntrykk av at dette var noe som absolutt ikke skulle skjedd.

Jeg vet jeg ikke kommer til å få noen eksakte svar her, og at vi må ta kontakt med pasientskadeerstatningen - men likevel, er det noen som har noen erfaringer eller innspill rundt denne problematikken? Jeg ønsker å være godt forberedt slik at man kan «spille kortene sine» riktig.

 

Anonymous poster hash: 09d42...a71

[Skandinav]

Pasientskadeerstatning er ikke en erstatning for tort og svie (oppreisning), men en erstatning for å dekke et økonomisk tap på minst kr. 10.000,- (også fremtidig), som følge av svikt i behandlingen med en klar årsakssammenheng mellom selve svikten og det økonomiske tapet. Les mer her.

Gratis juridisk bistand inkludert rådgivning kan dere få hos pasient- og brukerombudet.

[Tussi]

Det kan godt være trombolysebehandlingen reddet livet hennes, desverre er det et valg mellom pest og kolera, en propp som dernog da dreper hjertemuskuølatur, og en potensiell alvorlig blødning man ikke vet om kommer eller ei. 

Så, ift pasientskade, det er slett ikke sikkert noen har gjort noe galt, men at man kan få det pga uforutsett store konsekvenser av standard behandling. jeg vet ikke.

[AnnonymG]

Ved lang transporttid har ambulansen rutine på å gi trombolyse for å bedre utsiktene til hjerteinfarkt. En pasient med hjerteinfarkt har høy risiko for hjertestans, og trombolyse er eneste akutte behandlingen foruten blokking (stenting) som må gjøres så fort det lar seg gjøre for å faktisk åpne opp trange blodkar.

Trombolyse er som ordets rette forstand: trombo = trombocytter (blodplater), lyse = løse opp: altså løse opp blodplater. Dette vil føre til høy risiko for blødning, og således er dette veldig kjent at kan skje. Alternativet til å ikke få trombolyse er oftest mer fatalt.

Så når tenker man at det har skjedd en feil? Dersom pasienten bruke blodfortynnende (antikoagulasjonsbehandling), så vil blødningsfaren være svært høy, og da BØR man ikke go trombolyse. Det samme gjelder ved nylig kirurgi, tidligere hjerneblødning, kjent blødersykdom samt noen andre tilstander. Man skal alltid vurdere dette før man gi trombolyse. 

Dersom disse overveielsene er gjort, og man har funnet det for godt å gi trombolyse, så er dette gjort 100% etter boka, og uheldigvis bivirkning kommet.

[Gjest f2ab9...be7]

AnnonymG skrev (På 8.1.2025 den 23.40):

Ved lang transporttid har ambulansen rutine på å gi trombolyse for å bedre utsiktene til hjerteinfarkt. En pasient med hjerteinfarkt har høy risiko for hjertestans, og trombolyse er eneste akutte behandlingen foruten blokking (stenting) som må gjøres så fort det lar seg gjøre for å faktisk åpne opp trange blodkar.

Trombolyse er som ordets rette forstand: trombo = trombocytter (blodplater), lyse = løse opp: altså løse opp blodplater. Dette vil føre til høy risiko for blødning, og således er dette veldig kjent at kan skje. Alternativet til å ikke få trombolyse er oftest mer fatalt.

Så når tenker man at det har skjedd en feil? Dersom pasienten bruke blodfortynnende (antikoagulasjonsbehandling), så vil blødningsfaren være svært høy, og da BØR man ikke go trombolyse. Det samme gjelder ved nylig kirurgi, tidligere hjerneblødning, kjent blødersykdom samt noen andre tilstander. Man skal alltid vurdere dette før man gi trombolyse. 

Dersom disse overveielsene er gjort, og man har funnet det for godt å gi trombolyse, så er dette gjort 100% etter boka, og uheldigvis bivirkning kommet.

Er vel trolig at hun gjorde det med tanke på at det var hjerteinfarkt nr. 3 på 3 år? Er det ikke også vanlig å være på dobbelt blodfortynnende i 1 år etter infarkt?

 

Anonymous poster hash: f2ab9...be7

[AnnonymG]

On 1/11/2025 at 11:26 PM, Guest f2ab9...be7 said:

Er vel trolig at hun gjorde det med tanke på at det var hjerteinfarkt nr. 3 på 3 år? Er det ikke også vanlig å være på dobbelt blodfortynnende i 1 år etter infarkt?

 

Anonymous poster hash: f2ab9...be7

Det er vanlig at man bruker 2 typer platehemmere første året etter infarkt, for deretter å fortsette på èn (Acetylsalicylsyre). Disse medisinene gir ikke grunnlag for å ikke gi trombolyse dersom lang transportvei til sykehus. 

I siste utgave av legetidsskriftet kan du lese mer om geografiske forskjeller i slik behandling: https://tidsskriftet.no/2024/12/originalartikkel/geografiske-forskjeller-i-trombolysebehandling-ved-akutt-hjerneinfarkt