Sykelønna må vekk. Gi borgerlønn i stedet.

[Gouldfan]

Femtekolonne skrev (13 timer siden):

Min leder holder til nord for Hamar og jeg holder til ved Glommas utløp. Med ett sånt system vil han nok sette pris på at jeg ikke er syk hvert år. 

Sjefen ansetter helsepersonell og inspektør for å gjøre dette, blir bare som en mer aktiv Bedriftslege som mange har allerede, disse rapporterer igjen til den store sjefen F.eks. i Hamar..

Borregaard?  Neida…

[Gouldfan]

The Avatar skrev (5 minutter siden):

Dette handlar eigentleg meir om kor stort sikkerheitsnett som ein personleg må stå ansvarleg for og kor mykje som skal være ei offentleg oppgåve.

Å spare seg opp ein bufferkonto er ikkje alltid så lett, mykje på grunn av bustadprisane. Vi har eit system som gjer det veldig attraktivt å eige framfor å leige, og vi har for få bustadar slik at prisane går opp. Dei som ikkje kjem seg inn på bustadmarkedet må ut med høg leige av same grunn.
Resultatet har blitt at nordmenn flest lever over evne og har mykje større månedlege utgifter enn ein eigentleg har økonomi til. Det er sjølvsagt alltid nokon som har satt seg sjølv i den posisjonen ved å ta ut maksimalt med bustadlån og som kjøpte den dyraste bustaden dei fekk lov til å kjøpe eller leigde den dyraste bustaden ein hadde pengar til å leige, men for folk flest så er det avgrensa kor mykje ned i bustadkostnadar ein kunne gått utan at det går på bekostning av kva ein treng av bustad.
Resultatet er at vi har svært mange som ikkje toler sjølv små renteøkningar fordi nesten heile lønna er frå før låst opp i bustadsutgifter enten det er i form av låneavdrag eller husleige.

Så er det sjølvsagt alltids eit spørsmål om kva som er godt nok, og kva som er akseptabel levestandard. Det kan godt være at langt fleire burde bu i kollektiv eller i generasjonsbustad saman med foreldra sine for å på den måten presse bustadutgiftene ned, men i alle fall alle som er ferdige å studere har nokre forventningar om å kunne ha sin eigen bustad enten åleine eller saman med sin partner.

 

For å kome litt tilbake til trådens tema, så er det også eit verdisyn i kor stor grad vi skal kreve at arbeidstakaren sjølv tek kostnaden ved å bli sjuk gjennom å ha ein bufferkonto som er stor nok til å kompansere for at du har ulønna permisjon i nokre dagar.
Det er ikkje gitt at vi skal fortsette med dagens system der arbeidstakaren ikkje har kostnadar i det heile tatt ved sjukdom, og der Staten har pålagt arbeidsgivarane å fortsette å betale lønn til sjuke arbeidstakarar dei fyrste 16 dagane før Staten tek over og betalar ut sjukepengar, samtidig så er det nok ikkje realistisk å tenke at det er arbeidstakaren sjølv som må ha ein oppspart buffer som er stor nok til å dekke manglande lønn for 16 dagar. Då må vi i så tilfelle snu samfunnet vårt ganske betrakteleg.
Det kan likevel være betimeleg å stille spørsmål ved om det ikkje burde være eit spleiselag mellom arbeidstakar og arbeidsgivar, som til dømes at arbeidstakaren må tole å være utan lønn dei fyrste tre dagane, før arbeidsgivaren må betale lønn på dag 4 til dag 16, før NAV tek over om arbeidstakaren fortsatt er sjuk.
Fordelen med eit slikt system er at det hadde kosta arbeidstakaren litt å kaste inn handlkleet og melde seg sjuk, og det hadde vært billegare for arbeidsgivarane sidan mykje av korttidsfråværet berre er på nokre få dagar. Eg ser likevel store ulemper som at det i praksis vil være stor forskjell på ulike yrkesgrupper i kva grad det i det heile tatt er mogleg å møte på jobb når ein er litt småsjuk.
Det å melde seg sjuk handlar ikkje berre om arbeidsmoral og vilje til å ta seg i nakken og gjere ein innsats, det handlar vel så mykje om vi samfunn ønsker at kassamedarbeidaren på daglegvarebutikken skal sitte i kassa og hoste på kundane, om vi vil kjøpe mat laga av ein kokk med rennande nase, eller som nemt tidlegare om bussjåføren skal sette seg bak rattet sjølv om vedkommande kjenner seg veldig redusert.

Jeg forstår dette med buffer om man har 35 til 50k i måneden, da hadde jeg også klart å spare en liten pengehaug.

Men tror jeg aldri har tjent dette, har fått slike beløp igjen på skatten, de bruker jeg på noe jeg kaller gjeld..

Ingen jeg kjenner eller har kjent har slik lønn heller, muligens en svigersøster…

Endret i går, 12:39 av Gouldfan

[Tussi]

The Avatar skrev (9 minutter siden):

Det er ikkje gitt at vi skal fortsette med dagens system der arbeidstakaren ikkje har kostnadar i det heile tatt ved sjukdom

Men dette stemmer jo ikke, er man syk må man ha medisiner, legetilsyn, mulig spesialistbehandling, alt dette koster, minimum 3200 i året eller mer, pluss transport, pluss medisiner som ikke er på blå resept.

[Gouldfan]

Det systemet Norge har er veldig uvanlig og raust. 100% sykelønn.

I Sverige er det veldig strengt, men her er det vanligere med helseforsikring i tillegg ofte linket til jobben, kona har f.eks. to helseforsikring 1 med jobben og 1 med fagforening som skal melkes nå.

Her er det altså Karentsdag men ikke bare det.. De har 80% sjukelønn men Staten skal ha full skatt som før, de er snåle vet du.

Så kona har i praksis bare 50% sjukelønn. Men forsikringer da med 60 Karentsdager.

Endret i går, 12:51 av Gouldfan

[majer]

Får vi ned boligprisene kan folk jobbe deltid istedenfor å ta sykemeldinger. Får vi et skolesystem som er tilpasset at mange  ikke får diagnoser de burde hatt slipper vi at folk blir utbrente før de i det hele tatt kommer i gang med arbeidslivet. Vi må starte i riktig ende.

[The Avatar]

Gouldfan skrev (4 minutter siden):

Jeg forstår dette med buffer om man har 35 til 50k i måneden, da hadde jeg også klart å spare en liten pengehaug.

Litt off-topic. Men det er ein tommelfingerregel at ein bør ha ei månedslønn som buffer, det faktiske behovet er likevel høgst individuelt. For veldig mange så er det ikkje tvingandes nødvendig med fleire titusenar som buffer, det som ofte er største uforutsette utgifta som du plusteleg får er dersom kjøleskapet eller vaskemaskina plutseleg sluttar å virke slik at du må kjøpe nytt med ein gong. Men for det fyrste så får du fint kjøpt ny kvitevare for ca 5000 kr, og for det andre så skal du ikkje være veldig kredittverdig før du får kjøpe på avbetaling om du må kjøpe slike ting rett før neste lønning.

Klarer du å ha ein buffer på eit par tusenlappar så har du pengar til at du kan ta ein taxi til legevakta eller betale ei rekning som du ikkje var førebudd på å få akkurat no.
Når ein har ein måendslønn eller meir som buffer så er det ofte meir av rein bekvemmelegheit ved at det er fint å ha lagt av pengar til å bruke på ting som eigentleg er luksus, som å kunne takke ja til å bli med ut på restaurant når du blir invitert, eller kjøpe ny mobiltelefon av beste sort om du skulle miste telefonen du har. Sjølv eit akutt behov for å kjøpe ny mobil så får du ein heilt kurrant smarttelefon for 1500 kr.

Og skulle huset brenne ned så vil dei fleste forsikringsselskap være såpass raskt ute med skadeoppgjeret at du sjeldan treng å legge ut så veldig mykje sjølv. Har huset ditt brent ned så er det forresten ikkje gitt at du har tilgang til bufferkontoen din om du har mista både mobil og lommebok i brannen, då kan det være at du må vente til neste kvardag uansett for å gå personleg innom banken.

50 000 kr i buffer er mykje meir i buffer enn dei aller fleste faktisk treng, det viktigaste er å ha ein privatøkonomi der du ikkje er heilt nede i 0 kr før du får neste lønning.

[The Avatar]

Tussi skrev (15 minutter siden):

Men dette stemmer jo ikke, er man syk må man ha medisiner, legetilsyn, mulig spesialistbehandling, alt dette koster, minimum 3200 i året eller mer, pluss transport, pluss medisiner som ikke er på blå resept.

Om du er heilt oppe i frikortnivå så er du vanlegvis også godt over disse 16 dagane der det er arbeidsgivar som må dekke lønna di. Når eg snakkar om ei eventuell kostnadsdeling mellom arbeidstakar og arbeidstakar så snakkar eg mest om kortidsfråværet som også er det fråværet som er mest problematisk for næringslivet etter arbeidsgivar både må betale lønna til den som er sjuk og til vikaren som må gjere arbeidet.

[Subara]

Det er stor forskjell på de som eier egen bolig og de som leier.

Og de som arver penger av foreldrene og de som ikke gjør det. Noen arver også boligen.

Gjengangerne på NAV er ofte hensatt til det private eiendomsmarkedet og leier for høye summer i måneden.

Flergenerasjonsbolig er nok noe flere blir nødt til å forholde seg til. Men hvis mor og far også er fattige, må man klare seg selv. Man sier jo at fattigdom går i arv.

Å være fattig er som å miste en del av friheten. Mange lar være å skille seg av samme grunn. Enten fordi de ikke har råd, eller fordi den de bor sammen med ikke har det.

Men det var visst sykelønna som var temaet...

[Tastaturkriger]

Nathan Algren skrev (3 timer siden):

Jeg har en 20 % kontrakt med et vikarbyrå og jobber som assistent i en barnehage hver dag. Firmaet tilbyr ikke fast kontrakt på 100 %, og jeg tror kanskje det er fordi det er bedre for dem. Lønnen min er under 200 kr i timen, og jeg tjener mellom 25 000 og 27 000 kr i måneden. Hvis jeg blir syk, noe som er vanlig i dette yrket med mange virus, mister jeg mye av lønnen min hvis jeg ikke får betalt for sykedager.

 

Hva synes dere? Er det riktig at jeg ikke får betalt når jeg er syk?

Ja, jeg synes det er riktig at du ikke får betalt når du er syk. 

Feilen ligger i at du utnyttes av arbeidsgiver og samfunnet med stillingsprosent og lønn.

Å ha en sykepengeordning som er dysfunksjonell for å klatte på en annen fundamental feil, det er ingen god ide. 

Du ville fått borgerlønn, i det systemet jeg foreslår. Per dags dato, så er bonusen du har å kunne ta ut fridager og late som om du er syk. 

[Tussi]

The Avatar skrev (2 timer siden):

Om du er heilt oppe i frikortnivå så er du vanlegvis også godt over disse 16 dagane der det er arbeidsgivar som må dekke lønna di. Når eg snakkar om ei eventuell kostnadsdeling mellom arbeidstakar og arbeidstakar så snakkar eg mest om kortidsfråværet som også er det fråværet som er mest problematisk for næringslivet etter arbeidsgivar både må betale lønna til den som er sjuk og til vikaren som må gjere arbeidet.

Vel, mange bruker medisk er som gjør dem stabile nok til å kunne jobbe og kommer godt opp i frikort uten for mye fravær...Men poenget er, det koster å vøre syk, enten det er en lungebetennelse eller en psykisk lidelse. Eller f eks muskel/skjelettsykdom der flere ting ikke dekkes 

Men det er et uforholdsmessig stort fokus på korttidsfraværet, som er moderat i Norge. Utfordringen er langtidsfraværet, som karensdag ikke hjelper på

[Tastaturkriger]

Subara skrev (2 timer siden):

Det er stor forskjell på de som eier egen bolig og de som leier.

Og de som arver penger av foreldrene og de som ikke gjør det. Noen arver også boligen.

Gjengangerne på NAV er ofte hensatt til det private eiendomsmarkedet og leier for høye summer i måneden.

Flergenerasjonsbolig er nok noe flere blir nødt til å forholde seg til. Men hvis mor og far også er fattige, må man klare seg selv. Man sier jo at fattigdom går i arv.

Alt dette er helt riktig.  
Slik jeg skjønner, er en del av dette historisk sementert - at avkastning på investeringer øker mer enn lønna for hvert år. Det betyr at gapet mellom rik og fattig øker. 
Men denne utviklingen har også blitt akselerert av muligheten for å redusere skatt ved å ta opp lån. De som da har mulighet til å ta opp lån, gjør det, og salter ned penga i boliger. Det ligger bak den enorme stigningen vi har sett. 
En kommer uansett til et punkt hvor ingen får råd til å kjøpe boliger lengre, og en elite eier alt sammen, resten av oss er leilendinger. Men en kommer raskere dit når en har en skattepolitikk hvor folk kan redusere skatten sin ved å låne penger til bolig. Det er økonomisk dysfunksjonelt og sponsing av de med penger nok til inngangsbilletten. 

Borgerlønn bedrer ikke på dette. 

Borgerlønn sørger for at fattige totalt får mer penger, enn om det skal deles ut via sløsesystemet velferdsstaten. 

De som taper på borgerlønn, er de som er mye syke, eller bruker veldig mye velferdsstjenester de får sponset, går i Operaen annenhver dag. 

[Tastaturkriger]

Tussi skrev (7 minutter siden):

Vel, mange bruker medisk er som gjør dem stabile nok til å kunne jobbe og kommer godt opp i frikort uten for mye fravær...Men poenget er, det koster å vøre syk, enten det er en lungebetennelse eller en psykisk lidelse. Eller f eks muskel/skjelettsykdom der flere ting ikke dekkes 

Men det er et uforholdsmessig stort fokus på korttidsfraværet, som er moderat i Norge. Utfordringen er langtidsfraværet, som karensdag ikke hjelper på

Problemet når man har NAV-systemet og ikke borgerlønn, er at du ikke kan få ytelser fra NAV og studere, uten at de har godkjent det. 

Du holdes fanget av velferden. 

Med borgerlønn, ville lønna di bare blitt litt redusert når du begynner å jobbe. 

[Salvesen.]

Tastaturkriger skrev (10 minutter siden):

Ja, jeg synes det er riktig at du ikke får betalt når du er syk. 

Feilen ligger i at du utnyttes av arbeidsgiver og samfunnet med stillingsprosent og lønn.

Å ha en sykepengeordning som er dysfunksjonell for å klatte på en annen fundamental feil, det er ingen god ide. 

Du ville fått borgerlønn, i det systemet jeg foreslår. Per dags dato, så er bonusen du har å kunne ta ut fridager og late som om du er syk. 

Er det noe som tyder på at vi har overvekt over folk som "later som om du er syk"?

Min erfaring er helt motsatt etter over 5 år som leder. Folk er gjerne syke på jobb, når de burde vært hjemme/prøve å bli frisk.

[Tastaturkriger]

Salvesen. skrev (2 minutter siden):

Er det noe som tyder på at vi har overvekt over folk som "later som om du er syk"?

Jeg har ikke påstått det. 

[Salvesen.]

Tastaturkriger skrev (Akkurat nå):

Jeg har ikke påstått det. 

Så man skal avskaffe en ordning på grunn av en minoritet som hypotetisk gjør dette?

Jeg tenker det er mye mer å hente på unge uføre. Her virker det å være ett lass av mennekser som bare har blitt satt på denne ordningen for de ikke klarte å skaffe seg arbeid eller er "unormal". 

Justeringer i arbeidslivet bør kunne gi mange nye ressurser og reduksjon i utgifter.

At folk bruker egenmelding er bare oppkonstruert av rike eiere som skal tyne noen ekstra kroner på sin allerede gedigne formue i Sveits...

[Tussi]

Tastaturkriger skrev (6 minutter siden):

Problemet når man har NAV-systemet og ikke borgerlønn, er at du ikke kan få ytelser fra NAV og studere, uten at de har godkjent det. 

Du holdes fanget av velferden. 

Med borgerlønn, ville lønna di bare blitt litt redusert når du begynner å jobbe. 

Det er en sannhet, men med modifikasjoner. Jeg var uføretrygdet tidligere, og fikk lov å studere sykepleie på uføretrygd.

De sa de brydde seg ikke om hva jeg gjorde, så lenge jeg ikke tjente mer uten å rapportere det inn

Men når det gjelder AAP og arbeidsledighetstrygd, da er det problemer. Og det er ikke bra

Endret i går, 15:46 av Tussi

[Taylor]

Tastaturkriger skrev (På 5.1.2025 den 15.33):

Du skal ikke få like mye borgerlønn når du jobber. Hver krone du tjener, reduserer utbetalingen. Har du gjennomsnittslønn, skal du ikke få noe som helst. Dette er omfordelingssamfunnet. 

Borgerlønn unngår er stort fordelingsapparat. Det er et velferdssystem som ikke fordeler basert på detaljtenestebehov, men kun fordeler over inntekt. 

Hvis du har høy inntekt, men er mye syk, så vil du profitere på dagens velferdssystem. Samfunnet som helhet vil profittere på at vi ikke bruker kroner og øre på et uøkonomisk fordelingssystem med masse kompleks regulering og kunstige skillevegger mellom f.eks sykdom, dårlige evner, dårlig vilje, ufrivillig arbeidsløshet. 

Takk for god informasjon om Borgerlønn :)

[Tastaturkriger]

 

Tussi skrev (1 time siden):

Jeg var uføretrygdet tidligere, og fikk lov å studere sykepleie på uføretrygd.

Respekt!

Salvesen. skrev (1 time siden):

Så man skal avskaffe en ordning på grunn av en minoritet som hypotetisk gjør dette?

Nei, man skal avskaffe en ordning fordi det er for komplisert og for villkårlig inndeling i hvem som skal få og hvem som ikke skal få penger for å ikke være i jobb. For å slippe å måtte skille dagpenger fra sykelønn. For å slippe å gi incitamenter til et spill om å være syk, når sykdomsbegrepet har så mange gråsoner. 

Eller fordi det totalt sett er mer effektiv overføring av velstand å fordele penger direkte uten haugevis av byråkrati. 

[Johan Kontant]

Gouldfan skrev (7 timer siden):

Bufferkonto? Er det noe som de rike har? Hva er det?

Mulig spørsmålet var ironisk ment, men jeg kan svare uansett. Bufferkontoen er økonomiens støtdemper. Hvis du treffer ei dump så blir støtet absorbert, istedet for at du blir kastet av veien.

Mer konkret; Hvis du punkterer alle 4 hjul samme dagen som vaskemaskina ryker så kan du finansiere dette av oppsparte midler, i motsetning til at du må ta opp forbrukslån eller gå rundt i møkkete klær de neste månedene.

De fleste økonomer anbefaler å opparbeide seg en bufferkonto på 2-3 månedslønner. Hva man faktisk trenger er det opp til hver enkelt å finne ut av, da vil være store variasjoner. En student som leier en møblert hybel og ikke har bil har veldig liten risiko for å støte borti uforutsette utgifter og trenger praktisk talt ikke et buffer. (Likevel praktisk å ha, dersom man kommer over noe man vil investere i.) En familie med enebolig, 2 fritidsboliger og en Audi i millionklassen vil derimot trenge et betydelig større buffer.

EDIT: Selv en student bør ha midler til å erstatte en PC eller mobil på svært kort varsel.

Endret i går, 19:21 av Johan Kontant

[Femtekolonne]

5 hours ago, Gouldfan said:

Sjefen ansetter helsepersonell og inspektør for å gjøre dette, blir bare som en mer aktiv Bedriftslege som mange har allerede, disse rapporterer igjen til den store sjefen F.eks. i Hamar..

Borregaard?  Neida…

Ikke Borregaard, men kjenner litt til den bedriften ettersom det er en hjørnesteinsbedrift i området. Hvis man ikke jobber der selv så kjenner man noen som gjør det. Mitt inntrykk av den bedriften er at det er godt arbeidsmiljø og bra lønn og gode forhold. Jeg regner med at hvis det stemmer så er sykdomsfravær lavt uten at jeg har noe tall.     Å ha en egen avdeling som skal oppsøke den syke som ett slags Gestapo kan ikke være lønnsomt det heller om ikke bedriften er betydelig i størrelse. Mitt inntrykk er at noen få er mye korttidssyke og det bør være greit å få sjekket opp det. Og man kan bruke pisk som å nekte overtid, bonus etc.