ensomhetens paradoks

[thomas-the_train]

16 hours ago, Bing123 said:

Jeg tror ikke bo1e skjønner hva du mener med "ensomhet i din egen bevissthet".

Kanskje vedkommende skjønner feks "alene i ditt eget hode" eller noe i den dur.

Pga ikke alle og ikke en gang reflekterer over sin bevissthet. Litt som "fisk vet ikke at de er i vann". Mange anser hode/hjerne og bevissthet som samme ting. Men innlegget er kanskje ikke myntet på folk som ikke har tenkt litt fra før 🙂

et eller annet sted ble det "lost in translation".
ingen stress.
 

[bo1e]

Jeg har både exphil og stor interesse for filosofien rundt bevissthet, så det er nok bomskudd igjen 😂Kanskje Bing123 som forsto hva som ble ment kan gjengi essensen på en kortfattet måte. Jeg leste det som en litt uklar og grunnlagstynn mening/filosofering rundt bevissthet og ensomhet som konsepter som det må være fullt mulig å være uenig i. Det gjøres en kobling nettopp mellom å være alene i sitt eget hode, og det å være ensom. Det er ikke det samme. Å mene at man sitter på en fasit rundt et sånt tema må være det største tegnet på at man ikke har forstått eller tenkt nok 😂

Endret 4. januar av bo1e

[thomas-the_train]

On 1/4/2025 at 3:19 PM, bo1e said:

Jeg har både exphil og stor interesse for filosofien rundt bevissthet, så det er nok bomskudd igjen 😂Kanskje Bing123 som forsto hva som ble ment kan gjengi essensen på en kortfattet måte. Jeg leste det som en litt uklar og grunnlagstynn mening/filosofering rundt bevissthet og ensomhet som konsepter som det må være fullt mulig å være uenig i. Det gjøres en kobling nettopp mellom å være alene i sitt eget hode, og det å være ensom. Det er ikke det samme. Å mene at man sitter på en fasit rundt et sånt tema må være det største tegnet på at man ikke har forstått eller tenkt nok 😂

jeg kan muligens oppklare litt.
og respekterer at du mener noe annet, det som gjør diskutering gøy.

har ingen fasit, men det kalles diskusjon-no for en grunn,
så hey beste argumentet vinner, og blir en slags sport hvor begge vinner; man lærer noe nytt.

gjerne utdyp hvorfor du fant teksten min tynn,
og hva jeg må korrigere konkret med den.

men ut fra de begreper du viser frem til,
så ville det kanskje vært bedre om jeg sa
"et individ som ikke kan flykte fra å være et individ,
Derav alltid alene som individ uansett samhold"
(gjerne les teksten fra eksistensialismens perspektiv,
da du har utdannelsen som din fordel og styrke,
samt forståelse for metoder å bevisføre via.)

husk at hoved-innlegget mitt handlet om kuren av å føle seg ensom,
hvorav jeg tilla en dypere forståelse av bevisstheten som alene i alenehet,
og paradokset av at samfunns kuren skal være å ikke føle seg alene,
hvorav jeg viser til at mennesket ikke kan flykte som individ i sin egen individualitet.
og i hoved-innlegget ga en tydelig kontekst å føle via.
jeg ga også indirekte et dytt i retningen av at "alene i alenehet" ga fordeler som samhold og flokkdyr,
noe man fint kan observere om man forstår hva sekterisk atferd er vs ikke har.

"alene i alenehet" kan vises med en beskrivelse;
noe X som er seg selv men aldri kan skilles fra seg selv.

fra et eksistensialistisk poeng,
så er bevisstheten i seg selv tom som natur,
noe meditasjon kan fint fremvise,
men også demens pasienter feks.

jeg viste nemlig til i en kommentar til deg tidligere,
at dyr har et instinkt som er deres "hjemmelige natur",
som viser seg i abstinenser av en atferd,
derav sier vi "det er typisk hund å gjøre" etc.
en hund trenger ikke realisere seg mer enn å være atferden til en hund.
for mennesket så kan man ikke si "du er hjemme" ved å vise til en atferd,
men snarere krever av mennesket at det realiserer seg som noe bevisst bestemt,
og først med realiseringen så er mennesket blitt til som eksistens.
en sten er og blir en sten uten behov for å realisere seg som eksistens,
men mennesker må realisere seg som "mitt liv" for å bli mer enn en rolle og slave av andres forventninger.

eksistensialismen viser til argumenter hvor man kan flykte inn i et innhold som en rolle,
men man er ikke rollen som menneskelig natur,
fordi når rollen frafaller,så må man ta på seg nytt innhold som en emosjonell og intellektuell lek,
Dessuten er rollen avhengig av å bli validert av andre for å være relevant.
absurditeten med å ta på seg en påtatt rolle ligger i at man tro'r den stikker dypere som ego,
i samme grad som at man påtar seg kunnskap som "jeg er..." når man tydelig bare har adoptert den,
inntil boblen sprekker og man kommer inn i det mange kaller "ego-død" og direkte erkjennelser,
noe ofte erfaringer av meskalin eller ayahuasca eller fleinsopp etc viser tydeligere.

jeg skal dog ta kritikk på at jeg ikke tok inn "utenforskap" som faktor,
altså at en person er utelatt fra å være en mulighet for gruppen,
og derfor føler ser irrelevant(noe jeg nylig ble utsatt for og vet hvor mye det gjør vondt).
men utelatthet/utenforskap endrer ikke det faktum at personen er fremdeles alene i sin alenehet,
og må stå der i sitt eget ansvar.

sånn,
nå har du masse kjøtt på benet å tygge på.
bruk exphil og universitets treningen til å bevise meg galt