Autisme tråd.

[Kassettspiller]

bakoversalto skrev (10 minutter siden):

hehe, har ocd da som ble ett stort problem under covid

Jeg har også OCD som ble forverret under under covid. 

[BadCat]

Min OCD ble bedre. Da alle begynte å vaske og desinfisere, så jeg hvor latterlig det er.

[Gjest 638b1...552]

Mistenker at stedattra er "på spekteret". Det er veldig mange bokser som kan krysses av på når det gjelder ADHD og autisme. Beklageligvis har hun en far som tror at det er farlig å få en utredning, så kona mi gjør ikke så mye med saken.

 

Anonymous poster hash: 638b1...552

[bakoversalto]

Gjest 638b1...552 skrev (11 timer siden):

Mistenker at stedattra er "på spekteret". Det er veldig mange bokser som kan krysses av på når det gjelder ADHD og autisme. Beklageligvis har hun en far som tror at det er farlig å få en utredning, så kona mi gjør ikke så mye med saken.

 

Anonymous poster hash: 638b1...552

er noe bevis for at en autisme diagnose i tenårene ikke er spesielt god ide

[Kassettspiller]

En autismediagnose kan begrense mulighetene i Forsvaret og politiet, men ellers er det ikke så mye negativt ved å få bekreftet en diagnose.

[Martelè]

Har noen av dere erfart det som kalles for "infantilization"? Altså at voksne prater til deg som om du skulle
vært et barn, til tross for at du selv er voksen også?

[bakoversalto]

Martelè skrev (2 minutter siden):

Har noen av dere erfart det som kalles for "infantilization"? Altså at voksne prater til deg som om du skulle
vært et barn, til tross for at du selv er voksen også?

hehehe, er litt gøy hvor mye skade det har gjort meg til tross for at de er helsepersonell og i teorien skal hjelpe deg.

 

Ja det er en greie jeg har opplevd ganske mye. det er frustrerende. husker første personen jeg møtte etter asperger diagnose i bup, som jobbet i autismenhet, hun snakket til meg som om jeg hadde veldig lav mental alder, og virket ikke helt tilstede og samtalene bestod av at hun ga bekreftelse på at ting jeg sa var "typisk asperger". gikk der en stund ble til slutt litt lei av hvor lite tilstede hun var så begynte å se hvor motstridende ting jeg kunne få hun til å si var typisk asperger uten at hun la merke til det. 

 

folk flest tar ett hint, møtte ifjor for første gang moren til kona til broren min som visste jeg hadde asperger, hun prøvde å snakke til meg først "veeldig pedagogisk" bare viste litt iritabelt kroppspråk, møtte ikke øye med henne og tok ordet, hun tok hintet veldig kjapt. så det fleste som ikke er helsepersonell gjør ikke sånt i min erfaring. tror også yngre folk gjør dette i langt mindre grad. 

[Gjest 161cc...db2]

Gjest 638b1...552 skrev (På 16.1.2025 den 6.51):

Mistenker at stedattra er "på spekteret". Det er veldig mange bokser som kan krysses av på når det gjelder ADHD og autisme. Beklageligvis har hun en far som tror at det er farlig å få en utredning, så kona mi gjør ikke så mye med saken.

 

Anonymous poster hash: 638b1...552

Jeg mistenker at jeg har begge diagnosene. Har aldri fått en utredning (og jeg ser det ikke som nødvendig heller). Har sønn med autisme, og  datter med adhd (faren hennes har adhd), og et barnebarn som har begge diagnosene.

Har man begge så kan de utjevne hverandre. Jeg har f.eks uten problemer tatt høyere utdanning.

Å sette en diagnose er ikke nødvendig hvis man ikke har problemer i skolesituasjonen da, slik at man kan få hjelpemidler(og evt adhd - medisin).

Man er som man er uansett, en diagnose endrer ikke på dette. 🙂

Anonymous poster hash: 161cc...db2

[Martelè]

bakoversalto skrev (3 minutter siden):

hehehe, er litt gøy hvor mye skade det har gjort meg til tross for at de er helsepersonell og i teorien skal hjelpe deg.

 

Ja det er en greie jeg har opplevd ganske mye. det er frustrerende. husker første personen jeg møtte etter asperger diagnose i bup, som jobbet i autismenhet, hun snakket til meg som om jeg hadde veldig lav mental alder, og virket ikke helt tilstede og samtalene bestod av at hun ga bekreftelse på at ting jeg sa var "typisk asperger". gikk der en stund ble til slutt litt lei av hvor lite tilstede hun var så begynte å se hvor motstridende ting jeg kunne få hun til å si var typisk asperger uten at hun la merke til det. 

 

folk flest tar ett hint, møtte ifjor for første gang moren til kona til broren min som visste jeg hadde asperger, hun prøvde å snakke til meg først "veeldig pedagogisk" bare viste litt iritabelt kroppspråk, møtte ikke øye med henne og tok ordet, hun tok hintet veldig kjapt. så det fleste som ikke er helsepersonell gjør ikke sånt i min erfaring. tror også yngre folk gjør dette i langt mindre grad. 

Infantilization er noe du ofte ser blant de som tar seg av de med psykisk utviklingshemming. Helt kvalmt

[bakoversalto]

Martelè skrev (Akkurat nå):

Infantilization er noe du ofte ser blant de som tar seg av de med psykisk utviklingshemming. Helt kvalmt

Jeg tviler på det er særlig gøy selv om en har psykisk utviklingshemning nei. men prøver å se det fra perspektivet til de som jobber med dem, og funksjonen det tjener er vel til en viss grad og skape avstand mellom deg og andre person, føler det må være bedre måter å setter grenser på da. ellers så er det vel bare gjort i rent ekle motivasjoner. 

[Duriello]

Martelè skrev (28 minutter siden):

Infantilization er noe du ofte ser blant de som tar seg av de med psykisk utviklingshemming. Helt kvalmt

Merket dette selv da jeg jobbet som miljøarbeider, oftest av de som hadde jobba der lengst. 😅

Alle ble snakket til på den måten..

Ja det er kvalmt..

Folk er folk tenker nå jeg. Enkelte med større utfordringer riktignok, men man kan fint snakke som normalt med dem. For min del handlet det om å ikke konstant påminne om annerledeshet og for å vise at de er like mye verdt som hvemsomhelst. 🤷

Endret lørdag kl 18:20 av Duriello

[bakoversalto]

Duriello skrev (24 minutter siden):

Merket dette selv da jeg jobbet som miljøarbeider, oftest av de som hadde jobba der lengst. 😅

Alle ble snakket til på den måten..

Ja det er kvalmt..

Folk er folk tenker nå jeg. Enkelte med større utfordringer riktignok, men man kan fint snakke som normalt med dem. For min del handlet det om å ikke konstant påminne om annerledeshet og for å vise at de er like mye verdt som hvemsomhelst. 🤷

basert og raudpilla holdning 💙

[Kassettspiller]

Martelè skrev (38 minutter siden):

Har noen av dere erfart det som kalles for "infantilization"? Altså at voksne prater til deg som om du skulle
vært et barn, til tross for at du selv er voksen også?

Jeg husker at jeg hadde en vanlig samtale med en saksbehandler. Men med en gang personen leste at jeg skulle til utredning for autisme, "endret" hun hele holdningen sin til meg. 🫠

Duriello skrev (23 minutter siden):

Merket dette selv da jeg jobbet som miljøarbeider, oftest av de som hadde jobba der lengst. 😅

Alle ble snakket til på den måten..

Ja det er kvalmt..

Folk er folk tenker nå jeg.

Min opplevelse er at det stort sett har vært kvinner som har endret holdning eller oppførsel når de får vite om diagnosen min.

Derfor foretrekker jeg å ha kontakt med menn når det gjelder helsepersonell.

[Duriello]

bakoversalto skrev (4 minutter siden):

basert og raudpilla holdning 💙

Eh, dårlig på engelsk nymotens slang, så usikker på om dette er bra eller dårlig? 😅

[bakoversalto]

Duriello skrev (Akkurat nå):

Eh, dårlig på engelsk nymotens slang, så usikker på om dette er bra eller dårlig? 😅

ett kompliment  

[Kassettspiller]

Gjest 161cc...db2 skrev (36 minutter siden):

Jeg mistenker at jeg har begge diagnosene. Har aldri fått en utredning (og jeg ser det ikke som nødvendig heller). Har sønn med autisme, og  datter med adhd (faren hennes har adhd), og et barnebarn som har begge diagnosene.

Har man begge så kan de utjevne hverandre. Jeg har f.eks uten problemer tatt høyere utdanning.

Å sette en diagnose er ikke nødvendig hvis man ikke har problemer i skolesituasjonen da, slik at man kan få hjelpemidler(og evt adhd - medisin).

Man er som man er uansett, en diagnose endrer ikke på dette. 🙂

Anonymous poster hash: 161cc...db2

Likevel finnes det situasjoner der en utredning er nødvendig.

Selv fullførte jeg videregående skole med gode karakterer uten at jeg slet (trodde jeg). I ettertid viste det seg at dette førte til en kraftig autistisk utbrenthet, som ødela mye for meg da jeg skulle begynne å studere.

Utredning har som regel en veldig lang ventetid. Opprinnelig fikk jeg beskjed om at det ville ta 9 måneder, noe som føles ganske ille når man trenger tilrettelegging. Denne ventetiden gjør det enda lengre før man kan få hjelp til høyere utdanning eller jobb.

Å få en diagnose på papiret kan derimot gjøre en stor forskjell. Den gir tilgang til riktig behandling og tilrettelegging, noe som kan være avgjørende for både studier og arbeidsliv.

[Duriello]

Kassettspiller skrev (5 minutter siden):

Min opplevelse er at det stort sett har vært kvinner som har endret holdning eller oppførsel når de får vite om diagnosen min.

Derfor foretrekker jeg å ha kontakt med menn når det gjelder helsepersonell.

De eldre herrene snakket også sånn, spesielt de som var utdannet innen yrket, iallefall de på denne plassen. 😅

Det kom en del innom for arbeidsutprøvning via nav, disse ble kjappt populære blandt brukere for at de snakket med, og ikke til. 🙂

[bakoversalto]

Kassettspiller skrev (7 minutter siden):

Jeg husker at jeg hadde en vanlig samtale med en saksbehandler. Men med en gang personen leste at jeg skulle til utredning for autisme, "endret" hun hele holdningen sin til meg. 🫠

Min opplevelse er at det stort sett har vært kvinner som har endret holdning eller oppførsel når de får vite om diagnosen min.

Derfor foretrekker jeg å ha kontakt med menn når det gjelder helsepersonell.

Hva er greia med den nær ritualistiske berørings-angsten rundt autisme, hvorfor skal man endre holdning så hardt fordi noen skal til utredning for autisme. Jeg skjønner det oppriktig ikke, er det noe som har en forklaring?

Jeg har personlig hatt bedre kjemi med kvinnelige behandlere, fordi jeg føler meg fri i å snakke uten å være redd for å krenke en manns ego. 

[Duriello]

bakoversalto skrev (3 minutter siden):

ett kompliment  

Well, thank you. 👍😄

[Kassettspiller]

Duriello skrev (1 minutt siden):

De eldre herrene snakket også sånn, spesielt de som var utdannet innen yrket, iallefall de på denne plassen. 😅

Det kom en del innom for arbeidsutprøvning via nav, disse ble kjappt populære blandt brukere for at de snakket med, og ikke til. 🙂

Ja, det er nok dessverre slik for mange.

Jeg har derimot lagt merke til en tydelig forskjell når det kommer til kjønn.

bakoversalto skrev (2 minutter siden):

Hva er greia med den nær ritualistiske berørings-angsten rundt autisme, hvorfor skal man endre holdning så hardt fordi noen skal til utredning for autisme. Jeg skjønner det oppriktig ikke, er det noe som har en forklaring?

Det handler nok ofte om mangel på kunnskap og en frykt for å gjøre noe feil.

Mange leser seg opp på hvordan de skal kommunisere med personer som har diagnosen og da ender det ofte opp med at samtalene blir mer stive eller unaturlige.

bakoversalto skrev (4 minutter siden):

Jeg har personlig hatt bedre kjemi med kvinnelige behandlere, fordi jeg føler meg fri i å snakke uten å være redd for å krenke en manns ego. 

Kvinner har ego, bare mange er bedre på å skjule det.

Må også sies at jeg foretrekker menn siden de oftere er mer direkte og har et enklere kroppspråk. (min erfaring)