Politikk blir stadig mindre viktig.

[mellomkjøttet]

Hva er viktigst i folks hverdag? Økonomi.

I Norge er økonomi sterkt knyttet til boligrenten. For at folk skal få bedre råd, må renten ned. Derfor diskuteres renten i alle medier og noe alle eksperter bruker nærmest all sin tid på. Alle venter i spenning på hva sentralbanksjefen bestemmer. Og alle er på tærne i påvente av, ikke om renten settes ned, men om det er signaler om at renten vil settes ned.

En viktig observarsjon i denne nasjonalsporten som heter renter, er fraværet av politikere og politikk. Renten styres av den politisk uavhengige sentralbanken, og bestemmes basert på hva som skjer i verden.

Hvis du derimot har en formening om hvilke bygder som skal ha en politistasjon eller hvilke vgs skoler som skal legges ned, ja da er politikken rett arena. Men dersom du ikke bryr deg om ferger elektrifiseres eller ikke, så er politikk og politikere totalt uinteressant.

Politikere liker å fortelle seg selv at de gjør en viktig jobb som utgjør en forskjell i folks hverdag. Men det er begrenset hvilket betydning de har. Den som har størst innvirkning på folk er sentralbanksjefen.

Nest etter økonomi er det lover som påvirker folks hverdag mest. Og hvem lager lovene her i landet? Byråkrater i Brussel. Det norske Stortinget har som eneste oppgave å oversette pålegg fra Brussel til norsk språkdrakt. Men avgjørelsene tas i Brussel. Og norske borgere har ingenting de skulle sagt. De som våger å sette sprøsmålstegn ved dette får slengt i trynet tilbake at Norge selger så mange varer til EU. Så dette må vi tåle. Vi får håpe ikke Kina begynner å kjøpe norske varer. Det blir kaotisk med lover fra både Brussel og Beijing.

Konklusjonen blir uansett at politikk er en helt uinteressant arena. En arena som kun befatter seg med småsaker som ikke betyr noe i det store og hele. Litt som kirkevalget nå har blitt.

 

[Tastaturkriger]

Jeg er enig.     

Jeg synes penge- og finanspolitikken skulle vært samlet i finansdepartementet, og at det var egne valg per departement. 

[Reg2000]

Det her er en logisk feilslutning. Renten er basert på hvordan det går i Norsk økonomi. Selv om politikerne heldigvis ikke bestemmer den selv vil politiske beslutninger nasjonalt og internasjonalt påvirke økonomien og dermed hvor renten settes.

[MKap]

mellomkjøttet skrev (På 31.12.2024 den 2.13):

Nest etter økonomi er det lover som påvirker folks hverdag mest. Og hvem lager lovene her i landet? Byråkrater i Brussel. Det norske Stortinget har som eneste oppgave å oversette pålegg fra Brussel til norsk språkdrakt. Men avgjørelsene tas i Brussel. Og norske borgere har ingenting de skulle sagt.

Lovdata har publisert ei liste på knappe 40 nye eller endra lovar ved nyttår. 2 av lovane som er endra er forankra i EU-direktiv. Så det du skriv her er i stor grad feil.

Det er elles litt uærleg å lata som at alt som kjem frå Brussel er pålegg me helst hadde vore utan. Som regel er EU-direktiva ukontroversielle og til fordel for folk flest, òg i Noreg. Saknar du abonnement var nær umoglege å seia opp? Eller tellerskritt til 20 kr/min i syden?

Endret tirsdag kl 19:44 av MKap

[barfoo]

57 minutes ago, Tastaturkriger said:

Jeg er enig.     

Jeg synes penge- og finanspolitikken skulle vært samlet i finansdepartementet, og at det var egne valg per departement. 

Slik at ein finansminister som misliker helseministeren kan kutte budsjettet slik at vedkommande er garantert å feile?

Forslaget er så teit at du kan umulig ha brukt tre kalorier på å tenke gjennom konsekvensane av det.

[geir__hk]

1 hour ago, MKap said:

Det er elles litt uærleg å lata som at alt som kjem frå Brussel er pålegg me helst hadde vore utan.

Flink tallknuser du er. Nå spiller vel ikke den eksakte prosent-andel nye brüssel-lover så stor rolle all den tid de lovene som er gjort virksomme - som enten direkte eller indirekte et resultat av hva lovgiverne i brüssel måtte diktere - kommer til direkte ulempe for et ikke ubetydelig antall enkeltpersoner her til lands.

Det er vel gjerne temaer som strømpriser og samferdsel som opptar folk flest tenker jeg.

[barfoo]

16 hours ago, geir__hk said:

Nå spiller vel ikke den eksakte prosent-andel nye brüssel-lover så stor rolle all den tid de lovene som er gjort virksomme - som enten direkte eller indirekte et resultat av hva lovgiverne i brüssel måtte diktere - kommer til direkte ulempe for et ikke ubetydelig antall enkeltpersoner her til lands.

Så alle EU-direktiv er negative, eller er problemet at du kun legg merke til dei du oppfattar som negative?

[Salvesen.]

Problemet er at folk låner over evne. Renten er ikke høy nå, ca 1%+ over snittet. At folk "sliter" med dette viser at økonomien er skakkjørt for den jevne Nordmannen. Burde være helt innenfor normalen for folk flest, men sånn går det når en makser seg ut på 0% rente og forventer at ting skal bli billigere ikke dyrere..

[geir__hk]

54 minutes ago, barfoo said:

Så alle EU-direktiv er negative, eller er problemet at du kun legg merke til dei du oppfattar som negative?

Fint om vi holder oss til sak og ikke person, eller hva?

 

[Salvesen.]

Jeg tenker hovedproblemet er årets ord, brain rot. Folk tenker ikke selv. 

Prime eksempel:

"Hva stemmer vi?"

Evt valget i USA 

[barfoo]

4 hours ago, geir__hk said:

Fint om vi holder oss til sak og ikke person, eller hva?

 

Det var eit sakleg spørsmål basert på kva du skreiv:

21 hours ago, geir__hk said:

Nå spiller vel ikke den eksakte prosent-andel nye brüssel-lover så stor rolle all den tid de lovene som er gjort virksomme - som enten direkte eller indirekte et resultat av hva lovgiverne i brüssel måtte diktere - kommer til direkte ulempe for et ikke ubetydelig antall enkeltpersoner her til lands.

Du kjem altså med påstanden om at dei lovene frå Brussel som vert tatt inn i norsk rett er direkte ulempe for eit ikkje ubetydeleg tal personer. Då er det vel legitimt å spørje om det faktisk gjeld alle, eller om du kun legg merke til dei som påverkar deg negativt.

[Sjokolade1]

Salvesen. skrev (5 timer siden):

Problemet er at folk låner over evne. Renten er ikke høy nå, ca 1%+ over snittet. At folk "sliter" med dette viser at økonomien er skakkjørt for den jevne Nordmannen. Burde være helt innenfor normalen for folk flest, men sånn går det når en makser seg ut på 0% rente og forventer at ting skal bli billigere ikke dyrere..

Men så har det vel egentlig vist seg at vi nordmenn har tålt de økte rentene mye bedre enn forventet, så premisset ditt er feil.

Så må det vel være lov for folk å ønske seg bedre økonomi allikevel, er ikke det verdens mest naturlige ting?

 

 

[Salvesen.]

Sjokolade1 skrev (10 minutter siden):

Men så har det vel egentlig vist seg at vi nordmenn har tålt de økte rentene mye bedre enn forventet, så premisset ditt er feil.

Så må det vel være lov for folk å ønske seg bedre økonomi allikevel, er ikke det verdens mest naturlige ting?

 

 

Basert på?

[Sjokolade1]

Salvesen. skrev (11 minutter siden):

Basert på?

Basert på blant annet det enkle faktum at ikke bare har boligprisene ikke falt, men de fortsetter å vokse.

[sverreb]

On 12/31/2024 at 2:13 AM, mellomkjøttet said:

Hva er viktigst i folks hverdag? Økonomi.

I Norge er økonomi sterkt knyttet til boligrenten. For at folk skal få bedre råd, må renten ned. Derfor diskuteres renten i alle medier og noe alle eksperter bruker nærmest all sin tid på. Alle venter i spenning på hva sentralbanksjefen bestemmer. Og alle er på tærne i påvente av, ikke om renten settes ned, men om det er signaler om at renten vil settes ned.

En viktig observarsjon i denne nasjonalsporten som heter renter, er fraværet av politikere og politikk. Renten styres av den politisk uavhengige sentralbanken, og bestemmes basert på hva som skjer i verden.

 

Sentralbanken styrer i sin tur etter et mål. Spesifikt å holde inflasjonen nær 2%. Inflasjonen er i sin tur i all hovedsak gitt av aktiviteten i samfuinnet. Hvis man har høy etterspørsel men lavt tilbud da øker prisene og dermed inflasjonen. Og her har politiske valg svært mye å si. Veldig mye av aktivitet og sysselsetting i norge er politisk bestemt.
Ett eksempel: Når man bestemmer politisk at man skal øke bemanningen i f.eks eldreomsorgen da kommer det til å bli ansatt mennesker der, disse kan naturligvis være arbedsledige, men i all hovedsak kommer de fra andre stillinger. Og om disse andre plassene skal opprettholde sin aktivitet må de ansette nye. Når man så er i en økonomi hvor de aller fleste har jobb blir neste trinn å enten leie inn mertid på timesbasis eller ansette fra utlandet. Begge deler medfører høyere kostnader for jobben som gjøres og øker dermed prisen for tjenesten som utføres m.a.o. inflasjonsdrivende noe som i sin tur gir impuls til høyere rente.

I et land hvor 60% av GDP er via offentlige budsjetter så skal jeg love deg at politiske valg, som direkte styrer disse budsjettene, i tilegg til å påvirke også private budsjetter, har en vesentlig innvirkning på rentene.

[sverreb]

3 minutes ago, Sjokolade1 said:

Basert på blant annet det enkle faktum at ikke bare har boligprisene ikke falt, men de fortsetter å vokse.

Akkurat det kan også være et utrykk for at å plassere kapital i bolig er sterkt skattefavorisert over å plassere det i virksomhet. Om man skal argumentere for at rentene er greie ville jeg også sett på hvordan kapitaltilgangen er i næringslivet.

Endret 3. januar av sverreb

[geir__hk]

4 hours ago, barfoo said:

Du kjem altså med påstanden om at dei lovene frå Brussel som vert tatt inn i norsk rett er direkte ulempe for eit ikkje ubetydeleg tal personer. Då er det vel legitimt å spørje om det faktisk gjeld alle, eller om du kun legg merke til dei som påverkar deg negativt.

Forventer at alle som på en eller annen måter berøres negativt vil ha en tendens til å reflektere mest over de reglene som har størst påvirkning - men går samtidig ikke rundt som levende leksikon mhp. alle tenkelige lover uten personlig betydning. Hvorfor mener du jeg skulle stikke meg ut på dette punktet?

[barfoo]

9 hours ago, geir__hk said:

Forventer at alle som på en eller annen måter berøres negativt vil ha en tendens til å reflektere mest over de reglene som har størst påvirkning - men går samtidig ikke rundt som levende leksikon mhp. alle tenkelige lover uten personlig betydning. Hvorfor mener du jeg skulle stikke meg ut på dette punktet?

Nei, forventer ikkje det - men poenget er at enkelte reguleringer vil dei fleste oppfatte som positive, t.d. at det er samme pris for å bruke mobiltelefonen i Sverige som i Noreg, mens andre vil folk oppfatte som negative. T.d. vart jo det å reise innan EØS på dagpengar lovleg på grunn av EØS.

Når du da plukker ut dei negative, og konstanterer at alt som kjem fra Brussel er dårleg, så ... blir det liksom ikkje så veldig interessant å lytte til.

[geir__hk]

5 hours ago, barfoo said:

Når du da plukker ut dei negative, og konstanterer at alt som kjem fra Brussel er dårleg, så ... blir det liksom ikkje så veldig interessant å lytte til.

Dette får være din vidåpne tolkning av det jeg skrev, jeg har da aldri konstantert at ALT som kommer fra brussel er negativt, sånn som du får det til å høres ut her.

[MKap]

geir__hk skrev (På 2.1.2025 den 23.20):

Flink tallknuser du er.

Slike sarkastiske merknadar blir vel litt stein i glashus, når du sjølv skuldar andre for å gå etter person her i tråden?

geir__hk skrev (På 2.1.2025 den 23.20):

Nå spiller vel ikke den eksakte prosent-andel nye brüssel-lover så stor rolle all den tid de lovene som er gjort virksomme - som enten direkte eller indirekte et resultat av hva lovgiverne i brüssel måtte diktere - kommer til direkte ulempe for et ikke ubetydelig antall enkeltpersoner her til lands.

Det er vel gjerne temaer som strømpriser og samferdsel som opptar folk flest tenker jeg.

Påstanden var at tilnærma(?) alle lovar som blir innførte i Noreg er dikterte frå EU. Då er det relevant å nemna at påstanden er direkte feil.

Som andre har kommentert, er det ingen grunn til å hevda at lovar som er forankra i EU-direktiv har større negative konsekvensar for Noreg enn andre lovar. Tar ein straumprisane som eksempel, er ikkje kablane til kontinentet bygd under tvang fra EU. Den gangen dei blei bygde ville me meir enn gjerne ha inntekter frå krafteksport, og hadde nok heller ikkje venta at etterspurnaden på kontinentet plutseleg skulle bli større enn produksjonskapasiteten/den interne overføringskapasiteten vår.