Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse

[Gjest dbc8c...880]

Hei,

Jeg har lest mye om denne diagnosen, og frykter at en i familien har dette etter skilsmisse, mye krangling mellom foreldre, utagerende far. Jeg ser tendenser på humørsvingninger, aggresjon, alt og alle gjør ting feil, flere trusler om at vedkommende vil dø, et sekund glad et annet sekund sur. 
 

Er det noen som har noe erfaring rundt denne diagnosen? Kan man bli bra når hjelp oppsøkes? Ting ser utrolig mørkt ut nå og h*n sliter ut familien. Ganske desperat nå, så alle tips og triks mottas. 

Anonymous poster hash: dbc8c...880

[Skandinav]

Oioioi. Dette er komplisert og omfattende. Her blir det bare å så vidt skrape litt på overflaten.

Personlighetsforstyrrelse (PF), er ikke noe man pådrar seg reaktivt til en enkel hendelse. Det debatteres fremdeles om PF det er medfødt eller ervervet. Det heller mot en kombinasjon av de begge. Det er like ofte umulig å oppdage hvem som er disponibel, kontra hvem som ikke er det. Men man vet med sikkerhet at personer med andre medfødte psykiske lidelser, helt klart er predisponible for å utvikle en PF. Det er derfor ikke umulig at h(u)n har en annen grunnleggende lidelse.

Som vi jo kjenner til, blir man ikke "frisk" av en medfødt psykisk lidelse. Lidelsen er kronisk. Men med tidlig oppdagelse, gode oppvekstvilkår, god behandling, kan man fint leve med lidelsen som alle andre borgere. Men hvis man vokser opp i "feil" forhold med en rekke tilleggstraumer, ender man oftest opp i periferien av normalfordelingskurven på en rekke livsområder.
Det er sjelden mulig å få til en rask bedring av helsetilstanden når man er f.eks dobbel/trippel-diagnostisert (psykoselidelse, PF og avhengighetssyndrom).

Måten å håndtere en person med EUPF man har en ufravikelig relasjon til, altså en ikke-profesjonell rolle, er konsekvent grensesetting, tålmodighet, oppmuntring til å oppsøke helsehjelp, og fremfor alt; ikke ta ting personlig. Det å også selv øke sin kunnskap, gjør det lettere og håndtere problemstillingen.

Men det at du nå beskriver et symptombilde der du har satt en tentativ diagnose på basert på hva du har "googlet" deg frem til, må du være forsiktig med. Helt klart beskriver du at h(u)n har et åpenbart helseproblem, men differensialdiagnostikken må først gjennomføres. Her er fastlegen første holdeplass.

Hvis fastlegen er rådvill, ta kontakt med NAPP

[AnnonymG]

Det kortet svarer er: JA, dette kan gjøres noe med. Først må man etablere en diagnose, og deretter handler det om å finne riktig behandling - som oftest vil være i spesialisthelsetjenesten. Først og fremst må dette gjøres frivillig, og det er derfor helt nødvendig at den det gjelder oppsøker legehjelp. Det hjelper ikke å melde inn noen bekymringsmelding noe sted for å kunne gjøre en utredning - dette kun hvis det er snakk om selvmordsfare eller psykoselidelse. 

[leticia]

Gjest dbc8c...880 skrev (13 timer siden):

Hei,

Jeg har lest mye om denne diagnosen, og frykter at en i familien har dette etter skilsmisse, mye krangling mellom foreldre, utagerende far. Jeg ser tendenser på humørsvingninger, aggresjon, alt og alle gjør ting feil, flere trusler om at vedkommende vil dø, et sekund glad et annet sekund sur. 
 

Er det noen som har noe erfaring rundt denne diagnosen? Kan man bli bra når hjelp oppsøkes? Ting ser utrolig mørkt ut nå og h*n sliter ut familien. Ganske desperat nå, så alle tips og triks mottas. 

Anonymous poster hash: dbc8c...880

Neineinei, dette er ikke noe man får etter en traumatisk livshendelse. Det høres ut som om personen du snakker om er i sorg / depresjon. Har du tenkt tanken om bipolar lidelse, der er også humørsvingningene store? 

Nei, fy meg, skal ikke drive med noen fjerndiagnose her, men det er viktig at personen får hjelp fra helsevesenet. Det kan være vanskelig, for hvis personen selv ikke vil ha hjelp så kan det være svært vanskelig å få den hjelpen han trenger. Men du / dere kan evt melde bekymring til personens fastlege. 

[Duriello]

Gjest dbc8c...880 skrev (14 timer siden):

Er det noen som har noe erfaring rundt denne diagnosen? Kan man bli bra når hjelp oppsøkes? Ting ser utrolig mørkt ut nå og h*n sliter ut familien. Ganske desperat nå, så alle tips og triks mottas. 

 @leticia har gode poenger her.

 

TS, dersom du mistenker EuP, hvor lenge har dette pågått? Over år eller kun den siste tiden i forbindelse med skillsmisse?

Personlighetsforstyrrelser dukker som regel ikke plutselig opp, de utvikles over tid. Lang tid.

[Kassettspiller]

leticia skrev (58 minutter siden):

Neineinei, dette er ikke noe man får etter en traumatisk livshendelse.

Jo?

Sitat

Mange som har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, har opplevd en form for traume i barndommen.

https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/personlighetsforstyrrelser/emosjonelt-ustabil-personlighetsforstyrrelse/mange-har-opplevd-traume

Til TS. Viktig at personen for rask vurdering da dette er en krevende og skummel diagnose å leve med. Heldigvis finnes det behandlingstilbud som har hjulpet flere. 

[leticia]

Kassettspiller skrev (12 minutter siden):

Jo?

https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/personlighetsforstyrrelser/emosjonelt-ustabil-personlighetsforstyrrelse/mange-har-opplevd-traume

Til TS. Viktig at personen for rask vurdering da dette er en krevende og skummel diagnose å leve med. Heldigvis finnes det behandlingstilbud som har hjulpet flere. 

Ok, jeg har alltid tenkt at dette var noe som utviklet seg over tid, ikke noe som skjedde etter en engangshendelse som skilsmisse. Men ser at stress og vanskelige livssituasjoner kan bidra til dette, noe som en skilsmisse fint kan havne under. 

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

Den eksakte årsaken til EUPD er ikke fullt ut forstått, men flere faktorer kan bidra. Disse inkluderer:

• Traumatiske barndomsopplevelser, som overgrep eller omsorgssvikt.
• Ustabilt familiemiljø eller relasjoner.
• Tap av en forelder eller nært familiemedlem i ung alder.
• Å være rundt familiemedlemmer med psykiske problemer.
• Genetiske faktorer eller familiehistorie med personlighetsforstyrrelser.
• Ubalanse i hjernekjemikalier som påvirker humørreguleringen.
• Høyt stressnivå eller vanskelige livssituasjoner.

Disse faktorene fungerer ofte sammen, noe som betyr at det vanligvis er mer enn én årsak bak EUPD.

Nå vet ikke jeg alderen til dette familiemedlemmet, men denne diagnosen utvikles ofte i ungdomsårene, hvis det er passende alder så kan man mistenke diagnosen, men man må oppsøke legehjelp for å få riktig hjelp samme hvilken (og hvis noen) diagnose det er snakk om. 

[Gjest dbc8c...880]

Personen det gjelder er under 18, og er barnet til noen i svært nær familie til meg. Jeg har lagt merke til dette symptomtrykket for 2 år tilbake, men nå kommer det mer og mer frem. Vedkommende har også begynt å henge med personer som ruser seg og generelt ikke har livet på stell. Bekymringsmelding til barnevernet er sendt da jeg ser hvordan det tærer på mor. Videre er helseinstanser tatt kontakt med også. Akkurat nå har man 0 kontroll på denne personen. Agitasjon, humørsvimginger, manipulasjon, skylde på andre da ingenting er vedkommendes feil, drive med splitting er bare noen av tingene de opplever daglig fra h*n.

 

Jeg er nå genuint redd for at vedkommende begynner å ruse seg i tillegg til dette. Selvom h*n sier at det er uaktuelt og aldri, så tror jeg rett og slett ikke på det da alt har blitt til løgn av det som kommer ut av munnen på h*n.
 

frustrasjonen er stor og jeg ser hvordan dette påvirker familien i svært stor grad. 

Anonymous poster hash: dbc8c...880

[Gjest dbc8c...880]

Duriello skrev (12 timer siden):

 @leticia har gode poenger her.

 

TS, dersom du mistenker EuP, hvor lenge har dette pågått? Over år eller kun den siste tiden i forbindelse med skillsmisse?

Personlighetsforstyrrelser dukker som regel ikke plutselig opp, de utvikles over tid. Lang tid.

Skilsmissen er 3 år tilbake i tid. Men har siden h*n har vært barn vært mye krangling og dårlig stemning i huset med utroskap og lignende frem til skilsmissen har skjedd. Les også det jeg skrev over^

Anonymous poster hash: dbc8c...880

[Duriello]

Gjest dbc8c...880 skrev (26 minutter siden):

Skilsmissen er 3 år tilbake i tid. Men har siden h*n har vært barn vært mye krangling og dårlig stemning i huset med utroskap og lignende frem til skilsmissen har skjedd. Les også det jeg skrev over^

Anonymous poster hash: dbc8c...880

Okei, jeg leste ikke skikkelig å trodde det var personen som skulle skilles det var snakk om. 

Hen må ordne med henvisning for utredning. Har lite erfaring med denne diagnosen, men bra erfaring med en noen av de andre personlighetsforstyrrelsene. 

Litt usikker på fremgang dersom personen nekter kontakt med helse. (Mange ser ikke selv at det er et problem.) 

[Tussi]

Personen er 16 år, man skal ikke diagnostisere barn med en slik diagnose, og det er uansett ennjtkng å diagnostisere personer man kjenner utfra symtpmer som kan være vanligenf eksni tenårene.

Når det er sagt, dette eer i stor grad en traumeutløst lidelse med en mulig genetisk sårbarhet som diagnostiseres etter fylte 18, og ja, det finnes effektiv behandling hvis.man treffer de rette behandlerne 

Endret 1 time siden av Tussi