Få barn - ja/nei?

[flamethower1234]

Vokteren skrev (1 minutt siden):

Les hva jeg skriver.
Hvis det er åpenbare medisinske grunner, er valget om å ikke få barn uproblematisk.
Hvis argumentet er at man bare prioriterer sin egen overfladiske/materialistiske «vellykkethet», bør man se seg selv i speilet

Ja. Så da tenker sunne folk som ikke vil ha barn er egoistiske? 

[Vokteren]

hocanee skrev (3 minutter siden):

Elsker det faktum av at når jeg kommer hjem fra jobb kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil.

Får du barn har du null fritid.

Når du på toppen ser hvor jævlig grunnskolen er i dag og hvor ufyselige dagens unger er blir det en helhetsvurdering for meg som som bikker over til nei ganske så klart.

Hva er «fritid»? Å ligge foran TV og sløve er ikke akkurat utviklende for kropp og sjel.
Å bruke fritiden på å investere i en god fremtid for avkommet er derimot verdifullt og givende, både på kort og lang sikt.

Det virker som du kun ser på sensasjonsoverskriftene når du stigmatiserer barn og skole på denne måten.
Det store flertallet (som man sjelden hører om), klarer seg meget bra og vokser opp som ansvarsbevisste og gode mennesker.

[Gjest 2b9e2...51f]

Hei @Vokteren Vi er to friske par i 30 årene som er utdannet ingeniører og jobber i privat sektor. Vi har både stort hus og meget bra inntekt men svært mange jobbreiser til utlandet som gjør at vi ikke ønsker barn pr dags dato. Vi har ingen planer om barn enda. Live your life🫡

Anonymous poster hash: 2b9e2...51f

[hocanee]

18 minutes ago, Vokteren said:

Hva er «fritid»? Å ligge foran TV og sløve er ikke akkurat utviklende for kropp og sjel.
Å bruke fritiden på å investere i en god fremtid for avkommet er derimot verdifullt og givende, både på kort og lang sikt.

Det virker som du kun ser på sensasjonsoverskriftene når du stigmatiserer barn og skole på denne måten.
Det store flertallet (som man sjelden hører om), klarer seg meget bra og vokser opp som ansvarsbevisste og gode mennesker.

Mitt inntrykk er motsatt.

Folk blir mer feite og late etter de får barn. Særlig kvinner.

[hocanee]

23 minutes ago, Vokteren said:

Å bruke fritiden på å investere i en god fremtid for avkommet er derimot verdifullt og givende, både på kort og lang sikt.

Bruke så mye energi på å oppdra dem bare for å få dem ødelagt i en toxic grunnskole.

[Vokteren]

hocanee skrev (4 minutter siden):

Mitt inntrykk er motsatt.

Folk blir mer feite og late etter de får barn. Særlig kvinner.

Inntrykk og erfaring kan være diametralt forskjellig.
Hvis man bare leser sensasjonsoverskriftene, får man inntrykket av at hele Norge er overvektige, trygdede eller feite, noe som er langt fra sannheten.

[qualbeen]

Gjest 1e85c...893 skrev (På 27.12.2024 den 2.23):

Jeg trenger noen nøtrale meninger, eller hvertfall litt input fra noen andre med et annet standpunkt som kan gi meg ulike perspektiver.

Jeg er samboer med ei som jeg er veldig glad i, vært sammen flere år. Ting har ikke alltid vært en dans på roser, men vi har stort sett hatt det kjempebra. Har det også veldig fint nå, men etter hvert er det på tide å tenke på barn, og jeg synes det er utrolig vanskelig å finne ut av hva jeg vil. En del av meg har alltid tenkt at før eller siden vil jeg ha barn, men aldri hatt hastverk. Jeg vet alle tenker det, men jeg tror jeg kunne vært en ganske ok forelder og at det kunne gitt meg mye glede (innimellom 90% slit). Er glad i å tilbringe tid med nieser/nevøer, men kjenner at jeg setter ekstremt pris på det å ikke ha barn, alt det stresset det innebærer, ser hvordan det kan tære på forhold, eller hvordan enkelte tvinger seg til å bli i et forhold pga. barn, ser venner som har barn som er kronisk syk, osv. Slike ting skremmer meg.

Kort sagt så må jeg velge snart, og ønsker innspill: Det er ikke vits å fortsette forholdet sammen hvis ikke, pga. samboer vet at hun vil. Men jeg ønsker heller ikke å gjøre det slutt, det vil gjøre meg helt knust, jeg er ikke lei av henne/sluttet å elske henne.

Pros: Får utviklet meg som person. Jeg får oppleve noe helt nytt, og får dele det med henne, som sikkert kan by på både gode/dårlige ting, men hovedsaklig noe fint siden hun er også en god venn, ikke "bare" dama mi. Jeg får ført noe av meg videre. Jeg slipper å sitte og angre senere på at jeg skulle fått barn. 

Noen cons jeg tenker på: Et enormt ansvar. Redd for å fucke opp ungen (jeg sliter psykisk til tider, har og mye greier i familien, så dårlige odds). Jeg vil få minimalt med egentid, spesielt de første årene, men det er noe jeg virkelig trenger. Hun vil komme til å flytte langt, langt vekk om det blir slutt, som kompliserer alt med barnet (har ikke tenkt å tvinge henne til å bli.) Vi kommer garantert til å mye mindre/ingen sex, noe som er utrolig viktig, og jeg egentlig ønsker å utforske mye mer, har ikke vært med veldig mange forskjellige heller. 

Jeg er og redd for å sitte noen år inni det og hate A4 tilværelsen med unger og alt det innebærer av rutiner og 100% fokus på barnets beste (jeg hater til og med A4 tilværelse uten unger), og at jeg sitter i et nesten sexløst forhold, og så og si aldri kan gjøre det jeg vil lengre, og får aldri utforsket noe særlig av gøye ting som livet har å by på.

Har skrevet mye men kunne skrevet mye mer. Kan noen komme med noen tanker?

Anonymous poster hash: 1e85c...893

Gøy tråd, og et godt spørsmål du stiller! Mange har det sikkert likt som deg/dere.

 

Du spør etter nøytrale meninger. Det har du ikke fått mye av. Jeg ser stort sett sterke subjektive meninger. Men det er i grunn å forvente. 

 

Mitt beste råd er å ignorere alle som er svært bastante. Verden er ikke svart/hvitt. Enten/eller. Det er ikke et opplagt korrekt svar her, og ei heller et opplagt alternativ som blir helt feil. Begge deler kan fungere for deg. 

Derfor: ignorer bastante folk, som virker blottet for forståelse for den andre siden. 

Lytt til de som forstår kompleksiteten, og som forstår at en sak har flere sider. 

Lytt gjerne litt ekstra godt til @Simen1! Det har jeg gjort (nesten) konsekvent på dette forumet i et par årtier, og selv om jeg ikke er 100% enig med ham i alt, så begrunner han (nesten) alltid sine meninger med fakta og statistikk. Han lyver sjelden, finner ikke på ting, og burde (nesten) ha fått et eget verified-ikon på sine poster. 😉

[Gjest 2b9e2...51f]

Gjest 2b9e2...51f skrev (30 minutter siden):

Hei @Vokteren Vi er to friske par i 30 årene som er utdannet ingeniører og jobber i privat sektor. Vi har både stort hus og meget bra inntekt men svært mange jobbreiser til utlandet som gjør at vi ikke ønsker barn pr dags dato. Vi har ingen planer om barn enda. Live your life🫡

Anonymous poster hash: 2b9e2...51f

Støttes. Veldig bra utsagn🫡 

Anonymous poster hash: 2b9e2...51f

[Wheeljack]

2 hours ago, Vokteren said:

Likevel sliter jeg med å forstå argumenter om å ikke ønske seg barn når det ikke er medisinsk/psykologisk begrunnet.

Enhver grunn til å ikke ville ha barn er god nok. Et barn som er ønska vil få det fint. Det er det langt fra sikkert at et uønska barn vil.

"Har ikke lyst på barn" er et like godt argument til å ikke få unger som "kan ikke få barn"

 

 

Endret 12 timer siden av Wheeljack

[Simen1]

flamethower1234 skrev (2 timer siden):

Ts vil ikke ha barn slik ting er nå. Forstått?

Da misforstår du. TS opprettet denne tråden fordi ts er usikker. Hadde han tatt valget allerede så hadde jo ikke denne tråden eksistert. Jeg synes det er voksent å starte en sånn tråd for å gjøre seg mer grundige tanker om det fra mange perspektiver.

Som @Snikpellik skrev, man blir nok aldri helt klar for barn. Det er bare noe man må omfavne når dama velger det for deg.

Endret 12 timer siden av Simen1

[VifteKopp]

hocanee skrev (1 time siden):

Mitt inntrykk er motsatt.

Folk blir mer feite og late etter de får barn. Særlig kvinner.

Foreldre blir ikke latere, men barn gjør naturligvis at man får mindre tid og krefter til å prioritere trening og kosthold. En klar majoritet av mine bekjentskaper som har fått barn, har sluttet å trene og gått merkbart opp i vekt.

[hocanee]

44 minutes ago, VifteKopp said:

Foreldre blir ikke latere, men barn gjør naturligvis at man får mindre tid og krefter til å prioritere trening og kosthold. En klar majoritet av mine bekjentskaper som har fått barn, har sluttet å trene og gått merkbart opp i vekt.

Trene er ikke eneste måte å gå ned i vekt på.

Jeg spiser 3 måltider hver dag. Frokost, lunsj, middag. Faster fra 17:00 til 07:00

For en måned siden var jeg 90 kg, nå er jeg 85.

Endret 11 timer siden av hocanee

[VifteKopp]

hocanee skrev (13 minutter siden):

Trene er ikke eneste måte å gå ned i vekt på.

Jeg spiser 3 måltider hver dag. Frokost, lunsj, middag. Faster fra 17:00 til 07:00

For en måned siden var jeg 90 kg, nå er jeg 85.

Det stemmer, og slike næringsrutiner er mye enklere å holde når man ikke har barn.

[hocanee]

3 minutes ago, VifteKopp said:

Det stemmer, og slike næringsrutiner er mye enklere å holde når man ikke har barn.

Absolutt ikke.

Alt med viljestyrke å gjøre.

[VifteKopp]

hocanee skrev (9 minutter siden):

Absolutt ikke.

Alt med viljestyrke å gjøre.

Viljestyrke er en myte. 

[leticia]

hocanee skrev (3 timer siden):

Elsker det faktum av at når jeg kommer hjem fra jobb kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil.

Det samme kan vi. Vi fikk barna tidlig (alle 5 i løpet av 20 årene), og nå er de myndige og har flyttet ut.

Å få barn endrer kanskje noen perspektiver, men vi fikk dem såpass tidlig at vi egentlig aldri har hatt behov for å føle på den "friheten" fravær av barn gir.

Deres fritid blir vår fritid, hvis du skjønner? Deres deltakelse på fritidsaktiviteter blir våres fritid også, og noen idretter har både barn og voksne holdt på med sammen (individuell idrett). Man får også bekjentskaper og muligens venner for livet fordi man treffer andre foreldre som har barn. Vi får også alenetid hvis vi har trengt det,  med å holde på med hver vår aktivitet mens den andre passer barna. Null problem. (Man er selvsagt avhengig av å ha en partner som ser din alenetid som like viktig som sin egen, og dine ambisjoner som like viktige som dine).

hocanee skrev (3 timer siden):

Når du på toppen ser hvor jævlig grunnskolen er i dag og hvor ufyselige dagens unger er blir det en helhetsvurdering for meg som som bikker over til nei ganske så klart.

Denne faktoren skjønner jeg at du tar med i vurderingen. Det har vært en ekstrem negativ utvikling bare de 5 siste årene syns jeg (merker det fordi jeg har barnebarn på en barneskole i en av våre største byer).

[Vokteren]

leticia skrev (7 minutter siden):

Denne faktoren skjønner jeg at du tar med i vurderingen. Det har vært en ekstrem negativ utvikling bare de 5 siste årene syns jeg (merker det fordi jeg har barnebarn på en barneskole i en av våre største byer).

Her er det nok store forskjeller mellom byer og tettsteder og jeg er enig i at det er økende problemer i områder med stort innslag av flyktninger eller andre sosialklienter. Dvs et politikerskapt samfunn som ikke akkurat skaper optimale oppvekstforhold.

[leticia]

Vokteren skrev (3 minutter siden):

Her er det nok store forskjeller mellom byer og tettsteder og jeg er enig i at det er økende problemer i områder med stort innslag av flyktninger eller andre sosialklienter. Dvs et politikerskapt samfunn som ikke akkurat skaper optimale oppvekstforhold.

Det kan du si. Men faktisk så er noen av de verste ungene her barn til foreldre som har over middels inntekt og som ser ned på folk som har lav inntekt, bor i "feil" bolig osv.

Det du nevner kan også være et problem. Jeg vil bare få frem at fattigdom og bedriten oppførsel hos barn ikke alltid / nødvendigvis henger sammen. Vi så det da våre vokste opp også, at de som hadde over middels inntekt hos foreldre var skikkelig ufordragelige,  mens de som hadde de rikeste var veloppdragne. De med under middels/ lav inntekt var det litt av hvert av hvordan oppførselen var, men ingenting i nærheten av så ille som nå.

[Nasjonalisten]

On 12/27/2024 at 2:23 AM, Guest 1e85c...893 said:

Jeg er og redd for å sitte noen år inni det og hate A4 tilværelsen med unger og alt det innebærer av rutiner og 100% fokus på barnets beste (jeg hater til og med A4 tilværelse uten unger), og at jeg sitter i et nesten sexløst forhold, og så og si aldri kan gjøre det jeg vil lengre, og får aldri utforsket noe særlig av gøye ting som livet har å by på.

Dette er bare vås, a4 tilværelsen velger du 100% selv, og er uansett ikke negativ.
Du kan leve sexløst a4 uten unger, og sexrikt og eventyrlig som forelder. (jeg minnes om denne snutten:) https://www.facebook.com/reel/586937230590631
Om du vil ha mer sex, prat med kjæresten om det, ta initiativ, tren, dull deg selv opp for partneren, gi av deg selv, og når du ser/opplever noe du liker ved kjæresten, si at du elsker det.

Utover det, så er det også en absurditet å klage på at livet er trygt og forutsigbart, du er ikke spesiell og fortjener ikke noe mer enn alle andre, lær deg å sette pris på solnedgangen, soloppgangen, de små tingene kjæresten gjør, og en god kopp kaffe. Det å klage på det normale og trygge minner om en ekstremt privilegiert posisjon/oppvekst, og lite takknemlighet.
Kanskje du har en ''bucket-list''-tankegang, at du må ha gjort det og det og såpass mye, det anbefaler jeg deg å legge fra deg, uansett om du velger å være barnrik eller barneløs.
Nå har jeg antatt mye, men hva mener du er a4, og hva er ikke a4? Er en tur opp til Galdhøpiggen hvor du skriker toppløs(eller bukseløs) til hele norge, a4? 

''Barnets beste'' pleier også å involvere at du får enorm glede av å se barnet lære, og de fleste liker å gjøre ting for dem de er glad i, spesielt barn. Jeg vet ikke om ett liv med barn i noen alder kan kalles a4, da det er nokså uforutsigbart.
Selv de mest barnslige mennesker blir voksne en gang:

Her er litt mer wholesome a4 propaganda, som dukket opp da jeg scrollet videre fra forige lenke.
https://www.facebook.com/reel/1093369435588770

Endret 10 timer siden av Nasjonalisten

[Selfuniverse]

On 12/27/2024 at 1:17 PM, agvg said:

og måtte innse at de er voksne og de må gjøre alle feilene selv for og lære, uansett hvilke råd du vil gi dem vil de som regel bli ignorert.

(Jeg feiltolket deg litt, beklager. Trodde du mente før barna ble voksne)

---

Hvis man har ett godt, gjensidig, og ærlig forhold med sine barn, så vil de ikke ha noen grunn til å ignorere.

En viktig faktor er at barn ser mye mer på hva foreldre gjør, enn hva de sier. Dette er viktig å tenke på når man kommuniserer med barn. Barn er smarte, så hvis man sier noe, som de skjønner at ikke helt stemmer med virkeligheten, så vil de etterhvert ta det til etteretning om den personen.

Derfor er det svært bra å innrømme feil til sine barn, og beklage. Det skaper tillit om at hvis man tar feil så vil det bli oppdaget eller korrigert, men ellers kan barnet enkelt anta at det er sant og viktig det man sier.

Jeg har opptil flere ganger vært påståelig om noe i situasjoner som oppstår med mine barn. Og barna har vært påståelig tilbake, (fordi de er lært opp til å ikke la seg bli undertrykt). Når jeg da etter en stund skjønner at det er jeg som er på skjelvende grunn, så innrømmer jeg det med engang og beklager. Ærlighet er essensielt!

Noen foreldre kan velge å ikke innrømme feil, og heller bortforklare, eller stå på sitt. Hva skjer da? Jo barnet lærer at det er viktig å bortforklare og heller bare stå på sitt uansett hva. Dette er holdninger som kanskje fungerer bra i autoritære samfunn, men som er ganske selvdestruerende i frie åpne samfunn.

Endret 6 timer siden av Selfuniverse