Fordelaktig for by-boere med inntekt over 550k å privatisere mest mulig av helsevesenet?

[Tastaturkriger]

De med overgjennomsnittlig inntekt betaler overproporsjonalt mye for helsetjenestene.

Planøkonomiske helsetjenester har designsvakhet, det er aldri optimalt at byråkrater skal bestemme priser og etterspørsel. Det er aldri en god ide at staten skal måtte bestemme hvor lenge et brudd skal gjøre vondt, eller hvor lenge du skal måtte vente på time hos legen. 

Helseforetakene tjener fett på tjenester som ikke haster, dvs planlagte timer, det som kalles poliklinikk. De omdirigerer overleger fra akutt og visitt til mest mulig poliklinikk, fordi det er god business. Så får de uerfarne legene ansvaret for akuttpasientene. Ansvar pulveriseres uansett, så helseforetakene kan drite i kvalitet. 

Samtidig så egner de polikliniske tjenestene seg utmerket for et marked, hvor man har tid til å undersøke priser. Akkurat som for tannlegetjenester. 

I tillegg, så er helsetjenestene våre i stor grad sponsing av gamle vrak. Mennesker over 80 år suger livsskiten ut av samfunnet vårt pga de horrible kostnadene og hyppige innleggelser de siste par år av livet. 

Samtidig, så er det et faktum at gamle mennesker utnytter unge mennesker. Unge mennesker må betale mye mer enn tidligere generasjoner for å få seg tak over hodet. Unge mennesker får høyere gjeldsgrad og har dårligere utsikter økonomisk. Allikevel skal dere unge bære disse gamlingene som trekker stigen opp etter seg, og har ansvaret for hvordan det økonomiske systemet fungerer. Disse som surfet på bølgen av stigende boligpriser og gunstig skattesystem som skapte et mini-Klondyke fra tidlig 90-tall. Det gir ingen mening. Hvorfor sponse disse?

For dere som tjener overgjennomsnittlig, dvs ca over 550k i året, og bor et sted hvor det potensielt fins et større marked, så skjønner jeg ikke hvorfor dere ikke støtter privatisering, eller hvorfor jeg ikke hører krav om privatisering. 

Når det gjelder de som tjener under, så er det litt mer komplisert. Fordi de får overgjennomsnittlig støtte, ettersom de har lavere skatteprosent. Da må man se på forskjellene på et borgerlønn-system med privat marked, versus offentlig planøkonomi/kommunistisk velferdstilbud. 

Men for den forhenværende unge øvre middelklassen, så er taushet omkring privatisering veldig spesielt. Er vi så indoktrinert og manipulert i dette jævla lissom-fellesskapslandet?

 

 

Endret 26. desember 2024 av Tastaturkriger

[Zepticon]

Tastaturkriger skrev (19 timer siden):

For dere som tjener overgjennomsnittlig, dvs ca over 550k i året, og bor et sted hvor det potensielt fins et større marked, så skjønner jeg ikke hvorfor dere ikke støtter privatisering, eller hvorfor jeg ikke hører krav om privatisering.

Det er veldig enkelt. Fordi jeg unner alle som ikke har mulighet til å betale seg til god helse til å ha alle muligheter til å leve et liv med frisk kropp og sinn. Så jeg ebtaler gladelig for at alle har gratis helsetjenester.

Jeg tror jeg stort sett tjener på det uansett. Et samfunn som feks USA der man lever på nåde hos forsikringselskapene er ikke vesten verdig. Det skaper ustabilitet og konflikter som sprer seg ut i andre deler av samfunnet.

[Salvesen.]

Her var det mye tekst..

[Mag ne]

Tastaturkriger skrev (19 timer siden):

De med overgjennomsnittlig inntekt betaler overproporsjonalt mye for helsetjenestene.

Planøkonomiske helsetjenester har designsvakhet, det er aldri optimalt at byråkrater skal bestemme priser og etterspørsel. Det er aldri en god ide at staten skal måtte bestemme hvor lenge et brudd skal gjøre vondt, eller hvor lenge du skal måtte vente på time hos legen. 

Helseforetakene tjener fett på tjenester som ikke haster, dvs planlagte timer, det som kalles poliklinikk. De omdirigerer overleger fra akutt og visitt til mest mulig poliklinikk, fordi det er god business. Så får de uerfarne legene ansvaret for akuttpasientene. Ansvar pulveriseres uansett, så helseforetakene kan drite i kvalitet. 

Samtidig så egner de polikliniske tjenestene seg utmerket for et marked, hvor man har tid til å undersøke priser. Akkurat som for tannlegetjenester. 

I tillegg, så er helsetjenestene våre i stor grad sponsing av gamle vrak. Mennesker over 80 år suger livsskiten ut av samfunnet vårt pga de horrible kostnadene og hyppige innleggelser de siste par år av livet. 

Samtidig, så er det et faktum at gamle mennesker utnytter unge mennesker. Unge mennesker må betale mye mer enn tidligere generasjoner for å få seg tak over hodet. Unge mennesker får høyere gjeldsgrad og har dårligere utsikter økonomisk. Allikevel skal dere unge bære disse gamlingene som trekker stigen opp etter seg, og har ansvaret for hvordan det økonomiske systemet fungerer. Disse som surfet på bølgen av stigende boligpriser og gunstig skattesystem som skapte et mini-Klondyke fra tidlig 90-tall. Det gir ingen mening. Hvorfor sponse disse?

For dere som tjener overgjennomsnittlig, dvs ca over 550k i året, og bor et sted hvor det potensielt fins et større marked, så skjønner jeg ikke hvorfor dere ikke støtter privatisering, eller hvorfor jeg ikke hører krav om privatisering. 

Når det gjelder de som tjener under, så er det litt mer komplisert. Fordi de får overgjennomsnittlig støtte, ettersom de har lavere skatteprosent. Da må man se på forskjellene på et borgerlønn-system med privat marked, versus offentlig planøkonomi/kommunistisk velferdstilbud. 

Men for den forhenværende unge øvre middelklassen, så er taushet omkring privatisering veldig spesielt. Er vi så indoktrinert og manipulert i dette jævla lissom-fellesskapslandet?

 

 

Tror du forveksler nordmenn med ok lønn og enkelte US tech-bros som ønsker et oligarki med større fordeler til milliardærer mens noen med en diagnose bor under enhver bru.

[Tussi]

Så gamle vrak som har fylt 80 suger penger fra de unge,og psykisk syke som dreper i psykose sjal henrettes.

Hvem er det som fortjener hjelp i ditt samfunn?

Jeg tjener forøvrig over 550 000, bor i by. Og ditt menneskesyn er forkastelig.  Ja til offentlig helsevesen, for alle!

Endret 27. desember 2024 av Tussi

[agvg]

Det er en interessant diskusjon dette med eldre vs yngre, det tas for gitt at de unge skal betale langt mer i skatt pga eldrebølgen og det er ett ramaskrik uten like hvis noen mener pensjonen bør reduseres for de som tar ut mest fra det offentlige i pensjon. Må vi akseptere en redusert innsats når det kommer til og holde liv i de eldste?

Bør samfunnet bruke ressurser på behandling av de på 75+ ? Eller skal man forholde seg til at dette er en alder hvor f.eks hjertestopp o.l er en naturlig avslutning som bør gå sin gang?

Det har blitt diskutert fra flere hold selv innen helsevesenet om hvor går grensen for livsforlengende helsehjelp.

 

[herzeleid]

Tastaturkriger skrev (20 timer siden):

De med overgjennomsnittlig inntekt betaler overproporsjonalt mye for helsetjenestene.

Planøkonomiske helsetjenester har designsvakhet, det er aldri optimalt at byråkrater skal bestemme priser og etterspørsel. Det er aldri en god ide at staten skal måtte bestemme hvor lenge et brudd skal gjøre vondt, eller hvor lenge du skal måtte vente på time hos legen. 

Helseforetakene tjener fett på tjenester som ikke haster, dvs planlagte timer, det som kalles poliklinikk. De omdirigerer overleger fra akutt og visitt til mest mulig poliklinikk, fordi det er god business. Så får de uerfarne legene ansvaret for akuttpasientene. Ansvar pulveriseres uansett, så helseforetakene kan drite i kvalitet. 

Samtidig så egner de polikliniske tjenestene seg utmerket for et marked, hvor man har tid til å undersøke priser. Akkurat som for tannlegetjenester. 

I tillegg, så er helsetjenestene våre i stor grad sponsing av gamle vrak. Mennesker over 80 år suger livsskiten ut av samfunnet vårt pga de horrible kostnadene og hyppige innleggelser de siste par år av livet. 

Samtidig, så er det et faktum at gamle mennesker utnytter unge mennesker. Unge mennesker må betale mye mer enn tidligere generasjoner for å få seg tak over hodet. Unge mennesker får høyere gjeldsgrad og har dårligere utsikter økonomisk. Allikevel skal dere unge bære disse gamlingene som trekker stigen opp etter seg, og har ansvaret for hvordan det økonomiske systemet fungerer. Disse som surfet på bølgen av stigende boligpriser og gunstig skattesystem som skapte et mini-Klondyke fra tidlig 90-tall. Det gir ingen mening. Hvorfor sponse disse?

For dere som tjener overgjennomsnittlig, dvs ca over 550k i året, og bor et sted hvor det potensielt fins et større marked, så skjønner jeg ikke hvorfor dere ikke støtter privatisering, eller hvorfor jeg ikke hører krav om privatisering. 

Når det gjelder de som tjener under, så er det litt mer komplisert. Fordi de får overgjennomsnittlig støtte, ettersom de har lavere skatteprosent. Da må man se på forskjellene på et borgerlønn-system med privat marked, versus offentlig planøkonomi/kommunistisk velferdstilbud. 

Men for den forhenværende unge øvre middelklassen, så er taushet omkring privatisering veldig spesielt. Er vi så indoktrinert og manipulert i dette jævla lissom-fellesskapslandet?

 

 

For de fleste av oss handler det nok mest om at vi unner også de med dårligere råd et godt helsetilbud, og derfor aksepterer at vi selv kommer dårligere ut av det enn vi kunne gjort i et mer "amerikansk" system. 

Så tror jeg en samtidig må erkjenne at vi alle har en smertegrense, og den møter vi nok særlig om vi opplever at de vi er glade i får dårligere oppfølging/tilbud enn de kunne fått, eller vi selv blir gående med for store ulemper. Jeg tror også manglende fellesskapsfølelse, andres utnytting av systemet eller manglende bidrag kan bidra til å senke denne grensen. 

I en tid der vi må regne med å "stramme inn" fremover, der man har mange ulike kulturer som lever parallelt med (og på tvers av) hverandre og alle som har råd kan kjøpe seg forbi køer tror jeg vi vil bevege oss i retning et mer "amerikansk" system, som jeg leser det til at du etterlyser. Jeg håper jeg tar feil. 

[wampster]

Hvis du har lyst på et privatisert helsevesen så står du fritt til å flytte til USA.

Lykke til

[Tussi]

wampster skrev (59 minutter siden):

Hvis du har lyst på et privatisert helsevesen så står du fritt til å flytte til USA.

Lykke til

I USA  får heldigvis gamle mennesker også helsehjelp

[sedsberg]

Med mindre de dør mens de venter på utbetalingene fra forsikringsselskapene, som gir de urettmessig avslag.

[Orion666]

Tastaturkriger skrev (22 timer siden):

Planøkonomiske helsetjenester har designsvakhet, det er aldri optimalt at byråkrater skal bestemme priser og etterspørsel.

Godt at vi ikke har et planøkonomisk helsevesen. Godt at det ikke er byråkrater som bestemmer etterspørselen. Godt at det er ett organ som forhandler pris på medisiner og behandlinger på vegne av alle brukere og pasienter.

Endret 27. desember 2024 av Orion666

[majer]

Jeg har jobbet både i det offentlige og private helsevesenet. Vi ser at private helsetjenester er dyrere enn offentlige. Dersom det ikke hadde vært tilfellet hadde høyresiden for lengst ordnet forskningsartikler som viser at det private er bedre... 

Det er på ingen måte lønnsomt å leie bygg på Majorstua for å drive poliklinikk. Disse stedene er ofte dårlig egnet for sånt. Mye bedre å la personalet på de offentlige sykehusene drifte poliklinikkene der utover ordinær åpningstid. Da har de utstyret og kompetansen, kort avstand til sengepost ved behov, samt slipper å betale mer i leiekostnader. 

Det sies at offentlige ikke er motiverte for å jobbe raskt og effektivt, men da jeg jobbet på poliklinikk fikk vi dra tidlig dersom vi kom oss tidlig gjennom listen. Så er det en myte om at de beste kirurgene ikke vil jobbe offentlig. Det er også feil. De mest likte legene får fortsette på de sentrale sykehusene og gå over i overlegestilling der. Resten må flytte til gokk eller drive privat.

Pandemien har dessuten vist oss at alt av kirurgisk personell og rom bør kunne gjøres om til sengeposter ved behov. Da sparer man penger ved å slippe å ha tomme sengeplasser 

Endret 28. desember 2024 av majer

[Tastaturkriger]

herzeleid skrev (På 27.12.2024 den 19.57):

For de fleste av oss handler det nok mest om at vi unner også de med dårligere råd et godt helsetilbud, og derfor aksepterer at vi selv kommer dårligere ut av det enn vi kunne gjort i et mer "amerikansk" system. 

Så tror jeg en samtidig må erkjenne at vi alle har en smertegrense, og den møter vi nok særlig om vi opplever at de vi er glade i får dårligere oppfølging/tilbud enn de kunne fått, eller vi selv blir gående med for store ulemper. Jeg tror også manglende fellesskapsfølelse, andres utnytting av systemet eller manglende bidrag kan bidra til å senke denne grensen. 

I en tid der vi må regne med å "stramme inn" fremover, der man har mange ulike kulturer som lever parallelt med (og på tvers av) hverandre og alle som har råd kan kjøpe seg forbi køer tror jeg vi vil bevege oss i retning et mer "amerikansk" system, som jeg leser det til at du etterlyser. Jeg håper jeg tar feil. 

Du tar for gitt at et godt helsetilbud til de med dårligere råd, forutsetter at det offentlige står for tjenesten. Hvorfor kan man ikke i stedet omfordele inntekt, eller omfordele per samme DRG-system som man bruker ved offentlige sykehus?

[Tastaturkriger]

majer skrev (På 28.12.2024 den 9.49):

Det sies at offentlige ikke er motiverte for å jobbe raskt og effektivt, men da jeg jobbet på poliklinikk fikk vi dra tidlig dersom vi kom oss tidlig gjennom listen.

Dette er nok svært sjeldent for de aller, aller fleste leger. Det er planlagt så tett at de fleste leger pålegges overtid, blant annet ved at andre involvert i behandling sender beskjeder en får forpliktelse til å svare på, men ikke satt av tid til. Som regel må også alt av hjelp og diskusjon tas utenom avsatt tid. 

Jeg spurte en nyrelege en gang: du må jo være fornøyd, du er overlege på toppen av næringskjeden. Hun svarte; nei, jeg har absolutt ingenting å si. Jeg har bedt om å få bare en pasient mindre på poliklinikken, men sjefen nekter meg det. 

Sykehusvesenet fungerer kun fordi man utnytter helsepersonell. Nok av flinke piker å ødelegge. Hadde det ikke vært for besparelsene på personalsiden, og snedig manipulasjon via status av befolkningen, så hadde dette narrespillet vært gjennomskuet for lengst, og hele systemet kjørt i grøfta, akkurat som skjer med NHS nå. 

[Tastaturkriger]

agvg skrev (På 27.12.2024 den 19.55):

Det er en interessant diskusjon dette med eldre vs yngre, det tas for gitt at de unge skal betale langt mer i skatt pga eldrebølgen og det er ett ramaskrik uten like hvis noen mener pensjonen bør reduseres for de som tar ut mest fra det offentlige i pensjon. Må vi akseptere en redusert innsats når det kommer til og holde liv i de eldste?

Bør samfunnet bruke ressurser på behandling av de på 75+ ? Eller skal man forholde seg til at dette er en alder hvor f.eks hjertestopp o.l er en naturlig avslutning som bør gå sin gang?

Det har blitt diskutert fra flere hold selv innen helsevesenet om hvor går grensen for livsforlengende helsehjelp.

 

Det er helt enormt hvor mye kostnadene stiger i forbindelse med innleggelse de siste leveårene. 

Det er mulig å se for seg et system hvor man lager algoritmer for hvem som skal behandles.

F.eks at en får lov til å legge inn pasienter med lungebetennelse fra sykehjem til sykehus, men kun dersom de går med rullator. Alle som er sengeliggende skal bare sovne inn med morfin og feber. Det praktiseres nok hos de mest erfarne sykehjemslegene allerede, men hva med en formalisering. Det er mange kategorier å ta av. F.eks mennesker som røyker, selv om de har KOLS grad 4 og lungebetennelser og pusteforverringer hver måned. 

Tviler på at vi kommer til å få byråkrater som kommer til å gå i bresjen for slike lovforslag. Også mtp at de som ender opp med å hoppe fra klinikken til byråkratiet, ikke er de store faglige geriatriske ledestjernene, akkurat. 

[Tastaturkriger]

Orion666 skrev (På 27.12.2024 den 22.23):

Godt at vi ikke har et planøkonomisk helsevesen. Godt at det ikke er byråkrater som bestemmer etterspørselen. Godt at det er ett organ som forhandler pris på medisiner og behandlinger på vegne av alle brukere og pasienter.

Det er basically det vi har. Hvordan tror du fordelingsnøkkelen og DRG-systemet har oppstått? Hvordan tror du det er bestemt at man skal få betaling, per diagnose, per døgn, per døgn kun etter et visst antall dager osv. Låter det som markedsøkonomi for deg?

[Tussi]

Tastaturkriger skrev (1 minutt siden):

Det er helt enormt hvor mye kostnadene stiger i forbindelse med innleggelse de siste leveårene. 

Det er mulig å se for seg et system hvor man lager algoritmer for hvem som skal behandles.

F.eks at en får lov til å legge inn pasienter med lungebetennelse fra sykehjem til sykehus, men kun dersom de går med rullator. Alle som er sengeliggende skal bare sovne inn med morfin og feber. Det praktiseres nok hos de mest erfarne sykehjemslegene allerede, men hva med en formalisering. Det er mange kategorier å ta av. F.eks mennesker som røyker, selv om de har KOLS grad 4 og lungebetennelser og pusteforverringer hver måned. 

Tviler på at vi kommer til å få byråkrater som kommer til å gå i bresjen for slike lovforslag. Også mtp at de som ender opp med å hoppe fra klinikken til byråkratiet, ikke er de store faglige geriatriske ledestjernene, akkurat. 

Jeg er enig i at en sengeliggende pasient ikke trenger å komme på sykehus, men få lindring på sykehjem, men ikke fordi det koster penger. Det handler om verdighet ved livets slutt, og å ikke forlenge et liv med mye smerter. Altså, en helt annen begrunnelse enn penger og ressurser

[Tastaturkriger]

Tussi skrev (2 minutter siden):

Jeg er enig i at en sengeliggende pasient ikke trenger å komme på sykehus, men få lindring på sykehjem, men ikke fordi det koster penger. Det handler om verdighet ved livets slutt, og å ikke forlenge et liv med mye smerter. Altså, en helt annen begrunnelse enn penger og ressurser

I et samfunn hvor penger og ressurser er begrenset, så er penger og ressurser et null-sum spill. Det er en objektiv og rasjonell ramme. Verdighet er ikke noe objektivt. Det er et moraliserende og subjektiv begrep.

[Tussi]

Tastaturkriger skrev (Akkurat nå):

I et samfunn hvor penger og ressurser er begrenset, så er penger og ressurser et null-sum spill. Det er en objektiv og rasjonell ramme. Verdighet er ikke noe objektivt. Det er et moraliserende og subjektiv begrep.

Men for å ha et samfunn der mennesker har verdi fordi de er mennesker, så MÅ verdighet og respekt for den enkeltes liv ha forrang for kun penger,  ihvertfall i begrunnelsen for de ulike valg man tar

[Tastaturkriger]

Tussi skrev (2 minutter siden):

Men for å ha et samfunn der mennesker har verdi fordi de er mennesker, så MÅ verdighet og respekt for den enkeltes liv ha forrang for kun penger,  ihvertfall i begrunnelsen for de ulike valg man tar

Det er utvanning av verdi-begrepet. 

Verdi brukes ved prioriteringer. Hvor verdifullt noe er sammenliknet med noe annet. Hvor mye tid du er villig til å vie av livet ditt for å få råd til en ny bil. Eller tid med barna dine. 

Å bruke verdibegrepet utenom kvantitativ dimesjon, det gjør du når du er selvopptatt, opptatt av å fremme egen fromhet, ute etter å manipulere, sanke stemmer hos Kr.F-ere, osv. Det er bare innholdsløst pjatt, identitetsmarkerende bullshit og bidrar til anti-forståelse og anti-opplysning. 

Verdi betyr noe konkret. 

Mennesker har forskjellig verdi. 

Økonomer kan regne på hva mennesker har av verdi.