Hvorfor er det mange som sier at høyresiden er gode på økonomi?

[AtterEnBruker]

Cyrio skrev (7 timer siden):

Så den store slemme høyresiden har et jerngrep rundt politikerne våres?

Dine ord, ikke mine. Jeg skrev "storbedriftseiere". Nevnte ingenting om de var på høyresiden eller ikke.

Cyrio skrev (7 timer siden):

Lurer på hva slags pressmiddel de har.. 

Noe utdatert referanse, men; Camilla Collet, Sigrid Undset, Kristian Birkeland, Kirsten Flagstad, osv...

[Zepticon]

Tussi skrev (56 minutter siden):

Nå er jeg en tilhenger av sterke private bedrifter fordi jeg er for finansiering av en sterk velgerdsstat.

Men hvordan har venstresidens økonomer lykkes ift formuesskatt? Har det ikke emigrert så mange at den totale skatteinngangen synker? 

Sterke private bedrifter er fullt mulig hos venstresiden. Spørsmålet er bare hvor majoriteten av produksjonsoverskuddet skal ende opp. I lommene på EN riking som fryser ned eller investerer alle pengene, eller om de skal gå til å øke arbeidernes kjøpekraft som igjen styrker private bedrifter. Sterke private bedrifter trenger et marked. Dette markedet skapes av kjøpekraften til vanlige folk.

Formueskatt er et nødvendig onde for å hindre at noen sniker seg unna å betale for sin del av kaka. At noen er så priviligert at de kan "flytte" fra sin skatt og plikt viser at vi trenger hardere midler for å hindre noen fra å spise seg feite i norge, og så stikke fra regningen når den kommer. Det fungerer akkurat som i forretninger. Vi som stat har investert i denne personen fra hen ble født til den var ferdig med skolegang, og videre ved å sponse helseforsikkring og økonomisk sikkerhetsnett hele livet. Men når så denne personen har suksess, og vi som samfunn skal ha avkastning på vår investering, da er det klaging og urettferdig.

Ingen av disse som klager på formueskatten har bygget dette selv uten hjelp. De har hatt den norske velferdsstaten i ryggen hele veien. Vi som samfunn har gitt de mulighet til å satse, vi har utdannet arbeiderne helt gratis. Vi drifter veinett, helse og hele sulamitten. Norden er de som skaper flest rikinger per innbygger, så det skulle bare mangle at vi får noe igjen.

At noen ikke klarer å betale formueskatten, tyder på at de har for mye verdier sammenlignet med egen verdiskapning. Det er ingen vanlige arbeidere som sliter med de skattereglene der. Om en person sitter på så mye verdi, at de ikke klarer å håndtere skatten det utløser, betyr at de burde øke egen verdiskapning, eller fordele verdiene til de som skaper dem.

For eksempel kan man jo dele ut aksjeandeler til de ansatte, slik at man kommer ned på en håndterbar mengde. Men gud forby om de som skaper verdiene skal få ta del i overskuddet.

[Zepticon]

Neptun1 skrev (4 timer siden):

Bedrifter skaffe seg elektrisitet selv altså..
Ja, det gjorde noen av dem for lenge siden, f.eks. smelteverk. Men de store kraftutbyggingenes tid er forlengst forbi, ingen får konsesjon til slikt.
Kan vi ikke bruke norsk vannkraft som er bygget ut av det norske folk for norske husholdninger og næringsliv til dette i stedet for å eksportere til utlandet?
Til en rimelig pris som sikrer et konkurransefortrinn, det eneste fortrinnet vi hadde før Statnett og norske politikere skuslet det bort.

Helt enig!
I steden for å selge strøm på billigsalg, så kan vi videreforedle den og så selge produksjonen.
Hvorfor selge strømmen til Tyskland for 40 øre/kw når vi kan bruke den til å produsere aluminium og så tjene 5kr/kw?

[knopflerbruce]

Neptun1 skrev (6 timer siden):

Skremmende resonnementer her. 

Ja, det var kaldt i fjor og det var kaldt i forfjor, kuldegrader om vinteren er normalen - ikke +10 grader som i denne ekstraordinære vinteren hvor det i tillegg regner hver dag. Så hva skal vi være forberedt på?

Bedrifter skaffe seg elektrisitet selv altså..
Ja, det gjorde noen av dem for lenge siden, f.eks. smelteverk. Men de store kraftutbyggingenes tid er forlengst forbi, ingen får konsesjon til slikt.
Kan vi ikke bruke norsk vannkraft som er bygget ut av det norske folk for norske husholdninger og næringsliv til dette i stedet for å eksportere til utlandet?
Til en rimelig pris som sikrer et konkurransefortrinn, det eneste fortrinnet vi hadde før Statnett og norske politikere skuslet det bort.

Etter normal markedstankegang, burde jo de som betaler mest få kjøpe. Hva er galt med det prinsippet?

Det er mange måter å skaffe seg kraft på. Solcellepaneler kan alle skaffe seg på sine bygninger. Det er lett å sukke og bære seg og be om subsidier, fremfor å brette opp ermene og løse problemet selv. Hvorfor skal en bedrift ha et konkurransefortrinn gitt av en helt annen bedrift (et kraftselskap)? Det henger ikke på greip.

Det er noe komisk hvis jeg nå sitter her og debatterer for markedsøkonomi mot en FrP-sympatisør.

At raddiser moraliserer og kommer med en merksnodig moralsk pekefinger om hvem som "egentlig" er verdiskapere når noen håver inn penger, er nå en ting... men en skulle tro sånn logikk hører hjemme ute i kommunist-land og ikke så mye hos økonomisk liberale.

Endret torsdag kl 20:31 av knopflerbruce

[Neptun1]

knopflerbruce skrev (1 minutt siden):

Etter normal markedstankegang, burde jo de som betaler mest få kjøpe. Hva er galt med det prinsippet?

Det er mange måter å skaffe seg kraft på. Solcellepaneler kan alle skaffe seg på sine bygninger. Det er lett å sukke og bære seg og be om subsidier, fremfor å brette opp ermene og løse problemet selv. Hvorfor skal en bedrift ha et konkurransefortrinn gitt av en helt annen bedrift (et kraftselskap)? Det henger ikke på greip.

Det er noe komisk hvis jeg nå sitter her og debatterer for markedsøkonomi mot en FrP-sympatisør.

Du troller nå, ikke sant?

[Tastaturkriger]

majer skrev (13 timer siden):

De er ikke noe bedre enn venstresiden. Det ble mer byråkrati sist de satt ved makten.

Riktig. Åpningsinnlegget drukner i den påfølgende debatten i tråden, men argumentet til Høyre er at offentlig pengebruk ikke "økte like mye" som under sosialistene. Det er så tragisk. 

Byråkrater har andre partier som server deres interesser. Hvorfor da bruke så mye penger på dem. Høyre burde servet innbyggere med overgjennomsnittlig inntekt, da det er deres DNA, de vil aldri få et image som et folkeparti. I et land hvor det er unormalt å ha over 20% av stemmene, så er det vanskelig å forstå at Høyre neglisjerer interessene til velgerene sine med overgjennomsnittlig inntekt. Det virker som om de tar stemmene fra oss for gitt. 

Jeg tror den ubehagelige sannheten er at politikerene ikke klarer å redusere byråkratiet. De er fullstendig avhengig av byråkratene, og politikerene har ikke detaljkunnskap om det de skal regjere over - de har politisk kunnskap, posisjonering, maktspill, osv. Se på hva slags nek vi har hatt som helseministere. De har så langt ikke kunnet mye om helse. 

[agvg]

Tastaturkriger skrev (49 minutter siden):

 Høyre burde servet innbyggere med overgjennomsnittlig inntekt, da det er deres DNA, de vil aldri få et image som et folkeparti. 

Tja, høyre hadde en stor folkelig oppslutning når Kåre Willoch var statsminister, da hadde man ett stort politisk prosjekt som hadde stor støtte. Han fikk til mange reformer som AP aldri greide og reversere enda de prøvde så godt de kunne. 

Men i dag er Høyre alt for nær AP, vanskelig og kritiserer AP når man omtrent er enige med de i nesten alle større saker. 

[agvg]

knopflerbruce skrev (2 timer siden):

Etter normal markedstankegang, burde jo de som betaler mest få kjøpe. Hva er galt med det prinsippet?

 

Kommer litt an på hvordan du ser på eierskapet til staten, vi eier staten. Mye av den tidlige kraftutbyggingen ble igangsatt av ildsjeler og kommunale satsinger, så man kan argumentere at det er på kanten umoralsk og flå sine eiere på stadig mer kreative måter, energi er ikke en  ordinær vare. Du kan ikke velge vekk og kjøpe energi, at man importerer en totalt feilslått tysk energipolitikk og tjener titalls milliarder i samme slengen er ikke en god ting.

[Cascada81]

Zepticon skrev (9 timer siden):

Sterke private bedrifter er fullt mulig hos venstresiden. Spørsmålet er bare hvor majoriteten av produksjonsoverskuddet skal ende opp. I lommene på EN riking som fryser ned eller investerer alle pengene, eller om de skal gå til å øke arbeidernes kjøpekraft som igjen styrker private bedrifter. Sterke private bedrifter trenger et marked. Dette markedet skapes av kjøpekraften til vanlige folk.
 

 

Norges største industrieventyr er eller har vært statlige selskaper. Norge kommer aldri til å få selskaper som Microsoft eller Apple, rett og slett fordi det mangler for mange forutsetninger. Et viktig kriterium er tilgang til risikokapital. Hvorfor skal folk flest risikere penger i et AS hvis de kan få tilnærmet risikofri avkastning ved å pusse opp eller kjøpe seg opp i bolighierarkiet? Eierne, typer som Bill Gates for Microsoft og Jeff Bezos for Amazon ville vært tvunget til å skalere ned kraftig eller ta med seg bedriften og flytte utenlands. Amazon trengte forresten flere tiår på å gå i pluss. Så lenge verdien på børs var der, ville en Bezos i Norge blitt skattet i hjel lenge før Amazon har blitt til det det er i dag. Og vi har ikke begynt å snakke om hvorfor utlendinger skulle investere i Norge. Viktigste kriterium for investorer er vanligvis avkastning på investert kapital.

I dag tjener trolig staten Norge mer på nordmenn som investerer i Amazon enn det USA gjør. Tilsvarende tjener trolig staten Norge mer på amerikanere som investerer i Equinor enn det USA gjør, alt på grunn av måten skattesystemene er rigget.

 

Zepticon skrev (9 timer siden):

 Vi som stat har investert i denne personen fra hen ble født til den var ferdig med skolegang, og videre ved å sponse helseforsikkring og økonomisk sikkerhetsnett hele livet. Men når så denne personen har suksess, og vi som samfunn skal ha avkastning på vår investering, da er det klaging og urettferdig.
 

Det høres ut som at individer er objekter. Noen som er vokst opp i Norge, er ikke samtykkekompetent på de aller fleste områder før de er 15, 16 eller 18 år. Det er heller ikke noen som spør dem om de ønsker utdanning og helsetjenester i bytte mot blodskatt hele sitt voksne liv. Og hvorfor skal de med suksess fortsette å betale for de som ikke har suksess? Det er jo ikke slik at rike folk slipper å betale uføretrygden til de som av ulike grunner ikke har gitt "avkastning" på investeringen.

 

Zepticon skrev (10 timer siden):

At noen ikke klarer å betale formueskatten, tyder på at de har for mye verdier sammenlignet med egen verdiskapning. Det er ingen vanlige arbeidere som sliter med de skattereglene der. Om en person sitter på så mye verdi, at de ikke klarer å håndtere skatten det utløser, betyr at de burde øke egen verdiskapning, eller fordele verdiene til de som skaper dem.

Det ville vært like idiotisk som å innføre en flat skatt på en million per innbygger, og klage på at de som ikke klarer å betale skatten, jobber for lite, og for å følge argumentasjonen over om innbyggerne som investeringsobjekter, heller ikke klarer å gi forventet avkastning på den utdanningen og de helsetjenestene som er påkostet dem i oppveksten.

 

Zepticon skrev (10 timer siden):

For eksempel kan man jo dele ut aksjeandeler til de ansatte, slik at man kommer ned på en håndterbar mengde. Men gud forby om de som skaper verdiene skal få ta del i overskuddet.

Alle ansatte får sin del av verdiskapningen. Den kalles lønn, og det som er fantastisk, er at de får denne enten bedriften faktisk greier å produsere noe eller ikke. Også kommunalt og statlige ansatte får en slik andel av verdiskapningen de gjør, fordi tjenesteproduksjon av høy kvalitet er faktisk i høyeste grad verdiskapning. Mange bedrifter har i tillegg bonuser og aksjeprogrammer for å tiltrekke seg den beste arbeidskraften, og også for å øke lojaliteten til disse.

Det er selskaper som inviterer ansatte som mediere, eksempelvis de som er partnere i advokat- og konsulentbransjen. Disse betaler en inngangspris, men blir også hengt ut for gode inntekter når driften har gått bra og de kan hente ut både lønn og gevinst for investeringen, som de også stort sett betaler en heftig skatt på.

For alle som jobber i offentlig listede selskaper, som Equinor, Telenor, DNB, og noen hundre andre selskaper, kan de bruke av lønnen og kjøpe aksjer. De har muligheten til å investere i selskapene de jobber i. Bonusprogram hvor ansatte får aksjer er jo bare en alternativ måte å dele ut høyere lønn.

 

Noen forsalg til hvordan man kan minske ulikheter og samtidig oppfordre til investeringer: Man må gå kritisk til verks og kutte unødvendig offentlig forbruk. Det er helt sikkert 100-200 milliarder som kan kuttes over natten ut at folk flest merker det, type støtte til demokratiske prosesser i Sør-Sudan, direktestøtte til Uzbekistan og penger til halvkorrupe regimer for å ikke kutte ned egen skog. Det er sikkert også noe som kan kuttes i innenlands byråkrati. Det vil sannsynligvis også minske presset på kronen. Man kan bruke noe/mye av de sparte pengene til å kutte formueskatt og lage et stort bunnfradrag. Er bunnfradraget 400-600 000, vil mange som er på uføretrygd og andre ytelser, blir skattefri og få økt kjøpekraft. Det bør gjøres mer skattenøytralt om man leier som om man eier. I dag diskrimineres leietakere, fordi de ikke får rentefordelen boligeiere med lån har, de får ikke del i verdiøkning for boligen, og de må indirekte dekke skattekostnader utleier pådrar seg.

Vanlige folk bør oppfordres til å investere mer i aksjer og annen verdiskapning som gagner samfunnet. For 25-ish år siden hadde man AMS, hvor alle kunne spare et visst beløp skattefritt i fond som opererte under konkrete kriterier. Det burde gis skattefridel for sparing i ASK-kontoer. Dette får staten igjen for på sikt, når gevinst tas ut.

Det kan godt være at en del av lønnen bør utbetales som en andel av bedriften, men er en slippery-slope, og inviterer til kreative bedriftsstrukturer og skaper ulikheter for hvorvidt man jobber i privat eller offentlig sektor.

Uansett tiltak, noen kommer til å ha dårligere råd enn andre. Noen klarer ikke å ha penger på konto fram til neste lønnsutbetaling, og makter ikke justere personlig forbruk etter realiteter. Slike kan ikke hjelpes uten at det går på bekostning av personlig frihet.

 

[Reg2000]

13 hours ago, Neptun1 said:

Du tror faktisk at statsrådene vedtar slikt i egen person.

OK, da skjønner jeg tidligere kommentarer (fra flere)

Det er energidirektoratet som godkjenner de nødvendige konsensjonene for å bygge kablene. Energiministeren fra Frp er jo da selvsagt uskyldig og helt uvitende om dette. Det er de rødgrønne som har skylda for at kontrakter som ble inngått på den tiden eksisterer.  🙄

[Reg2000]

9 hours ago, Tastaturkriger said:

Jeg tror den ubehagelige sannheten er at politikerene ikke klarer å redusere byråkratiet. De er fullstendig avhengig av byråkratene, og politikerene har ikke detaljkunnskap om det de skal regjere over - de har politisk kunnskap, posisjonering, maktspill, osv. Se på hva slags nek vi har hatt som helseministere. De har så langt ikke kunnet mye om helse. 

Byråkratiet øker fordi man skal konkurranseutsette så mye av de offentlige tjenestene der vi tidligere hadde faste ansatte som gjorde jobben. Da får man ansatte som ikke har noen lojalitet mot det offentlige der man skal utføre jobben, men til et privat firma som skal tjene penger. I tillegg får må man ansette flere byråkrater for å følge opp tjenestene, utføre kontroller, styre økonomien osv. Det skjer gang på gang uten at noen setter stopper for det. Man selger eiendom ekstremt billig og leier det tilbake til firedobbel pris. Man kvitter seg med ansatte og leier inn konsulenter til tredobbel pris. osv osv. Det er noen som har tjent seg rike på dette de siste 40 årene, men det er ikke staten.

 

[agvg]

Zepticon skrev (14 timer siden):

Helt enig!
I steden for å selge strøm på billigsalg, så kan vi videreforedle den og så selge produksjonen.
Hvorfor selge strømmen til Tyskland for 40 øre/kw når vi kan bruke den til å produsere aluminium og så tjene 5kr/kw?

Det er jo det vi har gjort siden krigen, eller vi har stort sett støpt aluminiumsbarrer. Vi har aldri greid og bygge opp noen sterk og stor industri som kunne ha videreforedlet aluminiumen. Vi har ingen industri og grunder kultur, det er åpenbart til dags dato.

Vi driver med råvare eksport, strømeksporten er bare en videreføring av dette tankesettet.

[agvg]

Reg2000 skrev (1 time siden):

Byråkratiet øker fordi man skal konkurranseutsette så mye av de offentlige tjenestene der vi tidligere hadde faste ansatte som gjorde jobben. Da får man ansatte som ikke har noen lojalitet mot det offentlige der man skal utføre jobben, men til et privat firma som skal tjene penger. I tillegg får må man ansette flere byråkrater for å følge opp tjenestene, utføre kontroller, styre økonomien osv. Det skjer gang på gang uten at noen setter stopper for det. Man selger eiendom ekstremt billig og leier det tilbake til firedobbel pris. Man kvitter seg med ansatte og leier inn konsulenter til tredobbel pris. osv osv. Det er noen som har tjent seg rike på dette de siste 40 årene, men det er ikke staten.

 

Byråkratiet har en lov de lever etter, det er alltid behov for mer byråkrati, det finnes alltid en rapport og lage, noe og arkivere og det finnes alltid en nervøsitet for at noen skal få ansvar hvis noe går galt eller man skulle få den minste kritikk.

Alle i Norge vil ha fine titler og ha "ansvar", men man må ha lag på lag med byråkrati for og ha en buffer og noe som man kan pulverisere dette ansvaret man har tatt på seg. Dette er også tilstede i endel store bedrifter hvor man har lag på lag med ledere.

[Dellers]

On 12/26/2024 at 10:13 AM, majer said:

Også har vi denne artikkelen som viser at folk flest har fått høyere kjøpekraft enn tidligere, men fremdeles tror de er fattigere: https://borsen.dagbladet.no/nyheter/nordmenn-lider-av-fantom-fattigdom/82421669

Da lurer jeg på hvor mye bedre jobb folk har fått. Jeg har kun hatt ordinære lønnsøkninger, og kjøpekraften har gått ned med 30% siden den var på høyden rundt 2013. Vi har hatt omtrent samme lønnsøkning i prosent av egen valuta som amerikanerne mens valutaen vår har mista over halvparten av verdien mot dollar. Heldigvis handles ikke det meste inn i dollar i Norge, men også Euroen har blitt svært dyr. På TV forleden dag hørtes det ut som om man skulle fått flere prosent økning i kjøpekraft i år, men da regna jeg ut at prisøkningene iht. påstandene skulle utgjort maks 3-400 kroner i måneden for min del. Det er jo fullstendig latterlig. Jeg har brukt 20% mer på mat i 2024 enn i 2023, så bare det utgjør en god del mer. Krona faller fortsatt betydelig, så det ser ut til at de importerte prisene vil fortsette å øke også til neste år. Flere varer jeg kjøpte i november har økt mange prosent allerede.

Jeg husker ikke om det var 2021 eller 2022, men bare det ene året økte utgiftene mine med 25% av nettolønna. Lønnsoppgjørene i etterkant har på ingen måte veid opp for dette, men fortsatt gitt mindre lønnsøkning enn utgiftsøkning per enkeltår. Kanskje jeg har verdens mest uheldige sammensetning av forbruk, men kjøpekraften min er vanvittig mye lavere enn den var. Skulle jeg f.eks. kjøpt en ny gitar nå kontra 2013 (da jeg kjøpte en) ville det spist opp minst halvannet lønnsoppgjør kun pga. kronefallet.

Endret i går, 11:48 av Dellers

[Salvesen.]

Dellers skrev (5 minutter siden):

Da lurer jeg på hvor mye bedre jobb folk har fått. Jeg har kun hatt ordinære lønnsøkninger, og kjøpekraften har gått ned med 30% siden den var på høyden rundt 2013. Vi har hatt omtrent samme lønnsøkning i prosent av egen valuta som amerikanerne mens valutaen vår har mista over halvparten av verdien mot dollar. Heldigvis handles ikke det meste inn i dollar i Norge, men også Euroen har blitt svært dyr. På TV forleden dag hørtes det ut som om man skulle fått flere prosent økning i kjøpekraft i år, men da regna jeg ut at prisøkningene iht. påstandene skulle utgjort maks 3-400 kroner i måneden for min del. Det er jo fullstendig latterlig. Jeg har brukt 20% mer på mat i 2024 enn i 2023, så bare det utgjør en god del mer. Krona faller fortsatt betydelig, så det ser ut til at de importerte prisene vil fortsette å øke også til neste år. Flere varer jeg kjøpte i november har økt mange prosent allerede.

Jeg husker ikke om det var 2021 eller 2022, men bare det ene året økte utgiftene mine med 25% av nettolønna mi. Lønnsoppgjørene i etterkant har på ingen måte veid opp for dette, men fortsatt gitt mindre lønnsøkning enn utgiftsøkning per enkeltår. Kanskje jeg har verdens mest uheldige sammensetning av forbruk, men kjøpekraften min er vanvittig mye lavere enn den var. Skulle jeg f.eks. kjøpt en ny gitar nå kontra 2013 (da jeg kjøpte en) ville det spist opp minst halvannet lønnsoppgjør kun pga. kronefallet.

20% økning på mat bør være rundt 800 kroner for en voksen mann... 

For meg er alle økte individuelle kostnader hentet inn med redusert skatt alene. I tillegg har jeg økt mye i lønn. 

Dette er fra før covid til i dag.

[Neptun1]

Reg2000 skrev (3 timer siden):

Det er energidirektoratet som godkjenner de nødvendige konsensjonene for å bygge kablene. Energiministeren fra Frp er jo da selvsagt uskyldig og helt uvitende om dette. Det er de rødgrønne som har skylda for at kontrakter som ble inngått på den tiden eksisterer.  🙄

Energiministeren som er talsperson for sine departement har ansvaret for å gjennomføre det stortingsflertallet beslutter.
Det er stortingsflertallet som bestemmer i Norge. H*n har ikke myndighet til å nekte for gjennomføring.
Dette skrev jeg for et par dager siden, men hjelper visst ikke.

– Jeg prøver ikke å fraskrive meg ansvar, sier Borten Moe.

Han var statsråd og ga klarsignal til å bygge strømkabler til Tyskland og England for ti år siden.

Alle partiene som satt på Stortinget den gang mente at kablene burde bygges. Avgjørende var regnestykkene til Statnett og Sintef, som viste at strømprisen i snitt ville øke med 3–4 øre.
https://www.nrk.no/norge/borten-moe-svarer-pa-kabelkritikken___-prover-ikke-a-fraskrive-meg-ansvar-1.16075684

Endret i går, 11:24 av Neptun1

[knopflerbruce]

Du får ikke noe gründermentalitet i befolkningen når det offentlige står klar med en overværende tone om at "din suksess er vi delaktige i, så derfor skylder du oss penger". Skattene i seg selv er ille nok, og på toppen av det hele kommer hele bøtteballetten på venstresiden som strør om seg med svada om at det er arbeidsfolk som er de reelle verdiskaperne - mens folk på toppen snylter på deres arbeid (når det i realiteten er motsatt, hvis en først skal tenke på det på den måten).

Hvis vi ønsker gründerkultur, trenger vi flere politikere som heier frem gründerne, og har en skatteprofil som i mindre grad straffer suksess. Regressiv skatt, og et absolutt skattetak for privatpersoner, kan være en vei å gå - hvor vi da i praksis sier "nå har du betalt din andel og vel så det, godt jobbet!". For, let's face it, det er ikke de som tjener millioner som ikke bidrar med sin andel - det er de som tjener lite og betaler ditto mindre inn til statskassen.

[kremt]

15 minutes ago, Salvesen. said:

20% økning på mat bør være rundt 800 kroner for en voksen mann... 

For meg er alle økte individuelle kostnader hentet inn med redusert skatt alene. I tillegg har jeg økt mye i lønn. 

Dette er fra før covid til i dag.

Folk flest har fått 3-4 % lønnsøkning årlig de siste 2-3 årene. Det er ikke noe å være fornøyd med i hele tatt, når man vet at kronekurs er over 10 % svekket mot Dollar i 2024. Skulle man fått virkelig økning burde man vært nærmere 15 %, og det er ikke en økning "folk flest" får der de er bundet av tariffavtaler og alle tjener likt. De siste 10 år har faktisk vært veldig dårlig for en normal arbeidstaker med tanke på hva man får igjen for det man tjener. 

[Maskinfører]

Ja høyresiden er bra husker Siv Jensen måtte lære Jens Stoltenberg det er forskjell på Investering og forbruk ☺️ ansettelse av mange i staten = Forbruk ny asfalt =investering 😀

[Neptun1]

Maskinfører skrev (1 minutt siden):

Ja høyresiden er bra husker Siv Jensen måtte lære Jens Stoltenberg det er forskjell på Investering og forbruk ☺️ ansettelse av mange i staten = Forbruk ny asfalt =investering 😀

Helt riktig. 
For venstresiden så er investering i nødvendig infrastruktur for å skape verdier en uønsket utgiftspost de heller vil bruke på seg selv, u-hjelp og innvandring mm.