Samlivsbrudd? Eller håp?

[Gjest 0c57b...a02]

Trenger egentlig bare å få lufta hodet litt litt da jeg har ingen å snakke med. 

Fint og om noen som har gått igjennom tilsvarende, eventuelt skilsmisse kan komme med råd, erfaring osv. Jeg er helt tømt mentalt, så klarer ikke tenke. 

 

Jeg og kona har hatt et ekstremt fint ekteskap i 5 år (bortsett fra de siste 6 mnd) og fått 2 nydelige barn sammen Det siste halvåret har forholdet skranta litt. Sexen har dabba av og kona har blitt mindre og mindre interessert i nærhet. Bare det å få en klem av hun har vært en utfordring. Vi har vel begge tenkt at dette skyldes tretthet på grunn av en travel hverdag osv. Jeg har jo selvsagt på grunn av dette kjent en god del på ensomhet og følelsen av at hun ikke "vil ha meg lengre". Har da kjent litt på sjalusi, for tanken på at det har vært en annen inni bildet har slått meg. Jeg har og vist denne sjalusien til kona og forklart mine problemer. 

Vi hadde for en måneds tid siden en prat om dette, og vi bestemte oss for å jobbe litt. Hun med nærhet og initiativ til sex, jeg med å stole på henne. 

Så kom det største sjokket - både for meg og for henne. Vi var på fest, og JEG endte opp som utro. Klina med en annen dame og hun fant ut av det. 

Har det selvsagt helt jævlig, og det forstår jeg at hun og har. Jeg har ufattelig dårlig samvittighet, og hater meg selv for det jeg har gjort mot henne og familien vår. 

Jeg har lagt meg helt flat og tatt på meg all skyld i dette. Hun sier og at hun er delskyldig at vi har komt i denne situasjonen fordi hun ikke har klart å gi meg noen form for nærhet. Jeg avfeier dette og sier at alt er min feil, for jeg burde klare å styre mine handlinger. 

Nå har det gått 2 uker, og jeg får ingen prat av hun bortsett fra at hun ikke ønsker å flytte ut, men kroppen hennes sier at hun skal det. Hun vet ingenting - hun klarer ikke å kommunisere med meg om dette. Jeg får ikke sagt noe som helst. 

Ja, jeg er fullstendig klar over at det er jeg som har ødelagt og dumma meg ut. Jeg trenger ikke mer drit herifra. 

Spørsmålet nå - hva I alle dager skal jeg gjøre? Det å vente dag inn og dag ut uten å få noe som helst hint om at hun vil prøve/ikke prøve er helt forferdelig. Jeg er helt tømt mentalt og fysisk. Ungene kommer selvsagt i første rekke, så vi holder en hyggelig tone når de er våkne. Når de er lagt, blir det ikke sagt et ord. Jeg prøver å spørre om det er noe jeg kan gjøre, noe hun trenger, om jeg skal ut av huset for å gi henne plass. Får bare "bryr meg ikke / samme for meg" tilbake. 

Jeg går bare å venter på at jeg en dag kommer hjem, og hun har flytta ut.

Jeg er villig til å gjøre hva som helst for å få hennes hverdag bedre, finne tilbake til en noenlunde normal hverdag. Gjøre hun lykkelig igjen, få oss på rett kjøl igjen. 

Hva skal jeg gjøre!!? 

Anonymous poster hash: 0c57b...a02

[Gjest 7b0f1...f0d]

Har dere vurdert gratis parterapi hos familievernkontoret, med tanke på at dere har barn?

Du kan også vurdere å sette deg litt inn i "5 languages of love", og se om du gjør ting riktig.
Artikkelen her har en liten oversikt over hva det går ut på, under "Comparison chart":
https://www.medicalnewstoday.com/articles/love-languages#quick-comparison

Hvis hun har startet en kjærlighetssorgs prosess, så er det ikke sikkert at du får redda forholdet uten en pause. Ikke sikkert at parterapi heller vil fungere veldig bra da, men sikkert verdt å vurdere uansett. Det er heller ikke sikkert at "5 languages of love" er spesielt hjelpsomt på kort sikt, hvis hun har starta en kjærlighetssorg. Men sikkert lurt å repetere uansett på lang sikt.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 7b0f1...f0d

[Selfuniverse]

Hvilken type fest var dere på? (ikke navn eller detaljer, bare om hva slags fest)

Ble det konsumert alkohol?

Kjente du dama fra før? Var hun tett innpå deg, eller var det du som var tett innpå henne?

[Gjest 0c57b...a02]

Vi har snakka om parterapi, men hun ønsker ikke å snakke med noen. Nevnt det før utroskapen min og etter, men dette kommer jeg ikke igjennom med. Skal se på 5 languages of love. Er som sagt villig å gjøre alt. Både kortsiktig og langsiktig. 

 

Var fest med alkohol involvert. Jeg var ekstremt full. Kjenner til dama. Kom i prat med hun og hun gav meg oppmerksomhet jeg ikke har følt på lenge. Så her gav jeg nok etter den "gode" følelsen av at noen ville ha meg. Jeg kommer nok aldri til å snakke med hun igjen.

Anonymous poster hash: 0c57b...a02

[Gjest 0c57b...a02]

Fikk prata litt nå. Fikk og da forklart litt av hendelsesforløpet til hva som skjedde og hvordan. Er selvfølgelig 100% ærlig, for det er det eneste som gjelder nå. 

Ser ut til at dette ikke går veien for oss. Hun sier at følelsene kanskje har dalt litt de siste 6 mnd, og dette ble toppen av kaka. Ihvertfall siden vi for en stund siden hadde en samtale om å prøve å fikse forholdet. Hun sier at hun ikke sett for seg at dette kommer til å ordne seg. Og at nærhet kan vi bare drite i. Hun vil ikke se på meg, ta på meg og jeg får ikke ta på henne.. 

 

Anonymous poster hash: 0c57b...a02

[Gjest 15b9c...641]

Det forholdet er over mister. Ingen håp

Anonymous poster hash: 15b9c...641

[Neffi]

Høres ut som om at dere har vært for lenge på feil sted.

Men et godt sted å begynne på ville jo vært generell modning. Å ta skippertak for å redde forhold fungerer sjelden bra. Det trengs ekte arbeid og utvikling.

Og her i ditt innlegg er det tusen ting å ta tak i. For det første; som foreldre til barn, i et haltende forhold, er det lurt å drikke alkohol og feste? I min verden høres det utrolig dumt ut. Er dere voksen nok til å ha barn? Kanskje starte der?

Jeg skjønner veldig godt at man kan bli desperat og mer sårbar når man opplever ensomhet og det å ikke bli sett. Men det er også snakk om selvdisiplin, selvutvikling og innsikt. Dette blir først trøblete hvis man har en indre forventing at man SKAL bli beundret og alt det der. Hva får mennesker til å ta det for gitt? Saken er at hvis man har det som grunninnstilling, så misforstår man noe av innholdet i det å ha en partner. Det å ha en partner er og blir et mirakel. For vi mennesker er i bunn og grunn så fulle av feil og mangler at det krever kjemiske hormoner og biologisk lureri for å få noen til å falle for oss.

Tenk litt på det...for det blir viktig for at vi hver dag skal forstå verdien av vår partner. Fordi det er hverdagene som teller. Ikke de gangene dere har sex gjør spesielle ting sammen.  Forstår vi verdien, handler vi annerledes. Jeg tenker mye vil være gjort for deg bare på dette punktet. Utvikle litt dypere innsikt her.

[Skandinav]

Enig med @Neffi her ovenfor.

Jeg kan legge til at du og mor bør avklare deres situasjon ganske raskt for barnens skyld. Ikke det at dere skal ta forhastede avgjørelser, men dere må i det minste snakke sammen.

Dette med familierådgivning / parterapi er definitivt veien å gå. Både du og mor er nå så rådville at dere på egen hånd er i stand til å ta en avveid avgjørelse med det beste for barna.

[OJ Doe]

Jeg tror du skal lese litt om hvordan kvinner ofte blir ferdige med forhold. Sjansen for at hun var ferdig med forholdet for flere måneder siden er ganske stor. Du merker det lenge etter det er for sent. Jeg legger ikke skylden på henne, men jeg synes ikke du skal føle deg skyldig alene i at forholdet røk. 

[Simen1]

Gjest 0c57b...a02 skrev (På 22.12.2024 den 13.23):

Når de er lagt, blir det ikke sagt et ord. Jeg prøver å spørre om det er noe jeg kan gjøre, noe hun trenger, om jeg skal ut av huset for å gi henne plass. Får bare "bryr meg ikke / samme for meg" tilbake. 

 

Gjest 0c57b...a02 skrev (På 22.12.2024 den 19.27):

Hun sier at følelsene kanskje har dalt litt de siste 6 mnd, og dette ble toppen av kaka. Ihvertfall siden vi for en stund siden hadde en samtale om å prøve å fikse forholdet. Hun sier at hun ikke sett for seg at dette kommer til å ordne seg. Og at nærhet kan vi bare drite i. Hun vil ikke se på meg, ta på meg og jeg får ikke ta på henne.. 

Disse to sitatene sier meg at hun har bestemt seg. Antagelig før den festen. At du klina med ei, betyr ikke nødvendigvis brudd, bare at man får litt utfordringer i forholdet. Vil man komme over det, så klarer man. Men det virker som hun hadde bestemt seg før festen og at dette bare er et godt påskudd for å få bruddet gjennomført og legge skylda og skammen på deg.

Sannsynligvis har hun søkt om hjelp og rådgivning fra familievernkontoret, NAV, advokat, venner etc for å posisjonere seg best mulig i forhold til bruddet. Både økonomisk og med tanke på barnefordeling. Dette vil hun nok gjøre i ro og mak til hun har funnet den løsningen som passer best for henne. Det er nok derfor hun ikke vil prate med deg. Da kan hun glippe ut med ting som hun egentlig ikke vil at du skal få vite ennå.

Tiden er inne for å stålsette deg hva som kommer. Jeg anbefaler deg å ikke la det skure og gå til sjokket kommer. Søk hjelp og forbered deg best mulig. Det er mentalt hardt arbeid men vil redusere den mentale smerten senere. Her er et sted å starte:

https://mannsforum.no/nyheter/samlivsbrudd/

[Orion666]

Gjest 0c57b...a02 skrev (På 22.12.2024 den 19.27):

Ser ut til at dette ikke går veien for oss. Hun sier at følelsene kanskje har dalt litt de siste 6 mnd, og dette ble toppen av kaka. Ihvertfall siden vi for en stund siden hadde en samtale om å prøve å fikse forholdet. Hun sier at hun ikke sett for seg at dette kommer til å ordne seg. Og at nærhet kan vi bare drite i. Hun vil ikke se på meg, ta på meg og jeg får ikke ta på henne.. 

Vvis dere ikke klarer en slik liten hump i veien, så er det kjørt. Hun har allerede forlatt deg mentalt, og ditt lille kyss gir henne unnskyldningen hun trenger for å legge alt på deg.

Du bør også dvele litt med årsakene til at du kliner med andre damer akkurat i denne fasen.

Hvem er det som gjør det slutt pga litt klining? Her det andre ting som ligger under for én av dere eller begge.

Endret 27. desember 2024 av Orion666

[Gjest 15b9c...641]

Orion666 skrev (2 minutter siden):

Vvis dere ikke klarer en slik liten hump i veien, så er det kjørt. Hun har allerede forlatt deg mentalt, og ditt lille kyss gir henne unnskyldningen hun trenger for å legge alt på deg.

Du bør også dvele litt med årsakene til at du kliner med andre damer akkurat i denne fasen.

Hvem er det som gjør det slutt pga litt klining? Her det andre ting som ligger under for én av dere eller begge.

"pga litt klining" Skal du starte å normalisere at det er greit å kline med folk når man er i et forhold nå? Skjerp deg

Anonymous poster hash: 15b9c...641

[Simen1]

Gjest 15b9c...641 skrev (5 timer siden):

"pga litt klining" Skal du starte å normalisere at det er greit å kline med folk når man er i et forhold nå? Skjerp deg

Anonymous poster hash: 15b9c...641

Det er ikke greit - det fortjener en krangel for å si det sånn. Hvordan det går videre kommer helt an på innstillingen til forholdet. Er man egentlig gjensidig glad i hverandre og har viktige felles prosjekt som barn, felles husstand etc, så tar man den krangelen og blir ferdig med det. Thats it. Men hvis man har underliggende problemer med forholdet, så blir det kysset et hendig påskudd. Særlig for å moralisere ovenfor egne venner og familie og legge skylda for selve bruddet på den andre, helst uten å snakke så mye om de underliggende årsakene til bruddet for det kan jo være både flaut og ikke minst skylddeling på. Skal man komme ut av dette på sin høye moralske hest, så spiller man maksimalt på all skyld man kan legge på motparten.

Sannsynligvis døde dette forholdet for et halvt år siden og hun har bare ventet på riktig anledning for å gjøre det slutt.

Endret 27. desember 2024 av Simen1

[Orion666]

Gjest 15b9c...641 skrev (3 minutter siden):

"pga litt klining" Skal du starte å normalisere at det er greit å kline med folk når man er i et forhold nå? Skjerp deg

Anonymous poster hash: 15b9c...641

TS har klina én gang med en annen person. Sammenlignet med hva som kanskje av utfordringer i et samliv er dette ingenting. Tenk på sykdommer og psykisk uhelse, barn med utfordringer, familie med itfordringer, økonomi…..

Denne samlivsskuta sank første gangen kjølen skrapte bunnen. Skilsmisse er et barmhjertighetsdrap på dette samlivet.

Folk får mener hva de vil om alvorligheten ved å kysse andre. Her er folk vilt forskjellige, og ingen har mer rett enn andre. Poenget mitt er at dette rent faktisk er ingenting i forhold til livets virkelige problemer.

 

[Neffi]

Simen1 skrev (3 timer siden):

Disse to sitatene sier meg at hun har bestemt seg. Antagelig før den festen. At du klina med ei, betyr ikke nødvendigvis brudd, bare at man får litt utfordringer i forholdet. Vil man komme over det, så klarer man. Men det virker som hun hadde bestemt seg før festen og at dette bare er et godt påskudd for å få bruddet gjennomført og legge skylda og skammen på deg.

Sannsynligvis har hun søkt om hjelp og rådgivning fra familievernkontoret, NAV, advokat, venner etc for å posisjonere seg best mulig i forhold til bruddet. Både økonomisk og med tanke på barnefordeling. Dette vil hun nok gjøre i ro og mak til hun har funnet den løsningen som passer best for henne. Det er nok derfor hun ikke vil prate med deg. Da kan hun glippe ut med ting som hun egentlig ikke vil at du skal få vite ennå.

Tiden er inne for å stålsette deg hva som kommer. Jeg anbefaler deg å ikke la det skure og gå til sjokket kommer. Søk hjelp og forbered deg best mulig. Det er mentalt hardt arbeid men vil redusere den mentale smerten senere. Her er et sted å starte:

https://mannsforum.no/nyheter/samlivsbrudd/

DETTE har jeg lyst til å kommentere på. Med tanke på alle barn som kommer i en sånn foreldre-klemme.

For det første florerer det med en krigs-propaganda om aktivering av advokater og alle verdens instanser når et forhold vakler. Propagandaen spiller på frykt og usikkehet i en sårbar fase, og har lett for å vinne. Dette kommer i hovedsak fra USA som har helt spesielle lover, som stiller menn forsørgeransvarlig ved brudd, siden kvinner i USA ikke har rett til foreldrepermisjon osv. I Norge har vi en egen skandinavisk variant, i ekteskap hvor kvinner ikke har vært yrkesaktive, men hjemme med felles barn. Sannheten er at de fleste kvinner i landet vårt er yrkesaktive og mottar stønad under fødselspermisjon. Ergo, menn har ikke et automatisk forsørgeransvar for kvinnen etter brudd, hun kan forsørge seg selv. Her i landet fokuseres det i hovedsak på forsørging av barna etter brudd.

Videre er det et sosioøkonomisk mønster bak denne praksisen. Ekteskap med bare en yrkesaktiv part har mindre i totalinntekt enn de hvor to jobber. Det er med andre ord dårligere stilte par som havner i rettsaksfordelinger ved skillsmisse. Dette blir som en ekstra belastning på de par som allerede har det korteste strået økonomisk sett. Fordi:

Nå er praksisen en ting, men ett annet uheldig sosioøkonomisk mønster som utvikler seg er at par med to inntekter, oftest bare går hver til sitt under en seperasjonstid, uten å få aktivert en retts-krig mot hverandre. De har mindre behov for å starte en krigføring fordi de kan forsørge seg selv. De får tid til å kjenne etter, prøve seg på alene-livet, sortere tanker og følelser, få kriser på avstand og resultatet er at svært mange av disse finner tilbake til hverandre etter en god og lang alene-tid. Derav praksisen med ett år i seperasjon før man tar ut skillsmisse. Folk trenger gjerne å få ting litt på avstand. En pause.

For de par som bare har en yrkesaktiv part, aktiveres det oftere en runddans med advokater (som har en tendens til å bli veldig stygg), og disse parene finner ikke tilbake til hverandre igjen. De ender rett og slett forholdene med å lage partneren sin til en fiende. Og det er logisk nok veldig vanskelig å komme tilbake fra en sånn type bro-brenning. Samarbeidsevnene blir også svekket i denne dansen med skitkasting og skyldfordeling.

Og bare for å bringe det på det rene; de aller fleste par skilles idag uten rettsaker. De fleste blir enige på egen hånd og klarer å gjøre det som er best for barna etter forholdene.

Hele poenget med denne lange ranten er at om man trykker start på å gjøre parteren til en motpart, så aktiverer man også at motparten gjør det samme. Man brenne muligheten for samarbeid, og den eneste vinneren er egentlig advokatene. Hadde advokatene vært ærlige hadde de fortalt dere at de anser slike skillsmissesaker som en rettsak mellom to mennesker som uten å vite det selv gjerne har diagnoser som gjør de uegnet til å kunne løse konflikter selv.

[Simen1]

Mange kloke ord der, men det er ikke konsekvent sånn du skriver. Det er også en del bitterhet og opportunisme som gjør at spesielt kvinner går til frontalangrep på menn. De som går til advokat for å skvise ut den siste dråpen fra delingsprosessen og gjerne går over barna for å røve til seg mer enn 50% samvær. Bitterhet og opportunisme er en giftig cocktail og advokatene ler hele veien til banken mens de hiver bensin på bålet.

Poenget ovenfor TS er bare standard krigs-strategi. Forbered deg på det verste og håp på det beste. Er man ikke forberedt så kan han gå rett i bakken av sjokket. Det er ikke uten grunn at selvmordsraten blant menn er 2,5 ganger høyere enn hos kvinner og at selvmord ofte skjer i forbindelse med nettopp kriser i livet, som samlivsbrudd. I følge drapsstatistikken er også samlivsbrudd en kjempeårsak. Både til direkte drap og kombinerte drap og selvdrap. Det gjelder også de styggeste sakene som involverer drap av barn. Samlivsbrudd er ikke bare bare, særlig når mange faktorer bidrar til konfliktøkninger.

TS: Stålsett deg for en eventuell krig, men ikke start den selv. Håp på det beste.

[Gjest 0c57b...a02]

Takk for at dere tar dere tid til å svare. 

Jeg kan si med en gang at vi har snakka om dette med barna, og at de skal ha det best mulig uansett hva som skjer. 

At hun i det skjulte har starta noe kamp mot meg kan jeg si her og nå at ikke har skjedd. Hun sier selv at hun er utslitt med 100 tanker i hodet og klarer ikke å bestemme seg for det ene eller det andre. 

At hun kanskje benytter seg av dette kysset for å komme seg bort fra meg kan sikkert stemme, men jeg klarer ikke å godta tanken på at min store kjærlighet, familien min, den eneste for meg skal forlate meg. 

Jeg har det mildt sagt jævlig, og jeg ser ingen veg ut herifra. 

 

Men til slutt her. Er det en ting som er sikkert - om det blir slutt og vi går hver for oss, så skal det skje på en ryddig måte. Jeg har som mål at vi sammen skal finne ut av det sammen og kunne være der sammen for våre barn. 

Jeg ønsker og kun det beste for hun. At hun skal finne en plass der hun kan bo trygt og godt og bli lykkelig igjen. 

Anonymous poster hash: 0c57b...a02

[Gjest 72acc...092]

Du minner meg om eksen min. Vi gikk gjennom noe av det samme, bare at han gjorde noe verre og jeg var deprimert. Som følge av depresjonen så slet jeg med nærheten og ville ikke ha sex. Dette var en periode hvor der var lys i enden av tunnelen, da mine psykiske vansker er tilbakevendende og har et mønster. Det er ikke noe han måtte ha levd med i årevis. Vi hadde heldigvis ikke barn sammen, så etter 1 års tid endte det med brudd. Parterapi ble ikke vurdert, men jeg gikk i terapi. 

Når tillit er ødelagt så er det vanskelig å fikse den. Dessverre. Det er realiteten. Jeg klarte ikke å stole på han igjen, var konstant usikker på hans følelser om meg, konstant redd for at det skulle skje igjen. Det var en murring som ikke forsvant, men det forsvant naturligvis når vi gjorde det slutt. 

Da jeg ikke ønsket nærhet eller sex så hadde ikke jeg bestemt meg for at forholdet var slutt. Jeg hadde ingen skjult agenda. Men han bestemte seg for at det skulle slutte, ved å være utro. Nå skal det sies at han også påsto at han angret, det var mye gråting fra hans side, mye han lovet å gjøre og fikse. Men det hjalp ikke. Jeg klarte ikke riste av meg følelsen av at han var lei seg for at jeg fant det ut. Jeg tror ikke han angret selve handlingene. Han visste hvor viktig lojalitet var for meg. 

Dere må prøve parterapi. Bruke alle verktøyer tilgjengelig for barna sin del. Går det ikke, så er det bare en ting å gjøre. Vil også foreslå åpent forhold, vet det trolig er upopulært men det kan være et alternativ. 

Anonymous poster hash: 72acc...092

[Gjest 0c57b...a02]

Da har vi komt til det punktet hvor det ser ut til at vi må gå hver for oss. Det dreper meg innvendig, og jeg ser at hun også er sterkt prega. 

Har prøvd å ta opp dette med terapi igjen, men det er fortsatt uaktuelt. Jeg sa rett ut at vi burde gjøre alt for ungene sin del. 

Hun sier rett ut at hun ikke klarer å se på meg, snakke med meg og være i samme rom som meg. Alle romantiske følelser er borte.

Skal nå ta en pause der jeg kommer til å være ute av huset mest mulig. Ideelt sett hadde jeg flytta ut en periode, men det har vi ikke økonomi til, samt ungene skal ikke bli påvirka før vi er 100% klar. 

Skal sove på eget rom, reise på jobb før hun er stått opp og reise ut av huset når ungene har komt I seng. 

Jeg starter å se at dette er slutten, men fyfaen så jævlig det er. Jeg er fullstendig klar over at dette er min feil, så hvorfor har jeg det så jævlig? Fortjener jo ikke bedre..

Anonymous poster hash: 0c57b...a02

[OJ Doe]

OJ Doe skrev (På 27.12.2024 den 8.23):

Jeg tror du skal lese litt om hvordan kvinner ofte blir ferdige med forhold. Sjansen for at hun var ferdig med forholdet for flere måneder siden er ganske stor. Du merker det lenge etter det er for sent. Jeg legger ikke skylden på henne, men jeg synes ikke du skal føle deg skyldig alene i at forholdet røk. 

 

Gjest 0c57b...a02 skrev (På 5.1.2025 den 17.57):

Da har vi komt til det punktet hvor det ser ut til at vi må gå hver for oss. Det dreper meg innvendig, og jeg ser at hun også er sterkt prega. 

Har prøvd å ta opp dette med terapi igjen, men det er fortsatt uaktuelt. Jeg sa rett ut at vi burde gjøre alt for ungene sin del. 

Hun sier rett ut at hun ikke klarer å se på meg, snakke med meg og være i samme rom som meg. Alle romantiske følelser er borte.

Skal nå ta en pause der jeg kommer til å være ute av huset mest mulig. Ideelt sett hadde jeg flytta ut en periode, men det har vi ikke økonomi til, samt ungene skal ikke bli påvirka før vi er 100% klar. 

Skal sove på eget rom, reise på jobb før hun er stått opp og reise ut av huset når ungene har komt I seng. 

Jeg starter å se at dette er slutten, men fyfaen så jævlig det er. Jeg er fullstendig klar over at dette er min feil, så hvorfor har jeg det så jævlig? Fortjener jo ikke bedre..

Anonymous poster hash: 0c57b...a02

 

Igjen. Ikke last deg selv. Det er ikke bare din feil. Et godt parforhold med felles barn ryker ikke fordi man kysser noen andre. Vær så snill å ikke bli stusselig og lei, for når hun er ferdig, og du har brukt tiden på å være lei deg, så kommer perioden etterpå. Da finner hun kanskje en ny partner, eller er sammen med venner og har det fint. Når du da skal sitte mutters alene å føle deg skyldig, samtidig som du tror hun "kom over deg" på 2 dager, da blir du sint. Så kommer du til å bruke masse tid på å være sint. 

Finn en profesjonell som kan hjelpe deg gjennom dette. Du må ikke havne bakpå, det straffer seg noe helt enormt, for deg. Det sitter MANGE menn som har vært der du var. De som går i alle fellene(som du gjør nå) ender mye oftere opp som bitre.