De av dere som dropper ut av dating....

[Gjest 9b8fb...45a]

sedsberg skrev (29 minutter siden):

Når man er uattraktiv mann så vil bare det å prøve å prate med damer være det samme som trakkasering. Derfor holder man seg jo unna. Det er jo det de sier og skriver selv også. At de skulle ønske alle de uattraktive mennene kunne la de være i fred. Dette skjønte jeg jo egentlig allerede på ungdomsskolen. Derfor aldri daten noen, noensinne. Jeg lar de være i fred. Normal folkeskikk.

Enig. Er du ikke attraktiv er du en creep hvis du snakker til norske kvinner. Jeg gav vestlige kvinner opp for lenge siden. Har funnet en liten og ung thaidame. De elsker hvit hud og høy mann.

Det var enten thaidame eller være enslig.

Alenemødre, feminister, jevnaldrende eller eldre damer er jeg ikke interessert i uansett.

Så at bare kvinner er kresen er en illusjon. Er kresen for forhold jeg og, men mindre kresen for ONS. Og jeg er ikke den eneste. Derfor er Norge i topp på ONS listen og lav fødselsrate.

Anonymous poster hash: 9b8fb...45a

[Gjest 4da70...74b]

Har ikke akkurat gitt opp, men prøver kanskje ikke så mye lenger.

Tinder gjør meg deprimert, får noen matcher i uken, men vil si de damene er langt under min liga (mye store damer og jeg er en relativt slank og muskuløs mann). Er ganske sikker på at Tinder ikke vil man skal danne parforhold siden da mister de brukere.

Får ikke så mye oppmerksomhet i real life heller. Å jeg gidder ikke prøve meg på damer som ikke viser tydelig interesse. Så da er det litt opp til damene da.

 

Men jeg har alltid trivdes alene selv om det kan bli litt kjedelig iblant. Har akseptert at jeg kanskje forblir singel resten av livet.

Anonymous poster hash: 4da70...74b

[Olsenhower]

Har hatt en del forhold før, er 46 år nå med en sønn på snart 13. Har nok grodd litt fast i egne rutiner, ikke for ingenting det heter "ungkar". Er på Tinder osv, men så å si ingen forhåpninger og skal mye til å begeistre meg via chat. Har ikke lyst å flytte da jeg bor nær sønnens mor og hans omgangskrets. Leiligheten min har bare 2 soverom, så jeg orker ikke engang tenke tanken på dame med sine barn og eventuelt flytte sammen. Siden det er uaktuelt å flytte så føler meg litt låst slik sett.

Endret 14. desember av Olsenhower

[Crooked Cracker]

For å svare litt generaliserende, menn er litt 'enkle' på visse områder og tilnærminger. Mange liker å fikse ting, å fikse seg selv derimot sitter nok litt lengre inne. Når en så ikke får napp etter 3 forsøk på de heiteste damene blir det enten slutte å bry seg helt, bli bitter incel eller hente seg kone fra utlandet. Nå er det også menn og kvinner forøvrig som faktisk trives best solo.

[DukeRichelieu]

Hva mener du med at konkurransen aldri har vært lavere enn den er i dag? På Tinder eller generelt?

Tinder er uansett en svært vanskelig arena for menn flest. Gjennomsnittlige kvinner drukner i tilbud og mange er der kun for bekreftelse. 

Og jada. Jeg har hatt min andel kvinner fra Tinder. Finnes dog mye enklere måter å treffe kvinner på. 

[Dikedis]

Det er ikke veldig vanskelig for hverken kvinner eller menn å finne ut hvordan slike dating-apper fungerer, for menn såvel som kvinner. Det er bare å lage noen tulle-profiler eller liksom-profiler som framstår som noenlunde seriøse.

Man må bare aldri bruke andres bilder uten eksplisitt samtykke, selvfølgelig. 

Det en ganske fort vil se, hvis en går fram litt systematisk, er at profiler som avbilder menn som ikke er åttere eller niere eller tiere utseendemessig (på en skala fra null til ti), eller som framstår som litt "annerledes" (sett i forhold til den norske "normen", som er heller snever), omtrent ikke får likes i det hele tatt -- de får kanskje, i beste fall, en match med noe slikt som en av fem hundre eller en av tusen.

Menn som kun har et vanlig/middelmådig eller litt dårlig eller litt "pussig" utseeende (det skal ikke mye til før en faller utenfor "normen") er med andre ord bortimot sjanseløse på steder som Tinder, fordi alt avgjøres på noen få sekunder, på grunnlag av et bilde eller to (hvis vi antar at brukernavn osv. er nøytralt, og spiller liten rolle).

Kvinner med en fjes-faktor på mer enn fem eller deromkring, derimot, altså kvinner som kan plasseres på skalaen fra "ok" eller "grei nok" til kjempefin og superhot, blir dynget ned av likes -- opptil flere hundre per dag i de større byene.

Denne asymmetrien skyldes nok (utover det at det er en del flere menn enn kvinner på slike tjenester) at mange kvinner har en tendens til å være mye mer kritiske til hvem de velger å "like" enn menn (for kritiske, kan en nok si, for selv en one-night-stand blir jo mye bedre hvis faktorer som kjemi, og ikke bare utseeende, er på plass), og de kan være mye mer kritiske, og likevel få en drøss med matcher, fordi menn er mye mindre kritiske, og har en tendens til å like seg nedover på skalaen, sett i forhold til hvor de selv befinner seg hen, mens kvinner ofte har "prinsesse"-komplekser, og gjerne prøver å like seg oppover fra der de selv er.

Dette er forenklinger, naturligvis, men det er sant i en generell forstand.

Det som har vært redningen for mange menn som hele livet har slitt med å få seg damer, eller som ikke har kunnet få seg slike damer som de egentlig helst vil ha, dvs. slike som har et utseeende som er like godt eller bedre enn det de selv har, og/eller som er flere år yngre enn dem selv, er "pickup" og "gaming". Ute på det engelsk-språklige nettet yrer det av utrolige og imponerende historier om menn som var "myke" og "kjedelige", og/eller innadvente og nervøse i møte med "jenter", og i noen tilfeller nærmest "tapere" -- menn som var "jomfruer" i en alder av noenogtjue år, og/eller som stadig gikk og drømte om kvinner som de ble fortalt var "out of your league" -- og som i løpet av en periode på noen få år transformerte seg selv totalt, på flere måter (stil, oppførsel, samtale-teknikker, innsikter, mentalitet), og gikk fra knapt å kunne få et eneste "ligg" selv i fylla til å kunne sjekke opp og ta med hjem alle slags fine damer midt på lyse dagen.

Dette er ikke noe som "ungkarer som ennå bor i foreldrenes kjellerleilighet" sitter og fantaserer om, det har skjedd titusener av ganger i det virkelige liv, og det har vokst opp en hel kultur rundt det, fordi gaming har vist seg å virke, rent empirisk og statistisk sett. Ikke bare det, men en god del kvinner liker det, når det blir gjort på en god måte, selv når de velger å spasere videre.

Det skal riktignok sies at starten kan være vanskelig, særlig hvis man er sjenert, og/eller ikke er vant til å snakke med mennesker utenfor ens vanlige omgangskrets, og "suksess-raten", dvs. hvor mange av "approach-ene" som resulterer i et nummer (i en eller flere forstander), kan være lav. De erfarne "artistene" sier at noe slikt som en av femti eller en av hundre oppsjekkinger faktisk fører til "P in V" til å begynne med, i slike kontekster. 😂

Over tid, etterhvert som en forstår stadig mer av hvordan det andre kjønn FAKTISK tenker (som er noe mange menn ikke skjønner et kvekk av, blant annet fordi så mange menn er blitt oppdratt av enslige, skilte mødre, og det bildet som tegnes av kvinner i kulturen har heller lite med realitetene å gjøre), og en blir mer og mer vant til å snakke med fremmende, og å skru seg selv om til "naughty" og "cocky"-modus, blir suksess-raten høyere.

En vil imidlertid alltid måtte sjekke opp en del damer fører det blir full klaff, så en må overvinne følelsen av ubehag og/eller angst, ta det som en læringsprosess, og ta nei-ene og avvisningene med godt humør (og høflighet), og en bør helst være på eller reise til steder hvor det er masse folk og høy grad av anonymitet, som storbyer som London eller New York.

Hvis en trenger litt starthjelp, og har noen kroner til overs, finnes det hauger av menn som tilbyr helt praktisk coaching i dette, dvs. i "Daygame", f.eks. I London er det også noen damer som driver med det samme.

Menn som føler seg totalt "lost", bør hoppe i det og prøve. Om de ikke blir "fullblown" casanovaer, så kan de i hvert fall skaffe seg nok innsikt og nok teknikker til at de vil kunne få seg en attraktiv samboer eller ektefelle, og, ikke minst, til å unngå at de ender opp som den triste tøffelhelten eller "cuck-en" i ekteskapet eller forholdet. 🐕‍🦺

Som det heter: Life is Game. Play!

 

 

 

 

 

 

[Boing_80]

Dikedis skrev (54 minutter siden):

Det er ikke veldig vanskelig for hverken kvinner eller menn å finne ut hvordan slike dating-apper fungerer, for menn såvel som kvinner. Det er bare å lage noen tulle-profiler eller liksom-profiler som framstår som noenlunde seriøse.

Man må bare aldri bruke andres bilder uten eksplisitt samtykke, selvfølgelig. 

Det en ganske fort vil se, hvis en går fram litt systematisk, er at profiler som avbilder menn som ikke er åttere eller niere eller tiere utseendemessig (på en skala fra null til ti), eller som framstår som litt "annerledes" (sett i forhold til den norske "normen", som er heller snever), omtrent ikke får likes i det hele tatt -- de får kanskje, i beste fall, en match med noe slikt som en av fem hundre eller en av tusen.

Menn som kun har et vanlig/middelmådig eller litt dårlig eller litt "pussig" utseeende (det skal ikke mye til før en faller utenfor "normen") er med andre ord bortimot sjanseløse på steder som Tinder, fordi alt avgjøres på noen få sekunder, på grunnlag av et bilde eller to (hvis vi antar at brukernavn osv. er nøytralt, og spiller liten rolle).

Kvinner med en fjes-faktor på mer enn fem eller deromkring, derimot, altså kvinner som kan plasseres på skalaen fra "ok" eller "grei nok" til kjempefin og superhot, blir dynget ned av likes -- opptil flere hundre per dag i de større byene.

Denne asymmetrien skyldes nok (utover det at det er en del flere menn enn kvinner på slike tjenester) at mange kvinner har en tendens til å være mye mer kritiske til hvem de velger å "like" enn menn (for kritiske, kan en nok si, for selv en one-night-stand blir jo mye bedre hvis faktorer som kjemi, og ikke bare utseeende, er på plass), og de kan være mye mer kritiske, og likevel få en drøss med matcher, fordi menn er mye mindre kritiske, og har en tendens til å like seg nedover på skalaen, sett i forhold til hvor de selv befinner seg hen, mens kvinner ofte har "prinsesse"-komplekser, og gjerne prøver å like seg oppover fra der de selv er.

Dette er forenklinger, naturligvis, men det er sant i en generell forstand.

Det som har vært redningen for mange menn som hele livet har slitt med å få seg damer, eller som ikke har kunnet få seg slike damer som de egentlig helst vil ha, dvs. slike som har et utseeende som er like godt eller bedre enn det de selv har, og/eller som er flere år yngre enn dem selv, er "pickup" og "gaming". Ute på det engelsk-språklige nettet yrer det av utrolige og imponerende historier om menn som var "myke" og "kjedelige", og/eller innadvente og nervøse i møte med "jenter", og i noen tilfeller nærmest "tapere" -- menn som var "jomfruer" i en alder av noenogtjue år, og/eller som stadig gikk og drømte om kvinner som de ble fortalt var "out of your league" -- og som i løpet av en periode på noen få år transformerte seg selv totalt, på flere måter (stil, oppførsel, samtale-teknikker, innsikter, mentalitet), og gikk fra knapt å kunne få et eneste "ligg" selv i fylla til å kunne sjekke opp og ta med hjem alle slags fine damer midt på lyse dagen.

Dette er ikke noe som "ungkarer som ennå bor i foreldrenes kjellerleilighet" sitter og fantaserer om, det har skjedd titusener av ganger i det virkelige liv, og det har vokst opp en hel kultur rundt det, fordi gaming har vist seg å virke, rent empirisk og statistisk sett. Ikke bare det, men en god del kvinner liker det, når det blir gjort på en god måte, selv når de velger å spasere videre.

Det skal riktignok sies at starten kan være vanskelig, særlig hvis man er sjenert, og/eller ikke er vant til å snakke med mennesker utenfor ens vanlige omgangskrets, og "suksess-raten", dvs. hvor mange av "approach-ene" som resulterer i et nummer (i en eller flere forstander), kan være lav. De erfarne "artistene" sier at noe slikt som en av femti eller en av hundre oppsjekkinger faktisk fører til "P in V" til å begynne med, i slike kontekster. 😂

Over tid, etterhvert som en forstår stadig mer av hvordan det andre kjønn FAKTISK tenker (som er noe mange menn ikke skjønner et kvekk av, blant annet fordi så mange menn er blitt oppdratt av enslige, skilte mødre, og det bildet som tegnes av kvinner i kulturen har heller lite med realitetene å gjøre), og en blir mer og mer vant til å snakke med fremmende, og å skru seg selv om til "naughty" og "cocky"-modus, blir suksess-raten høyere.

En vil imidlertid alltid måtte sjekke opp en del damer fører det blir full klaff, så en må overvinne følelsen av ubehag og/eller angst, ta det som en læringsprosess, og ta nei-ene og avvisningene med godt humør (og høflighet), og en bør helst være på eller reise til steder hvor det er masse folk og høy grad av anonymitet, som storbyer som London eller New York.

Hvis en trenger litt starthjelp, og har noen kroner til overs, finnes det hauger av menn som tilbyr helt praktisk coaching i dette, dvs. i "Daygame", f.eks. I London er det også noen damer som driver med det samme.

Menn som føler seg totalt "lost", bør hoppe i det og prøve. Om de ikke blir "fullblown" casanovaer, så kan de i hvert fall skaffe seg nok innsikt og nok teknikker til at de vil kunne få seg en attraktiv samboer eller ektefelle, og, ikke minst, til å unngå at de ender opp som den triste tøffelhelten eller "cuck-en" i ekteskapet eller forholdet. 🐕‍🦺

Som det heter: Life is Game. Play!

 

 

 

 

 

 

Så det du egentlig sier er at man må være falsk og spille narsississt for å dra damer? Hva med å fortsette å være ærlig og seg selv?

Endret 15. desember av Boing_80

[Martelè]

Dikedis skrev (19 timer siden):

Det er ikke veldig vanskelig for hverken kvinner eller menn å finne ut hvordan slike dating-apper fungerer, for menn såvel som kvinner. Det er bare å lage noen tulle-profiler eller liksom-profiler som framstår som noenlunde seriøse.

Man må bare aldri bruke andres bilder uten eksplisitt samtykke, selvfølgelig. 

Det en ganske fort vil se, hvis en går fram litt systematisk, er at profiler som avbilder menn som ikke er åttere eller niere eller tiere utseendemessig (på en skala fra null til ti), eller som framstår som litt "annerledes" (sett i forhold til den norske "normen", som er heller snever), omtrent ikke får likes i det hele tatt -- de får kanskje, i beste fall, en match med noe slikt som en av fem hundre eller en av tusen.

Menn som kun har et vanlig/middelmådig eller litt dårlig eller litt "pussig" utseeende (det skal ikke mye til før en faller utenfor "normen") er med andre ord bortimot sjanseløse på steder som Tinder, fordi alt avgjøres på noen få sekunder, på grunnlag av et bilde eller to (hvis vi antar at brukernavn osv. er nøytralt, og spiller liten rolle).

Kvinner med en fjes-faktor på mer enn fem eller deromkring, derimot, altså kvinner som kan plasseres på skalaen fra "ok" eller "grei nok" til kjempefin og superhot, blir dynget ned av likes -- opptil flere hundre per dag i de større byene.

Denne asymmetrien skyldes nok (utover det at det er en del flere menn enn kvinner på slike tjenester) at mange kvinner har en tendens til å være mye mer kritiske til hvem de velger å "like" enn menn (for kritiske, kan en nok si, for selv en one-night-stand blir jo mye bedre hvis faktorer som kjemi, og ikke bare utseeende, er på plass), og de kan være mye mer kritiske, og likevel få en drøss med matcher, fordi menn er mye mindre kritiske, og har en tendens til å like seg nedover på skalaen, sett i forhold til hvor de selv befinner seg hen, mens kvinner ofte har "prinsesse"-komplekser, og gjerne prøver å like seg oppover fra der de selv er.

Dette er forenklinger, naturligvis, men det er sant i en generell forstand.

Det som har vært redningen for mange menn som hele livet har slitt med å få seg damer, eller som ikke har kunnet få seg slike damer som de egentlig helst vil ha, dvs. slike som har et utseeende som er like godt eller bedre enn det de selv har, og/eller som er flere år yngre enn dem selv, er "pickup" og "gaming". Ute på det engelsk-språklige nettet yrer det av utrolige og imponerende historier om menn som var "myke" og "kjedelige", og/eller innadvente og nervøse i møte med "jenter", og i noen tilfeller nærmest "tapere" -- menn som var "jomfruer" i en alder av noenogtjue år, og/eller som stadig gikk og drømte om kvinner som de ble fortalt var "out of your league" -- og som i løpet av en periode på noen få år transformerte seg selv totalt, på flere måter (stil, oppførsel, samtale-teknikker, innsikter, mentalitet), og gikk fra knapt å kunne få et eneste "ligg" selv i fylla til å kunne sjekke opp og ta med hjem alle slags fine damer midt på lyse dagen.

Dette er ikke noe som "ungkarer som ennå bor i foreldrenes kjellerleilighet" sitter og fantaserer om, det har skjedd titusener av ganger i det virkelige liv, og det har vokst opp en hel kultur rundt det, fordi gaming har vist seg å virke, rent empirisk og statistisk sett. Ikke bare det, men en god del kvinner liker det, når det blir gjort på en god måte, selv når de velger å spasere videre.

Det skal riktignok sies at starten kan være vanskelig, særlig hvis man er sjenert, og/eller ikke er vant til å snakke med mennesker utenfor ens vanlige omgangskrets, og "suksess-raten", dvs. hvor mange av "approach-ene" som resulterer i et nummer (i en eller flere forstander), kan være lav. De erfarne "artistene" sier at noe slikt som en av femti eller en av hundre oppsjekkinger faktisk fører til "P in V" til å begynne med, i slike kontekster. 😂

Over tid, etterhvert som en forstår stadig mer av hvordan det andre kjønn FAKTISK tenker (som er noe mange menn ikke skjønner et kvekk av, blant annet fordi så mange menn er blitt oppdratt av enslige, skilte mødre, og det bildet som tegnes av kvinner i kulturen har heller lite med realitetene å gjøre), og en blir mer og mer vant til å snakke med fremmende, og å skru seg selv om til "naughty" og "cocky"-modus, blir suksess-raten høyere.

En vil imidlertid alltid måtte sjekke opp en del damer fører det blir full klaff, så en må overvinne følelsen av ubehag og/eller angst, ta det som en læringsprosess, og ta nei-ene og avvisningene med godt humør (og høflighet), og en bør helst være på eller reise til steder hvor det er masse folk og høy grad av anonymitet, som storbyer som London eller New York.

Hvis en trenger litt starthjelp, og har noen kroner til overs, finnes det hauger av menn som tilbyr helt praktisk coaching i dette, dvs. i "Daygame", f.eks. I London er det også noen damer som driver med det samme.

Menn som føler seg totalt "lost", bør hoppe i det og prøve. Om de ikke blir "fullblown" casanovaer, så kan de i hvert fall skaffe seg nok innsikt og nok teknikker til at de vil kunne få seg en attraktiv samboer eller ektefelle, og, ikke minst, til å unngå at de ender opp som den triste tøffelhelten eller "cuck-en" i ekteskapet eller forholdet. 🐕‍🦺

Som det heter: Life is Game. Play!

 

 

 

 

 

 

Uintensjonelt morsom kommentar

[Stripete]

Boing_80 skrev (På 14.12.2024 den 7:04 PM):

Jeg er for glad i å å ha muligheten til å styre og leve livet mitt slik jeg ønsker og en partner vil bare bli en støyende faktor. Jeg har et stort behov for mye alenetid der jeg lader batteriene (trening, gaming, lesing - trenger ikke et stort sosialt liv da jeg får mer enn nok av slik på jobben. Som introvert blir det fort for mye) og kunne tenkt meg å bli særboer, men det er ikke mange kvinner som vil slikt. Eller jeg har enda ikke møtt de er vel bedre å si. Man må jo ikke bo sammen for å være i et forhold?

Det jeg ikke skjønner er hvorfor folk på liv og død må flytte sammen etter bare noen få dater. Så slår de opp etter en tid fordi fundamentet i forholdet ikke er sterkt nok fordi de aldri tok seg tid til å virkelig bli kjent med hverandre på alle nivåer.

De færreste tar seg tid til å bli kjent og alt er jo røde flagg for tiden. Om den ene parten ikke vil flytte sammen raskt, rødt flagg. Har ikke profil på sosiale medier, rødt flagg. Liker mye alenetid, rødt flagg. Har et ikke stort sosialt nettverk, rødt flagg. Har ikke ørten dusin fritidsinteresser, rødt flagg.

Gidder ikke slikt.

Jeg har tenkt på at om jeg i fremtiden skal være i et forhold, så er det ikke aktuelt å bo sammen. Det er ikke et mål at vi skal flytte sammen med det første, om vi i det hele tatt skal. Nå vet jeg ikke om dette er noe jeg hadde trivdes med men jeg har erfaring med samboerskap og det var så mange ganger det irriterte meg, var til en belastning og rett og slett bare sugde. 

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver men jeg er kvinne (neida dette er ikke en annonse). Det er ganske fint å være alene sånn egentlig.  Jeg tror det er litt viktig å huske, at det er nok mange single i dag også fordi de heller vil være det nettopp fordi de trives best med det. 

Endret 16. desember av Stripete

[Boing_80]

Stripete skrev (17 minutter siden):

Jeg har tenkt på at om jeg i fremtiden skal være i et forhold, så er det ikke aktuelt å bo sammen. Det er ikke et mål at vi skal flytte sammen med det første, om vi i det hele tatt skal. Nå vet jeg ikke om dette er noe jeg hadde trivdes med men jeg har erfaring med samboerskap og det var så mange ganger det irriterte meg, var til en belastning og rett og slett bare sugde. 

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver men jeg er kvinne (neida dette er ikke en annonse). Det er ganske fint å være alene sånn egentlig.  

Null stress  Jeg er bare glad for å lese at jeg ikke er alene om å tenke slik. Henger vel sammen med  at jeg ikke er helt A4. Livet har liksom ikke fulgt et "normalt" spor, men det har vært en del omveier der jeg likevel har fått til ting. For min del er det for slitsomt å begynne å tilpasse et liv for en annen. Slikt sett tror jeg det å være særboere er en god ting. Man kan treffes, være kjærester, gjøre hyggelige ting sammen. Men ingen press med å bo sammen. Jeg trenger alenetiden min veldig mye, men tror at de aller fleste ikke vil forstå hvorfor og sikkert definere  meg som en særing. Vel vel.

Endret 16. desember av Boing_80

[Stripete]

Boing_80 skrev (17 minutter siden):

Null stress  Jeg er bare glad for å lese at jeg ikke er alene om å tenke slik. Henger vel sammen med  at jeg ikke er helt A4. Livet har liksom ikke fulgt et "normalt" spor, men det har vært en del omveier der jeg likevel har fått til ting. For min del er det for slitsomt å begynne å tilpasse et liv for en annen. Slikt sett tror jeg det å være særboere er en god ting. Man kan treffes, være kjærester, gjøre hyggelige ting sammen. Men ingen press med å bo sammen. Jeg trenger alenetiden min veldig mye, men tror at de aller fleste ikke vil forstå hvorfor og sikkert definere  meg som en særing. Vel vel.

Absolutt. Det å ikke se hverandre hele tiden hver eneste dag er bare sunt. Syns det virker koselig å se frem til helga fordi en skal overnatte med kjæresten sin, og så glede seg litt til å være for seg selv igjen og koble fullstendig av. Vil man være sammen en periode så er det ikke noe problem. Men man trenger ikke flytte sammen av den grunn. Jeg trenger også alenetid, ikke veldig mye men nok til at mine tidligere samboere har reagert. Det eneste som ville bekymret meg om en mann ville ha mer alenetid enn meg er om han kanskje treffer andre eller ikke liker meg så godt, det kan kanskje trigge usikkerhet hos noen, men om jeg stolte på han så ville ikke dette være et problem da. 

Vet ikke om motsatte kjønn får svare men jeg dater ikke fordi jeg ikke orker. Har hatt nok å tenke på i livet de siste årene og det har ikke vært rom for noe så emosjonelt krevende, og vet ærlig talt ikke om det blir eller når det blir heller.

Endret 16. desember av Stripete

[Martelè]

Jeg bruker å si "forhold er som alkohol, jeg glemmer at det eksisterer". Av en eller annen grunn får jeg sure blikk tilbake 😆

[Boing_80]

Martelè skrev (3 minutter siden):

Jeg bruker å si "forhold er som alkohol, jeg glemmer at det eksisterer". Av en eller annen grunn får jeg sure blikk tilbake 😆

Hahaha  Enkelte eier ikke humor

[Boing_80]

Stripete skrev (1 time siden):

Absolutt. Det å ikke se hverandre hele tiden hver eneste dag er bare sunt. Syns det virker koselig å se frem til helga fordi en skal overnatte med kjæresten sin, og så glede seg litt til å være for seg selv igjen og koble fullstendig av. Vil man være sammen en periode så er det ikke noe problem. Men man trenger ikke flytte sammen av den grunn. Jeg trenger også alenetid, ikke veldig mye men nok til at mine tidligere samboere har reagert. Det eneste som ville bekymret meg om en mann ville ha mer alenetid enn meg er om han kanskje treffer andre eller ikke liker meg så godt, det kan kanskje trigge usikkerhet hos noen, men om jeg stolte på han så ville ikke dette være et problem da. 

Vet ikke om motsatte kjønn får svare men jeg dater ikke fordi jeg ikke orker. Har hatt nok å tenke på i livet de siste årene og det har ikke vært rom for noe så emosjonelt krevende, og vet ærlig talt ikke om det blir eller når det blir heller.

Jeg er enig med deg. Å være konstant sammen og at det forventes at man gjør alt sammen får meg til føle på klaustrofobi.

[leticia]

Boing_80 skrev (16 minutter siden):

Jeg er enig med deg. Å være konstant sammen og at det forventes at man gjør alt sammen får meg til føle på klaustrofobi.

Men det trenger man strengt tatt ikke. Jeg er i et forhold hvor han reiser bort endel ettermiddager og  helger med idretten sin, mens jeg reiser bort utenlands i lengre perioder (4 -6 uker om gangen). Han kan også ta korte utenlandsturer uten meg.

Du må bare finne en som forstår og godtar dine behov,  og hvis du gjør det samme, så kan det fungere fint selv om dere bor sammen også. Er mulig med særboer også som er nevnt.

Edit: Får man barn sammen må man tilpasse seg på en annen måte, for barnas skyld,  men man kan få noe alenetid da også.

Endret 16. desember av leticia
edit

[Boing_80]

leticia skrev (4 minutter siden):

Men det trenger man strengt tatt ikke. Jeg er i et forhold hvor han reiser bort endel ettermiddager og  helger med idretten sin, mens jeg reiser bort utenlands i lengre perioder (4 -6 uker om gangen). Han kan også ta korte utenlandsturer uten meg.

Du må bare finne en som forstår og godtar dine behov,  og hvis du gjør det samme, så kan det fungere fint selv om dere bor sammen også. Er mulig med særboer også som er nevnt.

Jeg har ikke sagt at jeg har et problem jeg trenger løsning på. Jeg har kun delt min mening om min preferanse 

Endret 16. desember av Boing_80

[leticia]

Boing_80 skrev (1 minutt siden):

Jeg har ikke sagt at jeg har et problem jeg trenger løsning på. Jeg har kun delt min mening om min preferanse 

Jeg mente ikke å svare som om du hadde et problem som trengte å bli løst 🫣 Selv om jeg skrev du i det midterste avsnittet, så mente jeg ikke deg direkte, kunne med fordel byttet ut ordene du i det avsnittet med man hvis det føltes personlig

[Sovna]

Martelè skrev (1 time siden):

Jeg bruker å si "forhold er som alkohol, jeg glemmer at det eksisterer". Av en eller annen grunn får jeg sure blikk tilbake 😆

Uthevelsen er forøvrig én kilde til at mange ender opp som singel. Å ta partner for gitt, å bli altfor varm i trøya.

Balansekunst; "elsker du meg like mye som jeg elsker deg?" Det er umulig å måle på en vekt. Det blir heller den minstes interesses makt som rår..

Ender jeg selv opp som singel blir det ikkeno Tinder eller lignende.. Eller saumfare Kvinneguiden for å se hvor mye røde flagg et hannkjønn kan få klistret i panna. Blir nok heller mer nærliggende med kroken på døra for min del..

[Orion666]

ps5 skrev (På 14.12.2024 den 7:05 PM):

Det er vel liten tvil om at disse appene har blitt pay-to-win for menn (i nedre 95%). Og da finnes vel egentlig arenaer med høyere vinnersjanser.

Da er det jo bare å la være. Det finnes attraktive kvinner på nær sagt alle arenaer. Alle bør satse på å treffe partnere på de arenaene hvor de mestrer som best.

[Martelè]

Sovna skrev (3 minutter siden):

Uthevelsen er forøvrig én kilde til at mange ender opp som singel. Å ta partner for gitt, å bli altfor varm i trøya.

Balansekunst; "elsker du meg like mye som jeg elsker deg?" Det er umulig å måle på en vekt. Det blir heller den minstes interesses makt som rår..

Ender jeg selv opp som singel blir det ikkeno Tinder eller lignende.. Eller saumfare Kvinneguiden for å se hvor mye røde flagg et hannkjønn kan få klistret i panna. Blir nok heller mer nærliggende med kroken på døra for min del..

Hm. Hva vet jeg? Jeg er aromantisk