Er jeg hjerteløs?

[Gjest 313ff...662]

Fikk beskjed i dag om at bestefar hadde gått bort å jeg bryr meg egentlig ikke, men pga. at jeg ikke bryr meg, er jeg hjerteløs?

Han har aldri vært noe viktig figur i min oppvekst. For mange år siden var han utro mot bestemor å flyttet til et annet land etter dette, så han litt nå og da om han var i Norge men ikke hatt noe særlig kontakt de siste årene, mye pga. da han flyttet utviklet han ganske ekstreme politiske synspunkt å han har alltid vært ekstremt rasistisk.

Er jeg et dårlig menneske for å ikke bry meg om hans bortgang, uansett hvordan han var?

Anonymous poster hash: 313ff...662

[Stian Bjøntegaard]

Gjest 313ff...662 skrev (5 timer siden):

Fikk beskjed i dag om at bestefar hadde gått bort å jeg bryr meg egentlig ikke, men pga. at jeg ikke bryr meg, er jeg hjerteløs?

Han har aldri vært noe viktig figur i min oppvekst. For mange år siden var han utro mot bestemor å flyttet til et annet land etter dette, så han litt nå og da om han var i Norge men ikke hatt noe særlig kontakt de siste årene, mye pga. da han flyttet utviklet han ganske ekstreme politiske synspunkt å han har alltid vært ekstremt rasistisk.

Er jeg et dårlig menneske for å ikke bry meg om hans bortgang, uansett hvordan han var?

Anonymous poster hash: 313ff...662

Nei, synes ikke du er det.  Vi må ikke automatisk bry oss om et familiemedlem når man ellers ikke har noe kontakt med mennesket.  Når du i tillegg ikke liker han noe særlig, så synes jeg det er ganske normalt om du føler deg litt likegyldig til det hele.

[Uderzo]

Gjest 313ff...662 skrev (6 timer siden):

Er jeg et dårlig menneske for å ikke bry meg om hans bortgang, uansett hvordan han var?

Nei, det vil jeg ikke si.
Jeg var glad i mine bestemødre(bestefedrene mine døde før og rett etter jeg ble født), flotte mennesker på alle måter, men de døde begge i midten av 90-årene, den ene ganske dement og trodde jeg var faren min. Jeg kan ikke si at jeg ble spesielt lei meg eller noe, ganske likegyldig, de hadde levd lange liv, jeg hadde et helt normalt forhold til dem.

Så ikke føl på at det er forventet at du skal bli helt knust at en bestefar i familien har gått bort, spesielt ikke en du ikke hadde noe særlig kontakt med.

[Skandinav]

Gjest 313ff...662 skrev (På 13.12.2024 den 12:34 PM):

Er jeg et dårlig menneske for å ikke bry meg om hans bortgang, uansett hvordan han var?

Svar: Nei.

Å skuespille konstruerte falske følelser er verre enn å ikke vise følelser i det hele tatt.

Og så kan man alltid spille det uomtvistelige kortet; - "jeg sørger på min måte".

[Mr.Duklain]

Uderzo skrev (På 13.12.2024 den 6:51 PM):

Nei, det vil jeg ikke si.
Jeg var glad i mine bestemødre(bestefedrene mine døde før og rett etter jeg ble født), flotte mennesker på alle måter, men de døde begge i midten av 90-årene, den ene ganske dement og trodde jeg var faren min. Jeg kan ikke si at jeg ble spesielt lei meg eller noe, ganske likegyldig, de hadde levd lange liv, jeg hadde et helt normalt forhold til dem.

Så ikke føl på at det er forventet at du skal bli helt knust at en bestefar i familien har gått bort, spesielt ikke en du ikke hadde noe særlig kontakt med.

I min famillie sier vi "Hyklere gråter i begravelsen til gamle". De gamle har levd sitt liv, og er nå ved veis ende, man skal være glad for tiden man har hatt sammen med dem, eller likegyldig hvis den tiden ikke var noe god.