Dugnadsbetaling og gyldighet

[Kfinn]

I sameiet skal det innføres betaling for det som før ble gjort på dugnad. Det er styret som har vedtatt dette. Jeg lurer på om styret har mulighet til å beslutte dette eller om det er generalforsamlingen som må bestemme. Betraktninger mottas med takk

Fra styret:

Sitat

Som varslet blir det ny organisering av dugnadsarbeid fra 2025.

Alle sameiere betaler kr 100 ekstra hver måned, de som er med på dugnadene vår og høst får tilbake disse pengene; 600 kroner på sommeren og 600 kroner før nyttår. Dette skjer automatisk i felleskostnadene. Denne ordningen praktiseres i mange sameier og fungerer godt.

Sameiere som ikke kan være med på grunn av dårlig helse, kan bidra med å lage kaffe, eller kanskje en kake.

Styret og vaktmester kommer til å ha en plan for arbeider som skal gjøres under dugnaden.

Jeg støtter konseptet, men jeg er i tvil om hvem som kan bestemme dette og om man kan fordele en fast sum pr enhent og ikke bruker eierbrøken som eller brukes på det meste.

Endret 12. desember av Kfinn

[Zts]

Dette er en av de få lovlige metodene et sameie har for å "påskjønne" de som faktisk dukker opp på dugnader og bidrar til felleskapet. En slik beslutning ligger innenfor det et styre kan bestemme.

 

Du kan lese mer om det her i en artikkel fra Huseierne:
Dugnad i sameier og borettslag: Eksperten svarer

Endret 12. desember av Zts

[The Avatar]

Eg kan ikkje forstå anna enn at dette er fastsetting av fellesutgifter og at det skal vedtakast av årsmøtet. 

Eg er også einig i at hovudregelen er at det er eigarbrøken som legges til grunn. 

 

Reint pragmatisk så ha eg sans for ordninga, då det ikkje er lov å bøtelegge manglande oppmøte, og ved at dette gjer det heilt legitimit å betale seg ut av dugnaden. Så spørsmålet er om det er verdt å krangle berre for å krangle. 

[Tussi]

Mener det var en klargjøring av lover som gjorde at man måtte gjøre det på denne måten

[krikkert]

Utgangspunktet er at styret kan fastsette nivået på felleskostnadene - det er ikke nødvendig at årsmøtet gjør dette. Årsmøtet kan gjøre det, men det er vanligvis best å overlate det til styret.

Men det er vanligvis ikke lovlig å utmåle felleskostnadene likt på hver enkelt enhet. Det krever vedtektsendring og samtykke fra de som blir belastet mer enn de ville ha blitt dersom beløpet hadde blitt utmålt etter eierbrøk. 

[kremt]

I utgangspunktet ikke noen dum løsning. At folk ikke møter opp blir et større og større problem, og mange kjenner ikke sine naboer. Det skader samhold og sikkerhet. Personlig ville det nok blitt problemer med å møte opp da slike ting ofte er på en tirsdag mens jeg er mye bortreist i løpet av uken. Men 1200 kroner i året var nå ikke så alt for ille sum egentlig. 

[Cascada81]

krikkert skrev (18 timer siden):

Utgangspunktet er at styret kan fastsette nivået på felleskostnadene - det er ikke nødvendig at årsmøtet gjør dette. Årsmøtet kan gjøre det, men det er vanligvis best å overlate det til styret.

Men det er vanligvis ikke lovlig å utmåle felleskostnadene likt på hver enkelt enhet. Det krever vedtektsendring og samtykke fra de som blir belastet mer enn de ville ha blitt dersom beløpet hadde blitt utmålt etter eierbrøk. 

Koblingen mellom felleskostnader ut fra andel og dugnad med tilbakebetaling vil ved full refusjon bety ulik avlønning for de som gjennomfører dugnad, eventuelt en implisitt forståelse av at de med større leiligheter skal stå for en større andel av en dugnad, hvordan man nå enn skal måle det.

[wampster]

Hvis dette (dugnadsbidrag) skrives inn i vedtektene og vedtas (enten på årsmøte eller e.o. årsmøte) tror jeg det er helt greit/lovlig. Tror ikke styret kan innføre det sånn uten videre utenfor årsmøte/e.o årsmøte hvor det stemmes over.

[The Avatar]

Cascada81 skrev (53 minutter siden):

Koblingen mellom felleskostnader ut fra andel og dugnad med tilbakebetaling vil ved full refusjon bety ulik avlønning for de som gjennomfører dugnad, eventuelt en implisitt forståelse av at de med større leiligheter skal stå for en større andel av en dugnad, hvordan man nå enn skal måle det.

Det er riktig, men det er også fordi at slik dugnadsbetaling er ein måten å aktivt gå rundt regelverket.

Dugnad skal strengt tatt være 100% frivillig, og helt utan forventning til produktivitet.
Andelseigaren har ansvaret for å halde sin eigen bustad i forsvarleg stand (om ikkje anna er fastsatt i vedtektene).
Sjølve bygninga og uteområda er er det burettslaget ved styret som skal halde i forsvarelg stand. Det vedlikehaldsarbeid som burettslaget ikkje kan eller vil utføre som dugnad må styret leige inn folk til å gjere. Ei slik utgift vil det være naturleg å dekke via fellesutgiftene som igjen følger eigarbrøken.

 

Ved å fastsette denne ekstrainnbetalinga etter eigarbrøken så vil det i praksis bety at to andelseigarer med svært forskjellig eigarbrøk får svært ulik avlønning for 1 time med dugnadsarbeid. Samtidig så er det kanskje ikkje urimeleg at den som eig ein stor andel av burettslaget også er den som bør betale mest dersom ein ikkje møter opp.
Dersom den eine av dei to andelseigane var ein stor næringsseksjon (som vel aldri sender representant til å delta på dugnad) så er det både rett og rimeleg at denne omvendte bota for å ikkje møte på dugnad er størst for den seksjonen som også representerer største eigarbrøken i laget?

[wampster]

The Avatar skrev (3 minutter siden):

Det er riktig, men det er også fordi at slik dugnadsbetaling er ein måten å aktivt gå rundt regelverket.

Dugnad skal strengt tatt være 100% frivillig, og helt utan forventning til produktivitet.
Andelseigaren har ansvaret for å halde sin eigen bustad i forsvarleg stand (om ikkje anna er fastsatt i vedtektene).
Sjølve bygninga og uteområda er er det burettslaget ved styret som skal halde i forsvarelg stand. Det vedlikehaldsarbeid som burettslaget ikkje kan eller vil utføre som dugnad må styret leige inn folk til å gjere. Ei slik utgift vil det være naturleg å dekke via fellesutgiftene som igjen følger eigarbrøken.

 

Ved å fastsette denne ekstrainnbetalinga etter eigarbrøken så vil det i praksis bety at to andelseigarer med svært forskjellig eigarbrøk får svært ulik avlønning for 1 time med dugnadsarbeid. Samtidig så er det kanskje ikkje urimeleg at den som eig ein stor andel av burettslaget også er den som bør betale mest dersom ein ikkje møter opp.
Dersom den eine av dei to andelseigane var ein stor næringsseksjon (som vel aldri sender representant til å delta på dugnad) så er det både rett og rimeleg at denne omvendte bota for å ikkje møte på dugnad er størst for den seksjonen som også representerer største eigarbrøken i laget?

Tja, alle i sameiet har lik bruksrett til fellesareal da, så ville vært veldig rart om en person med f.eks 80kvm leilighet må gjøre dobbelt så mye hagearbeid/dugnad som en som bor i en 40kvm leilighet når begge har identisk bruksrett til hage/terrasse/etc. ?

[Herr Brun]

wampster skrev (15 timer siden):

Tja, alle i sameiet har lik bruksrett til fellesareal da, så ville vært veldig rart om en person med f.eks 80kvm leilighet må gjøre dobbelt så mye hagearbeid/dugnad som en som bor i en 40kvm leilighet når begge har identisk bruksrett til hage/terrasse/etc. ?

Hen betaler jo dobbelt så mye for vedlikeholdet og finansieringen av fellesarealet allerede. 

[Rhabagatz]

16 hours ago, Cascada81 said:

Koblingen mellom felleskostnader ut fra andel og dugnad med tilbakebetaling vil ved full refusjon bety ulik avlønning for de som gjennomfører dugnad, eventuelt en implisitt forståelse av at de med større leiligheter skal stå for en større andel av en dugnad, hvordan man nå enn skal måle det.

For at dette skal være lovlig, tror jeg at man må se på dette som to ulike ting. Koblingen til felleskostnader skjer av rent praktiske årsaker, da det forenkler utbetaling.

I realiteten blir dugnaden betalt arbeid, som kanskje er skattepliktig, og skal vel da avlønnes likt for alle deltakere eller evn. etter kompetanse.

Så blir det et spørsmål om dette ikke er ren omgåelse av "forbud" mot sanksjoner for de som ikke deltar i en dugnad.

Endret 14. desember av Rhabagatz

[wampster]

Herr Brun skrev (4 timer siden):

Hen betaler jo dobbelt så mye for vedlikeholdet og finansieringen av fellesarealet allerede. 

I felleskostnadene er bygningsforsikring/internett/tv (i mange tilfeller varmtvann og/eller oppvarming), regnskap/revisjon, etc. Alle poster som ikke har noe med vedlikehold av fellesarealer å gjøre. Så jeg vil si at det langt i fra er dobbelt så mye for en dobbelt så stor leilighet

edit: I de 3 sameiene jeg er styreleder for (55-95 enheter) har jeg/vi droppet dugnad helt, så vi slipper saker som dette.

Endret 14. desember av wampster

[Herr Brun]

wampster skrev (8 timer siden):

I felleskostnadene er bygningsforsikring/internett/tv (i mange tilfeller varmtvann og/eller oppvarming), regnskap/revisjon, etc. Alle poster som ikke har noe med vedlikehold av fellesarealer å gjøre. Så jeg vil si at det langt i fra er dobbelt så mye for en dobbelt så stor leilighet

edit: I de 3 sameiene jeg er styreleder for (55-95 enheter) har jeg/vi droppet dugnad helt, så vi slipper saker som dette.

Man betaler, i alle fall som hovedregel, hver enkelt post i felleskostnadene etter sameiebrøk (som i utgangspunktet igjen er en funksjon av størrelse). Så dobbelt så stor leilighet = du betaler dobbelt så mye for regnskap og revisjon, dobbelt så mye av styrehonoraret, og dobbelt så mye av vedlikeholdet. 

[wampster]

Herr Brun skrev (Akkurat nå):

Man betaler, i alle fall som hovedregel, hver enkelt post i felleskostnadene etter sameiebrøk (som i utgangspunktet igjen er en funksjon av størrelse). Så dobbelt så stor leilighet = du betaler dobbelt så mye for regnskap og revisjon, dobbelt så mye av styrehonoraret, og dobbelt så mye av vedlikeholdet. 

Men ikke dobbelt så mye for internett, ikke dobbelt så mye for tv. Ikke dobbelt så mye for brannsystemet.
Disse kostnadene er pr seksjon og ikke pr kvm (i sameiene jeg sitter i styret)

[krikkert]

Jo, man betaler også dobbelt så mye for internett, TV, og brannsystemet - med mindre vedtektene sier noe annet. Det er veldig vanlig at vedtektene gjør det i praktisk talt alle nyere sameier, men det er ikke lovens hovedregel. 

[Herr Brun]

wampster skrev (2 timer siden):

Men ikke dobbelt så mye for internett, ikke dobbelt så mye for tv. Ikke dobbelt så mye for brannsystemet.
Disse kostnadene er pr seksjon og ikke pr kvm (i sameiene jeg sitter i styret)

Som hovedregel gjør man det, men mange sameier gjør unntak i vedtektene. Men så vidt jeg vet må unntak altså vedtektsfestes. Uansett berører det ikke hovedpoenget: Fellesarealene betaler du dobbelt så mye for om du har dobbelt så stor sameiebrøk.