Galopperende strømpriser, like dyrt som dieselaggregat

[trikola]

14 minutes ago, Mr.M said:

er din strømregning for november altså halvparten av hva du betalte i fjor?

Det stemmer for meg faktisk ganske bra:

• november     2024: 1798.-  (2419 kWh); 54% av ...
• ... november 2023: 3317.-  (2422 kWh)

Tibber-faktura

Elvia: 2023; 273 kr, 2024: 1303 kr

Endret onsdag kl 21:41 av trikola

[Mr.M]

trikola skrev (5 minutter siden):

Det stemmer for meg faktisk ganske bra:

• november     2024: 1798.-  (2419 kWh); 54% av ...
• ... november 2023: 3317.-  (2422 kWh)

vel, for egen del betalte jeg kr. 1226 i fjor, årets november kr. 1257 (har ikke fått sammenlignet forbruk, men det burde være noenlunde likt)

så dette "50%" skjønner jeg ikke helt 

[trikola]

11 minutes ago, Mr.M said:

vel, for egen del betalte jeg kr. 1226 i fjor, årets november kr. 1257 (har ikke fått sammenlignet forbruk, men det burde være noenlunde likt)

så dette "50%" skjønner jeg ikke helt 

Jeg la i ettertid inn nettleie-tallene. Og der er det jo større forskjeller - tydelig at det var en del strømstøtte i fjor.

Sammenlagt strøm og nettleie:

• november 2024: 3101 kr
• november 2023: 3590 kr

kun  86 %

(og jeg regnet kun med sluttsummene - inkl fastledd etc)

Endret onsdag kl 21:56 av trikola

[Minkowski]

Snikpellik skrev (2 timer siden):

Langt lavere strømpris i 2024 på Østlandet enn i 2023.

November ca. 50% av fjoråret, desember i år ser også ut til å bli lavere enn 2023.

Skulle ikke tro det når man leser denne tråden.

Når ble november 2023 referansen for strømprisene? Denne tråden handler ikke om prisen i november 2024 vs november 2023. Utgangspunktet her var vel prisene 12. desember som var helt ekstreme.

Endret onsdag kl 23:28 av Minkowski

[obygda]

Minkowski skrev (7 timer siden):

Når ble november 2023 referansen for strømprisene? Denne tråden handler ikke om prisen i november 2024 vs november 2023. Utgangspunktet her var vel prisene 12. desember som var helt ekstreme.

Generelt handlet vel tråden også om volatile priser med konsekvenser.

Litt underlig at Støre og andre som mener at å koble vårt kraftsystem ennå tettere mot et system kjent for volatile priser - vil stabilisere prisene.  Det er mye forvirring og litt desperasjon blant politikere som ikke helt klarer å forstå mekanismene. Skal vi ha et velfungerende samfunn kan vi ikke lage et system der man blir avhengig av å koble ut forbruk enkelte timer for at systemet ikke skal knekke.  Vi får problemer både når det er mye uregulerbar produksjon i systemet, og når vi opplever mangel på effekt de kaldeste timene i året. Og det er dyrt, svært dyrt, å ha effektreserver stående. For å stabilisere prisene og systemet er vi avhengig av en viss grunnkraft bestående av regulerbar produksjon på drift hele tiden.

Dermed må man også legge tilrette for dette når man designer kraftsystemet - og å koble vårt system ennå sterkere mot et marked med mye uregulerbar produksjon vil bare medføre mer volatile priser. Bygger vi i tillegg ut forbruk i takt med mer fornybar uregulerbar produksjon i eget land - slik som Google,Tik-Tok, elektrifisering av sokkelen osv..UTEN å bygge opp nok effekt i bakhånd samtidig - så bygger vi inn mer ustabilitet i systemet.

Man snakker om kjernekraft som vil være en løsning på dette - og det er korrekt - men den kommer trolig sent - og man kan ikke erstatte denne kjernekraften med f.eks havvind eller landvind - det går bare ikke fordi kraften har andre egenskaper mhp å stabilisere systemet.  Derfor bygger også en del kraftprodusenter mer effekt i eksisterende anlegg - men det er svært begrenset med hva man kan oppnå her. Videre vil slik ombygging kunne ha negative påvirkning på miljø i de vassdrag der man gjør dette.  Det eneste fornuftige i denne situasjonen er enten å redusere forbruksveksten og i alle fall ikke bruke offentlige midler til å ØKE forbruket - slik som f.eks dytte offentige penger til etablering av batterifabrikker eller elektrfisering av sokkelen. Gjør man ikke grep så vil man tvinge frem en situasjon der man igjen f.eks må bygge ut gasskraftverk for å ha i effektreserve.  Mer kabler til kontinentet vil ikke ha den virkningen politikerene tror mhp å stabilsere og sikre vårt kraftsystem om det ikke finnes nok regulerbar effekt man kan koble seg mot. I dag er det ingenting som tyder på at f.eks Tyskland skal bygge ut mer regulerbar effekt - isteden satser de på at Norge og andre utenfor deres egne grenser skal bidra med denne stabiliserende ytelsen. Sånn sett er det galskap å ofre mer norske reserver og bygge ned stabiliteten i vårt nett ved å koble flere kabler mot kontinentet.  Norge må ta kontrollen selv - ikke ødelegge det generasjoner før har bygget.

 

 

Endret torsdag kl 06:46 av obygda

[Morromann]

Mr.M skrev (10 timer siden):

vel, for egen del betalte jeg kr. 1226 i fjor, årets november kr. 1257 (har ikke fått sammenlignet forbruk, men det burde være noenlunde likt)

så dette "50%" skjønner jeg ikke helt 

Høres mer ut som egenproduserte "statistiskker" som skal komme regjeringen og deres allierte i den bedritene kraftindustrien til gode. Det forsvarer heller ikke en logikk om brødet som koster 40 kroner å lage men som blir solgt til 800 kroner. Og som det påpekes her - nettleien fra i fjor som var lavere enn i år er ikke trukket med i dette svindelregnestykket.

Var høyere for meg enn i november i fjor også. Legger jo til at ågerprisene på strøm er med og drive opp prisen på alt annet som produseres her til lands, som matvarer. Så alt i alt; dyrere. Selv om det gjentas annenhver måned fra tidens verste regjering at "nå får folk bedre råd".

 

Minkowski skrev (8 timer siden):

Når ble november 2023 referansen for strømprisene? Denne tråden handler ikke om prisen i november 2024 vs november 2023. Utgangspunktet her var vel prisene 12. desember som var helt ekstreme.

Og som vi kan vente oss mer av. Vinteren har så vidt begynt.

 

obygda skrev (1 time siden):

Generelt handlet vel tråden også om volatile priser med konsekvenser.

Litt underlig at Støre og andre som mener at å koble vårt kraftsystem ennå tettere mot et system kjent for volatile priser - vil stabilisere prisene.  Det er mye forvirring og litt desperasjon blant politikere som ikke helt klarer å forstå mekanismene.

 

 

 

De tror ikke på dette selv. Ikke nå lenger. Men de har klamret seg fast til et prestisjeprosjekt som ble unnfanget for godt og vel 20 år siden nå om at Norge skulle bli "Europas grønne batteri" med den eldengidhet det har medført både for husholdninger, industri og økonomi - og for ikke å forglemme den alvorlige miljøødeleggelsen som finner sted i "klimaets" navn. Ødelegge natur for å redde klimaet - ja det gir mening(sarkasme).

 

obygda skrev (1 time siden):

Norge må ta kontrollen selv - ikke ødelegge det generasjoner før har bygget.

 

 

Får håpe Støre ikke klarer å ødelegge for mye i de 10 månedene han har igjen som statsminister i Norge.

[sedsberg]

34 minutes ago, Morromann said:

Får håpe Støre ikke klarer å ødelegge for mye i de 10 månedene han har igjen som statsminister i Norge.

Ingen fare. Erna&Co kommer til å fortsette jobben når de trer i makt.

[obygda]

sedsberg skrev (24 minutter siden):

Ingen fare. Erna&Co kommer til å fortsette jobben når de trer i makt.

Frykter det samme ja.

Eneste forskjellen på AP og Høyre politikk mhp kraftsektoren er at Ap vil ha offentlig eierskap,høyre vil ha privat.

Men ingen forskjell på dem mhp hvordan kraftmarkedet skal fungere og at EU skal stå for videre design. Mer overføringskapasitet mot kontinentet står begge for,og mer uregulerbar kraft står begge for.  Mao begge vil jobbe videre med å sikre volatile priser.

Det kan være litt forskjell mhp strømstøtten, men begge ønsker nok å avvikle den så fort råd er. 

Ingen av disse styrende partiene vil gå tilbake mhp allerede definerte klima mål eller endre sitt syn mhp EU og kraftmarkedet. Begge partier ønsker å bruke kraftmarkedet som en "bompenge" ordning og sikre staten inntekter på bekostning av befolkningen. 

Høyre vil trolig privatisere f.eks deler av Statkraft. Statnett vil trolig få økte rammer for å bygge ut mer nett av begge partier,og nettleien vil øke som en konsekvens..

De faglige rådene man vil få inn vil i stor grad peke på klima mål der konsulenter/influensere fra kraftbransjen vil pushe på løsninger som gir muligheter for raske penger..F.eks er det enklere og sikrere å prosjektere og så selge prosjekt eller ferdig bygget vindkraft anlegg med en PPA enn å sitte som eier av vindkraften. Bransjen vil fortsatt ønske slike løsninger slik at man ikke binder opp kapital og ressurser på å ta ansvar for drift og vedlikehold over en lengre horisont slik man f.eks gjorde når vannkraften ble bygget. Mao er det jappetid løsninger bransjen vil peke på,og både Høyre og AP vil gi tommelen opp for denne utviklingen da det tjener dem.mhp egen måloppnåelse for klimamål og økt cash flow inn til staten fra befolkningen. 

Langsiktighet og plan økonomi løsninger som gjerne kjernekraft krever en viss andel av, vil bli skrotet. Mer natur vil bli bygget ned og neste generasjon vil nok se på vår generasjon som de som forsynte seg grovt av naturens ressurser i håp om evig vekst og raske penger uten egentlig å lykkes over tid. Og det vil bli behov for ny regulerbar kraft som da trolig vil være en eller annen variant av gasskraftverk eller hydrogenkraftverk.  

Uansett..resultatet for den norske befolkningen vil være mindre natur og ett kraftsystem som er mer sårbart og som i perioder kan gi likviditetsutfodringer for befolkningen. Mulig man kan se for seg at noen dekke seg inn for slikt via forsikringsordninger som dekker uforutsette høye strømregninger i perioder.  

[Orion666]

Morromann skrev (2 timer siden):

Får håpe Støre ikke klarer å ødelegge for mye i de 10 månedene han har igjen som statsminister i Norge.

Støre har nok langt mindre enn 10 måneder igjen, men det kommer ikke til å endre kraftomsetningssystemet i Norge. Det er ingen realistiske flertallskonstellasjoner som kommer til å ønske å endre de grunnleggende forutsetningene i dette systemet. Sorry.

[Morromann]

Valget er i september men regjeringsskiftet skjer aldri før sent i oktober og noen ganger ikke før november avhengig av hvordan regjeringsforhandligner går.

[Minkowski]

Morromann skrev (57 minutter siden):

De tror ikke på dette selv. Ikke nå lenger. Men de har klamret seg fast til et prestisjeprosjekt som ble unnfanget for godt og vel 20 år siden nå om at Norge skulle bli "Europas grønne batteri" med den eldengidhet det har medført både for husholdninger, industri og økonomi

Det er ikke Norges rolle som grønt batteri som er problemet. Elendigheten skyldes regjeringens manglende evne til å distribuere pengene. Hvis det blir lettere å forstå, kan jeg ta en tilsvarende analogi med salg av brød:

På et lite, nærmest isolert sted hadde man god tilgang til egenproduserte råvarer som som gjorde at bakeriene på stedet hadde svært lave priser. Befolkningen hadde tilpasset seg dette og spiste billig brød til 10 kr/stk. I byene rundt var det dårlig tilgang på råvarer og brødet kostet 100 kr/stk, altså 10 ganger så mye. Avstanden til byene rundt var kort, men veien var lang, smal og kronglete og lønnsomheten i å kjøre i timevis frem og tilbake for å selge billigbrødet i byen ble påvirket av dette. Det samme gjaldt harryhandlerne som lekte med tanken på å kjøre til det lille stedet og kjøpe så mye brød de kunne få med seg i bilen. De dro heller til Sverige. 

Men så blir det bygget nytt veinett mellom dette stedet og byene rundt. Bakeriene befinner seg plutselig i den situasjonen at de har 100 ganger så mange potensielle kunder som før og de fleste er vant til å betale 10 ganger så mye for brødet som det de har solgt det for til nå. Naturligvis begynner de å skru opp prisen og ganske raskt har prisene på varmt hvetebrød stabilisert seg rundt 100 kr/stk. Likevel går det unna som varmt hvetebrød og det er ikke aktuelt for noen av bakeriene å sette ned prisen. Resultatet blir at lokalbefolkningen plutselig må tilpasse seg et helt nytt prisregime og mange får problemer med privatøkonomien fordi prisene på mye annet også går opp. Håndverkerne skrur opp prisene for å få råd til brødet (de har ikke kantine på jobb og spiser den tradisjonelle matpakken, som så mange andre) og så baller det på seg.

Imidlertid er lokalpolitikerne på dette stedet svært oppegående og de er opptatt av lokalbefolkningens beste. De innfører ganske raskt en brødstøtteordning som fungerer slik at de som bor på stedet får trukket fra utgiftene til brød på skatten, ev. får tilsvarende beløp lagt til på trygden. På den måten ender de opp med at lokalbefolkningens økonomi totalt sett faktisk blir litt bedre enn før. Samtidig legges det en egen brødskatt på salg av brød slik at overskudd fra brødsalg skattlegges med 100%, men med et visst bunnfradrag som tillater bakeriene å tjene penger omtrent som før. Dette finansierer brødstøtteordningen og kommunens overskudd er likevel høyere enn før fordi de nå tjener penger på eksport av brød til byene rundt.

I tillegg er det slik at de har stor fryselagerkapasitet på dette stedet, i motsetning til i byene rundt. Av og til opplever de stor overproduksjon av brød i byene rundt og siden de ikke har noe sted å lagre brødene, blir de gitt bort gratis. Dette utnyttes på det lille stedet. De hamstrer billig/gratis brød utenfra i de periodene det er overskudd der og lagrer dem i sine store fryselagere. Mellom de korte periodene med overproduksjon kan de dermed selge brødet tilbake for 100 kr/stk i tillegg til det de produserer selv og på den måten øke det økonomiske overskuddet ytterligere.

Heldigvis for innbyggerne på dette stedet, hadde de valgt oppegående politikere til å styre. Det fantes andre politikere som helst ville innført en mye dårligere brødstøtteordning og forsyne seg av mesteparten av overskuddet selv og kaste bort disse pengene tøv og tant og fjas. Planen gikk ut på å gi folk flest på stedet litt lavere skatt og så prøve å skryte av at de hadde kuttet i skattene for folk flest, mens de i virkeligheten tok inn mer penger fra befolkningen totalt sett ved å forsyne seg av brødpengene. En del av strategien gikk også ut på å prøve å lure befolkningen til å tro at de var rause som innførte brødstøtteordningen, men etter noen år med misnøye ville noen av dem erklære at de ville legge ned den nye veien som forbandt stedet med byene rundt. De baserte seg på at befolkningen ville la seg føre bak lyset.

[Mannen med ljåen]

Problemet er ikke kablene eller at vi hjelper/samarbeider med Europa. Det kunne faktisk fungert.

Problemet er at vi har inngått disse internasjonale avtalene (som alle nordmenn er kjempefornøyd med, og Norge er avhengig av) som ikke gir oss rett til å prioritere oss selv, men sier at vi MÅ eksportere, selv om vi trenger vannet i magasinene selv, og vi er forpliktet til å la dem definere prisen. 

Hvis ikke kablene kan fredelig sameksistere med en politikk som sikrer alle nordmenn billig vannkraft, så må kablene fjernes.

Det er økonomisk politikk som er problemet. Kontroll over infrastruktur er makt. Makt må brukes med vett.

[Minkowski]

Mannen med ljåen skrev (1 time siden):

Problemet er ikke kablene eller at vi hjelper/samarbeider med Europa. Det kunne faktisk fungert.

Problemet er at vi har inngått disse internasjonale avtalene (som alle nordmenn er kjempefornøyd med, og Norge er avhengig av) som ikke gir oss rett til å prioritere oss selv, men sier at vi MÅ eksportere, selv om vi trenger vannet i magasinene selv, og vi er forpliktet til å la dem definere prisen. 

Hvis ikke kablene kan fredelig sameksistere med en politikk som sikrer alle nordmenn billig vannkraft, så må kablene fjernes.

Det er økonomisk politikk som er problemet. Kontroll over infrastruktur er makt. Makt må brukes med vett.

Det er ikke "de" som definerer prisen. Kraftprodusentene bestemmer prisen de skal ha for strømmen de leverer. Da det tidligere ble gitt instruks om at man måtte redusere eksporten for å spare på vannet i magasinene, var dette i realiteten en instruks om å sette opp strømprisen fordi det er den måten man styrer eksport/import på. Norske kraftprodusenter står fritt til å sette prisen så høyt at det blir mindre interessant for utenlandske kunder å kjøpe strøm av dem. Problemet (som ikke hadde trengt å være et problem med en fornuftig strømstøtte) er at norske kunder da må leve med denne høye prisen. Men strømstøtten kunne vært satt slik at norske kunder ikke ville føle de høye strømprisene. Det har man imidlertid valgt å ikke gjøre, dvs. strømstøtten er gjort så dårlig at prisen man betaler likevel er mye høyere enn den var før prissmitten gjorde seg gjeldende.

Man har ikke anledning til å si at man bare vil selge strøm til norske kunder eller å direkte si at norske kunder skal få en lavere pris enn andre. Men det er tydeligvis greit å ha en strømstøtte som bare gjelder kunder i Norge. Når har vel lederen i landets største parti mer enn antydet at støtteordningen er for dårlig og må styrkes, så får vi se om et års tid hva det blir til. Mitt inntrykk er at de politikerne som uttaler seg om dette enten ikke forstår det selv, eller prøver å føre folk bak lyset ved å fokusere på feil ting. Det er påfallende mye gnål om utenlandskabler og skuffende lite fokus på omfordeling av de pengene som Norge tjener på disse kablene, både i form av krafteksport og i form av økte inntekter fra strømsalg i Norge.

[Vokteren]

Vokteren skrev (På 13.12.2024 den 1:13 PM):

Gode poenger.
Og denne kuldeperioden med lite vind i Europa hadde en varighet på noen få dager. Ikke var det spesielt kaldt heller.
Store og stabile høytrykk med minus 20 og lite vind kommer til neste år og året etter også.
Skal politikerne våre redde hyttemarkedet og næringslivet med nødløsninger for all fremtid ?

»Klimavennlige» dieselaggregater kommer til å få sin renessanse hvis dette får lov til å fortsette.

Dette er hva som kan skje hvis det kommer et helt normalt, stabilt og langvarig høytrykk over Europa i vinter:

https://www.europower.no/kraftmarked/stromprisen-kan-bli-47-kroner-kwh-i-vinter/2-1-1755974

[Morromann]

Mannen med ljåen skrev (4 timer siden):

Problemet er ikke kablene eller at vi hjelper/samarbeider med Europa. Det kunne faktisk fungert.

Problemet er at vi har inngått disse internasjonale avtalene (som alle nordmenn er kjempefornøyd med, og Norge er avhengig av) som ikke gir oss rett til å prioritere oss selv, men sier at vi MÅ eksportere, selv om vi trenger vannet i magasinene selv, og vi er forpliktet til å la dem definere prisen. 

Hvis ikke kablene kan fredelig sameksistere med en politikk som sikrer alle nordmenn billig vannkraft, så må kablene fjernes.

Det er økonomisk politikk som er problemet. Kontroll over infrastruktur er makt. Makt må brukes med vett.

Men Norge KAN innføre makspris på strøm for VÅRE innbyggere og likevel eskportere. Det er ikke i strid med disse avtalene; så det er kun viljen det står på.

 

Minkowski skrev (5 timer siden):

Det er ikke Norges rolle som grønt batteri som er problemet. Elendigheten skyldes regjeringens manglende evne til å distribuere pengene. Hvis det blir lettere å forstå, kan jeg ta en tilsvarende analogi med salg av brød:

På et lite, nærmest isolert sted hadde man god tilgang til egenproduserte råvarer som som gjorde at bakeriene på stedet hadde svært lave priser. Befolkningen hadde tilpasset seg dette og spiste billig brød til 10 kr/stk. I byene rundt var det dårlig tilgang på råvarer og brødet kostet 100 kr/stk, altså 10 ganger så mye. Avstanden til byene rundt var kort, men veien var lang, smal og kronglete og lønnsomheten i å kjøre i timevis frem og tilbake for å selge billigbrødet i byen ble påvirket av dette. Det samme gjaldt harryhandlerne som lekte med tanken på å kjøre til det lille stedet og kjøpe så mye brød de kunne få med seg i bilen. De dro heller til Sverige. 

Men så blir det bygget nytt veinett mellom dette stedet og byene rundt. Bakeriene befinner seg plutselig i den situasjonen at de har 100 ganger så mange potensielle kunder som før og de fleste er vant til å betale 10 ganger så mye for brødet som det de har solgt det for til nå. Naturligvis begynner de å skru opp prisen og ganske raskt har prisene på varmt hvetebrød stabilisert seg rundt 100 kr/stk. Likevel går det unna som varmt hvetebrød og det er ikke aktuelt for noen av bakeriene å sette ned prisen. Resultatet blir at lokalbefolkningen plutselig må tilpasse seg et helt nytt prisregime og mange får problemer med privatøkonomien fordi prisene på mye annet også går opp. Håndverkerne skrur opp prisene for å få råd til brødet (de har ikke kantine på jobb og spiser den tradisjonelle matpakken, som så mange andre) og så baller det på seg.

Imidlertid er lokalpolitikerne på dette stedet svært oppegående og de er opptatt av lokalbefolkningens beste. De innfører ganske raskt en brødstøtteordning som fungerer slik at de som bor på stedet får trukket fra utgiftene til brød på skatten, ev. får tilsvarende beløp lagt til på trygden. På den måten ender de opp med at lokalbefolkningens økonomi totalt sett faktisk blir litt bedre enn før. Samtidig legges det en egen brødskatt på salg av brød slik at overskudd fra brødsalg skattlegges med 100%, men med et visst bunnfradrag som tillater bakeriene å tjene penger omtrent som før. Dette finansierer brødstøtteordningen og kommunens overskudd er likevel høyere enn før fordi de nå tjener penger på eksport av brød til byene rundt.

I tillegg er det slik at de har stor fryselagerkapasitet på dette stedet, i motsetning til i byene rundt. Av og til opplever de stor overproduksjon av brød i byene rundt og siden de ikke har noe sted å lagre brødene, blir de gitt bort gratis. Dette utnyttes på det lille stedet. De hamstrer billig/gratis brød utenfra i de periodene det er overskudd der og lagrer dem i sine store fryselagere. Mellom de korte periodene med overproduksjon kan de dermed selge brødet tilbake for 100 kr/stk i tillegg til det de produserer selv og på den måten øke det økonomiske overskuddet ytterligere.

Heldigvis for innbyggerne på dette stedet, hadde de valgt oppegående politikere til å styre. Det fantes andre politikere som helst ville innført en mye dårligere brødstøtteordning og forsyne seg av mesteparten av overskuddet selv og kaste bort disse pengene tøv og tant og fjas. Planen gikk ut på å gi folk flest på stedet litt lavere skatt og så prøve å skryte av at de hadde kuttet i skattene for folk flest, mens de i virkeligheten tok inn mer penger fra befolkningen totalt sett ved å forsyne seg av brødpengene. En del av strategien gikk også ut på å prøve å lure befolkningen til å tro at de var rause som innførte brødstøtteordningen, men etter noen år med misnøye ville noen av dem erklære at de ville legge ned den nye veien som forbandt stedet med byene rundt. De baserte seg på at befolkningen ville la seg føre bak lyset.

Interessant eksempel.

 

Vil også legge til:

Minkowski skrev (5 timer siden):

Det fantes andre politikere som helst ville innført en mye dårligere brødstøtteordning og forsyne seg av mesteparten av overskuddet selv og kaste bort disse pengene tøv og tant og fjas. 

Som for eksempel grønt resirkulerbart brød(hvordan det ville fungert får man overlate til industrien)fremmet av lobbyistene i Resurkilerbar Grøtbygda og som forsynte seg grådig av kommunekassa til å finansiere disse prosjektene sine

 

Minkowski skrev (1 time siden):

Det er påfallende mye gnål om utenlandskabler og skuffende lite fokus på omfordeling av de pengene som Norge tjener på disse kablene, både i form av krafteksport og i form av økte inntekter fra strømsalg i Norge.

Disse inntektene kommer oss jo ikke til gode i det hele tatt.

[Morromann]

Vokteren skrev (1 time siden):

Dette er hva som kan skje hvis det kommer et helt normalt, stabilt og langvarig høytrykk over Europa i vinter:

https://www.europower.no/kraftmarked/stromprisen-kan-bli-47-kroner-kwh-i-vinter/2-1-1755974

Jeg abbonerer ikke på Europower så kan du gi oss et sammendrag av det som står i artikkelen?

[Vokteren]

Morromann skrev (14 minutter siden):

Jeg abbonerer ikke på Europower så kan du gi oss et sammendrag av det som står i artikkelen?

Det meste står i overskriften

[Minkowski]

Morromann skrev (59 minutter siden):

Disse inntektene kommer oss jo ikke til gode i det hele tatt.

Det er vel ikke helt riktig. Pengene går jo inn i det store offentlige sluket, men uten den dramatiske økningen i inntekter fra strømsalg, ville regjeringen ha funnet andre måter å dekke utgiftene sine på (høyere skatt).

[Snikpellik]

Morromann skrev (2 timer siden):

Men Norge KAN innføre makspris på strøm for VÅRE innbyggere og likevel eskportere. Det er ikke i strid med disse avtalene; så det er kun viljen det står på.

Ja, det er heeelt sikkert kun "viljen" det står på. Kun manglende vilje som hindrer regjeringen i å gjøre nyere tids mest populære politiske avgjørelse, og gjøre så store byks oppover på målingene at de likevel har sjanse til gjenvalg...

Kaaan det kanskje være andre årsaker mon tro?

Endret torsdag kl 18:59 av Snikpellik

[Mannen med ljåen]

Venstresiden har gjort en solid innsats for å tvinge folk til å stemme på FrP, de siste årene.

Hvis disse viktige, internasjonale avtalene, (som alle nordmenn er kjempefornøyd med, og Norge er avhengig av), hindrer norske myndigheter i å tilby nordmenn i Norge billig og fornybar vannkraft, skulle disse avtalene aldri vært inngått. 

Selv om vi ville blitt en pariastat, og måtte begynt som gateselger på gangen med lua i hånda. Det er mye bedre enn dagens strømpriser.

Endret torsdag kl 19:05 av Mannen med ljåen