Vikarlege overprøver pensjonert fastlege og pensjonert psykiater med et pennestrøk, ved første konsultasjon

[PiltePompel]

Hjelpes, dette ble mye tekst.. ikke bare er jeg.. nei, det blir vel feil å si desperat, og frustrert blir for lett.. men det gjorde hvertfall godt å få det ut.. så til den som henger med helt til endes, på forhånd takk!

Mann 44, ufør, delvis pga. psyken, og har i en årrekke stått mer eller mindre fast på imovane/stilnoct for søvn, og valium for panikkangst. 
Både fastlege og psykiater har vurdert det dit hen, at skadeomfanget av et mer eller mindre tilfeldig søvnmønster nok kan ha lik så store konsekvenser som å stå fast på en relativt lav dose benzo - total døgndose 10mg, over det ryker førerkort. 

I begynnelsen vekslet jeg mellom imovane og stilnoct for å unngå toleranseoppbygning, noe som fungerte fint i flere år, mens valium ble tatt mer sporadisk. Etter hvert har jeg funnet ut at toleransen kan lures ved å veksle mellom alle kombinasjoner for å få sove, som 10mg imovane, 10mg stilnoct, 10mg valium, 5mg imovane + 5mg stilnoct, 5mg imovane + 5mg valium, eller 5mg stilnoct + 5mg valium. 
I tillegg har jeg tatt opptil flere pauser hvert år, fra en uke opp til en måned. 

Nei, det er ikke placebo. Jeg har ved enkelte anledninger tatt zyrtec ved en feiltakelse, men til ingen nytte, ingen søvn. 

Jeg har vært uredet i alle bauger og kanter, inkludert søvnsenter, men det eneste som har fungert, er benzo. 

I fjor vår mistet jeg fastlegen, gjennom 16 år, etter at han gikk av med pensjon, og i fjor høst mistet jeg psykiateren, gjennom 4 år, etter at også han gikk av med pensjon. Etter det har jeg gått som en kasteball fra vikarlege til vikarlege på tildelt legesenter.
Ikke to ganger har jeg truffet samme lege, men ingen av de har hatt problemer med å fornye reseptene mine.

Da jeg nok en gang måtte fornye reseptene mine i august i år, hadde jeg atter en gang fått tildelt ny vikarlege - hele 26 år gammel, for sikkerhets skyld.
Denne møtte meg med en arrogant mine, og nærmest uten en ordveksling bare gikk rett på sak og sa at medisinene mine var skrevet ut på feil indikasjoner, og fulgte opp med at mine forrige leger nok bare hadde skrevet ut medisinene "for å slippe å høre på maset mitt", som svar til min -saklige- protest og redegjørelse for hvorfor jeg brukte medisinene som jeg gjorde. 

Avhengighetsfaren var så stor, mente han, til tross for at jeg kunne fortelle at jeg gikk en måned uten hvert år, uten nevneverdige abstineser, og at jeg på daværende tidspunkt hadde vært tom for alle medisiner i over 14 dager allerede. På toppen av det hele satte han meg på en nedtrappingsplan, hvor jeg skulle begynne å ta 2mg valium morgen og kveld - til tross for at jeg allerede hadde vært over 14 dager av de.
Han lukket bare ørene for absolutt alt jeg sa, så da holdt jeg like godt kjeft, bare to minutter inn i konsultasjonen. 

Kan en tilfeldig vikarlege virkelig gjøre om på en innarbeidet behandling på den måten, med et pennestrøk, og det i det hele tatt når jeg påpeker at jeg enda ikke har fått ny psykiater?

Etter å ha gått tom ut september, har jeg i løpet av oktober, november og snart halve desember, inntatt benzo en håndfull ganger, av noen piller jeg har klar å gjemme unna til når det virkelig kniper. 
Abstinenser? Så lite at det er knapt verdt å nevne, annet enn at søvnen er fullstendig håpløs og upålitelig, og en heller beskjeden angst rebound.
Jeg har selvfølgelig ingen garanti for at jeg ikke tilhører en av de ytterst få som ikke merker noe før plutselig lang tid etter seponering, men likevel... 

Ufør på 4. året, utenfor arbeidslivet, og nå også utenfor det lille jeg hadde av sosialt liv.. det går ikke an å planlegge noe som helst når du ikke aner om du i det hele tatt får sove, og ender opp med humpe deg gjennom natta og påfølgende dag, i påvente av å kunne legge seg neste kveld, og prøve igjen i morgen..

Økt risiko for demens en gang i fremtiden, er en liten pris å betale for å prøve å kunne ha et liv i dag.

Kan en tilfeldig vikarlege virkelig gjøre dette med et pennestrøk, eller er dette såpass søkt at det kanskje ikke bare er paranoia når det begynner å demre en forklaringsmodell hvor min psyke X kan ha ringt inn en bekymringsmelding, på gudene vet hvilket grunnlag? 

Nei, ikke vet jeg.. jeg prøver bare å få regnestykket til å gå opp.. og forhåpentligvis få tilbake en verdig hverdag. 







 

[WiiBoy]

Alle leger har et selvstendig ansvar for å yte korrekt helsehjelp. Altså ikke ønsket helsehjelp, men korrekt helsehjelp.

Det er også en kjensgjerning at den eldre garde har vært mer rundhåndet med medikamenter enn det som er rett behandling.

Sannsynligheten for at denne legen gidder/orker/ønsker å ta en kamp med deg på en 50/50 avgjørelse er svært liten. Det er nok tydelig at han mener at det er sannsynlighetsovervekt på at du er feilbehandlet.

Skal da legen yte feil helsehjelp fordi du har blitt feilbehandlet over tid, eller skal legen rette opp i feilen?

Husk at du har all rett til å bytte lege, men legen har ingen rett til å bytte pasient.

[Vokteren]

WiiBoy skrev (45 minutter siden):

Alle leger har et selvstendig ansvar for å yte korrekt helsehjelp. Altså ikke ønsket helsehjelp, men korrekt helsehjelp.

Det er også en kjensgjerning at den eldre garde har vært mer rundhåndet med medikamenter enn det som er rett behandling.

Sannsynligheten for at denne legen gidder/orker/ønsker å ta en kamp med deg på en 50/50 avgjørelse er svært liten. Det er nok tydelig at han mener at det er sannsynlighetsovervekt på at du er feilbehandlet.

Skal da legen yte feil helsehjelp fordi du har blitt feilbehandlet over tid, eller skal legen rette opp i feilen?

Husk at du har all rett til å bytte lege, men legen har ingen rett til å bytte pasient.

Dessuten tilsier alderen at det ikke er for sent å prøve noe nytt, med nye øyne og nye innfallsvinkler.
Det burde være i alles interesse at ts trappet ned medisinbruken og kommet seg inn i arbeidslivet igjen.
 

[Skandinav]

PiltePompel skrev (11 timer siden):

Kan en tilfeldig vikarlege virkelig gjøre om på en innarbeidet behandling på den måten, med et pennestrøk, og det i det hele tatt når jeg påpeker at jeg enda ikke har fått ny psykiater?

Åpenbart; ja. 

Men, hvorfor ikke la systemet prøve din sak. Ta kontakt med pasient- og brukerombudet for å få gratis juridisk hjelp til hvordan du skal gå videre med det du åpenbart mener er feilbehandling.

[del_diablo]

"Jeg har vært uredet i alle bauger og kanter, inkludert søvnsenter"
Så vis du ikke har pustestopp eller smale luftveier, hvorfor er ikke psykiateren villig til å gjøre et større innhugg?
Jeg ser problemet: Etter hvert som restitusjonen kumulativt gir slapp, mister man viljen og fremsyntheten. Og plutselig så kan man ikke bare nyte dagene. 

[Gjest dd733...283]

PiltePompel skrev (På 11.12.2024 den 5.25):

Ufør på 4. året, utenfor arbeidslivet, og nå også utenfor det lille jeg hadde av sosialt liv.. det går ikke an å planlegge noe som helst når du ikke aner om du i det hele tatt får sove, og ender opp med humpe deg gjennom natta og påfølgende dag, i påvente av å kunne legge seg neste kveld, og prøve igjen i morgen..

Egentlig skrevet i annen tråd, men anstrenge seg med soving gjør vanligvis problemet verre.

da kroppen venner seg til det  i senga.

Vent til man føler seg trøtt.

Og ikke ligg lenger i senga på  morgenen enn absolutt nødvendig. Stor risiko for at døgnrytme blir forskyvet.

PiltePompel skrev (På 11.12.2024 den 5.25):

Kan en tilfeldig vikarlege virkelig gjøre dette med et pennestrøk

Det er andre konsenkvenser en lege vet.

https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/sesong/2013/episode/MDUP11002013

Anonymous poster hash: dd733...283

[Milhouse85]

På generelt grunnlag syns jeg det er bra at unge leger tar opp kampen mot overdrevet bruk av psykofarmaka her i landet. Bruken av sovepiller har skutt i taket de siste årene; og det er svært urovekkende.

Jeg har selv jobbet i psykiatrien i mange år. Jeg mener at ingen, absolutt ingen skal stå fast på innsovning/sovemedisin. Det kan brukes i en akutt-periode. Men ikke fast. Kroppen får utrolig fort toleranse mot den type medisiner. Det blir litt som nesesprayavhengighet. Man "må ha det". 

Kroppen din er vant til denne coctailen av medikamenter. Og det å "veksle" mellom de ulike merkene, for å unngå toleranse. Det er helt feil. Det fungerer ikke. Du bare lurer deg selv.

Jada, jeg vet at dette blir et upopulært innlegg du ikke liker å høre. Men jeg er også overbevist om at bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika på lang sikt øker angstnivået og uroen. Det er en typisk bivirkning av langvarig bruk av beroligende og sove-medikamenter. 

På samme måte som man blir avhengig av nesespray - så er det et helvete å slutte. Men kroppen venner seg til det. Og etter noen uker blir det bedre, og etter noen måneder blir det helt bra igjen.
Sånn vil det også være med langvarig bruk av sovemedisiner. Det oppleves helt jævli de førte ukene, fordi man mentalt er så innstilt på det (noe som også øker risikoen for angst/panikkangst) - og det er kanskje denne frykten; som gjør at man blir litt "desperat" etter å få tak i disse pillene. Fordi man er redd for hva innvirkningen på kort sikt gjør med deg. Selv om det på lang sikt; vil bli bedre. 

Du er opptatt av å forsvare deg selv - og vil sannsynligvis helst ha ensidig/støttende svar. Fremfor å faktisk finne en bedre løsning for deg. 

Angst er helt jævli - det vet jeg veldig mye om. Lang historie kort, jeg fikk 14 serier med ECT tilbake i 2007 som ble "redningen" for meg. Og jeg tok min siste Sobril i 2017. Så jeg vet hva angst er. Jeg vet hva panikkangst. Og hvor viktig søvn er. 

Men; det finnes så utrolig mye du kan gjøre selv for å roe ned kroppen. At folk tviholder på medikamenter - og først å fremst vil ha en sovepille; fremfor å se etter andre løsninger gjør meg bare trist. Fordi på kort sikt hjelper det, på lang sikt gjør det vond verre.

Jeg vet om veldig mange leger som også hadde strøket/overprøvd at du står fast på sovemedisiner. Men for all del; er du ikke fornøyd med fastlegen din. Kan du vel bare bytte. Mange som er "låst" til psykiatrien, gjør dette alt for ofte (en av årsakene til at man kan bytte maks to ganger i året). Inntil man får en "snill" lege som gir deg hva du vil ha...

[Kakkelfant]

Det er mye du kan gjøre for å bedre søvn hygiene før du bør begynne å mikse kombinasjoner av div benzo/preparater

Har du gått lenge på benzo kan det ta opptil et år før du er fri for abstinenser. Du må uansett slutte til slutt, så hvorfor ikke gripe sjangsen nå mens du har denne meget fornuftige legevikaren?

Ja det kommer til å bli ubehagelig, men det er bare bra, det kan du vokse godt på i årene fremover.

 

[halnes1]

Uten søvn fungerer ikke kroppen og du blir til slutt desperat og "gal".
Merket selv hvor lite de nye legene hørte på  deg og hva tidligere leger og spesialister hadde kommet frem til som virket.
Sliter en "kun" med søvn problemer så må en jo finne ut grunnen.
Har du flere problemer som gjør at du sliter med søvn så må  en starte i andre enden.
For å ta bort søvnen til en som sliter med helsen fører bare til at problemene blir verre.

Jeg kom hjem i september 2019 etter å ha bodd utenlands i flere år.
Hadde fått ny lege som ikke brydde seg om hva tidligere leger og eksperter hadde kommet frem til.
Jeg måtte kjempe i 5 år mot nye leger som ikke ville lytte til meg og til de på smerteklinikk i Bergen og Førde.
I juni 2024 så våknet jeg som et vrak jeg verkte i bryst fremme og bak og vart sendt med ambulanse til nærmeste sykehus hvor de fant ut at jeg hadde hatt ujevn hjerte rytme men ellers gikk det bra.
Etter den episoden så snudde fastlegen og jeg kunne få mengden innsovings medisin som jeg trengte.
Når jeg da fikk sove mer normalt så gikk smertene ned og i begynnelsen av november  så var jeg smerte pille fri og hadde lite smerter.
Dette gjorde da at bruken av innsovnings medisin gikk ned også.
Selvfølgelig så klarte jeg å bryte begge bena i høyre foten 4 dager etter jeg var smerte fri og da fikk jeg nye smerter og de gamle kom tilbake.

Det jeg vil frem til er at oss med flere problemer enn "bare" søvn problemer så må en ikke begynne med å ta fra folk søvnen, det vil bare gjøre ting fryktelig mye verre.

Jeg hadde en fryktelig arbeidsulykke i 2006 og endte opp med en lam arm, fem hoved nervene til armen slitt av  helt inn med ryggmargen, kraftig tinnitus i begge ører og veldig mye smerter.
En lam arm gjør jo ikke at du kan jobbe med noe , men smertene er et annet kapitel.

Når du ikke får nok søvn blir du sakte men sikkert drevet ut på kanten av stupet.

[halnes1]

Milhouse85 skrev (På 13.1.2025 den 13.28):

Jeg mener at ingen, absolutt ingen skal stå fast på innsovning/sovemedisin. Det kan brukes i en akutt-periode. Men ikke fast. Kroppen får utrolig fort toleranse mot den type medisiner.

Jeg må si meg uenig her,, dette er problemet med nye leger som forholder seg til det de har lært under studiene og forholder seg til denne absolutt praksisen som de har lært.
Min pensjonerte lege fortalte at de fleste ny utdannede leger er ut av boken leger til de sakte får erfaring å skjønner at vi mennesker ikke er like.

Og med nye leger mener jeg ikke deg😉

[Gjest b7cfe...7bd]

Jeg har ikke nok grunnlag til å uttale meg om de medisinene og den situasjonen du selv står i. 

Men ja, en lege kan gjøre slikt via egne vurderinger. 

Jeg har selv en veldig alvorlig (potensielt dødelig) astma, og endte opp hos en lege som fjernet kortison fra medisinlista, samt at han byttet ut paralgin forte (for en annen tilstand) mot en annen smertestillende medisin som kan føre til astmaanfall. 

Løsningen for meg var å bytte fastlege. 

Du er klar over at du f.eks ikke trenger å ha fastlege i samme kommune som du bor i? 

Anonymous poster hash: b7cfe...7bd

[Milhouse85]

halnes1 skrev (2 timer siden):

Jeg må si meg uenig her,,

Ja, ok - greit. Etter å ha lest innlegget ditt skal jeg innrømme at "absolutt INGEN" - blir feil.

Når nesten 4% av unge mellom 15-19 har fått utskrevet reseptbelagte sovemedisin - og det totalt sett er 400 000+ aktive resepter på sovemedisin i Norge. Så tror jeg de fleste av oss kan si oss enig i at det tallet er alt for høyt. 

Det er selvsagt ganske mange tilstander der det kan være behov for fast resept. Type ekstreme smerter, traume, i palliativ behandling osv.... Men det tallet, bør ligge langt under 1% av befolkningen - etter mitt syn.

Men det er bare min personlige mening. Fordi jeg mener at "the big pharma" er korrupt som faen, og at det vi lever i en tid der det skal være en pille for alt mulig rart. Når den beste løsningen er alt annet.

Som nyutdannet lege med autorisasjon får du nesten daglig spam og henvisninger fra ulike selskaper. Som inviterer til gratis seminar og "kurs", ofte i utlandet, som i realiteten er en luksusferie. Og i noen land, tilbys til og med leger provisjon dersom de skriver ut den og den type medisinen. Så jeg tenker det er lurt å være konservativ og forsiktig med 

 

Da jeg var alvorlig psykisk syk i 2006, og innlagt.... ble jeg omtrent dopet ned av medisiner. Klarte faktisk å finne den gamle resept-lista mi.... og den så slik ut: Skremmende greier...

Spoiler

Antipsykotisk: Zipralex - 20 mg

Antipsykotisk: Zipralex velotab - 10 mg

Antidep: Cipralex - 20 mg

Antidep: Effexor - ca. 375 mg

Antidep: Remeron - 60 mg

Antimanisk: Lithium - ca. 160 mg

Mild sovemedisin: Vallergan - 60 mg

Beroligende: Sobril - max 50 mg

Innsovning: Imovane - max 15 mg

Innsovning: Sobiclone - max 15 mg

Sovemedisin: Stillnok - 5 mg

Angstdempende: Lagactil - max 150 mg

 

[halnes1]

Milhouse85 skrev (2 timer siden):

Når nesten 4% av unge mellom 15-19 har fått utskrevet reseptbelagte sovemedisin - og det totalt sett er 400 000+ aktive resepter på sovemedisin i Norge. Så tror jeg de fleste av oss kan si oss enig i at det tallet er alt for høyt. 

Her er jeg enig med deg.

Og at "the big pharma" har en agenda om å tjene mest mulig er jo helt sikkert.
Et godt eksempel på dette var/er Oxycontin epidemien som herjet i USA, der produsenten belønnet leger som skrev ut altfor mange resepter og ødela for mange familier.

Jeg tror at barn og unge har vært overbeskyttet og når de virkelig må prestere på skole eller i arbeids liv så klarer de ikke utfordringene.
Må ta med at verden har jo forandret seg siden jeg var ung og kravene er jo større nå en da.

Og vi har jo en stor tids tyv som gjør at alt tar for lang tid og det er helsekøene.

Litt av en liste.
Skremmende mye rart der.

Endret fredag kl 01:15 av halnes1

[Milhouse85]

Siden angst er nevnt flere ganger her i tråden, vil jeg varmt anbefale denne boken:
https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/angst-9788248923473

Kunnskap hjelper! Det å forstå hvordan kroppen fungerer, og hvilken mekanismer som slår inn - kan også bidra til å dempe angsten, eller hindre de største toppene. For ofte, er det slik at man får "angst for angsten" - osv.

Helt enig med deg @halnes1.
Jeg er sjeleglad for at jeg vokste opp på 80 og 90-tallet. Før smarttelefoner og sosial medier (for å nevne noe).