Ekstremt narssisistiske foreldre. Andre som har det?

[Gjest 44aad...ff5]

Anonymous poster hash: 44aad...ff5

[Gjest 44aad...ff5]

Blir ofte ignorert av min mor når jeg skriver sms. Dagen etter kan det ofte komme en “Hei *insert navn* vil du ha besøk eller noe annet” som om jeg har glemt at hun ignorerte meg totalt på det forrige jeg skrev. Det er overhodet ikke greit.

De vil komme på besøk da jeg ikke besøker de for tiden men jeg setter grenser for meg selv,og sier nei eller foreslår noe annet(som sjelden blir)og da blir de sure og ofte bruker de det mot meg. Fordi det ofte blir dårlig stemning,krangling og spesielt min far er veldig sur,nedlatende og “sint” og drar alltid frem alt jeg ikke har fått til eller ikke gjør som de mener er rett osv. Jeg må beskytte freden min. Psyken min orker ikke å forsvare meg hele tiden. 
Jeg har feirer julaftener alene før pga slike ting. Kjøper og gir gaver men hater julen. Har gode minner fra da jeg var yngre men vi er en liten familie da jeg og søsken ikke har barn og partnere nå. 
 

I kveld har jeg grått mye for det er ikke en hyggelig tid. Og se “alle” glede seg til jul og alt “fremstår” så flott og fint for mange(er klar over at det er langt fra det for mange). 

Anonymous poster hash: 44aad...ff5

[Gjest 44aad...ff5]

Ingen som har noe å kommentere. Folk har perfekte liv og perfekte foreldre?!🙄🥱

Anonymous poster hash: 44aad...ff5

[Skandinav]

Ingen kommer uskadd fra sine foreldre.

Som forelder må man være klar over at den største omsorgsoppgaven er å sørge for at egne barn kommer så uskadd som mulig ut av ens eget foreldreskap. Det krever et ganske høyt nivå av egenrefleksjon og konsekvensforståelse for å få dette til. Ikke minst krever det også en god del emosjonell kognitiv kapasitet.

Frugten falder ikke langt fra træet, eller omvendt, træet står ikke langt fra der frugten faldt.

Når man først har tilegnet seg evnen å se den sammenhengen, forstår man at omsorgsyterne, som egentlig skulle sørge for deg, antakelig ikke mestret sin oppgave. I oppdagelsen av dette, oppstår en sorg. Et verktøy i sorgbearbeidelsen, er å heve seg forbi eller "zoome ut" og forstå at foreldrene ikke blir bedre om du steker dem i smør. Altså å konstant forsøke endre dem med overkompenserende motpolstaktikk til de skjønner hva skjer for å så komme til innsikt og be om forlatelse med ledsagende endring. 

Hvis du på egen hånd ikke evner å komme deg videre, søk profesjonell hjelp.

[Gjest 44aad...ff5]

Skandinav skrev (1 time siden):

Ingen kommer uskadd fra sine foreldre.

Som forelder må man være klar over at den største omsorgsoppgaven er å sørge for at egne barn kommer så uskadd som mulig ut av ens eget foreldreskap. Det krever et ganske høyt nivå av egenrefleksjon og konsekvensforståelse for å få dette til. Ikke minst krever det også en god del emosjonell kognitiv kapasitet.

Frugten falder ikke langt fra træet, eller omvendt, træet står ikke langt fra der frugten faldt.

Når man først har tilegnet seg evnen å se den sammenhengen, forstår man at omsorgsyterne, som egentlig skulle sørge for deg, antakelig ikke mestret sin oppgave. I oppdagelsen av dette, oppstår en sorg. Et verktøy i sorgbearbeidelsen, er å heve seg forbi eller "zoome ut" og forstå at foreldrene ikke blir bedre om du steker dem i smør. Altså å konstant forsøke endre dem med overkompenserende motpolstaktikk til de skjønner hva skjer for å så komme til innsikt og be om forlatelse med ledsagende endring. 

Hvis du på egen hånd ikke evner å komme deg videre, søk profesjonell hjelp.

Hvorfor forsvarer du? Helt latterlig. 

Anonymous poster hash: 44aad...ff5

[Skandinav]

Gjest 44aad...ff5 skrev (3 minutter siden):

Hvorfor forsvarer du?

Jeg forsvarer ikke, jeg forklarer.

 

Gjest 44aad...ff5 skrev (4 minutter siden):

Helt latterlig.

Som forelder, er jeg villig til å opptre som latterlig. Er du som barn villig til det samme?

[Duriello]

Gjest 44aad...ff5 skrev (7 timer siden):

Ingen som har noe å kommentere. Folk har perfekte liv og perfekte foreldre?!🙄🥱

Anonymous poster hash: 44aad...ff5

Nei det har vi helt sikkert ikke. 😅

Mine foreldre var ikke narsisister, men har/hadde vel sine egne *sett inn tilfeldige personlighetsproblemer* og det løste seg ved å sette grenser.

Ignorerer de sms fra deg? Gjør det samme i retur.

Kjefter de? Kjeft tilbake å si du ikke finner deg i dette lenger.

Lås døra, reis bort en tur..

Osv.