Ekstremt narssisistiske foreldre. Andre som har det?

[Gjest 44aad...ff5]

Hvordan håndterer dere det?

 

Sure,snakker nedlatende til deg,drar frem alle feilene dine fra år tilbake titt og stadig, vil kontrollere deg tross du er godt godt voksen. 
Er det ikke dårlig stemning lager de dårlig stemning. Kritikk,dømming etc. 

Jeg kjøpte meg fiskestang i år men da ble faren min dritsur og laget en huskestue for jeg kunne låne hans sine. Jeg ønsker å ha ting selv som jeg eier og ikke låne(les:gjøre seg avhengig av andre,dem). Sa klart i fra. Og jeg står opp for meg selv. Ikke redd for å si i fra men da blir det som regel alltid krangel og usemje. Hater det men de legger ofte opp til det selv. 
 

Jeg har begrenset besøk til de dette året pga nesten alltid dårlig stemning. Og jeg orker ikke krangel. Dette bruker de mot meg og fører protokoll hvor lenge siden det er osv. Jeg unngår det fordi det kun forbindes med dårlig stemning. Det kan også være hysjing om jeg prater på feil tidspunkt. «Ikke prat så mye», «hysj» i tlf kan det være «lytt!», «lær deg å lytt!»,«hør etter!», «Jeg ringer så da må du lytte og være stille» «ikke still spørsmål» osv. 

Utad er de såå hyggelige og blide,positive og godt likt. Med sine nærmeste helt annerledes. Typiske narssisistiske trekk. Jeg får også mer tyn enn mitt søsken. Jeg har vært hakkekylling nesten hele livet. Syndebukken. De har gjort meg til «problembarn» og mitt søsken gullungen. Selvom jeg er den med mest utdanning og mitt søsken har knapt gått skole. Jeg har alltid vært skikkelig. Moderat forhold til alkohol,aldri noensinne prøvd stoff. 
 

Jeg må ofte trygle min far om å ikke «skjenne» på meg når vi treffes. Ikke hiss deg opp osv. Skal så lite til. Har tatt det opp flere ganger men det går inn ene øret,ut det andre. Når jeg spør om oppveksten hans så var alt perfekt. Ingen usemjer,aldri krangling osv. Han mistet de tidlig,1982 og 1992. Men han selv har vært et monster til tider. Hisser seg veldig opp,kjefter og blir høyrøstet. Har liksom ikke kunnet sitte helt avslappet i sofa/stol der for en vet aldri når de plutselig finner noe å kritisere deg for eller finner noe feil. Eller de kan kommentere «ingen hybeltilværelser» her hvis man mot formodning hadde føttene litt på bordkanten osv. 
Foretrekker ro og fordragelighet fremfor kaos. 

Anonymous poster hash: 44aad...ff5

[Kassettspiller]

Hvis du ikke kan ha en skikkelig prat med dem, må du kanskje vurdere å bryte kontakten.

Det er vondt, men det er også vanskelig å fortsette hvis du aldri opplever en god stemning når du er med dem.

[TwoFace]

Gjest 44aad...ff5 skrev (10 minutter siden):

Hvordan håndterer dere det?

 

Anonymous poster hash: 44aad...ff5

Jeg står opp for meg selv og kutter kontakt med slike folk. Du sier du gjør det, ved å si imot, men når et voksent menneske mottar slik kritikk og fremdeles ønsker kontakt og fremdeles besøker dem, så mener ikke jeg at du har særlig ryggrad eller står opp for deg selv. Se hva du skriver!!!"Jeg må ofte trygle min far om å ikke «skjenne» på meg når vi treffes." Slutt å oppfør deg som en unge, og ikke tillat at noen behandler deg som en. Unnskyld, men skjerp deg!

Kutt dem ut over en periode, prøv igjen, fremdeles likt - så må du kanskje kutte dem helt ut.

 

 

[Gjest 44aad...ff5]

TwoFace skrev (2 timer siden):

Jeg står opp for meg selv og kutter kontakt med slike folk. Du sier du gjør det, ved å si imot, men når et voksent menneske mottar slik kritikk og fremdeles ønsker kontakt og fremdeles besøker dem, så mener ikke jeg at du har særlig ryggrad eller står opp for deg selv. Se hva du skriver!!!"Jeg må ofte trygle min far om å ikke «skjenne» på meg når vi treffes." Slutt å oppfør deg som en unge, og ikke tillat at noen behandler deg som en. Unnskyld, men skjerp deg!

Kutt dem ut over en periode, prøv igjen, fremdeles likt - så må du kanskje kutte dem helt ut.

 

 

Det er når min far er på besøk hos meg at jeg har bedt han om å ikke hisse seg opp. Hva f,han som behandler meg som en unge! Alvorlig talt. 

Anonymous poster hash: 44aad...ff5

[TwoFace]

Gjest 44aad...ff5 skrev (31 minutter siden):

Det er når min far er på besøk hos meg at jeg har bedt han om å ikke hisse seg opp. Hva f,han som behandler meg som en unge! Alvorlig talt. 

Anonymous poster hash: 44aad...ff5

Jeg leste " Når vi treffes". Det jeg mente var: Du blir behandlet som en unge av din far, men du lar også deg selv bli behandlet som en unge. Du skal ikke måtte tolere å bli snakket til på denne måten, det var poenget mitt. Dem behandler deg urettferdig og som en unge, dette ser du også, men ser du at du tillater dem å gjøre det også? Du må være mer bestemt.

[Gjest 44aad...ff5]

.

Anonymous poster hash: 44aad...ff5

[Roastbiff]

Her hadde jeg valgt å fortelle de at jeg kutter kontakten. Uten å nøle, eller vise nervøsitet. Hvis de drar opp noe lignende som "jeg gjør deg arveløs", så ville jeg sagt "det er helt opp til deg, jeg setter ikke en verdi på forholdet vårt, og lar meg heller ikke tråkke på". Det du beskriver her er kontrollering, og det virker som at de sliter med at du bestemmer over deg selv, og har blitt myndig for lenge siden. Det virker nesten som om de prøver å bryte deg ned, for å få kontroll over deg igjen. For ditt eget beste, så kom deg vekk fra det giftige forholdet til foreldrene dine.

[Skandinav]

Takk for din beskrivelse som godt representerer din side av saken.

Hvis du evner, kan du "zoome ut" fra ditt perspektiv med hensikt å se på deg selv i en større kontekst, for å så forsøke å reflektere over hvorfor dine foreldre opptrer slik de gjør?

[Gjest 44aad...ff5]

Skandinav skrev (3 timer siden):

Takk for din beskrivelse som godt representerer din side av saken.

Hvis du evner, kan du "zoome ut" fra ditt perspektiv med hensikt å se på deg selv i en større kontekst, for å så forsøke å reflektere over hvorfor dine foreldre opptrer slik de gjør?

Du mener jeg som person er årsaken? Eller mln væremåte?

Anonymous poster hash: 44aad...ff5

[Skandinav]

Gjest 44aad...ff5 skrev (5 timer siden):

Du mener jeg som person er årsaken? Eller mln væremåte?

Nei, jeg mener om klarer å forestille deg hvorfor dine foreldre mener at det er du og din væremåte som er årsaken til deres konstante kritikk av deg.

[Selfuniverse]

On 8.12.2024 at 1:48 PM, Guest 44aad...ff5 said:

Utad er de såå hyggelige og blide,positive og godt likt. Med sine nærmeste helt annerledes.

Det der er noe jeg aldri egentlig har skjønt hvordan det er mulig, men jeg vet godt at det eksisterer rundt om.

Men en del kunnskap sier meg at det handler om kontrol. Hvis man kontrolerer noen, så trenger man ikke å være hyggelig mot dem. Det at en del følger slike prinsipp også mot sine egne barn, er ganske kvalmt å tenke på.

De vet at de har kontrol på deg, blandt annet fordi du nevner at du tar telefonen ennå.

Neste gang de ringer, så kan du tenke over dette: "Vil jeg snakke med dem?..." Også eventuelt gjøre handling ut av dine preferanser.

Hvis de ser at de har 0%, eller svært svært lite kontrol på deg, så vil du se at de også forandrer seg ovenfor deg. Sånn er det bare med slike personer. Men når det skjer, så betyr ikke det at du må forandre dine handlinger for å tilfredstille dem.

 

On 8.12.2024 at 1:48 PM, Guest 44aad...ff5 said:

Jeg har vært hakkekylling nesten hele livet. Syndebukken. De har gjort meg til «problembarn»

Hvis de mener at du er ett 'problembarn', så kan du påpeke følgende (hvis du fremdeles føler for å snakke med dem):

1. Hvis du genetisk sett er ett vanlig menneske, så må din utforming gjennom oppveksten ha noe med miljøet rundt deg å gjøre. Og da spesielt som ett resultat av hva dine foreldre har gjort. Det er deres ansvar å se til at din oppvekst og utforming blir bra. Hvis de mener at du har blitt ett problembarn, så er det gunstig for dem å se på seg selv, hva de må ha gjort feil i barndommen din. Det kan være meget givende og oppklarende å snakke om, hvis de er åpen for det.

2. Hvis du genetisk sett ikke er ett vanlig menneske, men har blitt ett problembarn pågrunn av en eller annen lidelse, så er det faktisk svært dårlig gjort av dine foreldre å mobbe deg for det. De burde heller ha god og kjærlig omtanke vedrørende dine lidelser.

 

Jeg har også blitt mobbet gjennom hele livet av spesielt en forelder. Det slike foreldre gjør er egentlig å hele tiden kjefte på seg selv over alt det de gjorde feil. Uten at de skjønner det selv selvfølgelig.

Hvis noe slikt blir påpekt ovenfor dem, så er det vanlig taktikk å deflektere skyld til andre, f.eks den andre forelderen, eller annet.

Etter eventuelt gjentatte forsøk på å snakke om barndommen, fornuft og logikk til sine foreldre, uten at de har tenkt å reflektere eller ta på seg noe ansvar, så kan man være veldig takknemlig ovenfor hvordan de forteller og viser hvordan de er, og ta beslutninger for livet videre utifra det.

 

On 8.12.2024 at 1:48 PM, Guest 44aad...ff5 said:

Jeg må ofte trygle min far om å ikke «skjenne» på meg når vi treffes. Ikke hiss deg opp osv. Skal så lite til. Har tatt det opp flere ganger men det går inn ene øret,ut det andre.

Oi oi oi!! Jeg leste ikke dette før etter jeg skrev alt det andre. Han har total svært mye kontrol på deg ser det ut til. Da har han ingen insentiver til å være hyggelig til deg eller mottakelig ovenfor hva du sier. Faktisk uansett hva du sier. Fordi hvis han plutselig skulle bli åpen for noe av hva du sier så blir det å innrømme at han kanskje har ansvar for noe i livet som omhandler deg. Og da 'gir' han bort kontroll til deg.

For å ha gode forhold i livet, så må man åpne seg for andre og tilby den andre parten kontrol over seg selv, og da får man også se hva den andre parten gjør med det. Det er en veldig god strategi for å se hvilke personer som er verdt å dele livet med.

Hvis du vil ha ett bedre og mer avslappet forhold til din far, så er første steg å vise at du er uavhengig av ham. Så lenge du er 10% avhengig av hva han gjør eller sier, så vil han fortsette å vite at han har en viss kontrol på deg.

Du har prøvd å være åpen ovenfor ham og gi av deg selv vil jeg tro, så du vet at det ikke fungerer med denne personen, så hvis du noengang får ett bedre forhold til din far, så vil det være basert på at du er 100% uavhengig, og at han har 0% kontrol på deg. Hva som helst annet vil nok bety at han kjefter på deg for å holde deg på din plass helt til han går i graven desverre.   Nei vent... Det kan hende jeg tar feil der, fordi hvis han blir gammel og syk og ikke greier noe selv lenger, så vil han se at du sitter med 'makten', og kanskje underdanne seg eller forsøke å være veldig snill og grei da når han ligger der med livet sitt i dine hender.

Men for at du skal havne i den spesifikke situasjonen over, så må du nødvendigvis ha latt ham tildels styre, og være en del av livet ditt helt frem til det tidspunktet. Hvis du mener at det er verdt all videre mobbing og kjefting for å å se ham 'bli omvendt' når han ligger syk og gammel, må bli opptil deg.

[Vokteren]

Skandinav skrev (11 timer siden):

Takk for din beskrivelse som godt representerer din side av saken.

Hvis du evner, kan du "zoome ut" fra ditt perspektiv med hensikt å se på deg selv i en større kontekst, for å så forsøke å reflektere over hvorfor dine foreldre opptrer slik de gjør?

Helt enig i at objektivitet er viktig.
Da er det viktig med en uhildet megler for å holde diskusjonen på et saklig nivå.

Konsekvensen blir ofte fullt brudd, men først må begge parter få si sitt og klarlegge scenariene.

[geir__hk]

Hvis du forstår Engelsk tale noenlunde godt, kan jeg anbefale et par youtube kanaler angående temaet:

https://www.youtube.com/@SurvivingNarcissism

 

https://www.youtube.com/@narcabusecoach
Sistnevnte forteller om egne erfaringer med foreldre med disse personlighetstrekkene

[Skandinav]

Skandinav skrev (På 9.12.2024 den 5:52 PM):

Nei, jeg mener om klarer å forestille deg hvorfor dine foreldre mener at det er du og din væremåte som er årsaken til deres konstante kritikk av deg.

Selvsagt er det helt frivillig å svare på spørsmål på diskusjon.no. Men vi spør som oftest bare for å skape en kontekst som gir oss en mulighet for å gi deg kvalifiserte råd.

Brannfakkel: Hvis du mangler evne til å reflektere over andres følelser og reaksjoner på din atferd, gjør ikke det deg til en person med narsissistiske tendenser?

[Kassettspiller]

Skandinav skrev (2 timer siden):

Selvsagt er det helt frivillig å svare på spørsmål på diskusjon.no. Men vi spør som oftest bare for å skape en kontekst som gir oss en mulighet for å gi deg kvalifiserte råd.

Det må sies at når man for eksempel er frustrert eller mentalt utslitt (noe man kan bli av dette), så kan det være vanskeligere å skrive en reflektert tekst.

Mitt inntrykk er at TS er veldig frustret, noe som er forståelig.

Å sette seg inn i andre følelser og prøve å fortå deres handlinger kan være tøft eller nesten umulig for noen.

Skandinav skrev (2 timer siden):

Brannfakkel: Hvis du mangler evne til å reflektere over andres følelser og reaksjoner på din atferd, gjør ikke det deg til en person med narsissistiske tendenser?

Eller at man er såpass frustrert, har autisme osv.

Endret 11. desember av Kassettspiller

[Gavekort]

Gjest 44aad...ff5 skrev (På 8.12.2024 den 1:48 PM):

Utad er de såå hyggelige og blide,positive og godt likt. Med sine nærmeste helt annerledes. Typiske narssisistiske trekk.

Det skal en del til for å være en narsissist. Det er lite sannsynlig at begge foreldrene dine er narsissister, spesielt når de også er i stand til å "pampe" din søster. Narsissisterer er svært manipulative mennesker og vil putte alle rundt seg mot hverandre.

Hensikten her er ikke å rakke ned på deg, men jeg tror det kan være sunt for deg å ha et realistisk syn på en vanskelig situasjon, slik at du også kan takle problemet på en anstendig måte. Dette betyr f.eks. at du kan slippe å sykeliggjøre dem, og sette forventninger til at de behandler deg bedre.

Det høres ut som du er gammel nok til å bestemme selv hvor ofte du ser dem. Kutte kontakt anser jeg som unødvendig, men du kan gjerne begrense kontakten din og sette en forventning om at det må være hyggelig å komme på besøk for at du skal gjøre det. Du kan også lære deg noen defensive mekanismer for å ikke la de krype under huden på deg.

[Gjest 44aad...ff5]

Kassettspiller skrev (1 time siden):

Det må sies at når man for eksempel er frustrert eller mentalt utslitt (noe man kan bli av dette), så kan det være vanskeligere å skrive en reflektert tekst.

Mitt inntrykk er at TS er veldig frustret, noe som er forståelig.

Å sette seg inn i andre følelser og prøve å fortå deres handlinger kan være tøft eller nesten umulig for noen.

Eller at man er såpass frustrert, har autisme osv.

Hvorfor drar du autisme inn her? Må man ha det for å ha usemjer med foreldre etc? Mener du man ikke har forståelse for andre og grunner for at ting er/blir som de blir i blant? Ikke forstår om de blir sure og negative/nedlatende osv? Det klarer jeg å forstå og reflektere over. Er ikke perfekt selv men de har noen av narsissist trekkene men sikkert ikke alle. Har lest mye om dette. De kan være snille og greie også og de har hjulpet meg av og til som jeg er veldig takknemlig for. 

 

Anonymous poster hash: 44aad...ff5

[Kassettspiller]

Gjest 44aad...ff5 skrev (8 minutter siden):

Hvorfor drar du autisme inn her?

Et eksempel på når man kan ha vanskelig for å reflektere over andres følelser og reaksjoner. Jeg mener ikke at du  har dette problemet, men som jeg nevnte tidligere i innlegget så virket det som om du var frustrert.

Hadde ALDRI diagnosert noen andre.

Gjest 44aad...ff5 skrev (11 minutter siden):

Må man ha det for å ha usemjer med foreldre etc

Nei

Gjest 44aad...ff5 skrev (11 minutter siden):

Mener du man ikke har forståelse for andre og grunner for at ting er/blir som de blir i blant?

Kommer ann på.

Gjest 44aad...ff5 skrev (12 minutter siden):

Ikke forstår om de blir sure og negative/nedlatende osv?

Nei

Gjest 44aad...ff5 skrev (12 minutter siden):

Det klarer jeg å forstå og reflektere over. Er ikke perfekt selv men de har noen av narsissist trekkene men sikkert ikke alle. Har lest mye om dette. De kan være snille og greie også og de har hjulpet meg av og til som jeg er veldig takknemlig for. 

OK. Innlegget du siterer var ikke hovedsakelig ment til deg.

[Gjest 44aad...ff5]

Skandinav skrev (3 timer siden):
Brannfakkel: Hvis du mangler evne til å reflektere over andres følelser og reaksjoner på din atferd, gjør ikke det deg til en person med narsissistiske tendenser?

Klarer å sette meg inn i andre sine følelser ja. Hvilken atferd mener du jeg har? Ja,jeg kan bli aggressiv om jeg får mye kritikk og den ikke er helt berrettiget. Om de konsekvent går under huden. Så jeg har nok arvet å bli litt hissig,men aldri uten grunn. Kan ikke bare sitte å ta i mot om det ikke er rett. Forsvarer meg om jeg føler ting er feil.

 

 

Anonymous poster hash: 44aad...ff5

[Gjest 44aad...ff5]

Kassettspiller skrev (7 minutter siden):

Et eksempel på når man kan ha vanskelig for å reflektere over andres følelser og reaksjoner. Jeg mener ikke at du  har dette problemet, men som jeg nevnte tidligere i innlegget så virket det som om du var frustrert.

Hadde ALDRI diagnosert noen andre.

Nei

Kommer ann på.

Nei

OK. Innlegget du siterer var ikke hovedsakelig ment til deg.

Oki beklager om jeg misforsto😊

Anonymous poster hash: 44aad...ff5