Hvorfor er nedgang i befolkningstall et problem?

[Sjørøver]

Martelè skrev (11 minutter siden):

Langt ifra. Men du kommer aldri til å finne det ut. Og så kommer det jo ann på hvem du spør

Levde omtrent hele tjueårene uten barn, så joda, jeg har levd litt også. Et liv uten utfordringer og motgang er ikke verdt å leve. Men nå er det ikke noe særlig styr eller stress og få barn heller. Lever veldig annerledes nå enn før, men det er lite ekstra jobb med barn. Gleden en får av det langsiktige arbeidet med oppdragelse kan ikke forklares eller sammenlignes med noe annet. 

Mr.Duklain skrev (55 minutter siden):

Når det kommer til befolkningsvekst i Norge, så er jeg motstander (driter litt i low-key facist Ungarn). Føler at Norge har blitt værre med befolkningsvekst, og at vårt vellferdsystem sliter med det det høye antallet innbyggere vi har nå. Norges mål bør vr befolkningnedgang ikke økning. 

Det hadde ikke vært ett problem uten innvandringen som vi har i dag. Alt for mange som lever utelukkende på støtte. Bare se tilbake til 2000-2013. Peak Norge. Veldig synd det tok slutt. 

 

leticia skrev (56 minutter siden):

Litt motsatt av det som er vanlig altså. Det er normalt menn som er bremseklossen med tanke på å gå fra 2 til 3.

https://www.nrk.no/norge/menn-vil-ha-faerre-barn-enn-kvinner_-kan-vere-arsak-til-lage-fodetall-1.14909246

Det er jo ganske interessant. Har alltid innbilt meg at det var motsatt. Mannen sin jobb er trossalt gjort på 3 minutt. Kvinnen har en god del ekstra jobb i ett par år etter hun er blitt gravid. 

[leticia]

Sjørøver skrev (9 minutter siden):

Det er jo ganske interessant. Har alltid innbilt meg at det var motsatt. Mannen sin jobb er trossalt gjort på 3 minutt. Kvinnen har en god del ekstra jobb i ett par år etter hun er blitt gravid. 

Kan evt ha noe med økonomi å gjøre? Som du sa så har dere ikke råd å gå fra 3 - 4. At menn er mer opptatt av den økonomiske delen? (Første min tenkte på da jeg sa jeg var gravid med 4.mann var å lete etter større bil)😅

[Nimrad]

Sjørøver skrev (10 minutter siden):

Har alltid innbilt meg at det var motsatt. Mannen sin jobb er trossalt gjort på 3 minutt. Kvinnen har en god del ekstra jobb i ett par år etter hun er blitt gravid.

Hvis du har barn selv så kan du ikke ærlig talt mene at jobben er gjort på 3 minutt? Det er jo ikke unnfangelsen og graviditeten som er mest utfordrende for de fleste.

Det var kanskje det minst overraskende resultatet jeg har sett på lenge. 

[leticia]

Nimrad skrev (1 minutt siden):

Hvis du har barn selv så kan du ikke ærlig talt mene at jobben er gjort på 3 minutt? Det er jo ikke unnfangelsen og graviditeten som er mest utfordrende for de fleste.

Det var kanskje det minst overraskende resultatet jeg har sett på lenge. 

Enig. Jobben varer i 18 år minimum per barn, og gjerne livet ut. Men det er dessverre ikke alle foreldre som engasjerer seg like mye i egne barn, og lar den andre av forelderen ta hovedansvaret...

[Camlon]

1 hour ago, leticia said:

Litt motsatt av det som er vanlig altså. Det er normalt menn som er bremseklossen med tanke på å gå fra 2 til 3.

https://www.nrk.no/norge/menn-vil-ha-faerre-barn-enn-kvinner_-kan-vere-arsak-til-lage-fodetall-1.14909246

Det blir litt feil å spørre folk hvor mange barn de vil ha og så trekke konklusjoner ut av det, fordi de fleste vet egentlig ikke om man vil ha et tredje barn, før man faktisk har 2 barn.

Og hadde vi fått 2.1 barn som menn ønsker seg så hadde vi ikke hatt noe problem. Det vi må løse er hvorfor både menn og kvinner ikke får barna de ønsker seg.

[Nimrad]

Camlon skrev (3 minutter siden):

Det vi må løse er hvorfor både menn og kvinner ikke får barna de ønsker seg.

(Nå har jeg ikke lest tråden så langt så beklager hvis jeg ikke har fått med meg kontekst.)

Som økonom som tenker mye på det samfunnsøkonomiske oppi dette så er jeg enig, men jeg lurer på hvorfor du tenker det. Er det ideologisk at vi bør prøve å matche likesinnede, eller er det for å maksimere veksten slik at vi kan nyte de økonomiske godene det fører med seg?

Jeg er jo personlig mer bekymret for det siste alternativet. Dagens system er veldig rigget for at alt alltid skal vokse og bli bedre. Hva når det ikke blir tilfelle? Hva når vi ikke blir mer effektive? Men enda viktigere, hva når vi blir færre folk, så effektiviteten spises opp av at vi blir færre folk? Det kommer nok til å ordne seg på lang sikt, men jeg blir litt småskremt av at det ikke snakkes om. Så enn så lenge håper jeg det er fordi det er for utopisk til å fly gjennom First House sensuren.

[Martelè]

Sjørøver skrev (47 minutter siden):

Levde omtrent hele tjueårene uten barn, så joda, jeg har levd litt også. Et liv uten utfordringer og motgang er ikke verdt å leve. Men nå er det ikke noe særlig styr eller stress og få barn heller. Lever veldig annerledes nå enn før, men det er lite ekstra jobb med barn. Gleden en får av det langsiktige arbeidet med oppdragelse kan ikke forklares eller sammenlignes med noe annet

Du misforstår meg. Jeg mener at du aldri kommer til å finne ut hvordan livet mitt er.
Du vet ingenting om meg og min fortid, og derfor kan du ikke gjøre en så tilbakestående påstand
om at mitt liv (og andre barnløse) er uten utfordringer og motgang. Veldig intelligent kommentar.
Hva man får glede av er totalt subjektivt, og det er derved kun en selv som kan si om en lever et "verdig" liv eller ikke. Dine egne gleder og prioriteringer er ikke viktig i det hele tatt,
og har ingen relevans for meg og alle andre på planeten som ikke er deg nær.

Alt i alt, så er kommentarene dine lite intellektuelt begavet

Endret 2 timer siden av Martelè

[leticia]

Camlon skrev (50 minutter siden):

Det blir litt feil å spørre folk hvor mange barn de vil ha og så trekke konklusjoner ut av det, fordi de fleste vet egentlig ikke om man vil ha et tredje barn, før man faktisk har 2 barn.

Nå har jeg ikke sett selve undersøkelsen. Men kan det tenkes at de som ble spurt allerede hadde 2? Men det er noe i det du sier. Jeg hadde egentlig bestemt meg for 0, men endte opp med 5, så man endrer mening underveis i livet. 

[Sjørøver]

Nimrad skrev (1 time siden):

Hvis du har barn selv så kan du ikke ærlig talt mene at jobben er gjort på 3 minutt? Det er jo ikke unnfangelsen og graviditeten som er mest utfordrende for de fleste.

Det er jo ikke noe særlig mer arbeid for mannen når kvinnen er gravid? Det er ekstrem variasjon blant kvinner under graviditet, så det vil alltid være unntak ene eller andre veien. Jeg må handle litt mer, lage mer mat og hun blir sofagris de siste par månedene. Men at det er veldig mye mer jobb er jeg ikke enig i. Det første året er det stort sett moren som får ekstra arbeid, det er hun som er viktigst for barnet da. Nå har jeg hørt noen historier fra fedre som flaskeammer der mammen krever at alt deles helt likt, og da blir det selvfølgelig mye mer jobb for mannen.

Og de jeg kjenner som har 3 eller flere barn sier alle at det er stort hopp i arbeidsmengde for far når man går fra 1 til 2, men 2 til 3 og opp er ikke noe særlig mer jobb. Kjenner ei som har 5 og hun mener det er kjempenkelt siden barna tar vare på hverandre. 

[herzeleid]

Sjørøver skrev (11 timer siden):

Jeg tenker mer på at det og få barn gikk av moten, uten at jeg helt forstår hvorfor. Mine foreldre er rødt på 60-70 tallet og de fikk barn tidlig. Alle rundt de fikk barn tidlig. Svigermor var gift og hadde tre barn før hun var 25. Flere av foreldrene til de rundt meg kombinerte utdanning og barn. Kan det være at vi har blitt for opptatt med å nyte livet uten ansvar? 

Kanskje handler det om at familie som ideal ble tonet ned samtidig som en feiret og til dels overkommuniserte "ung og fri" som ideal, gjerne uten å huske viktigheten av mening og hensikt. Jeg tror i alle fall vi har underkommunisert hvor meningsfullt og givende familie for de aller fleste er, samtidig som jeg tror overvurderer "nytelsen" i å slippe forpliktelser og få en enklere hverdag. 

Jeg tror samtidig vi fort kan få en motreaksjon der gleden med familie igjen blir mer mainstream også for unge, samtidig som flere kanskje åpner seg opp om savnet etter det samme. Det slo meg nylig at med stadig økende alder blant foreldre vil man også få stadig mindre tid med og som både foreldre og besteforeldre, og kanskje vil nettopp denne tendensen komme til uttrykk i flere som snakker om disse nedsidene også. 

[leticia]

Sjørøver skrev (11 minutter siden):

Det første året er det stort sett moren som får ekstra arbeid, det er hun som er viktigst for barnet da.

Dette er faktisk ikke helt riktig. Pappa er viktig for barnas utvikling

 Derfor er far like viktig som mor det første året av babyens liv

Nå vet ikke jeg hvor gammel den eldste din er, men som nevnt så skal de følges opp i minst 18 år, og du kommer sannsynligvis til å merke mer til dette etterhvert. Tenårene er noe for seg selv, særlig når man har flere tenåringer samtidig  

Sjørøver skrev (16 minutter siden):

Og de jeg kjenner som har 3 eller flere barn sier alle at det er stort hopp i arbeidsmengde for far når man går fra 1 til 2, men 2 til 3 og opp er ikke noe særlig mer jobb. Kjenner ei som har 5 og hun mener det er kjempenkelt siden barna tar vare på hverandre. 

Vi syns begge at det var spranget mellom 2 og 3 hvor vi merket den største forskjellen i arbeidsmengde. Og når det gjelder hun fembarnsmoren du kjenner, så blir det ikke riktig at barna skal ta vare på hverandre. De har kanskje nytte i hverandre i lek og av og til omsorg, men det kan liksågodt hende at de krangler som busta fyker... (også litt avhengig av aldersforskjellen såklart).