Aleine dag ut,veke ut,helg ut og månad ut og inn

[Boing_80]

Vokteren skrev (På 2.12.2024 den 13.54):

Jeg vil heller holde en knapp på psykolog fremfor velsignelser i dette tilfellet.
Eller rett og slett å ta litt initiativ selv. Man kan ikke bare sitte hjemme og vente på at andre skal ordne opp.

Å ha spiritualitet i livet er en meidisin for mange mennesker. Ha respekt for det. Psykiatrien kan hjelpe en godt på vei, men mange trenger det spirituelle i livene sine. Ikke noe galt med det. Men det er sant at en må gjøre noe selv også for å gjøre endringer i livet sitt.

Endret 21 timer siden av Boing_80

[Duriello]

Boing_80 skrev (5 minutter siden):

Å ha spiritualitet i livet er en meidisin for mange mennesker. Ha respekt for det. Psykiatrien kan hjelpe en godt på vei, men mange trenger det spirituelle i livene sine. Ikke noe galt med det.

Stemmer det. En annen ting som stemmer, er at enkelte, fra spesifikke miljøer sikter seg inn på personer som er i vanskelige livssituasjoner fordi de ofte er lettere å påvirke til å bli med i spesifikke miljøer.

[daruu]

Støttet det som blir skrevet om frivillig arbeid. Noen timer i uken feks kan gjøre utrolig godt. 

[Gjest 9953a...bc4]

Duriello skrev (2 timer siden):

Stemmer det. En annen ting som stemmer, er at enkelte, fra spesifikke miljøer sikter seg inn på personer som er i vanskelige livssituasjoner fordi de ofte er lettere å påvirke til å bli med i spesifikke miljøer.

Visjon norge?🤣

Manifesterings kulter? 
 

Hugsa eg var med ei den gang venninne på noko kristeleg opplegg ein gang og ein pastor fra Bergen med spansk bakgrunn «frelste» meg framfor ein sal av folk. Han spurte og eg var forskrekka og utilpass og svakt nikka(eigentleg nei) og han berre gjorde si greie og heile salen klappa. Huff det var frykteleg pinleg. 

Anonymous poster hash: 9953a...bc4

[Dikedis]

On 2.12.2024 at 6:33 AM, Guest 9953a...bc4 said:

Er redd. Det er aldri unntak. Søv dårleg og våkna på nettene med ein redsel og tomhetsfølelse. Nettene er verst egentlig. Ein isolasjon over lang tid. Har ingen venner for tida. Er utanfor arbeidslivet og har vore det «ufrivillig» over lang tid. Er aleine konstant. Har ikkje hatt ein opplevelse på fleire år. Føler eg blir gal og mista forstanden og fatninga. 

Har foreldre og søsken men ser dei sjeldan. 
Forum,jodel blir einaste plassane eg kan kommunisere med folk. Kroppen skrik etter sosialt,at folk kunne bry seg,inkludere osv men det gjer dei ikkje. 

Er livredd dette er og blir livet mitt for det har vart ei stund. 
Eg trur nettene er verst fordi underbevisstheita mi veit det er det same kvar dag. Den søkjer forandring og endring. Stå opp til å drive dank og berre få dagane til å gå. Lage middag til meg sjølv aleine kvar dag.  Sitte å sjå på tv,pc eller i mobilen er livet. 

Treng og ønskjer å vere rundt folk men det skjer aldri utenom eg ser folk på gata når eg går turar eller syklar turar av og til. 
Eg har hatt matlevering frå ein matnettbutilk i lang tid også då eg ikkje har bil for augeblikket og kan handle mykje i gongen og får det levert på døra. Så eg er ikkje i butikkar for tida heller. Prøv å ikkje bli sprø. Men eg har hatt noko personleg som har gjort eg ikkje har tørt å gått i butikkar og ikkje tør å møte kjentfolk pga dette. 
Det verste er at eg er så vand med å vere aleine men eg hatar det innerst inne. Eg var ein person som hadde mykje vener før og var sosial veldig ofte og var nesten aldri heime. Ikkje i studietida mi heller men siste 6-7 åra har det vore grusomt einsamt. Dei som var vener bryr seg ikkje i det heile tatt. Tek aldri kontakt og inviterar på ting. Spør knapt aldri korleis det går. Dei fleste har to-tre kids og jobb osv. Er klar over at det er meir vanleg no og mindre tid til vener.  
Foreldra mine har kjempesosialt pensjonistliv. Deltek på mykje,møter folk veldig ofte medan eg sit kun heime. Galskap. Det var heilt motsatt før i tida. Var kun innom til middag den tida. 
 

Eg saknar vener,fellesskap,gå på konsertar,delta i samfunnet. 
Ver vennleg å ikkje kom med negative kommentarar eller stikk. 

Anonymous poster hash: 9953a...bc4

For å fortsette litt på det jeg skrev over:

Det spørsmålet som ofte presenterer seg når en ser på slike situasjoner som du beskriver, er: Hva kom først, høna eller egget? Dvs.: Hva kom først, de psykiske vanskelighetene, eller eksterne problemer? Det kan være vanskelig å finne ut av, for det livet vi lever og opplever er i stor grad en manifestasjon av sjelelivet vårt, men sjelelivet vårt påvirkes også av livet og opplevelsene våre, selvfølgelig.

Hvis du føler at du må ha en vanlig jobb å gå til hver dag for å kunne holde ut, eller for å kunne fylle dagene med noe, så er det noe helt vesentlig som mangler i livet ditt -- kanskje en interesse som kan utløse lidenskap og gi en følelse av en større mening, kanskje kjærlighet til noen, kanskje en dypere åndelighet. Dette gjelder veldig mange, dessverre. De går igjennom mye av voksenlivet mens de klamrer seg til en jobb de ikke egentlig får noe særlig ut av, og så, når de en dag plutselig blir pensjonister, vet de omtrent ikke hvor de skal gjøre av seg, og aner at de har kastet bort mye av livet sitt, fordi de hele tiden søkte trygghet og komfort, og aldri våget å gjøre det arbeidet med seg selv som de burde ha gjort for lenge siden.

Du føler tomhet fordi du er tom, og fordi du ikke har noe som virkelig kan fylle tomrommet i ditt hjerte. Men det må også sies at denne verden neimen ikke er en enkel verden å leve i, pga. all korrupsjonen og ondskapen i den, og at Norge kan være et veldig mørkt sted å være i, spesielt vinterstid, fordi et ikke helt ubetydelig antall individer her er så forbanna uhøflige, arrogante, forutinntatte, sneversynte, utakknemlige, svikefulle og løgnaktige. 

Når det gjelder kirkene og kristendommen her til lands, er min konklusjon langt på vei i tråd med den Gandhi kom til for mange år siden:

"Jesus was a great man, but you Christians are not like him!"

Hvis du ønsker noe åndelig i livet ditt, som kanskje også kan hjelpe deg psykisk, bør du se nærmere på det skattkammeret av tradisjoner som er bevart i Østen; Tibet, India, etc. Eller eventuelt Det gamle Hellas.

Meditasjon og kontemplasjon er nøkkelen til å få kontroll over seg selv og sine tanker, og til sinnsro og bedre søvn, og en en dypere forståelse av hvem en er og hva en vil.

Medikamenter bør du holde seg langt unna. Prøv urtemedisinske remedier som kamille, sitronmelisse, valerina, ashwagandha, etc., samt høye doser magnesium. Det vil sannsynligvis hjelpe på søvnproblemene dine, men det bør kombineres med ulike meditasjonsteknikker.

Det å få gode netter er helt avgjørende, for alvorlig søvnmangel vil forvrenge hele opplevelsen av dagen og tilværelsen.

Positivt ladet musikk kan gi forbausende mye støtte. Kjøp deg noen gode hodetelefoner, og bruk dem hver dag. Noen bruker musikk til å falle i søvn, og til å få en bedre natt.

Gå deg en ordentlig tur hver eneste dag, selv når det er dårlig vær. Du vil føle deg bedre etterpå, og du vil sove enda bedre også. Alternativt kan du trene hjemme med vekter og lignende, men det er viktig å få dagslys og frisk luft.

Jeg har vært støttekontakt for en rekke personer med alvorlige utfordringer. Jeg har sett at det kan hjelpe.

Trenger du mer omfattende hjelp, kan du finne gode coacher på nett. Prøv eventuelt en jungiansk psykolog. De freudianske arbeider ut ifra et verdensbilde som man bør holde seg langt vekk ifra.

 

Lykke til!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Gjest 9953a...bc4]

Dikedis skrev (30 minutter siden):

For å fortsette litt på det jeg skrev over:

Det spørsmålet som ofte presenterer seg når en ser på slike situasjoner som du beskriver, er: Hva kom først, høna eller egget? Dvs.: Hva kom først, de psykiske vanskelighetene, eller eksterne problemer? Det kan være vanskelig å finne ut av, for det livet vi lever og opplever er i stor grad en manifestasjon av sjelelivet vårt, men sjelelivet vårt påvirkes også av livet og opplevelsene våre, selvfølgelig.

Hvis du føler at du må ha en vanlig jobb å gå til hver dag for å kunne holde ut, eller for å kunne fylle dagene med noe, så er det noe helt vesentlig som mangler i livet ditt -- kanskje en interesse som kan utløse lidenskap og gi en følelse av en større mening, kanskje kjærlighet til noen, kanskje en dypere åndelighet. Dette gjelder veldig mange, dessverre. De går igjennom mye av voksenlivet mens de klamrer seg til en jobb de ikke egentlig får noe særlig ut av, og så, når de en dag plutselig blir pensjonister, vet de omtrent ikke hvor de skal gjøre av seg, og aner at de har kastet bort mye av livet sitt, fordi de hele tiden søkte trygghet og komfort, og aldri våget å gjøre det arbeidet med seg selv som de burde ha gjort for lenge siden.

Du føler tomhet fordi du er tom, og fordi du ikke har noe som virkelig kan fylle tomrommet i ditt hjerte. Men det må også sies at denne verden neimen ikke er en enkel verden å leve i, pga. all korrupsjonen og ondskapen i den, og at Norge kan være et veldig mørkt sted å være i, spesielt vinterstid, fordi et ikke helt ubetydelig antall individer her er så forbanna uhøflige, arrogante, forutinntatte, sneversynte, utakknemlige, svikefulle og løgnaktige. 

Når det gjelder kirkene og kristendommen her til lands, er min konklusjon langt på vei i tråd med den Gandhi kom til for mange år siden:

"Jesus was a great man, but you Christians are not like him!"

Hvis du ønsker noe åndelig i livet ditt, som kanskje også kan hjelpe deg psykisk, bør du se nærmere på det skattkammeret av tradisjoner som er bevart i Østen; Tibet, India, etc. Eller eventuelt Det gamle Hellas.

Meditasjon og kontemplasjon er nøkkelen til å få kontroll over seg selv og sine tanker, og til sinnsro og bedre søvn, og en en dypere forståelse av hvem en er og hva en vil.

Medikamenter bør du holde seg langt unna. Prøv urtemedisinske remedier som kamille, sitronmelisse, valerina, ashwagandha, etc., samt høye doser magnesium. Det vil sannsynligvis hjelpe på søvnproblemene dine, men det bør kombineres med ulike meditasjonsteknikker.

Det å få gode netter er helt avgjørende, for alvorlig søvnmangel vil forvrenge hele opplevelsen av dagen og tilværelsen.

Positivt ladet musikk kan gi forbausende mye støtte. Kjøp deg noen gode hodetelefoner, og bruk dem hver dag. Noen bruker musikk til å falle i søvn, og til å få en bedre natt.

Gå deg en ordentlig tur hver eneste dag, selv når det er dårlig vær. Du vil føle deg bedre etterpå, og du vil sove enda bedre også. Alternativt kan du trene hjemme med vekter og lignende, men det er viktig å få dagslys og frisk luft.

Jeg har vært støttekontakt for en rekke personer med alvorlige utfordringer. Jeg har sett at det kan hjelpe.

Trenger du mer omfattende hjelp, kan du finne gode coacher på nett. Prøv eventuelt en jungiansk psykolog. De freudianske arbeider ut ifra et verdensbilde som man bør holde seg langt vekk ifra.

 

Lykke til!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Har sove bedre siste nettene faktisk. Ikkje våkna etter 2-3 timar. Men samanhengande 6+ 😊 

 

Vi treng ein jobb for å tene til livets opphald. Ein plass å gå til,vere rundt kollega osc. Det er betre enn å gå rundt å kjede seg utan meining heime. 
 

Mykje negativt i verden men gjeld å ikkje la det gå for inn på seg. 

Anonymous poster hash: 9953a...bc4