Aleine dag ut,veke ut,helg ut og månad ut og inn

[Gjest 9953a...bc4]

Kassettspiller skrev (9 timer siden):

Og gjør du noe med det?

Spør om hvordan det og be om å treffes.

Så har du fått flere tips til hva du kan gjøre. Dette kan bidra til mindre kjedsomhet og mer meningsfulle dager.  

Nei jeg gjør ikke det. En som skulle ta kontakt etter ferien sin i august!! ikke hørt et kvekk. Et vennskap går to veier.  Jeg springer ikke etter folk lengre.

Det er helt vanvittig jeg ikke har hatt en eneste opplevelse i 2024. Egentlig ikke i 2023 heller. Hadde er håp om å klare å få til mer dette året. Altså jeg har ekstremt dårlig råd og ingen å dra på opplevelser med + jeg har tannproblemer så har ikke turt å vise meg til kjentfolk etc . Har ikke klart å komme meg til tannlegen heller. Har prøvd og vært i kontakt med flere siste årene men har ikke klart å gjennomføre. Klarer ikke ringe de og stadfeste en time(må ha mange). De vet situasjonen men jeg sliter med å møte opp pga stor skam og angst. Har beroligende å ta og har snakket med terapeut om dette men har ikke klart det likevel. Så dette er sperren min for å komme videre i livet. Jeg er sint,bitter,misunnelig på de som reiser og drar på konserter og andre opplevelser og frustrert på meg selv som ikke tar meg sammen. Vet når jeg har kommet over kneika så blir det mye bedre og jeg kommer til å spør meg selv hvorfor jeg ikke gjorde dette for fem år siden. Kunne levd bedre dager. 
Jeg har vært så bitter,brølt av sinne til tider og grått meg i søvn av og til over at jeg bare overlever og ikke får leve,oppleve og nyte mer i livet. Fortjener det men samtidig ikke når man ikke tar grep. 
Det er såå mye jeg vil oppleve men livet har stått på vent i flere år. Klarer ikke fortsette å ha det slik. 
 

Og må presisere en ting pg det er at en annen venninne eller tidligere venninne, foreslo å møtes i 2022 men jeg sa at jeg skulle komme tilbake til det, og fortalte henne senere at jeg hadde noe privat som gjorde det vanskelig å treffes men at der var hyggelig av henne å foreslå. Og sa at jeg hadde en knekt tann(det er dessverre mye mer🤦‍♀️🙈)og måtte fikse den først. Det sa jeg i 2023. Skammer meg ekstremt for tannproblemene. Over 15 år siden jeg var til tannlege sist og skulle i byene jeg tidligere bodde i men ble aldri. Var i kontakt med tannleger i 2015,2018/2019 og til nå men har ikke klart å gjennomført å kommet meg i tannlegestolen. Og jeg gikk fast til tannlege til 2007. Og var aldri redd for å gå dit. Nå er skammen som et stort fjell. Redd for å bli dømt og gjort til latter. Har knekt tann pga daimsjokolade og slike ting,noen har hatt fyllinger som har falt ut og skulle hatt nye. Andre tenner har “skvist” ut tenner pga liten munn osv. Veldig pinlig. Igjen jeg skammer meg ekstremt. 
 

Hvilke tips da? Som i sosiale ting? 

Anonymous poster hash: 9953a...bc4

[Maabren]

Vi er alle vår egen lykkes smed, bare ikkje bit over for mykje på ein gang og jaffal ikkje fleire daim, ta eit steg om gangen og kjenn på følelsen av at livet kjem i balanse, dvs med mindre man går på trynet idet man løfter foten, noko som lett inntreffer om man er negativ til livet eller sliter med dårlig balanse. Fortvil ikkje, om du har gått på trynet og velger å reise deg oppatt er du klar for ei ny runde i manesjen, kanskje balansen holder lenge nok til at eit smil lurer seg fram, snakker ikkje om sjokoladen nei, kutt ut sutresnop og dårlige vaner. Gå for friluftsliv og di som ferdast i naturen, desse kan trikset med å reise seg oppatt etter at di har tryna verre...

[Gjest c4c98...f9d]

Du sier du var sosial før i tiden. Hva er det som har skjedd? Ja andre kan ha vokst i fra deg, fått dame og barn osv. Men har du endret deg?

Har du et negativt mindsett vil det frastøte folk. Et sånt mindsett endrer seg ikke over natten, men du må være bevisst på at du har fått det og øve deg i sosiale settings for å bli kvitt det.

Identifiser noe du interesserer deg for, bli med i en klubb/forening for det og tren dine sosiale muskler. Og vit at ja du er ikke alene om å være alene, men det er du som er ansvarlig for å gjøre noe med det.

Som noen andre her sa, begynn å tren regelmessig. Få i deg D vitamin. Bruk venstrehånden til å pusse tennene hvis du pleier å bruke høyre. Bli komfortabel med å være ukomfortabel.

Anonymous poster hash: c4c98...f9d

[Gjest 9953a...bc4]

Gjest c4c98...f9d skrev (6 timer siden):

Du sier du var sosial før i tiden. Hva er det som har skjedd? Ja andre kan ha vokst i fra deg, fått dame og barn osv. Men har du endret deg?

Har du et negativt mindsett vil det frastøte folk. Et sånt mindsett endrer seg ikke over natten, men du må være bevisst på at du har fått det og øve deg i sosiale settings for å bli kvitt det.

Identifiser noe du interesserer deg for, bli med i en klubb/forening for det og tren dine sosiale muskler. Og vit at ja du er ikke alene om å være alene, men det er du som er ansvarlig for å gjøre noe med det.

Som noen andre her sa, begynn å tren regelmessig. Få i deg D vitamin. Bruk venstrehånden til å pusse tennene hvis du pleier å bruke høyre. Bli komfortabel med å være ukomfortabel.

Anonymous poster hash: c4c98...f9d

Takk for oppmuntringen.

 

Jeg var i en vanskelig situasjon noen år og unngikk litt folk selv om jeg ville og trengte de. Og så avlyste jeg noen ganger som jeg skjønner er irritasjonsmoment for andre. Var ikke spesielt negativ når jeg var rundt folk. Og ja nesten alle har to eller tre barn nå.  Hun som skulle kontakte meg etter sommerferien sin er gift og har tre barn. Alt er ikke rosenrødt der hun har slitt mye med helsen pga long covid etc og ektemannen hennes har hatt mye ansvar for ungene alene for hun måtte hvile seg mye. Det har alltid værr ekstremt med henne når det er noe. Synes egentlitg det er rart at hun har beholdt så mange venner for det er mye klaging der og hvis hun tryner osv så må hun operere et eller annet,hun var myye klønete og dramatisk. Folk brukte å si “typisk Frida”(fiktivt navn)når noe skjedde eller en tabbe eller lignende. En høst for to tre år siden ramlet hun på våte løvblader på vei hjem etter å ha hentert et barn på SFO og måtte operere inn noe i armen. Er det mulig liksom. Hadde der værr meg,hadde jeg røyst meg raskt,ledd og børstet det av meg,hatt litt vondt men hadde gått over fort. Med henne er det motsatt🙄

Greia er at jeg syns det er kjipt å gå alene på ting og da blir det til at man ikke drar. Og nå er det tannproblemer/mangel av et par tenner som hindrer meg mest. 

Har tatt D-vitamin(sitrus tyggetablett) i mange år. 
 

Det siste der skal jeg jobbe mer med.

Anonymous poster hash: 9953a...bc4

[Kassettspiller]

Gjest 9953a...bc4 skrev (19 timer siden):

Nei jeg gjør ikke det. En som skulle ta kontakt etter ferien sin i august!! ikke hørt et kvekk. Et vennskap går to veier.  Jeg springer ikke etter folk lengre.

Folk er travle og av og til glemmes man. Prøv å få kontakten en siste gang.

Gjest 9953a...bc4 skrev (19 timer siden):

Det er helt vanvittig jeg ikke har hatt en eneste opplevelse i 2024. Egentlig ikke i 2023 heller. Hadde er håp om å klare å få til mer dette året. Altså jeg har ekstremt dårlig råd og ingen å dra på opplevelser med + jeg har tannproblemer så har ikke turt å vise meg til kjentfolk etc .

Opplevelser må ikke koste mye.

NAV kan dekke tannbehandling. Les mer om dette kan gjelde deg.

Gjest 9953a...bc4 skrev (20 timer siden):

Har ikke klart å komme meg til tannlegen heller. Har prøvd og vært i kontakt med flere siste årene men har ikke klart å gjennomføre. Klarer ikke ringe de og stadfeste en time(må ha mange). De vet situasjonen men jeg sliter med å møte opp pga stor skam og angst. Har beroligende å ta og har snakket med terapeut om dette men har ikke klart det likevel. Så dette er sperren min for å komme videre i livet.

Prøv å få noen med deg til timene?

Gjest 9953a...bc4 skrev (20 timer siden):

Hvilke tips da? Som i sosiale ting? 

Frivillig arbeid

[DukeRichelieu]

Leit å høre at du har det slik. Sender deg en virtuell klem  

Å stå utenfor samfunnet er tungt. Jeg har delvis kjent på det selv i perioder hvor jeg har vært utenfor og selv om jeg har hatt venner jeg kan prate med og sosialisere med har jeg merket det på kroppen. 

Selv om du ikke er tilfreds med hvordan du har det nå, så er det allikevel komfort-sonen din per i dag hvor du er trygg.

Skal du gjøre noe med situasjonen din må du ta noen grep. Du skriver at du ikke engang går i butikken av en eller annen grunn som du ikke beskriver. Hva med å begynne med det? Jeg skjønner at det er et eller annet som gjør at du synes det er vanskelig, men er det allikevel mulig å trosse ubehaget og gjøre det?

Jeg slet med angst og depresjon tidlig i tyveårene. For min del var det kritisk å utfordre meg selv og trosse ubehaget. Eksponeringsterapi er kanskje det faglige begrepet. Og mange av tingene jeg gjorde som i dag er helt hverdagslige ting var utfordrende og vanskelig. Men jeg gjorde det og sto i det. Jeg kjente at kroppen strittet imot, men det gikk allikevel fint og jeg overlevde. 

Hvis man slutter å gjøre ting fordi det er ubehagelig snevrer det seg plutselig veldig inn og man tør ingenting lenger.

Se om du får gjort én liten ting du per i dag synes er ubehagelig/skummelt og se hvordan det går. Så ser du videre derifra. 

Om du ikke har noen fysiske eller helsemessige utfordringer som gjør det umulig burde du også begynne å gå daglige turer i naturen. Det er den beste terapien som finnes. Kanskje møter du også noen når du er på tur?

Lykke til.  

PS: Jeg ser mange saker om mennesker som står frem og forteller om ensomhet om dagen, så du er definitivt ikke alene. 

[Gjest 9953a...bc4]

Kassettspiller skrev (På 14.12.2024 den 11:32 PM):

Folk er travle og av og til glemmes man. Prøv å få kontakten en siste gang.

Opplevelser må ikke koste mye.

NAV kan dekke tannbehandling. Les mer om dette kan gjelde deg.

Prøv å få noen med deg til timene?

Frivillig arbeid

Ja Nav dekker en god del men er jeg som ikke klarer gjennomføre. 

Anonymous poster hash: 9953a...bc4

[Sjørøver]

Hvordan har du havnet i den situasjonen? Hvordan startet det?

[Gjest 9953a...bc4]

Sjørøver skrev (23 timer siden):

Hvordan har du havnet i den situasjonen? Hvordan startet det?

Startet i 2018. 

Anonymous poster hash: 9953a...bc4

[oddeh]

Hva med å prøve appen Venn? Jeg ble kjent med en der som jeg dro på byen med, og på det viset møtte jeg min samboer. 2 for 1.

[Noxhaven]

Skandinav skrev (På 3.12.2024 den 23.12):

Ikke helt. Jeg er en introvert nihilistisk pseudoschizoid halvdement type.

Men hvis du ikke trenger noen hjelp til å forme livet og utfolde deg, er det det samme som at du ordner det for egen maskin. Da er det jo bare for deg å skaffe deg venner, sosialt og jobb. Eller fortell hva som stopper deg..

Jeg håpet virkelig at dette ville bli besvart - men ikke ennå.
Automatiske reaksjonære svar hvor alle muligheter bare er totalt stopp pga. økonomi, offentlig oppfølging, folks iboende elendighet eller annet uten å faktisk svare for hvordan dette faktisk er realiteten virker som en billig "coping mechanism" som ikke fører til selv-hjelp, men til en spiral som bare fører til en fortsettelse av samme uønskede vei.

Ut ifra første post virker dette være ganske alvorlig.. trådskaper trenger virkelig noen å snakke med og skafe relasjoner med.

Gjest/trådskaper - I hvilken kommune befinner du deg i? Er du i nærheten av Akerhus, Oslo, buskerud fylke så strekk ut en hånd så kan vi ta en øl og se en film i romjulen, eller bake noe og lage en middag (jeg er elendig på bakeverk, men ganske god kokk) eller spille noen spill sammen. Eventuelt er jeg åpen for andre forslag, eller eventuelt så kanskje vi kan møtes på midtveien om jeg hater det ;D
Jeg har ferie frem til 6. Januar og har kun planer jeg ikke kan flytte 4 av dagene.

Endret fredag kl 19:18 av Noxhaven

[Sjørøver]

Gjest 9953a...bc4 skrev (13 timer siden):

Startet i 2018. 

Anonymous poster hash: 9953a...bc4

Det hjelper særdeles lite. Du må svare mer utfyllende om du vil ha råd. 

[Gjest 9953a...bc4]

Noxhaven skrev (16 timer siden):

Jeg håpet virkelig at dette ville bli besvart - men ikke ennå.
Automatiske reaksjonære svar hvor alle muligheter bare er totalt stopp pga. økonomi, offentlig oppfølging, folks iboende elendighet eller annet uten å faktisk svare for hvordan dette faktisk er realiteten virker som en billig "coping mechanism" som ikke fører til selv-hjelp, men til en spiral som bare fører til en fortsettelse av samme uønskede vei.

Ut ifra første post virker dette være ganske alvorlig.. trådskaper trenger virkelig noen å snakke med og skafe relasjoner med.

Gjest/trådskaper - I hvilken kommune befinner du deg i? Er du i nærheten av Akerhus, Oslo, buskerud fylke så strekk ut en hånd så kan vi ta en øl og se en film i romjulen, eller bake noe og lage en middag (jeg er elendig på bakeverk, men ganske god kokk) eller spille noen spill sammen. Eventuelt er jeg åpen for andre forslag, eller eventuelt så kanskje vi kan møtes på midtveien om jeg hater det ;D
Jeg har ferie frem til 6. Januar og har kun planer jeg ikke kan flytte 4 av dagene.

Bor på nord-vestlandet.

Anonymous poster hash: 9953a...bc4