Gjest 9953a...bc4 Skrevet 2. desember Del Skrevet 2. desember Er redd. Det er aldri unntak. Søv dårleg og våkna på nettene med ein redsel og tomhetsfølelse. Nettene er verst egentlig. Ein isolasjon over lang tid. Har ingen venner for tida. Er utanfor arbeidslivet og har vore det «ufrivillig» over lang tid. Er aleine konstant. Har ikkje hatt ein opplevelse på fleire år. Føler eg blir gal og mista forstanden og fatninga. Har foreldre og søsken men ser dei sjeldan. Forum,jodel blir einaste plassane eg kan kommunisere med folk. Kroppen skrik etter sosialt,at folk kunne bry seg,inkludere osv men det gjer dei ikkje. Er livredd dette er og blir livet mitt for det har vart ei stund. Eg trur nettene er verst fordi underbevisstheita mi veit det er det same kvar dag. Den søkjer forandring og endring. Stå opp til å drive dank og berre få dagane til å gå. Lage middag til meg sjølv aleine kvar dag. Sitte å sjå på tv,pc eller i mobilen er livet. Treng og ønskjer å vere rundt folk men det skjer aldri utenom eg ser folk på gata når eg går turar eller syklar turar av og til. Eg har hatt matlevering frå ein matnettbutilk i lang tid også då eg ikkje har bil for augeblikket og kan handle mykje i gongen og får det levert på døra. Så eg er ikkje i butikkar for tida heller. Prøv å ikkje bli sprø. Men eg har hatt noko personleg som har gjort eg ikkje har tørt å gått i butikkar og ikkje tør å møte kjentfolk pga dette. Det verste er at eg er så vand med å vere aleine men eg hatar det innerst inne. Eg var ein person som hadde mykje vener før og var sosial veldig ofte og var nesten aldri heime. Ikkje i studietida mi heller men siste 6-7 åra har det vore grusomt einsamt. Dei som var vener bryr seg ikkje i det heile tatt. Tek aldri kontakt og inviterar på ting. Spør knapt aldri korleis det går. Dei fleste har to-tre kids og jobb osv. Er klar over at det er meir vanleg no og mindre tid til vener. Foreldra mine har kjempesosialt pensjonistliv. Deltek på mykje,møter folk veldig ofte medan eg sit kun heime. Galskap. Det var heilt motsatt før i tida. Var kun innom til middag den tida. Eg saknar vener,fellesskap,gå på konsertar,delta i samfunnet. Ver vennleg å ikkje kom med negative kommentarar eller stikk. Anonymous poster hash: 9953a...bc4 Lenke til kommentar
Colin. Skrevet 2. desember Del Skrevet 2. desember Kjenner meg igjen i en del. Det viktigste for min del var å styrke båndet jeg har med Gud, vår frelser og vår skaper. Når jeg regelmessig begynte å be, så er det utrolig hvor fort angsten og tankespinnet slapp taket. Gud er den viktigste støttespilleren man kan ha i livet sitt. Tidligere lot jeg angst, frykt og håpløshet ta del i livet mitt, ikke mer! Håper det ordner seg for deg også. Gud velsigne deg. 🙂 4 2 Lenke til kommentar
Vokteren Skrevet 2. desember Del Skrevet 2. desember Colin. skrev (15 minutter siden): Kjenner meg igjen i en del. Det viktigste for min del var å styrke båndet jeg har med Gud, vår frelser og vår skaper. Når jeg regelmessig begynte å be, så er det utrolig hvor fort angsten og tankespinnet slapp taket. Gud er den viktigste støttespilleren man kan ha i livet sitt. Tidligere lot jeg angst, frykt og håpløshet ta del i livet mitt, ikke mer! Håper det ordner seg for deg også. Gud velsigne deg. 🙂 Jeg vil heller holde en knapp på psykolog fremfor velsignelser i dette tilfellet. Eller rett og slett å ta litt initiativ selv. Man kan ikke bare sitte hjemme og vente på at andre skal ordne opp. 5 2 Lenke til kommentar
Colin. Skrevet 2. desember Del Skrevet 2. desember 16 minutes ago, Vokteren said: Jeg vil heller holde en knapp på psykolog fremfor velsignelser i dette tilfellet. Eller rett og slett å ta litt initiativ selv. Man kan ikke bare sitte hjemme og vente på at andre skal ordne opp. You do you, hvis du føler det funker. Ingenting er dog større en Guds kraft. Så jeg deler bare min erfaring over hva som har hjulpet meg. Man må også komme på at i dette feministiske samfunnet, så vil man som mann etter egen erfaring, ikke enkelt få tilgang til disse hjelpetjenestene. Mange går jo år ut og år inn til psykolog, med den økonomiske kostnaden det medfører, og alle har ikke råd til å betale for psykolog ut av egen lomme. Men du har helt rett i at man må ta initiativ. Ta initiativ til å senke barrierene man har satt opp som blender en ifra å se sannheten. 2 1 Lenke til kommentar
bo1e Skrevet 2. desember Del Skrevet 2. desember Tror ikke det er uvanlig å slite med sånt, og håper virkelig ikke noen ser noen grunn til å komme med noen stikk mot folk som har det vanskelig. Har du tatt det opp med fastlegen? Ensomhet (eller kanskje bare psykisk uhelse generelt) skal visst være like usunt som å røyke 15 om dagen. Jeg ville prøvd å fått noen å snakke med den veien, enten bare med fastlegen eller en henvisning derfra. Og så ville jeg undersøkt om det er noen sosiale ting du føler kunne vært ok å delta på som skjer i nærheten og hoppet på noe. Det finnes muligheter de fleste steder. Det er sikkert en solid kneik å komme seg over å gjøre noe sånt, men som du er inne på så er det ofte ikke noen andre som kommer og redder deg ut av den situasjonen. Du må gjerne ta grep selv. 1 Lenke til kommentar
Gjest 9953a...bc4 Skrevet 3. desember Del Skrevet 3. desember Colin. skrev (17 timer siden): You do you, hvis du føler det funker. Ingenting er dog større en Guds kraft. Så jeg deler bare min erfaring over hva som har hjulpet meg. Man må også komme på at i dette feministiske samfunnet, så vil man som mann etter egen erfaring, ikke enkelt få tilgang til disse hjelpetjenestene. Mange går jo år ut og år inn til psykolog, med den økonomiske kostnaden det medfører, og alle har ikke råd til å betale for psykolog ut av egen lomme. Men du har helt rett i at man må ta initiativ. Ta initiativ til å senke barrierene man har satt opp som blender en ifra å se sannheten. Svært dyrt med psykolog ja. Kan finne en del gratis via youtube også. Anonymous poster hash: 9953a...bc4 Lenke til kommentar
Skandinav Skrevet 3. desember Del Skrevet 3. desember Hvordan ser din økonomiske situasjon ut? Hvilken oppfølgning har du fra det offentlige (lege, sykehus, kommune, etc)? Lenke til kommentar
Gjest 9953a...bc4 Skrevet 3. desember Del Skrevet 3. desember Skandinav skrev (3 timer siden): Hvordan ser din økonomiske situasjon ut? Hvilken oppfølgning har du fra det offentlige (lege, sykehus, kommune, etc)? Ikkje så god økonomi dessverre. Skal ikkje ha noko oppfølging anna enn frå Nav ift å kome seg i arbeid igjen. Anonymous poster hash: 9953a...bc4 Lenke til kommentar
Skandinav Skrevet 3. desember Del Skrevet 3. desember Gjest 9953a...bc4 skrev (4 timer siden): Skal ikkje ha noko oppfølging anna enn frå Nav ift å kome seg i arbeid igjen. Er det fordi du ikke ønsker oppfølging, eller har du spurt men fått nei? 1 Lenke til kommentar
Kassettspiller Skrevet 3. desember Del Skrevet 3. desember Gjest 9953a...bc4 skrev (På 2.12.2024 den 6:33 AM): Dei som var vener bryr seg ikkje i det heile tatt. Tek aldri kontakt og inviterar på ting. Spør knapt aldri korleis det går. Dei fleste har to-tre kids og jobb osv. Er klar over at det er meir vanleg no og mindre tid til vener. Har du kontaktet dem da? Uansett kan det være en god idé å prøve seg i frivillige organisasjoner. Der får man ofte muligheten til å sosialisere, knytte nye vennskap og samtidig oppleve gleden av å bidra til noe meningsfylt. Lykke til! 2 Lenke til kommentar
Gjest 9953a...bc4 Skrevet 3. desember Del Skrevet 3. desember Skandinav skrev (1 time siden): Er det fordi du ikke ønsker oppfølging, eller har du spurt men fått nei? Har ingen behov for oppfølging av noe slag👍 Har gått til terapeut tidligere. Anonymous poster hash: 9953a...bc4 Lenke til kommentar
Dikedis Skrevet 3. desember Del Skrevet 3. desember Har ikke anledning til å gå dypere inn i det du skriver akkurat nå, men du bør ta en titt på: Det du skriver om at de fleste av vennene dine, eller slike som du trodde var venner, har "forsvunnet", eller aldri tar kontakt på eget initiativ, er helt vanlig, dessverre. Det er helt "normalt" at "venner" bare trekker seg ut når folk får vedvarende problemer av et eller annet slag. Det er leit at det er sånn, men det er sånn verden er. Ikke dvel ved det. Du må prøve å se framover, og tenke grundig over hva DU kan gjøre, rent konkret, her og nå, for å komme ut av den triste situasjonen du er i, og få et bedre liv. Det finnes mange andre i lignende situasjoner; prøv å etablere kontakt med noen av dem. En støttekontakt eller "fritidskontakt" kan også være noe å vurdere. 1 Lenke til kommentar
Skandinav Skrevet 3. desember Del Skrevet 3. desember Gjest 9953a...bc4 skrev (3 timer siden): Har ingen behov for oppfølging av noe slag Jeg trenger det med teskje hvordan den setningen hører sammen med: Gjest 9953a...bc4 skrev (På 2.12.2024 den 6:33 AM): Er redd. Det er aldri unntak. Søv dårleg og våkna på nettene med ein redsel og tomhetsfølelse. Ein isolasjon over lang tid. har vore det «ufrivillig» over lang tid. Føler eg blir gal og mista forstanden og fatninga. 3 2 Lenke til kommentar
Gjest 9953a...bc4 Skrevet 3. desember Del Skrevet 3. desember Skandinav skrev (13 minutter siden): Jeg trenger det med teskje hvordan den setningen hører sammen med: Trenger venner,sosialt og jobb. Det er svaret på alt👍 Anonymous poster hash: 9953a...bc4 Lenke til kommentar
Gjest 9953a...bc4 Skrevet 3. desember Del Skrevet 3. desember Skandinav skrev (14 minutter siden): Jeg trenger det med teskje hvordan den setningen hører sammen med: Du hadde nok følt på liknande om du var aleine konstant du også! Vi er flokkdyr,ikkje laga for å vere i einsemd. Anonymous poster hash: 9953a...bc4 Lenke til kommentar
Zeph Skrevet 3. desember Del Skrevet 3. desember Kva sosiale plattformar ser du for deg som mest realistisk at du kan koma deg inn på? Korleis er utsiktene for å få deg jobb? Om ikkje jobb, er det andre tilbod i området du kan nytte deg av? Lenke til kommentar
Gjest 9953a...bc4 Skrevet 3. desember Del Skrevet 3. desember Zeph skrev (20 minutter siden): Kva sosiale plattformar ser du for deg som mest realistisk at du kan koma deg inn på? Korleis er utsiktene for å få deg jobb? Om ikkje jobb, er det andre tilbod i området du kan nytte deg av? Veit ikkje. Muligens starte i ein lavare prosent over nyttår. Men det har eg sagt andre år utan at det skjedde. Eg må gjere avtale med Nav,treffe dei og ta det derifrå. Dei veit kva eg ønskjer å jobbe med så dei må vel finne ein slik type jobb å høyre om utplassering/lønnstilskot o.l. Og eg må vise min tillit verdig. Anonymous poster hash: 9953a...bc4 Lenke til kommentar
Selfuniverse Skrevet 3. desember Del Skrevet 3. desember On 2.12.2024 at 6:33 AM, Guest 9953a...bc4 said: Men eg har hatt noko personleg som har gjort eg ikkje har tørt å gått i butikkar og ikkje tør å møte kjentfolk pga dette. Dette ser ut som at det er kilden til problemet. Hvis du vil at det skal være privat, så har ikke jeg noe med det. Hvis du vil ha god hjelp her eller andre steder så vil jeg tro det kan lønne seg å fortelle om og/eller ta tak i dette personlige du omtaler. Lenke til kommentar
ompopo Skrevet 3. desember Del Skrevet 3. desember Kanskje appene «Venn» og «Meetup» kan være noe? Ene er for å møte andre og den andre er for å finne arrangementer i området du befinner deg hvor du kan møte andre, eller i alle fall være sosial med andre. 1 1 Lenke til kommentar
Skandinav Skrevet 3. desember Del Skrevet 3. desember Gjest 9953a...bc4 skrev (1 time siden): Du hadde nok følt på liknande om du var aleine konstant du også! Vi er flokkdyr,ikkje laga for å vere i einsemd. Ikke helt. Jeg er en introvert nihilistisk pseudoschizoid halvdement type. Men hvis du ikke trenger noen hjelp til å forme livet og utfolde deg, er det det samme som at du ordner det for egen maskin. Da er det jo bare for deg å skaffe deg venner, sosialt og jobb. Eller fortell hva som stopper deg.. 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå