Gå til innhold

Syria konflikten 2.0


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
leifeinar skrev (På 12.12.2024 den 8:56 PM):

Folk påpeker helt tiden"militære mål, men den israleske staten som har slaktet sivile, okkupert, er under etterforsking for folkemord og det er arrest ordre på BN. og som nå legger atter et land i ruiner. er litt ferdig med den diskusjonen. de har like mye rett til å okkupere og invadere land som de andre røverstatene og burde hatt samme behandling.

Hvorfor endrer du tema? Dette handler om Syria.

 

  

Rhabagatz skrev (7 timer siden):

Noe som forteller oss om hvordan pressen faktisk lar seg styre av myndighetene våre, som fungerer som premissleverandører og hovedkilde i slike saker.

På hvilken måte forteller det oss dette? Jeg kan ikke se at pressen lar seg styre i det hele tatt.

Du må nesten være litt mer konkret her.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det blir bare verre og verre - overtredelsene mot minoritetsfolkene har for øyeblikket stoppet, og krigen mot kurderne har dels trappet ned etter amerikanerne bombet i stykker en bro i Deir Ezzor. Men uhyggefølelsen stiger for hver dag som går ikke bare for sjia, alawitt og kristne - også urbane sunni føler at det er ved å gå meget galt. Det blir mer og mer klart at den nye "regjeringen" aktet å innføre en Taliban-stat med sharialov gjeldende for alle, fjerne kvinner fra statsadministrasjonen, sette inn et moralpoliti for eksempel - dette kan ikke to tredjedeler av befolkningen og majoriteten av de returnerte krigsflyktninger som har levd i en moderne stat som Tyrkia, akseptere i det lange løpet. Mange er allerede på flukt, og enda flere planlegger å flykte. 

Det kom dessuten ut hvordan Assad-regimet kollapset helt uventet i slutten; Bashar al-Assad hadde nemlig forrådte hans egne regime og hans egne klan. Det forklarer det totale vakuumet i statsledelsen da ingen var i stand til å fatte avgjørelser, og alawittene fant seg herreløst og forlatt bokstavelig talt. Bare timer i forveien forsikret han alle at russerne vil gi assistanse, men det er nå kjent at helt siden sammenbruddet startet bar Assad kjent med at Putin kunne ikke eller ville ikke hjelpe ham ut. Ingen vet hvem hadde utsendt de fatale retrettsordrene som fikk fronten til å kollapse, og hindret de retirerte styrkene fra å reorganisere seg.

Men det er kjent at en brigade i Hamaprovinsen hadde nektet å adlyde retrettsordren, og da et kuppforsøk var slått ned, tok Mahar al-Assad kommandoen. Dette stabiliserte situasjonen, forsterkninger kalles ut, man hadde begynte med å gire opp for krig - men så kom Bashar al-Assad til Damaskus, og knapt et døgn senere mistet regimet kontrollen på nytt. Styrker trekkes ut fra Daraaregionen og Deir Ezzorprovinsen uten forklaring. Offiserer på nytt kom ut i forvirring. I mellomtiden kom Bashar gang på gang med løfter og oppmuntringer om at de vil ri ut stormen. 

Så - lenge før forsvaret foran Homs brøt sammen - skulle Assad forsvinne for både hær, regjering, etterretning og politi, selv hans egne klan. Etter hvert som timene gikk blir regimelojalistene mer og mer forvirret, andre Assad-slektninger forsto ikke hva hadde hendt, adgangene til regjeringskonti var sperret og mye tyder på at enorme formuer hadde blitt smuglet ut i god tid før Bashar forsvant. På toppen av alt dette hadde Maher al-Assad opplevd å bli sviktet av hans egne bror.

Jeg tror han hadde stabiliserte situasjonen da han tok kommandoen, men i forveien hadde han mistet kommandoen over både 4. divisjon og presidentgarden ved å bli sendt til en skrivebordjobb akkurat som Joffre og så mange andre offiserer i historien. Bashar hadde aldri oppriktig stolt på hans yngre bror. Etter eldrebrorens retur så det ut som at Maher på nytt kastes ut av kommandoleddet. Maher måtte flykte med livet som innsats, da han klarte å få tak på et helikopter som førte ham ut til Irak. Nå er han på vei til Russland - og det kan skje at en kainsforbrytelse er i emningen. 

Det begynner å komme ut, litt etter litt - at Assad-regimets kollaps bare kan skyldes Bashar al-Assad selv. Ingen vet hvem hadde utsendte de fatale retrettsordrene. Han hadde dratt til Moskva og blitt værende der mye lengre enn protokollen forutser, han vendt tilbake fordi Iran hadde intervenert. Deretter kom han med løgn på løgn overfor hans nære og maktpersoner som trenger en lederskikkelse. I slutten forlot han dem. Da opprørerne kom til Damaskus, hadde han ventet i lang tid med å dra vekk, for å ta hans fly i de rette omstendigheter uten å bli stoppet. 

Historien om flyturen er kjent fra sosiale medier, hvor suspekte flybevegelser var oppdaget - det vist seg at flyet hadde flydd under radaren og siden slått av transponderen i et kontrollert stup for å gi inntrykk av et flykrasj. Siden landet han i Assad flybase og kom i sikkerheten hos russerne som hadde et ledig fly for ham. 

Er det mulig at Bashar al-Assad er eneansvarlig for regimekollapsen og den islamistiske overtagelsen av Syria?!! 

Kan det være mulig at Nasrallahs skjebne hadde kommet som et så stort sjokk på Bashar, at han vil rømme skuta? Siden 80-tonners bombeangrepet hadde han oppførte seg ganske besynderlig, aksepterte et meglingsforslag fra gulfaraberne om å finne et kompromiss med USA, hindret direkte støtte til Hizbollah og forvansket Irans virksomhet på syrisk grunn så disse måtte ha russernes hjelp. Forholdet mellom Putin og Bashar forsuret seg i november. I ettertiden var det tydelig at noe var galt ved at han ikke var så kompromissløst som tidlig. 

Putin og Khamenei kan ha holdt tilbake støtten fordi de ikke følt seg sikkert på Assad, selv om de fikk han returnert til Damaskus, men hadde ventet for lenge, spesielt i møte med israelerne som truer med å skyte ned iranske passasjerfly som måtte lande i russernes flybaser og amerikanerne som skjøt på irakisk vasallstyrker, som stoppes av Bagdadregjeringen på USAs anmodning. Om Maher al-Assad hadde tatt all makt, kunne situasjonen ha blitt annerledes, men det vet man ikke om. 

Det Bashar al-Assad hadde gjort, er galskap. I alawittsamfunn kan man ikke svikte egne familieklan uten meget seriøse konsekvenser, da dette vil oppfattes som forræderi - som straffes med tortur til døden. Maher er troende til å begå brormord i verste fall, og andre Assad-slektninger kommer til å forlange Bashars blod. 

Endret av JK22
  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar

Litt mer hadde blitt kjent; da Assad var i Moskva og møtt Putin, kom det ut at russeren nektet å gi hjelp i møte med den forvarslede opprørsoffensiven i Aleppoprovinsen - noe som mange russiske bloggere og innflytelsesrike menn nå tar meget ille opp, for disse forsto hvilken prestisjenederlag det vil være. De to hadde fått et surt forhold i høsten, og vi vet at Bashar hadde siden Nasrallahs død sonderte etter muligheter om å unngå å bli trukket inn i den iransk-israelske krigen - han kan ha lagt planer om å flykte i mellomtiden - men fram til 28. november hadde han sannsynlig vært i troen at Putin vil være med på en slik plan om å dytte ut Iran til fordel for gulfaraberne. Det vist seg at Putin ikke var interessant. 

Da Bashar var synlig urolig og sterke bekymret under møtet med den iranske utenriksministeren 2. desember, som tilbød seg om å sende hjelp, men fram til opprørerne sto foran Hama og kuppforsøket fant sted ville han ikke tillate iranske militærsassistanse av frykt for israelerne. Dette kan oppfattes som et bevis på at angrepet på Nasrallah hadde gått meget sterkt på ham. Han hadde sendt hans nære familie til Russland endog før hans offisiell besøk hos Putin, som kan tyder på at han fryktet for disses liv, spesielt hans kone som er alvorlig syk. Iran sendt hjelp, men fant seg stanset av Israel og USA. 

Assad var klart over at militæret ikke kunne holde stand i det lange løpet uten assistanse, men om han sto bak de falske retrettsordrene eller ikke, forbli meget uklart - for disse kom ut mens han var i Russland. Om disse ordrene ikke var utsendt, kunne ikke sammenbruddet ha hendt så raskt, selv opprørerne var sterkt rystet av utviklingen, for det var tross alt mange enheter som valgt å slåss. Men de hadde blitt spredt ut i allmenn forvirring og deretter blitt meget enkle bytte for de fremrykkende opprørsstyrkene. Om russerne hadde sendt forsterkninger - fire til seks Su-34 fly ville ha vært nok - kunne de ha holdt stand. Det var bare 4 Su-34, 4 Su-35S og 7 Su-24M2 fly i Syria. Nok for å legge opprørerne under press, men ikke for å stoppe dem. Men Putin holdt tilbake. Ingen vet hvorfor. Var Bashars planer om å flykte eller søke en utvei gjennom gulfaraberne hans motiv? 

Assad så ut til å ha bare et enslig fokus mens han førte alle bak lyset siden returen til Damaskus, å flykte - og han hadde kunne formidle det til utenlandske makter uten å avsløre hans hensikter. USA tillatt dette ved å gi Lavrov friheten for å ta Assad ut av Syria, muligens med tillatelse fra Tyrkia. Hadde dette blitt avslørt før 8. desember, er det sikkert at han ville ha blitt drept. Så han forledet alle - for å forsvinne og skjule seg inntil et fly var ledig og klar for avgang når både flyvåpenet og luftvernvåpenet var avledet - for bare et formål; å komme seg i sikkerheten. 

Tilbake sitter Russland med store troverdighetsproblemer, det har dukket opp bitende kritikk mot Khamenei i Teheran hvor det kunne merkes en voksende misnøye blant IRGC-offiserene som hadde siden 7. oktober 2023 sett enhver de hadde arbeidet for siden 1983 smulte opp uten at de kunne gjøre noe. De hadde gitt Russland meget omfattende assistanse og våpen under den russisk-ukrainske krigen, men nå sitter de med få nygamle fly som det vil ta mange måneder å sette i operativ tilstand, og svært lite av innflytelsessfæren man hadde regelrett lidd for i mange år.

Putin hadde sviktet dem. Russiske transportfly som er i evakueringsarbeidet av omtrent 3,000 russiske soldater, lot til å ha unngått iransk luftrom og istedenfor tar i bruk tyrkisk luftrom etter å ha inngått en avtale med tyrkerne. 

Selv Putins venner kan ikke lenge forstår det som foregår omkring Putin som så ut til å ha fått tunnelsyn og en angst siden Trump var valgt, som hvis han hadde dårlig med tid. 

  • Liker 5
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
JK22 skrev (18 timer siden):

blir bare verre og verre - overtredelsene mot minoritetsfolkene har for øyeblikket stoppet, og krigen mot kurderne har dels trappet ned etter amerikanerne bombet i stykker en bro i Deir Ezzor. Men uhyggefølelsen stiger for hver dag som går ikke bare for sjia, alawitt og kristne - også urbane sunni føler at det er ved å gå meget galt. Det blir mer og mer klart at den nye "regjeringen" aktet å innføre en Taliban-stat med sharialov gjeldende for alle, fjerne kvinner fra statsadministrasjonen, sette inn et moralpoliti for eksempel - dette kan ikke to tredjedeler av befolkningen og majoriteten av de returnerte krigsflyktninger som har levd i en moderne stat som Tyrkia, akseptere i det lange løpet. Mange er allerede på flukt, og enda flere planlegger å flykte. 

Snakket med en sunni-arabidk kvinne jeg betrakter som en venn idag. Hun er glad, men bekymret. De ønsker ikke å vøre en vasallstat for noen, de ønsker likhet mellom alle og frihet for kvinner.

Folk er glade, men svært bekymret

Når hun sier likhet snakker hun om sunni som ble satt bakerst i køen for jobb, helse etc, til fordel for alawitter, og likhet mellom alle. Jeg tror ikke føde som jublet ønsker en stat ala Afghanistan 

Endret av Tussi
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Ser ut til at det er store spenninger mellom SNA, som i praksis er tyrkernes terrorister, og HTS, og Erdogan begynner  nå å snakke om syriske byer som del av tyrkiske provinser. Og han har nerve til å snakke om Israels lille Golan-op som er en fis ift hans egen okkupasjon og sannsynlig anneksjon.

 

Min venninnesa idag, syria er for syrere, ikke Russland, ikke Tyrkia, ikke Israel, syria er for alle syrere. Hun kan fort bli svært skuffet

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Tussi skrev (24 minutter siden):

Ser ut til at det er store spenninger mellom SNA, som i praksis er tyrkernes terrorister, og HTS, og Erdogan begynner  nå å snakke om syriske byer som del av tyrkiske provinser. Og han har nerve til å snakke om Israels lille Golan-op som er en fis ift hans egen okkupasjon og sannsynlig anneksjon.

 

Min venninnesa idag, syria er for syrere, ikke Russland, ikke Tyrkia, ikke Israel, syria er for alle syrere. Hun kan fort bli svært skuffet

En islamist er den verste fiende for en andre islamist, en vri på ordtaket om at en kommunist er den andre kommunistens verste fiende fra den kalde krigen da partiutrenskninger, maktkamp og blodige forfølgelser var vanlig. HTS er først og fremst arabiskorientert og har heller ikke noe ideologisk forankring i muslimbrødrene, disse er mer på linje med Taliban/ISIS når det gjelder nasjonal orientering, for dem er nasjonalstaten ikke-eksisterende, men det betyr dermed at den eksisterende staten vil utgjør rammer for egne maktutøvelse uten noe som helst restriksjoner.

Det merkes at gulfaraberne nå regelrett stormløpet rett i armene på HTS i et håp om å lokke dem bort fra Tyrkia - tross alt er flesteparten av islamistene i HTS fra tidlig gulfarabiskstøttede organisasjoner, Saudi-Arabia, Emiratene og Qatar hadde i 2012-2016 gitt meget sterk støtte til mange forskjellige opprørsbevegelser som endog sloss med hverandre for å motta patronmaktens velsignelse. Erdogan støtter HTS fordi de er mest effektiv, har flest kontakter, og dermed kunne lett innta en ledelsesrolle mens tyrkiskstøttede opprørerne helt fra begynnelsen hadde utmerket seg for manglende samarbeid og sterk intern konflikt - al-Jolani hadde opplevd morderiske omgivelser da han var i ISIS, og kom seg ut så vidt med livet i behold... da ISIS hadde Tyrkias støtte.

For HTS er den syriskarabiske identiteten ikke mulig å betvile, tross alt hadde islamistene helt siden begynnelsen vært opptatt av den historiske og kulturelle betydningen "Syria" betyr som en udelelig enhet innenfor araberverdenen og det er araberismen som er selve essensen for den militante islamismen som er sentralt for HTS. Tyrkisk Islam er vesensforskjellig fra Arabisk Islam - selv da det ottomanske riket var på sitt mektigste, nektet tyrkerne å oppgi deres språkmessig og kulturell identitet i likhet med perserne, senere iranerne. 

al-Jolani kan akseptere lydrikestatus, men kan ikke akseptere tyrkisk innblanding. 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
JK22 skrev (3 minutter siden):

En islamist er den verste fiende for en andre islamist, en vri på ordtaket om at en kommunist er den andre kommunistens verste fiende fra den kalde krigen da partiutrenskninger, maktkamp og blodige forfølgelser var vanlig. HTS er først og fremst arabiskorientert og har heller ikke noe ideologisk forankring i muslimbrødrene, disse er mer på linje med Taliban/ISIS når det gjelder nasjonal orientering, for dem er nasjonalstaten ikke-eksisterende, men det betyr dermed at den eksisterende staten vil utgjør rammer for egne maktutøvelse uten noe som helst restriksjoner.

Det merkes at gulfaraberne nå regelrett stormløpet rett i armene på HTS i et håp om å lokke dem bort fra Tyrkia - tross alt er flesteparten av islamistene i HTS fra tidlig gulfarabiskstøttede organisasjoner, Saudi-Arabia, Emiratene og Qatar hadde i 2012-2016 gitt meget sterk støtte til mange forskjellige opprørsbevegelser som endog sloss med hverandre for å motta patronmaktens velsignelse. Erdogan støtter HTS fordi de er mest effektiv, har flest kontakter, og dermed kunne lett innta en ledelsesrolle mens tyrkiskstøttede opprørerne helt fra begynnelsen hadde utmerket seg for manglende samarbeid og sterk intern konflikt - al-Jolani hadde opplevd morderiske omgivelser da han var i ISIS, og kom seg ut så vidt med livet i behold... da ISIS hadde Tyrkias støtte.

For HTS er den syriskarabiske identiteten ikke mulig å betvile, tross alt hadde islamistene helt siden begynnelsen vært opptatt av den historiske og kulturelle betydningen "Syria" betyr som en udelelig enhet innenfor araberverdenen og det er araberismen som er selve essensen for den militante islamismen som er sentralt for HTS. Tyrkisk Islam er vesensforskjellig fra Arabisk Islam - selv da det ottomanske riket var på sitt mektigste, nektet tyrkerne å oppgi deres språkmessig og kulturell identitet i likhet med perserne, senere iranerne. 

al-Jolani kan akseptere lydrikestatus, men kan ikke akseptere tyrkisk innblanding. 

Jeg håper du har rett, for uavhengig a konflikten mellom kurderne og tyrkerne, og arabernes rolle, hvis Tyrkia får ta over VIL syria miste sin arabiske identitet. det er 100% sikkert

  • Liker 1
Lenke til kommentar
On 13.12.2024 at 10:00 PM, Markiii said:

På hvilken måte forteller det oss dette? Jeg kan ikke se at pressen lar seg styre i det hele tatt.

Du må nesten være litt mer konkret her.

Først og fremst ved å utelate motstemmer og motstridende informasjon. Vi ser også at motstemmer stemples som forræderske eller konspiratoriske, sistnevnte er dessverre i altfor stor grad en treffende karakteristikk.

Når det gjelder innenrikspolitikk, vil det alltid være en opposisjon som bruker mediene til å si imot det de makthavende politikerne mener, og informasjonen som disse bruker og som stammer fra forvaltningen. Vi vår en debatt i mediene og i samfunnet for øvrig.

I utenrikssaker finnes knapt denne opposisjonen, og mediene velger å se bort fra andre kilder. Vi har stor tiltro til egne etterretningsrapporter, selv om man vet at disse i stor grad preges av ønsketenkning og bygger på et svakt fundament. Samtidig fores mediene systematisk av myndighetene, som bevisst styrer informasjonsflyten til befolkningen. Mediene og opposisjon er villige deltakere, og kritikk er nærmest fraværende, bannlyst og stigmatisert.

I tillegg har vi alt det som mediene ikke forteller, som som danner en viktig del av totalbildet. Det er gjerne store og relevante avsløringer som enten kommer i form av notiser, eller som ikke nevnes i det hele tatt. 

Mye av poenget her er at vi bombarderes med propaganda, uten at vi som borgere er bevisste. Dette står i sterk kontrast til de fleste ikke-vestlige landene, der man er fullstendig klar over at man utsettes for propaganda. Vesten er rett og slett i en særklasse når det gjelder propaganda, fordi vi har tilsynelatende en fri presse og samfunnsdebatt.

Det er spennende å se på utviklingen i saker der makten mistet kontrollen over narrativet, som i Irak og om Israels behandling av palestinerne. I begge disse tilfeller skjer det fordi offisielle vestlige representanter begynner å prate maktens narrativ i mot, det oppsto dermed en debatt mellom ulike synspunkter i vesten, som hver støttes av sin maktbase (politiske partier eller land). Vi får en debatt og mer sannhet kommer frem.

Jeg anser at den manglende debatten er noe myndighetene ønsker, og at de benytter ulike former for myk makt for å forhindre den. 

Endret av Rhabagatz
  • Liker 2
Lenke til kommentar

En viktig årsak bak den israelske fremrykningens ublodige karakter da disse avansert fram til utkanten av byen Qatana skyldes ikke bare topografiske forhold ved å bruke militærveger høyt opp på fjell, det er fordi regionen mellom den nevnte byen og grensen mot Israel er druserbefolket og kjent for utstrakt lojalitet mot Assad-regimet. Nå er denne regionen under israelsk beskyttelse, og det rapporteres at druserne aktet å la seg annekteres om situasjonen i Syria skulle utvikle seg mot katastrofe. Druserne som lever enda lengre bort, sitter nå dels isolert, men med økt interesse for forbindelse med Jordan som de har grense mot. Det må huskes at Daraaregionen mellom de to drusiske regioner var et resultat av sunnimuslimsk innflytting og langvarige stammekonflikter helt tilbake til ottomansk tid mellom ledende klaner som i 1945-2024 har vært et konstant urosreir for makthaverne. Druserne og sunnimuslimene likte ikke hverandre den gang, og det gjør de ikke i dag, spesielt fordi store deler av druserne var lojal mot Assad. 

Bombeoffensiven fortsetter tross voksende protester fra Damaskusregjeringen, det virker som at mange som kommenterte denne saken, IKKE er klart over at det ikke bare er krig mellom de to landene siden den syriske krigserklæringen i 1948, men også at det ikke er våpenstillstand utover enighet om en separasjonslinje siden 1974, som nå er gjort ugyldig etter Assad-regimets fall. Det er hvorfor israelerne i så mange år hadde kunne bombe fritt og hvorfor russerne hadde nølt med å gripe inn, da all bekymring var om å hindre fullskala krig - som nå er forsvunnet for øyeblikket. Flere hundre ulike lokaliteter har blitt angrepet, det finnes ikke lenge et flyvåpen eller et luftvernvåpen, enorme ammunisjonsdepoter som forresten hadde blitt nesten tømt - det sies bare 100,000 tonn er tilbake, en tjuedel av hva det hadde vært i 2011 - er sprengt opp. 

Folkerettslig sett er israelerne fra et juridisk grunnlag på sitt rette. al-Jolani kan ikke protestere ved å erklære at dette er ulovligheter, han har dermed bare to alternativer; bruk av militærmakt som er nærmest ikke-eksisterende utover assistanse fra Tyrkia hvor det er en sterk stemning for å støtte den palestinske saken, men også en forsiktighetslinje ettersom man risikere å påføre seg USAs vrede, spesielt med Trump underveis. Det andre alternativet er diplomatisk, men da må man opparbeide seg goodwill, og det er utstrakt skepsis omkring Damaskusregjeringens tvetydelighet som gjør at mange er i frykt for at de vil bli bedratt som sett med Taliban i Afghanistan. al-Jolani er i krig med Israel uansett hvordan man vri på det, han har endog en krigserklæringstraktat bevart et sted i det statlige arkivet... 

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
ForTheImperium skrev (22 minutter siden):

Enig. Selv om Assad er hatet til de grader, så er det fortsatt en betydelig grupperinger som fortsatt støtter ham og Iran. 

Bashar al-Assad er blitt dypt forhatt av hans egne folk som har forstått at han hadde forrådt dem, spesielt Assad-klanen som er dobbelt utsatt for alawittenes vrede og andres hat.

Alawittene har en gammel paranoid mentalitet som nedstammer fra den tiden da disse var utsatt for religiøse forfølgelser i ottomantiden, som eksplodert for alvor under det islamistiske opprøret 1977-1983 da flere tusen sivilister og militære var regelrett slaktet av folkemengder og terrorister. En viktig årsak bak alawittenes maktovertagelse gjennom Baathpartiet i militærkuppenes tid var at da de religiøsetniske båndene begynte å gå i oppløsning i slutten på den demokratiske fasen, hadde sunni gått til angrep på alawitt, som måtte beskyttes. Grusomhetene som opprørerne hadde begått i 2011-13 så flere titusener alawittiske sivilister og tilfangetatte krigsfanger drept under barbariske forbrytelser. Da Erdogan lot en opprørsstyrke invaderte Latakia fra nord, var flere hundre blitt massakrert under et fryktelig blodbad - som fulgt til at alawittene helt mistro tyrkeren. 

Historien om hvordan Bashar al-Assad hadde forledet, forrådt og sviktet hans egne regime og folk forklart hvorfor alawittene ikke rukket å gjøre noe, de falske retrettsordrene, sabotasjen av kommandohierarkiet og den elendige finansielle tilstanden - Bashar var mer opptatt av å gi folk normalitet enn krigsmobilisering - gjort at alt kollapset svært raskt. Alawitter er arabisk, og dermed deler den arabiske kulturens ulemper - for eksempel manglende respons på raske hendelser. Arabermilitære er notorisk sløv i møte med raske omskiftende omstendigheter, en europeer ville ha brukt et par dager der araberne trengte uker. 

Ingenting av hva HTS og Idlib-ministre i Damaskusregjeringen har gjort, så langt har beroliget alawittene som straks notert de mange motsigelser av al-Jolani som åpent sier det ene og det andre selv om disse motstride hverandre. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...