Folk som klager over lite penger, men som har mye?

[Gjest 172c0...286]

Hva er greia? Det må garantert finnes noen som gjør det samme her i forumet.

Har en svoger som er slik.
Han er i midten av trettiårene og det er kona også.

Han tjener 1.2Mnok i året, og kona 750k.
De har total gjeld på 2Mnok.  Har nærmest ingen andre kostnader utenom det normale.
Familien er veldig åpne om økonomi og de begge jobber i familiebedrifter.

Hver gang de har bursdager for barna sine så serverer de first price saft og pølser som smaker høgg, sier de har "dårlig" råd og viser til strømregninger som koster 4000kr i mnd. Eller at de bruker 12.000kr på mat fordi barna er så sultne.

Jeg jobber med regnskap og budsjettering. Det koster meg ikke mange kalorier for å se at selv med et overdrevet sifo budsjett, så sitter de igjen med et sted mellom 40-50k i mnd til overs.

HVER gang..ja hver gang.. disse drar først fra familiesammenkomster, så går samtalen over i " har de det så ille?"  og svaret er alltid " nei de overdriver" dette kommer fra foreldrene som vet hva de tjener og de har sagt det rett ut også..

Så da lurer jeg på..Selv etter 7 år med å høre dette hver eneste gang..Hva går gjennom hodet på folk som oppfører seg slik? 
Hva får deg til å si du har dårlig råd når personene som utbetaler lønna di og attpåtil vet hva du har i lån og kostnader ellers.

Det er helt absurd for meg å tenke dersom min mor var min sjef.. Hun vet jeg får utbetalt 60k i mnd.. Jeg har 2 mill i gjeld som man fint kan regne ut hva koster. Og jeg er ellers åpen om kostnadene mine til min mor.. Å sitte i et "lag" med mange som IKKE vet alt dette ( etter min viten, i dette tilfellet vet jo alle alt) og si at man sliter økonomisk og vil høste sympati.

 

Anonymous poster hash: 172c0...286

[onkel_jon]

Er vel ganske vanlig at folk sparer seg fant, har en eldre onkel som bruker minimalt med penger og er gjeldsfri, betaler regninger og det er det, kona må kjøpe klær til han, forventer at alle gir han bursdag/julegave men gir sjeldent noe sjøl, er som regel kona som står for gave fra de begge, noen år siden skulle han ha seg ny bil men kjøpte en av de billigste og stusseligste bilene på markedet og hvis han skal ha seg noe nytt så blir det som regel brukt fra finn, riktignok klager han ikke at han har lite penger men lever veldig nøkternt.

[Martelè]

Kan relatere, haha

[Salvesen.]

De kan ha alvorlige avhengigheter som spill og alkohol... Det er ikke alltid ting er som de virker. At relativt rike(som disse er) personer klager på dårlig økonomi bør få varsellampene til å gå. Sier ikke at det er slik, men det er mulig. 

[Gjest 172c0...286]

Salvesen. skrev (15 minutter siden):

De kan ha alvorlige avhengigheter som spill og alkohol... Det er ikke alltid ting er som de virker. At relativt rike(som disse er) personer klager på dårlig økonomi bør få varsellampene til å gå. Sier ikke at det er slik, men det er mulig. 

Joda ser den, men akkurat her er nok ikke saken slik gitt involvering i hverdagen folk rundt denne "familien" har det.
Er snakk om at svigerfaren til min svoger er hos de hver dag og hjelper til med barn og ellers på småbruket. ( klippe gress o.l snekre her og der, bla bla) Svigermora er der hver helg og lager mat ( Skilte svigerforeldre altså ) 
Mine svigerforeldre ( altså hans foreldre) er også ellers veldig innblandet i livet til vedkommende, han jobber med faren sin, og moren snakker han intet mindre enn ca 1 time med hver dag på vei hjem fra jobb.  Så trygt å anta at ALT som skjer i livet til denne familien det deles.

Også har fruen til svoger så kraftig balletak på gutten at han aldri ville klart å skjule unna en spilleavhengighet.😅
 
Jeg antar de har så lite gående for seg i livet at de kjeder seg rett å slett..Og de har begge utviklet en eller annen form for bipolar lidelse ( altså ikke direkte) som gjør at de lyver til seg selv så kraftig til å tro de er fattige.  Idk..Hadde håpet noen følte seg truffet og kunne svart hvorfor de selv oppfører seg slik for de kan neppe være alene om å være slik.

Min egen storebror er nogenlunde lik, bare i mye mindre skala. 
Så kanskje det er noe med de førstefødte i familiene også..hvem vet haha

Anonymous poster hash: 172c0...286

[Kajac]

Gjest 172c0...286 skrev (2 timer siden):

Hva er greia?

Mitt inntrykk er at jo mer man tjener, jo gjerrigere blir man. Spesielt i perioder hvor prisøkningene er unormalt store. Jeg merker jo at jeg selv er blitt mer forsiktig med pengene mine, selv om inntekten min har økt mer enn prisstigningen de siste årene. Det er ingen økonomisk grunn til at jeg trenger å gå over til billigere produkter, annet enn at jeg synes prisene er blitt for høye.

Det kan selvsagt ligge reelle problemer i bunn som gjør at svoger & co. faktisk har dårlig råd, eller at de mangler fullstendig økonomisk kontroll, men mest sannsynlig har de bare ikke lyst å dele pengene sine med andre.

[bzzlink]

55 minutes ago, Salvesen. said:

De kan ha alvorlige avhengigheter som spill og alkohol... Det er ikke alltid ting er som de virker. At relativt rike(som disse er) personer klager på dårlig økonomi bør få varsellampene til å gå. Sier ikke at det er slik, men det er mulig. 

Jeg tenkte det samme. Har vært borti slikt hos perifere venner. 

To forskjellige par, som hadde det til felles at det var mannen i forholdet som ordnet alt med økonomien, og dama ikke hadde noe forhold til hva ting kostet egentlig og ikke hadde reagert på at de hadde dårligere råd en de burde hatt før alt raknet.

Det ene raknet ved at det sto en torpedo i stua og skulle kreve inn spillegjeld. Mannen hadde gjort noen dårlige valg ifb. med et selskap han drev, og forsøkte å dekke over tap med å vinne på nettkasino....

Det andre raknet når den gravide dama fant og åpnet et brev fra NAV uten å se at det var adressert til mannen, viste seg at mannen hadde to barn han betalte barnebidrag for som han hadde skaffet seg iløpet av ekteskapet.

[Mag ne]

Det som er mest typisk for folk med mye penger er å snakke lite om penger, og ikke ha prangende forbruk.

Folk som ikke har mye penger forveksler ofte høyt forbruk og rikdom.

Endret 27. november av Mag ne

[Orion666]

Jeg synes det er noe deilig kontrært over folk som er nøysomme og som har hoppet av forbrukskarusellen. Jeg hyller dem.

Folk som klager hele tiden over problemer som ikke eksisterer, derimot……

[Gjest 58786...f31]

Vil ikke klassifisere meg som paret du skisserer, men jeg har vært griseblakk tidligere. Såpass at en 50-lapp kunne avgjøre om jeg spiste noe annet enn brødskalker den uka.

Jeg er nå i en atskillig bedre situasjon og anser meg sjøl som behagelig plassert økonomisk sett - men jeg er fortsatt livredd for å havne i en sånn situasjon igjen. Det gjør nok at jeg bruker atskillig mindre penger enn jeg har mulighet til, vurderer hvert innkjøp nøye og blir engstelig hver gang prisene går opp uten at lønna følger proporsjonalt etter.

I en normal måned så er tallene mine veldig grønne og jeg sparer alt jeg er kar om nettopp fordi det kommer måneder med røde tall (typiske måneder som har årsforfall på en hel rekke faste utgifter), men alikevel så gjør det skikkelig vondt å se at denne måneden går det mer ut enn inn - enda jeg har forberedt meg på det og lagt til side masse penger nettopp pga at jeg veit at det kommer.

Sier ikke at noe lignende det her er tilfellet for paret du snakker om, gjerrigknarker finnes så absolutt, men at det kan være mange årsaker til at folk med tilsynelatende god råd klager over "dårlig råd".

Anonymous poster hash: 58786...f31

[leticia]

bzzlink skrev (På 27.11.2024 den 3:53 PM):

Jeg tenkte det samme. Har vært borti slikt hos perifere venner. 

To forskjellige par, som hadde det til felles at det var mannen i forholdet som ordnet alt med økonomien, og dama ikke hadde noe forhold til hva ting kostet egentlig og ikke hadde reagert på at de hadde dårligere råd en de burde hatt før alt raknet.

Det ene raknet ved at det sto en torpedo i stua og skulle kreve inn spillegjeld. Mannen hadde gjort noen dårlige valg ifb. med et selskap han drev, og forsøkte å dekke over tap med å vinne på nettkasino....

Det andre raknet når den gravide dama fant og åpnet et brev fra NAV uten å se at det var adressert til mannen, viste seg at mannen hadde to barn han betalte barnebidrag for som han hadde skaffet seg iløpet av ekteskapet.

Hvis man faktisk er gift så har man innsyn i den andre sin økonomi. Så her har (dessverre) de damene litt seg selv å skylde også ved at de ikke følger med på hva som skjer med økonomien.

De forholdene du snakker om, dette er mennenes egne dårlige valg som fører til den dårlige økonomien, så de er helt og holdent skyld i det selv. Men man bør som partner følge med på fellesøkonomien, og her ser jeg ofte at kvinner dessverre ikke er flinke nok til å følge med. Egentlig bare trist for dem selv og eventuelle barn i forholdet. 

[The Avatar]

Grunnen til at folk klager på økonomien er fordi dei sjølv oppfattar sin økonomi som dårleg. Det er sjølvsagt også ein liten sjanse for at dei lyg for å skjule at dei har god råd, men det trur eg er relativt usannsyleg.
Dei som er i ein omgangskrets med rike vil nok fort oppleve seg sjølv som fattige i forhold til dei ein samanlikner seg med, samtidig som dei som er fattige i Norge er relativt rike om vi samanliknar med lønnsnivået i fattige land.

Det som kanskje er viktigaste grunnen til at ein oppfattar seg sjølv som dårleg stilt økonomisk er nok likevel når ein ikkje lenger har råd til å bruke pengar slik som ein har blitt vandt til eller har forventningar om. Om ein kjenner på at ein må ha 14 dagars ferietur på Bali kvart år så kan ein fort bli nødt til å kjøpe billigmerker for å få råd til dette, sjølv om ein har god lønn.

 

Eg er likevel einig i at eg har relativt lite tru på at at ei husholdning med nesten 2 mill i årleg inntekt ikkje har råd til å kjøpe grillpølser frå Gilde eller Prior dei 2 til 3 gongane i året dei skal feire bursdagen til eit av sine barn.

[Deechon]

Har selv en kompis som er slik. Han arvet hus gratis fra besteforeldrene sine i Oslo, har nesten ingen egne regninger han må betale og sitter på mye penger i banken.

 

Likevel klager han over taxiregning på 450kr når vi skal hjem fra byen og alltid kjøper spill på tilbud og generelt sett er en gjerrigknark.

 

Jeg tror mye av det ligger i hodet, noen mennesker klarer bare ikke å føle at de har nok, og vill alltid ha mer eller føle at de har for lite.

[Gjest bc875...3ac]

Mag ne skrev (På 27.11.2024 den 4:30 PM):

Det som er mest typisk for folk med mye penger er å snakke lite om penger, og ikke ha prangende forbruk.

Folk som ikke har mye penger forveksler ofte høyt forbruk og rikdom.

Hehe, stikk motsatt erfaringer her.

Anonymous poster hash: bc875...3ac

[frohmage]

Gjest 172c0...286 skrev (På 27.11.2024 den 12:38 PM):

Hva får deg til å si du har dårlig råd

Det er jo en subjektiv oppfatning. Om jeg synes jeg har dårlig råd, så driter jeg i hva du synes. 

Du virker ekstremt smålig selv, som klager på at de serverer mat fra FirstPrice i selskap.

Endret 29. november av frohmage

[knopflerbruce]

Trenger jo ikke være verre enn at de føler at andre forventer at de skal svi av masse penger på luksuspølser og what not bare fordi de tjener godt, og heller tenker at "First price får være godt nok": Og det kan de jo ha helt rett i.

Unger er heller ikke kresne på pølser. Hva skulle en liksom kjøpt? Meny Nøkkelostpølse? Chorizopølse fra Jacobs utvalgte? Det går fint an å ete enkle grillpølser, been there - done that.

[Espen Hugaas Andersen]

Jeg tror nok det handler til stor grad om hvordan man har strukturert økonomien. Om man f.eks har satt det opp slik at det kommer inn 100k til lønnskontoen hver måned, så går 50k rett til sparing, 30k går til regningskontoen og 20k går til brukskontoen, så vil man kunne oppleve å ha dårlig råd når det nærmer seg å bli tomt på brukskontoen. Og det er ikke så vanskelig å bruke opp 20k på en måned.

Så klart, man har fortsatt penger, men de står på sparekontoen, og hvis man er veldig nøktern med penger så kan det være en betydelig terskel for å røre sparekontoen. Det er da kanskje psykologisk enklere å spinke og spare på de 20k inn mot neste lønning.

Jeg har strukturert ting litt som over - ikke med i nærheten av så mye sparing, men det er fortsatt strukturert slik at det er bare en liten andel av min inntekt som reelt sett er disponibel uten å gjøre noen ekstra overføringer eller f.eks selge aksjer. Jeg kan ikke si at jeg er fattig, eller at jeg klager på lite penger -  jeg har jo oppsparte midler, men samtidig ønsker man jo at økonomien skal gå rundt uten å måtte ta av oppsparte midler. Kan jeg bli frustrert når det kommer inn ting fra sidelinjen som velter lasset? Ja.

Endret 29. november av Espen Hugaas Andersen

[knopflerbruce]

Deechon skrev (4 timer siden):

Har selv en kompis som er slik. Han arvet hus gratis fra besteforeldrene sine i Oslo, har nesten ingen egne regninger han må betale og sitter på mye penger i banken.

 

Likevel klager han over taxiregning på 450kr når vi skal hjem fra byen og alltid kjøper spill på tilbud og generelt sett er en gjerrigknark.

 

Jeg tror mye av det ligger i hodet, noen mennesker klarer bare ikke å føle at de har nok, og vill alltid ha mer eller føle at de har for lite.

Det er jo ikke rart folk som en gang hadde god råd blir fattige om de ikke syns 450kr i taxi er dyrt. Hei, hallo - det ER dyrt! Om du er fattigkall eller millionær.

Nå er ikke jeg på byen så ofte, men jeg har pleid å gå hjem fordi jeg bare ikke gidder slike regninger selv. Og, hva er galt med å handle på tilbud? Det er da sunn fornuft. Du stopper normalt sett ikke å foretrekke en god deal bare fordi du har mange penger i banken. Skal man liksom tvinge seg til å handle til fullpris, og eventeult hva godt kommer ut av det?

[Salvesen.]

Gjest 58786...f31 skrev (8 timer siden):

Vil ikke klassifisere meg som paret du skisserer, men jeg har vært griseblakk tidligere. Såpass at en 50-lapp kunne avgjøre om jeg spiste noe annet enn brødskalker den uka.

Jeg er nå i en atskillig bedre situasjon og anser meg sjøl som behagelig plassert økonomisk sett - men jeg er fortsatt livredd for å havne i en sånn situasjon igjen. Det gjør nok at jeg bruker atskillig mindre penger enn jeg har mulighet til, vurderer hvert innkjøp nøye og blir engstelig hver gang prisene går opp uten at lønna følger proporsjonalt etter.

I en normal måned så er tallene mine veldig grønne og jeg sparer alt jeg er kar om nettopp fordi det kommer måneder med røde tall (typiske måneder som har årsforfall på en hel rekke faste utgifter), men alikevel så gjør det skikkelig vondt å se at denne måneden går det mer ut enn inn - enda jeg har forberedt meg på det og lagt til side masse penger nettopp pga at jeg veit at det kommer.

Sier ikke at noe lignende det her er tilfellet for paret du snakker om, gjerrigknarker finnes så absolutt, men at det kan være mange årsaker til at folk med tilsynelatende god råd klager over "dårlig råd".

Anonymous poster hash: 58786...f31

Er jo ingenting galt i å være gjerrigknark for seg selv, jeg er det i aller høyeste grad selv på mange ting.

Men mot gjester er litt ugreit, men slik er noen.

Men det største problemet er jo unnskyldningene og løgnene om at de har det så vanskelig, som de sannsynligvis sprer til folk som muligens har det vanskelig. Det er ugreit.

Jeg klager aldri på min økonomi, da det ville blitt helt feil. Men jeg kan gjerne klage på at ting er dyrt, og velge billigere alternativer for meg selv.

Som i dag, jeg kan ta en direkte buss for 160 kroner eller to busser for 20. Jeg velger helt klart siste alternativ. Skulle vi dratt fler hadde jeg bestilt drosje og betalt.

[Deechon]

knopflerbruce skrev (På 29.11.2024 den 2:50 PM):

Det er jo ikke rart folk som en gang hadde god råd blir fattige om de ikke syns 450kr i taxi er dyrt. Hei, hallo - det ER dyrt! Om du er fattigkall eller millionær.

Nå er ikke jeg på byen så ofte, men jeg har pleid å gå hjem fordi jeg bare ikke gidder slike regninger selv. Og, hva er galt med å handle på tilbud? Det er da sunn fornuft. Du stopper normalt sett ikke å foretrekke en god deal bare fordi du har mange penger i banken. Skal man liksom tvinge seg til å handle til fullpris, og eventeult hva godt kommer ut av det?

Da er nok jeg veldig forskjellig fra deg (og selvsagt) kameraten min.

Jeg har aldri brydd meg så mye om prisnivå på ting, jeg bryr meg ikke om en pc jeg vil ha koster 10 tusen eller 27 tusen. Jeg har alltid bare kjøpt det jeg ville uten å prøve å gidde å prøve å få en god deal. Hvis meg må bruke mer enn 5 minutter på å finne en bedre pris føler jeg at jeg kaster bort tiden min, penger kommer og går, men tid og behov består.