Er det noe feil med meg?

[Kul_Djevel]

Ser de fleste som poster noe her er karakteren "gjest". Så jeg står frem som den karakteren jeg har diskutert under i ca 20 år og spør rett ut: er det noe feil med meg?

Bakgrunn: forrige forhold var jeg gift for første gang. Ble gift etter å kun å ha kjent henne 3 måneder. Var gift i 2 måneder. Hun var 22 år yngre da. Men var forelska.

Før det var jeg i mange samboerforhold. De fleste varte ca 1-2 år. Det lengste sju.

Problemet er at jeg er veldig på i begynnelsen, men har en ekstrem tendens til å kjede meg etter ca 6-12 måneder 😀. Så ingenting varer lenge for meg.

Så jeg spør rett ut. Noe som feiler meg eller er dette naturlig?

Vil påpeke før noen spekulerer. Ingen vold eller mer enn  normalt krangling. Jeg er alltid den som går ut av forholdet.

Så gjør jeg noe feil? Eller er dette mer normalt enn vanlig?

Setter pris på alle svar og ingen svar er feil. 

[Sjørøver]

Jeg tror du har en akutt lidelse som heter for høye forventninger. Det er vanskelig å holde ut med ekstrem intensitet i år etter år. Jeg har nå vært sammen med samboer i over ti år, og det har gått på skinner. Gir hverandre plass og har realistiske forventninger. 

[leticia]

Har du problemer med å stole på folk?

For meg så høres det ut som du er veldig impulsiv. Du hopper fort inni noe, men så når forelskelsen dapper av, og hverdagslivet innhenter dere så "rømmer" du. Du leter alltid etter noe "bedre". (Min tolkning).

Samtidig så var du i et forhold i 7 år, så det er mulig å slå seg til ro. Kanskje du hadde sterkere følelser for henne enn de andre, så du orket å stå i det lenger?

[Kul_Djevel]

Gode svar begge to. Ingen svar vil være feil, siden jeg ikke vet hva som er feil. Men som svar til den siste som svarte. Ingen problemer med å stole på noen, men tror jeg var dypere glad i henne jeg tross alt bodde sju år sammen med, men hun også startet å kjede meg. Vi var sammen en uke fra vi ble kjent til vi ble samboere 

[leticia]

Kul_Djevel skrev (12 minutter siden):

Gode svar begge to. Ingen svar vil være feil, siden jeg ikke vet hva som er feil. Men som svar til den siste som svarte. Ingen problemer med å stole på noen, men tror jeg var dypere glad i henne jeg tross alt bodde sju år sammen med, men hun også startet å kjede meg. Vi var sammen en uke fra vi ble kjent til vi ble samboere 

Okay 🙂

Som sagt så virker det som du hopper veldig fort inn i ting, (det gjorde du også i det forholdet som var langvarig),  er impulsiv, og hvis man tenker at den "flukt - responsen" stemmer, kanskje du ubevisst føler at du ikke fortjener å bli elsket siden det alltid er du som avslutter forholdet?

Jeg er ingen psykolog altså, du må ta med det i beregningen når jeg svarer.

Edit: du spurte innledningsvis om dette er normal oppførsel, og nei, dette vil jeg ikke si er vanlig. Altså å hoppe fra forhold til forhold på en slik måte som du beskriver.

Endret 26. november av leticia
edit

[Stripete]

Skal kaste ut en brannfakkel, har ikke tid til å utdype, men: monogami er ikke naturlig for mennesker. Og du er mer normal enn du tror. Les deg litt opp rundt temaet monogami og kjærlighetsforhold (ikke fra religiøse kilder).

Et langvarig, monogamt forhold er for det meste et valg. Det betyr dog ikke at man ikke har dype, gode følelser for hverandre, og jeg tror at når man finner "den rette" (om man i det hele tatt finner den personen) så er det noen man gjerne vil bli gammel med. Men det har sine oppturer og nedturer, hvor følelsene aldri vil være fullstendig stabile. 

Endret 26. november av Stripete

[Labelle]

De som har kjærester vil være single, de som er single vil ha kjæreste osv. Ingenting galt i å gå seg lei. Er i det 6 året med dama nå med 2 snørrunger bokstavelig talt. Er drittlei hver dag🤣

[Selfuniverse]

3 hours ago, Labelle said:

2 snørrunger bokstavelig talt

Det er greit å tenke over at dere foreldre er forbildene. Barn lærer mye av dere, og forsøker å kopiere dere.

Hvis kopieringen kan tenkes å komme fra ett annet sted, eksempelvis barnehage, så kan man snakke med barnehagen om det.

[Selfuniverse]

6 hours ago, Kul_Djevel said:

normalt krangling.

Jeg tror aldri jeg har sett de ordene bli brukt sammen før. Jeg tenker at krangling er en type konflikt. Og at konflikt generelt i lengden ikke er bra. Jeg har selvfølgelig vært ute for krangling selv, men aldri trodd at det skal være normalt. Kanskje jeg har noe å lære.

Konflikt kan utarte seg til noe positivt ved bearbeiding, og bidra til ett bedre forhold.

Kanskje du ikke mener at det er normalt, men bare at det skjer/skjedde regelmessig. Og også uten bearbeidelse?

Eventuelt, kan du gi ett eksempel på normal krangling?

Endret 27. november av Selfuniverse

[panzerwolf]

Tror @Stripete er inne på noe, men jeg ville ikke påstått at monogami ikke er naturlig for mennesker. Vil derimot moderere til at det er ikke alle som er monogame, og at det ikke er noe feil i det. Det gjelder nok flere enn man tror, ja. 

Så vil ikke si det er noe feil med deg, men du er kanskje ikke lagd for et monogamt forhold. Kanskje du er polyamorøs om man skal kategorisere? 

(Nei, poly trenger ikke bety at man har seg rundt, men har flere faktiske kjærester).

Kom på en ting til - regner med at du har stort sett bodd med de du har vært sammen med. Kanskje det beste for deg er å ikke bo med kjæresten? Kjenner både gifte og ugifte som har det veldig fint på den måten. Og er monogame 

Men først og fremst må du finne ut av om du foretrekker å være i forhold eller egentlig trives best uten. 

Hva som er normalt er en ting, men du må finne ut hva som er naturlig for deg. (Er derfor jeg ikke bruker naturlig for menneskers preferanser siden alle er forskjellige. Normalt går mer på statistikk.)

[Kul_Djevel]

Selfuniverse skrev (7 timer siden):

Jeg tror aldri jeg har sett de ordene bli brukt sammen før. Jeg tenker at krangling er en type konflikt. Og at konflikt generelt i lengden ikke er bra. Jeg har selvfølgelig vært ute for krangling selv, men aldri trodd at det skal være normalt. Kanskje jeg har noe å lære.

At et par krangler tror jeg nok er normalt. Og med normal krangling tenker jeg på krangling om småting man er uenig i. Altså ikke noe mer enn det. 

[Kul_Djevel]

Stripete skrev (11 timer siden):

Skal kaste ut en brannfakkel, har ikke tid til å utdype, men: monogami er ikke naturlig for mennesker.

Der tror jeg faktisk du har et poeng

[Gjest c882b...612]

Kul_Djevel skrev (På 26.11.2024 den 9:06 PM):

Ser de fleste som poster noe her er karakteren "gjest". Så jeg står frem som den karakteren jeg har diskutert under i ca 20 år og spør rett ut: er det noe feil med meg?

Bakgrunn: forrige forhold var jeg gift for første gang. Ble gift etter å kun å ha kjent henne 3 måneder. Var gift i 2 måneder. Hun var 22 år yngre da. Men var forelska.

Før det var jeg i mange samboerforhold. De fleste varte ca 1-2 år. Det lengste sju.

Problemet er at jeg er veldig på i begynnelsen, men har en ekstrem tendens til å kjede meg etter ca 6-12 måneder 😀. Så ingenting varer lenge for meg.

Så jeg spør rett ut. Noe som feiler meg eller er dette naturlig?

Vil påpeke før noen spekulerer. Ingen vold eller mer enn  normalt krangling. Jeg er alltid den som går ut av forholdet.

Så gjør jeg noe feil? Eller er dette mer normalt enn vanlig?

Setter pris på alle svar og ingen svar er feil. 

Du gjør jo ikke noe "feil" ?  Hvem bestemmer hva som er feil og riktig egentlig? 

Du har dine følelser og meninger, passer det bra inn med normen vi har skapt? nei virker ikke sånn.

Man bør jo spørre seg selv hva man vil ha ut av livet før man begynner å se på om man gjør noe feil eller ikke, for hvis man "vet" hva man vil ha, så finnes det nok en form for fasit til hvordan du kan få det også ettersom andre før deg har klart det og da er det bare å se på hva disse menneskene gjør.

Tror selv at jeg hadde vært mye inn og ut av forhold hvis jeg hadde gått fra fruen i dag. Rett å slett fordi jeg ikke hadde villet leve på andre sine premisser utenom mine barn sine lenger. Nå gjør jeg det fordi det er hverdagen min og mennesker er tilpasningsdyktige, og det faktum at jeg og samboer møttes i tidlig voksen alder så man kunne vokse sammen.

Men slik jeg ser på samfunnet, venner og kjente rundt meg? Nei altfor mye egoistiske handlingsmønstre til å ville gi så mange sjansen på noe langvarig egentlig.

Når jeg hadde blitt eldre igjen hadde nok behovene også endret seg og jeg ville sett etter noen å dele livet med, så alt etter hvor man er i livet tenker nå jeg.

Så ja, finn ut hva du vil ha ut av livet og hverdagen. Se hva andre har gjort for å få til akkurat det, og hvis ikke du gjør som de, så gjør du noe galt ja.
 

Anonymous poster hash: c882b...612

[Orion666]

Stripete skrev (På 26.11.2024 den 11:15 PM):

Skal kaste ut en brannfakkel, har ikke tid til å utdype, men: monogami er ikke naturlig for mennesker. Og du er mer normal enn du tror. Les deg litt opp rundt temaet monogami og kjærlighetsforhold (ikke fra religiøse kilder).

Jeg tenker litt som deg.

Jeg er i mitt lengste forhold hvor jeg fremdeles er fullstendig emosjonelt forpliktet til henne. Forholdet er varmt, intimt, kjærlighetsfylt og i stadig utvikling og flyt.

Her er greia som jeg tror er den store forskjellen for meg og i stor grad for henne også:

Vi er ikke monogame. Vi treffer andre, både sammen og alene.

Vi er ikke polyamorøse. Jeg har aldri ikke vært 100% forpliktet til kjæresten min.

Vi bare har oss med andre. Vi tillater oss å la oss styre av lyst, og å dele hele spekteret av lyst med hverandre.

For oss har dette vært ekstremt frigjørende. Det var ikke et premiss da vi ble sammen, det har utviklet seg hit ganske friksjonsfritt underveis.

Vi bor ikke sammen og har ikke felles barn, noe som helt sikkert bidrar til å tenke ut av den tradisjonelle heteronormative familieboksen. Vi har likevel alltid sett på forholdet vårt som et livsprosjekt og vi er helt integrerte i hverandres familier.