Partner som ikke blir fornøyd.

[Gjest a978c...8e8]

Okey skal legge en liten disclaimer først, jeg har ikke levert "midt på treet" 

Det har alltid vært enten eller med meg, enten gjør man det ordentlig, eller ikke i det hele tatt.
Hater halvveis løsninger og "lappe" arbeid.

Et skikkelig luksusproblem er dette også, og det er at dama aldri blir fornøyd med situasjonen vår.

Vi har flyttet x antall ganger de siste 10 årene, hver gang har jeg pusset opp, gjort det fint også har vi solgt. Jeg har ikke gjort noe alfa omega, jeg har bare gjort det litt penere, vi har aldri brukt unormalt mye og jeg har vært prisbevisst på alt vi bruker.
Det har gjort at vi har tjent en god del penger på salg, men samtidig så koster det også å kjøpe, så egenkapitalen er ikke større enn det den ville vært dersom vi aldri flyttet fra første hus vi kjøpte.. Kontrasiden er jo at vi har erfart mye, vi har funnet ut hvordan hus vi vil ha i lengden, og vi vil aldri måtte tenke " hvordan er det egentlig å ha stor hage og enebolig" 

Vi kjøpte et rekkehus ( som er hva vi vil ha fant vi ut) og planen var egentlig å pusse opp, ikke rive alt og nytt opp igjen, men litt småtteri her og der. Nye gulv, lister, dører, fronter på kjøkken, benkeplate, nye hvitevarer.. Fortsatt kostbart arbeid, men ikke i nærheten av det vi har gjort tidligere.

Men da vi nærmet oss overtagelse, så kjente jeg bare på total demotivering fra partner, hun var ikke noe involvert i det jeg ville gjøre, og var egentlig mest negativ til alle planen, hun ville gjøre "enkle" ting. En god del "lappe" arbeid og bare egentlig ta over as is.
Huset var absolutt ikke noe krise, det er helt ok, noe gammelt panel her og der, og slitte gulv her og der.

Så jeg tok en liten stand før vi flyttet og sa, vet du hva..Vi driter i all oppussing, vi kjøper en benkeplate og ny platetopp og ovn..Også kjøper vi noen tepper. Vi malte naturligvis det vi ønsket.

Nå 6 mnd senere er hun misfornøyd som fy.. Jeg er kjempe fornøyd.. Har sluppet unna å bruk 2-300k på oppgraderinger jeg egentlig ikke bryr meg om, og har det fint ellers.   Men nå kommer det jo frem at fruen ikke er fornøyd.

Hun savner alt jeg tidligere gjort, og bes i merke..det er noe hun har klaget på siden vi flyttet sammen, at jeg alltid pusset opp og brukte mye penger på det, for jeg var pådriveren til å pusse opp da jeg visste det lå mye penger i det.

Nå vurderer jeg ikke engang å gjøre noe som helst, jeg er fornøyd, ikke hun.
før var det hun var fornøyd, og jeg var likegyldig.

Nå som vi er helt flyttet inn, og oppussing blir 10x verre når man faktisk må BO i oppussing, kontra før som vi alltid har gjort er å ha flyttet inn etter ferdig oppussing, så vet jeg at masing og klaging blir 10x verre også.

Jeg er egentlig der hvor jeg bare sier til henne " Nei jeg gidder ikke, og vi har ikke råd til å få noen til å gjøre det for oss heller"
Og bare la ting være som det er. Jeg vet jo dessverre at hun kommer til å ville bruke alle pengene sine på interiør ting for å prøve å gjøre det fint, og det er "greit" men samtidig så vet jeg hun vil da få enda en ting å klage over at hun må gjøre alt for å få det "fint" i følge hennes stil.

 

Er jeg urimelig for å sette meg på bakbena her?   Jeg prøver å se det fra hennes side også, men alt jeg får ut av det er at hun er en bortskjemt urimelig person som endelig har lært å sette pris på det som er blitt gjort for henne tidligere.

Igjen, jeg må si, hvis vi begynner å "lappe" på huset, så blir jeg nok mer gal enn fornøyd, for jeg vet at når vi en gang skal oppusse hele huset ( som er planen når barna blir større) så vil alle de pengene være bortkastet og ikke noe vi vil få bruk for igjen.

Anonymous poster hash: a978c...8e8