Gå til innhold

Hvorfor har kriminelle mer rettigheter enn ofrene i Norge?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det meste jeg reagerer på er vel straffenivå og strafferabatter. 

Det er ofte en litt uforståelig dumsnillisme ift både utmåling av straffer og spesielt bruk av permisjon for de som er dømt for alvorlige lovbrudd. 

Forvaring kan slå begge veier ved enten lengre straff enn det som er utmålt eller ved at en potensielt farlig person med høy gjentagelsesfare slipper ut i samfunnet igjen (hvis vurderingen ift permisjon viser seg å være for optimistisk)

Spesielt der en person er "psykotisk i gjerningsøyeblikket" og blir "frisk" igjen mener jeg de får for lav straff.  Når de er friske nok bør de overflyttes og sone resten av straffen i vanlig fengsel - ikke slippes fri om tilsvarende tidsbestemt straff for tilregnelige personer ikke er oppnådd.

Lavt straffenivå utfordrer også rettsfølelsen.  F.eks. er det i Norge ofte liten straff for å drepe noen med bil da det antas å være uaktsomt  i de fleste tilfelle (inntil 3 år, men snitt ligger vel på ca halvparten, og kanskje ingen straff om uaktsomheten har en god forklaring).

Lenke til kommentar

Kriminelle har ikkje fleire rettigheiter som sådan, det er likevel slik at når ein person blir underlagt offentleg maktbruk så stilles det også strenge krav til at maktbruken er både rettmessig og forsvarleg.

Når ein som blir innbrakt til fyllearresten blir vekt kvar time gjennom natta, så er ikkje det fordi at den som er fengsla er har større rettigheiter til å ikkje kvelast av sitt eige spy i løpet av natta, men ved å låse inn personen i fyllearresten så har også politiet tatt på seg eit objektivt ansvar for å ivareta sikkerheita til vedkommande. Om denne fulle personen får gå heim og seinare døyr i si eiga seng så er det utanfor politiet/statens kontroll.

Den kriminelle har ei "rettigheit" til å ikkje bli straffedømt for forhold som ikkje kan bevisast. Så at ein slepp tiltale for drapstruing når det ikkje kan førast bevis for at det har blitt ytra ein trussel burde berre mangle. Det er sjølvsagt dumt for den som har blitt utsatt for kriminalitet som den ikkje føreligg tilstrekkeleg med bevis for, men samtidig så kan ein ikkje kaste folk i fengsel berre basert på ein påstand frå ein person.

 

Når det gjeld forvaringsdømte, så kan dei dømmast på ulike måtar. Ein kan dømmast utelukkande til forvaring, i så tilfelle så skal ein sleppe ut når ein har blitt "frisk" nok til det. Men det er også mogleg å dømme til forvaring med minstetid. Då er reglane slik at dersom ein blir dømt til 21 års fengsel så kan minstetida settast til 20 år, og dersom ein blir dømt til 15-20 år i fengsel så kan minstetida settast til 14 år.

Eg er også einig i at det virker litt urimeleg at ein som er forvaringsdømt skal få innvilga permisjon, men det er vel på grunnlag av rehabiliteringsopplegget?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er et skattepolitisk/pengemessig aspekt oppi alt dette som jeg vil tippe er utslagsgivende, men disclaimer - ikke mulig å dokumentere/underbygge for hvermannsen.

Den totale kostnaden for staten ved å holde en voldsmann inne i lang tid er betydelig høyere enn å slippe sistnevnte ut igjen etter kort tid.

  • Voldsofferet blir etter voldshendelse kun i skjeldne tilfeller permanent arbeidsufør og således en økonomisk byrde for staten heller enn en produktiv lønnsmottaker.
  • Voldsoffer slutter som regel ikke å jobbe etter at voldsmann slipper ut.
  • Det er ønskelig at voldsmann skal ut i jobb igjen og bli en produktiv lønnsmottaker.
  • Og selfølgelig den direkte økonomiske byrden for staten ved å fasilitere voldsmannen mens han sitter inne.

Nå er vi vel midt oppi en omstilling hva angår bruk av fotlenker på voldsmenn, og dette burde vel forhåpentligvis kunne tippe balansen mhp. mindre belastning for voldsofre.

Lenke til kommentar

Er ikke så altfor overraskende, jeg kjenner intet mer enn 3 stk som jobber i fengsel.
1 Sykepleier og 1 Betjent og 1 psykolog.

Sykepleieren og psykologen gjør ikke annet enn å syntes synd på de fleste innsatte, det er nesten så de hyller dem til tider uavhengig av hvorfor de sitter inne, de lar seg "forføre" av triste barndomshistorier ( det er jo trist, men det forandrer ikke det de har gjort)  og at skylden må legges på samfunnet ++
Betjenten er litt hardere heldigvis og snakker ofte i mot de to andre, da hun har sett hva de innsatte er klare til å gjøre.

Men slik de forteller så er det psykologen som har mye påvirkningskraft ved prøveløslatelser mm, og slik jeg kjenner henne så stoler jeg ikke et fnugg på hvordan det gjøres, slik de forteller om hvordan saker føres i fengselet så er alt jeg hører at den som er flinkest til å fortelle en historie er den som får de beste mulighetene også. 

Var en hendelse hvor en innsatt både sykepleieren og psykologen snakket godt om, han var en "mindre" influenser på den tiden før han røk inn for ran og vold og de hørtes neste forelsket ut hvordan de pratet om han Det var jo så synd på fyren visstnok, vanskelig barndom++. Men både sykepleier og psykolog er bidragsytere for å få vedkommende løslatt tidligere som også blir innvilget, han dro rett hjem, banket opp en eldre dame og stjal smykkene der, stjal en bil og kom seg til dubai hvor han i dag bor med en annen influenser og blir hyllet i sosiale medier mens etterforskningen her i Norge bare står stille.

Holder meg i hverdagen lengst unna alt mulig som har med fengsel og kriminelle, men strafferammen i norge virker å være litt for "enkel" og lett å lure.. Selvfølgelig bare min erfaring basert på det lille jeg har fått høre om.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...