Når fred blir en trussel: Skirnirs møte utenfor Gerds hall

[Borgar B]

 

Historien om Skirnir som står utenfor Gerds hall, i møte med voktere og guder, kan synes som en gammel, norrøn fortelling. Likevel kan den leses som en filosofisk refleksjon over et dilemma vi kjenner godt i dag: Hva skjer når fred blir en villet tvang, et mål som rettferdiggjør midlene, selv om midlene skaper alt annet enn fred?

I denne scenen forsøker Skirnir å presse gjennom sitt budskap om «fredens alternativ.» Han vil overtale, til og med true, for å oppnå en tilstand av fred. Men hans handlinger skaper sterke reaksjoner blant de andre tilstedeværende, spesielt Brage, som stiller spørsmål ved hva sann fred egentlig betyr.

Skirnir som fredens kriger

For Skirnir er målet hellig. Han står utenfor hallen, klar til å utfordre, bevæpnet med ordene om fred. Men hvordan kan våpen og tvang gi fred? I dagens verden er dette spørsmålet høyst aktuelt. Mange statsmenn snakker om nødvendigheten av våpen for å sikre ro, og det er lett å se likhetene med Skirnirs egen overbevisning. For ham er makt det eneste verktøyet som kan bringe stabilitet, og han er villig til å overse tvilen og frykten som denne tilnærmingen vekker.

Brages motstand: Fred gjennom sannhet, ikke tvang

Brage, på sin side, ser med dyp skepsis på Skirnirs intensjoner. I hans øyne er sannhetens vei den eneste som kan gi ekte fred, en fred som oppstår naturlig og organisk, uten tvang. «Sannhet ekskluderer alternativer,» sier han. For Brage innebærer denne sannheten en universell fred, en tilstand som ikke kan oppnås gjennom frykt eller trusler.

Brages syn kan minne oss om de stemmene i dag som advarer mot å bruke makt som det primære middelet for å oppnå fred. Som i myten peker han på at tvungen fred ofte skaper undertrykkelse og opprør, at det som ser ut som stabilitet, kan være en forgjengelig fasade.

Når fred blir et paradoks

Dette møte mellom Skirnir og Brage utenfor Gerds hall blir en scene der to syn på fred kolliderer: Skirnirs pragmatiske, men autoritære fred, og Brages ideelle, men kanskje urealistiske, sannhetsfred. Dilemmaet mellom dem handler om hvordan man skaper varige løsninger i møte med menneskelig konflikt. Er fred bare en fravær av krig, eller er det en harmonisk tilstand som ikke kan dikteres?

En advarsel om vår tid

Fortellingen om Gerds hall er gammel, men dens lærdommer synes fortsatt relevante. Når fred blir et mål som skal påtvinges, kan det faktisk skape motsatt effekt. Som Brage antyder, kan alternativet fred – slik det ser ut gjennom trusler og makt – være en oppskrift på fremtidig konflikt.

Kanskje er det noe i Brages ord som moderne ledere kan lytte til: «Til Ragnaroks tid er inne.» Denne dommedagsreferansen er både en advarsel og en påminnelse. Dersom fred skal være varig, må den hvile på sannhetens grunnlag, ikke på tvangens eller fryktens. Når fred blir et alternativ man tvinger, mister den sin essens og skaper i stedet flere problemer enn den løser.