Smarthus, en flopp ?

[Orion666]

nebrewfoz skrev (29 minutter siden):

Morsomt poeng, beskriver det som kan være en mellomsituasjon.
Vi vet jo at markeder alltid konvergerer mot fellesstandarder. Denne nettsiden er skrevet i html. Det kunne vært en vågal påstand i 1996. Kontakten i veggen leverer 230V spenning. Dette tar vi for gitt i dag.

[arne22]

14 hours ago, Orion666 said:

Vi vet jo at markeder alltid konvergerer mot fellesstandarder.

Nå ja ikke alltid. Som man sa det den gang: Det er i alle fall helt utenkelig at TCP/IP tar over som felles standard for datakommunikasjon, og at TCP/IP kan brukes til å utvikle et globalt Internett. Derfor så finnes det i dag ikke noe Internett, og heller ikke noen diskusjon.no

I menigheten der jeg går så sier de at det kanskje kommer et Internett en gang i framtiden, men at dette helt sikkert vil være basert på AppleTalk og ikke på noen av disse greiene som kan kjøre på Windows. 

[The Avatar]

Håpet i forhold til standarisering av smarthusfunksjonar er nok at enkelte av produsentane enten inngår samarbeid med andre produsentar, eller at nokre av produsentane blir så store at dei kan levere full pakke av smarthusfunskjonar.

I dag er det vanskeleg nok å få Yale sin dørlås til fungere samlaust saman med Yale sin ringeklokke, og enda verre er det når du har ulike produsentar og ulike appar.

[arne22]

16 hours ago, Orion666 said:

Nettopp! Produsentene må konvergere til én protokoll for kommunikasjon mellom enheter. Da vil det løsne for alvor!

For kablede nettverk så har vel KNX allerede tatt over som standard protokoll, som brukes på tvers av produsenter og leverandører(?!)

Hvilke andre konkurrerende løsninger av en viss utbredelse finnes det for kablede nettverk i smarthus og i smarte bygninger?

Endret torsdag kl 10:01 av arne22

[OJ Doe]

The Avatar skrev (21 timer siden):

Smarthus er veldig mykje forskjellig, så å påstå at det er ein flopp blir litt skråsikkert.
Den aller enklaste formen for smarthus er at du har kopla panelovnen din på eit tidsur slik at panelovnen slår seg av kl 22 og slår seg på igjen kl 07.

Husk også at sjølv om mange vil ha smarthusløysingar for å spare pengar, så er ikkje dette den einaste motivasjonen for å ha smarthus. Sjølv om du ofte kan sette likheitsteikn mellom det å spare straum og det å spare pengar, så er dette to heilt forskjellige ting.
Til dømes det å lade elbilen om natta er i all hovudsak eit pengesparingstiltak, energibehovet ditt og dermed også miljøavtrykket forblir uendra uavhengig av når på døgnet du lader. Nattsenking av innetemperaturen er rein energisparing som også har den bonusen at du sparer pengar.
I tillegg så har du også alle dei smarthusdingsane som ikkje er straumsparande i det heile tatt, men som snarare tvert i mot gir deg eit høgare energibehov i bytte mot komfort. Dette kan være alt frå å montere belysning og kameraovervåking i hagen til at du kjøper deg brødbakemaskin som du programerer slik at du har ferskt brød ferdig i det du stiger ut av dusjen kl. 07.12.

 

Den store ulempen med smarthus akkurat no er at det er mest interessant frå dei som frå før har råd til å investere i smarthusfunksjonar, og som har interesse av å bruke tid på å få smarthuset til å fungere slik som du vil ha det.
For dei som har dårleg råd så vil det ofte kunne ta lang tid å tene inn investeringa, særleg om ein har så dårleg råd at ein må finansiere innvesteringa med eit forbrukslån. Og for eldre og liknande som kanskje har mest nytte av ein del av bekvemelegheitene som ein får gjennom smarthus så er det ofte for komplisert å både installere og bruke smarthusfunksjonane.
I dag får du kjøpt smarhusfunksjonar av det aller meste, det som ofte er utfordringa er å få alle smarthusfunksjonane til å snakke saman slik at du kan styre alt frå ein app/skjerm.

Jeg er ikke enig i at tidsur på panelovnen kan kalles en smarthusløsning. Jeg har termostat og klokke i stekeovnen, men jeg tviler på noen kaller det en smartovn. Jeg er vel egentlig ikke enig at noe av det du nevner her er smarthusfunksjoner. Det er enkle, gamle integrerte funksjoner i de aktuelle enhetene. Det er flott og fint å ha tidsur og termostat på ovnene i huset, og stille inn ladetimeren i elbilen, men jeg er ikke enig i at det har noe med smarthus å gjøre. 

 

 

Orion666 skrev (19 timer siden):

Jeg har bergvarme, og besparelsen i forbruk er enom. I tillegg har anlegget en stor energiakkumularor i form av et stort vannreservoar. Dersom jeg kompletterer med intelligent innkjøp av strøm til å varme vannreservoaret vil i tillegg pris per kWH kunne reduseres mye.

Smarthus ER framtiden. Paradokset er at desto færre som har det, desto større er besparelsen være for de som har det.

Lev gjerne videre i fornektelse.

Nå tror jeg du misforstår. Problemet med smarthus, i nye moderne hus med effektiv oppvarming, sånn som vannbåren varme med bergvarmepumpe er at det totale oppvarmingsbehovet, sammen med tregheten i systemet gjør at det totale sparepotensialet er veldig lite. Nattsenking er bare å glemme med vannbåren varme i betong. 

Å oppbevare masse varmt vann har en kostnad - fordi varmen lekker ut i huset, som igjen ikke nødvendigvis er ønskelig. Jeg bruker også Smart Price adaptation, men det er en integrert funksjon i varmepumpa, ikke en smarthusløsning. 

[Vokteren]

The Avatar skrev (1 time siden):

Håpet i forhold til standarisering av smarthusfunksjonar er nok at enkelte av produsentane enten inngår samarbeid med andre produsentar, eller at nokre av produsentane blir så store at dei kan levere full pakke av smarthusfunskjonar.

I dag er det vanskeleg nok å få Yale sin dørlås til fungere samlaust saman med Yale sin ringeklokke, og enda verre er det når du har ulike produsentar og ulike appar.

Produsentene har ingen interesse av standardisering. De ønsker en dominerende markedsposisjon for å tjene mest mulig penger. Derfor blir det også en mengde dingser av forskjellig kvalitet, som ikke er kompatible og som er prisdrivende.

Standardisering/regulering er myndighetenes ansvar.

[trikola]

7 minutes ago, OJ Doe said:

Nattsenking er bare å glemme med vannbåren varme i betong.

Ja, knapt målbar. Men er eksakt samme mekanisme som all varmesenking - også for 14 dager Spania. Da gjør det ikke noe om det bare blir 50 øre per natt besparelse - og det er bare i teorien ettersom mange andre omstendigheter også spiller inn.

Og 50 øre pr natt er 180 kr (eller kanskje bare 90 kr siden sommeren gir null) i året for en kostnad på null.

[Orion666]

arne22 skrev (1 time siden):

For kablede nettverk så har vel KNX allerede tatt over som standard protokoll, som brukes på tvers av produsenter og leverandører(?!)

Hvilke andre konkurrerende løsninger av en viss utbredelse finnes det for kablede nettverk i smarthus og i smarte bygninger?

Takk for info. Når jeg skrev tenkte jeg på trådløse tilkoblinger, altså en gren av IoT.

I min erfaring er det mange leverandører av smart belysning som kan styres av apper og som kan bobles sammen med f.eks alarm, styring av varme, låser, kameraer osv. Da jeg valgte system forstod jeg i ettertid at når er jeg knyttet til én protokoll som stenger andre leverandører ute fra sitt fra sitt domene.

Dette er min erfaring, og jeg venter på en forbedring her.

[Vokteren]

Iki skrev (22 timer siden):

Må jo selvfølgelig ha batterier i huset som kan lagre den energien du produserer.

Det er riktig og hvis dette skal monne, må det bygges flere pumpekraftverk.

Uten store energilagere, er smarthusteknologien og solceller en flopp som har liten nytte for dimensjonering av strømnettet. 
Noen ganger er det langvarig mørkt, kaldt og stille og da må nettet likevel være dimensjonert for maksbelastning.
Den eneste som har fordeler av dette er produsentene av dingser som markedsføres på sviktende grunnlag.

EU har også en finger med i dette narrativet. De skyver regningen på det grønne skiftet over på norske forbrukere ved å stemple norsk vannkraft som skitten selv om de egentlig sikler etter norsk kvalitet og leveringssikkerhet.

[Orion666]

OJ Doe skrev (29 minutter siden):

Nå tror jeg du misforstår. Problemet med smarthus, i nye moderne hus med effektiv oppvarming, sånn som vannbåren varme med bergvarmepumpe er at det totale oppvarmingsbehovet, sammen med tregheten i systemet gjør at det totale sparepotensialet er veldig lite.

Nei. Jeg misforstår ikke. Som skrevet over så gjør bergvarmen at huset er (mer energieffektiv (uavhengig av å være smart). Et smarthus vil gjøre at jeg kan kjøpe strøm når det er billig. Med et smart nett ville jeg også kunne selge strøm inn i nettet fra en elbil eller en batteriakkumulator. Et smart nett vil også kunne tilrette legge for øydeift dersom den sentrale strømforsyningen uteblir.

[Vokteren]

Orion666 skrev (1 minutt siden):

Nei. Jeg misforstår ikke. Som skrevet over så gjør bergvarmen at huset er (mer energieffektiv (uavhengig av å være smart). Et smarthus vil gjøre at jeg kan kjøpe strøm når det er billig. Med et smart nett ville jeg også kunne selge strøm inn i nettet fra en elbil eller en batteriakkumulator. Et smart nett vil også kunne tilrette legge for øydeift dersom den sentrale strømforsyningen uteblir.

Hvis huset ditt er bygget i betong, har du litt rett.
Hvis du skal «holde liv» i nabolaget med elbiler, er du langt over i ønsketenking.

[Orion666]

Vokteren skrev (13 minutter siden):

Uten store energilagere, er smarthusteknologien og solceller en flopp som har liten nytte for dimensjonering av strømnettet. 

Mange små energiakkumulatorer i form av batteripakker og vannreservoarer gjør samme nytten den dagen de er knyttet sammen via et smart nett. De mange akkumulatorene trekker nettets maksbelastning ned og reduserer samfunnets investeringsbehov i nettkapasitet. 
 

https://www.avisenagder.no/agder-energi-far-millioner-til-smartere-nett/s/5-99-454593

Endret torsdag kl 11:35 av Orion666

[Orion666]

Vokteren skrev (9 minutter siden):

Hvis huset ditt er bygget i betong, har du litt rett.
Hvis du skal «holde liv» i nabolaget med elbiler, er du langt over i ønsketenking.

En kombinasjom av vind, sol og akkumulatorer kan holde hus varme på øydrift i vesentlig lenger tid enn ingenting, og kan spare liv ved utfall av strøm.

Tenk hvilke forskjeller slike løsninger kunne gjort i Ukraina nå i vinteren vi har foran oss!

[arne22]

14 minutes ago, Vokteren said:

Uten store energilagere, er smarthusteknologien og solceller en flopp som har liten nytte for dimensjonering av strømnettet.

For den sluttbrukeren som skal betale strømregningen, så er det jo ikke nødvendigvis noen forutsetning å skulle lagre energi. Ved å bruke en "grid-tie inverter", så kan man jo både fordele forbruket mellom "selvprodusert" og "levert i fra strømleverandør" og også levere strøm tilbake mot betaling, hvis man har avtale om det. 

[Vokteren]

Orion666 skrev (4 minutter siden):

Mange små energiakkumulatorer i form av batteripakker og vannreservoarer gjør samme nytten den dagen de er knyttet sammen via et smart nett. De mange akkumulatorene trekker nettets maksbelastning ned og reduserer samfunnets investeringsbehov i nettkapasitet. 
 

https://www.avisenagder.no/agder-energi-far-millioner-til-smartere-nett/s/5-99-454593

Som nevnt over må et energilager ha en viss størrelse for å være pålitelig og for å klare å kontrollere frekvens, spenning og kortslutningsytelse.
Da vil elbilbatterier være lite hensiktsmessig.

[arne22]

13 minutes ago, Vokteren said:

Som nevnt over må et energilager ha en viss størrelse for å være pålitelig og for å klare å kontrollere frekvens, spenning og kortslutningsytelse.
Da vil elbilbatterier være lite hensiktsmessig.

Akkurat det stemmer vel ikke akkurat. Her er et eksempel på et ferdig sammenbygd "minianlegg":

https://www.sparelys.no/ecoflow-delta-2

Elbilbatterier har jo mye større kapasitet enn dette anlegget.

Har bygd et hjemmelaget invertranlegg fra før. Fungerer meget bra, men bestilte akkurat en Delta 2 i tillegg til det eksisterende.

Ingen tvil om at man kan få en godt fungerende vekselstrømkilde ut i fra den kapasiteten som kan leveres ut i fra et elbilbatteri.

Ganske mange av de som har litt større fritidsbåter har slike anlegg ombord.

Endret torsdag kl 11:56 av arne22

[Vokteren]

Orion666 skrev (11 minutter siden):

En kombinasjom av vind, sol og akkumulatorer kan holde hus varme på øydrift i vesentlig lenger tid enn ingenting, og kan spare liv ved utfall av strøm.

Tenk hvilke forskjeller slike løsninger kunne gjort i Ukraina nå i vinteren vi har foran oss!

Husk at vinteren i Ukraina varer i mange måneder.
Batteriet på elbilen min ville kanskje klart å holde liv i min egen bolig i ett døgn.

[arne22]

6 minutes ago, Vokteren said:

Husk at vinteren i Ukraina varer i mange måneder.
Batteriet på elbilen min ville kanskje klart å holde liv i min egen bolig i ett døgn.

Det stemmer nok men Elon Musk har faktisk utarbeidet en løsning for lagring med batteri som kan omfatte hele øyer og landsdeler:

https://www.rechargenews.com/energy-transition/-world-leading-tesla-battery-online-to-help-kick-coal-out-of-hawaii/2-1-1582641

[Vokteren]

arne22 skrev (8 minutter siden):

Det stemmer nok men Elon Musk har faktisk utarbeidet en løsning for lagring med batteri som kan omfatte hele øyer og landsdeler:

https://www.rechargenews.com/energy-transition/-world-leading-tesla-battery-online-to-help-kick-coal-out-of-hawaii/2-1-1582641

Så lenge Hawaii har overskudd av sol, et stabilt klima, tilnærmet ingen fyringssesong og størst belastning på dagtid til AC, er dette mulig. Typisk ladesyklus for dette kjempebatteriet er sannsynligvis ett døgn.
 

[arne22]

10 minutes ago, Vokteren said:

Så lenge Hawaii har overskudd av sol, et stabilt klima, tilnærmet ingen fyringssesong og størst belastning på dagtid til AC, er dette mulig. Typisk ladesyklus for dette kjempebatteriet er sannsynligvis ett døgn.

Hvor lenge forbruket kan vare, det vil jo avhenge av belastningen. Selvfølgelig så er det også mulig å ta ut en lav belastning ut av en stor batteribank, slik at den varer lenge. I det tilfeldige eksemplet Hawaii, så er det nok sannsynlig at de får etterfylling av solenergi, de fleste dagene, ja.

For det forholdsvis lille solcelleanlegget jeg har, så er det da mulig å tømme batteriet i løpet av en time ved å kjøre på med maks belastning, men ved vanlig forbruk, så holder det gjerne 3-4 uker uten etterfylling, vha ekstern strømkilde, eller solenergi.