Ingenting har forandret seg på 13 år

[Stripete]

Ja, er psyk og har vært det siden så lenge jeg kan huske. 

I kveld fikk jeg endelig tilgang på e-mailen jeg hadde i tenårene. Gikk gjennom mailer jeg hadde sendt og jeg hadde sendt flere mailer til noen bloggere hvor jeg spurte om råd ang. min situasjon. Det var populært med slike anonyme blogger der man skrev om problemene man hadde. Ja, veldig usunt. 

De mailene jeg skrev kunne jeg ha skrevet i dag. Jeg sliter med akkurat det samme. Akkurat de samme tankene om meg selv. Den samme dårlige selvtilliten. Men jeg hadde litt mer gnist da, litt mer tro på at ting kunne ordne seg og jeg håpet, spurte jo om hjelp alle steder. Her er mange mailer, kjempe lange, masse detaljer, jeg kjenner meg igjen i ALLE detaljene. Alt, alle tankene og følelsene.

Men det ordnet seg ikke. Mailene er 13 år gamle...

Trodde jeg hadde nådd bunnen men nå har jeg nådd den på nytt. Dette var en virkelighet jeg ikke var forberedt på å få slått i trynet. Det kommer jo aldri til å endre seg. De samme tankemønstrene har vært der i så mange år. Den følelsen jeg sitter med nå har jeg ikke kjent på før, det er skikkelig vondt.  Jeg har svikta meg selv og jeg har ikke kommet dit jeg skulle vært i det hele tatt. Alt hatet jeg har vendt innover har jeg så smått begynt å venne utover da det har vært så mye å holde på. Jeg er mye sintere og bitter. Lei meg. 

Det er en jævlig sorg. 

Endret onsdag kl 03:51 av Stripete

[Skandinav]

Ser du på deg selv som kronisk syk?

[Boing_80]

Stripete skrev (13 timer siden):

Ja, er psyk og har vært det siden så lenge jeg kan huske. 

I kveld fikk jeg endelig tilgang på e-mailen jeg hadde i tenårene. Gikk gjennom mailer jeg hadde sendt og jeg hadde sendt flere mailer til noen bloggere hvor jeg spurte om råd ang. min situasjon. Det var populært med slike anonyme blogger der man skrev om problemene man hadde. Ja, veldig usunt. 

De mailene jeg skrev kunne jeg ha skrevet i dag. Jeg sliter med akkurat det samme. Akkurat de samme tankene om meg selv. Den samme dårlige selvtilliten. Men jeg hadde litt mer gnist da, litt mer tro på at ting kunne ordne seg og jeg håpet, spurte jo om hjelp alle steder. Her er mange mailer, kjempe lange, masse detaljer, jeg kjenner meg igjen i ALLE detaljene. Alt, alle tankene og følelsene.

Men det ordnet seg ikke. Mailene er 13 år gamle...

Trodde jeg hadde nådd bunnen men nå har jeg nådd den på nytt. Dette var en virkelighet jeg ikke var forberedt på å få slått i trynet. Det kommer jo aldri til å endre seg. De samme tankemønstrene har vært der i så mange år. Den følelsen jeg sitter med nå har jeg ikke kjent på før, det er skikkelig vondt.  Jeg har svikta meg selv og jeg har ikke kommet dit jeg skulle vært i det hele tatt. Alt hatet jeg har vendt innover har jeg så smått begynt å venne utover da det har vært så mye å holde på. Jeg er mye sintere og bitter. Lei meg. 

Det er en jævlig sorg. 

Føler med deg og håper at alt er bra med deg.

[Selfuniverse]

Hva er en eller noen av de viktigste/verste tankemønstrene?

[Tussi]

Stripete skrev (13 timer siden):

Ja, er psyk og har vært det siden så lenge jeg kan huske. 

I kveld fikk jeg endelig tilgang på e-mailen jeg hadde i tenårene. Gikk gjennom mailer jeg hadde sendt og jeg hadde sendt flere mailer til noen bloggere hvor jeg spurte om råd ang. min situasjon. Det var populært med slike anonyme blogger der man skrev om problemene man hadde. Ja, veldig usunt. 

De mailene jeg skrev kunne jeg ha skrevet i dag. Jeg sliter med akkurat det samme. Akkurat de samme tankene om meg selv. Den samme dårlige selvtilliten. Men jeg hadde litt mer gnist da, litt mer tro på at ting kunne ordne seg og jeg håpet, spurte jo om hjelp alle steder. Her er mange mailer, kjempe lange, masse detaljer, jeg kjenner meg igjen i ALLE detaljene. Alt, alle tankene og følelsene.

Men det ordnet seg ikke. Mailene er 13 år gamle...

Trodde jeg hadde nådd bunnen men nå har jeg nådd den på nytt. Dette var en virkelighet jeg ikke var forberedt på å få slått i trynet. Det kommer jo aldri til å endre seg. De samme tankemønstrene har vært der i så mange år. Den følelsen jeg sitter med nå har jeg ikke kjent på før, det er skikkelig vondt.  Jeg har svikta meg selv og jeg har ikke kommet dit jeg skulle vært i det hele tatt. Alt hatet jeg har vendt innover har jeg så smått begynt å venne utover da det har vært så mye å holde på. Jeg er mye sintere og bitter. Lei meg. 

Det er en jævlig sorg. 

Hvor gammel er du? Noen ganger kan ting løsne hvis en får rett hjelp når en blir litt eldre....

[Stripete]

Skandinav skrev (3 timer siden):

Ser du på deg selv som kronisk syk?

Nei, men..

Boing_80 skrev (3 timer siden):

Føler med deg og håper at alt er bra med deg.

❤️

Selfuniverse skrev (2 timer siden):

Hva er en eller noen av de viktigste/verste tankemønstrene?

Hater meg selv, aldri bra nok, får ikke til noe som helst, gir opp altfor lett, dum, svak, ingen tro på meg selv, stygg andunge. Klarte å ha venner for 13 år siden, det klarer jeg ikke nå, for jeg stoler ikke på noen. 

Alt er meningsløst for jeg kommer ingen vei uansett. Og så videre.... 

Tussi skrev (2 timer siden):

Hvor gammel er du? Noen ganger kan ting løsne hvis en får rett hjelp når en blir litt eldre....

Gammel nok til at det skulle ha hjulpet nå om det hjalp å bli eldre... Jeg vil ikke bli gammel sånn som det her.  

Endret onsdag kl 20:06 av Stripete

[Kassettspiller]

Stripete skrev (35 minutter siden):

aldri bra nok,

Hvorfor tenker du slik? Ingen er egentlig bra nok, men man holder det skjult for andre. Ofte ser det ut som alle har et bra liv, men fasiten er at alle sliter med ett eller annet. Du sliter nok mye nå, men unngå å tenk at du ikke er bra nok.

Lettere sagt enn gjort, men dette kan være et av målene du kan jobbe med.

Stripete skrev (36 minutter siden):

får ikke til noe som helst

Er det noe du ønsker å oppnå eller har du noen drømmer for fremtiden?  

Stripete skrev (37 minutter siden):

gir opp altfor lett, dum, svak,

Dum og svak? Du trenger hjelp for å kunne få selvtilliten tilbake. Uten god selvtillit er det vanskelig å få det bedre. 

Stripete skrev (38 minutter siden):

stygg andunge.

Noe du kan jobbe med da? Hva er det som gjør at føler deg stygg?

De fleste er ikke stygge, men de bruker oftest ikke potensialet sitt. Uansett så bør man fokusere på mer enn utseende, selv om god utseende kan hjelpe mye på selvtilliten hos folk. 

Stripete skrev (39 minutter siden):

Klarte å ha venner for 13 år siden, det klarer jeg ikke nå, for jeg stoler ikke på noen. 

Prøv å fokusere på deg selv og meld deg inn i en frivillighetsorganisasjon. Dette gir ofte en følelse av mestring.

Stripete skrev (41 minutter siden):

Alt er meningsløst for jeg kommer ingen vei uansett. Og så videre.... 

Høres ut som du har opplevd mye vondt. Det er vanlig å føle at man sliter og det kan være frustrerende når hjelpen eller tiltakene man har prøvd ikke gir ønsket effekt. Selv om du føler at du har sviktet deg selv,  så er det viktig å huske at du kjemper med psykiske utfordringer – og at du er et helt vanlig menneske.

Vi vet fremdeles lite om hvordan vi fungerer som mennesker og det er ofte krevende å finne riktig behandling for mange lidelser – både for deg selv og for fagfolk. At du kjenner på mye smerte og opplever at du ikke har kommet så langt som du ønsker, er noe du kanskje kan forsøke å akseptere mens du vurderer en ny plan videre. Det er tross alt bedre å prøve enn å gi opp og fortsette å ha det slik du har det nå, ikke sant?

Prøv å sette små mål og jobb mot dem i ditt eget tempo. Kanskje kan du også spørre om mer spesifikke erfaringer her, som kan være til hjelp.

Behandling kan være en god idé, men husk at det ofte krever en aktiv innsats mot målene dine. Har du allerede forsøkt behandling? I så fall, hvilke metoder har du prøvd, og hva fungerte eller fungerte ikke for deg?

[Stripete]

Kassettspiller skrev (2 timer siden):

Det er tross alt bedre å prøve enn å gi opp og fortsette å ha det slik du har det nå, ikke sant?

Jeg har prøvd. Mye. Nå skal jeg være helt ærlig og si at jeg har ikke håp lenger, og ingen tro på at ting noen gang kommer til å bli bedre. Den eneste grunnen til at jeg sitter her er at jeg er feig, men også fordi foreldrene mine fortsatt er her. Den dagen de er borte, så har jeg absolutt ingenting mer å leve for. 

Så lurer vel noen på hvorfor jeg lager en sånn tråd. Jeg er bare trist, har ikke akkurat noen å snakke med og å skrive det et eller annet sted og få en respons gir meg en følelse av at jeg ikke er HELT usynlig. 

Men jeg ser allerede hvor veien går. Når jeg ikke har kommet noen lenger på 13 år, etter ekstremt mange timer med terapi og mange forsøk med ulike medisiner så kan jeg faktisk konkludere med at jeg er ikke ressurssterk nok til å fikse dette selv og heller ikke mottakelig for hjelp. Det er flere mennesker i livet mitt som vet at jeg ikke har det bra men de bryr seg overhodet ikke. Foreldrene mine vet ikke hvordan de skal takle det. 

[Kassettspiller]

Stripete skrev (1 time siden):

Jeg har prøvd. Mye. Nå skal jeg være helt ærlig og si at jeg har ikke håp lenger, og ingen tro på at ting noen gang kommer til å bli bedre. Den eneste grunnen til at jeg sitter her er at jeg er feig, men også fordi foreldrene mine fortsatt er her. Den dagen de er borte, så har jeg absolutt ingenting mer å leve for. 

Så lurer vel noen på hvorfor jeg lager en sånn tråd. Jeg er bare trist, har ikke akkurat noen å snakke med og å skrive det et eller annet sted og få en respons gir meg en følelse av at jeg ikke er HELT usynlig. 

Men jeg ser allerede hvor veien går. Når jeg ikke har kommet noen lenger på 13 år, etter ekstremt mange timer med terapi og mange forsøk med ulike medisiner så kan jeg faktisk konkludere med at jeg er ikke ressurssterk nok til å fikse dette selv og heller ikke mottakelig for hjelp. Det er flere mennesker i livet mitt som vet at jeg ikke har det bra men de bryr seg overhodet ikke. Foreldrene mine vet ikke hvordan de skal takle det. 

Hva ønsker du at folk kan bidra med for å kunne gjøre ting lettere for deg?

Vet ikke hva slags terapi du har prøvd ut, men ikke alt passer til alle. Hva slags diagnose har du? 

Tenker det er bra at du deler ting med andre. Har du vurdert å melde deg i en organisasjon slik at du får sosialisert deg?

[Skandinav]

Stripete skrev (10 timer siden):

Nei, men..

Da er det et slags håp ved at du fremdeles ser på deg selv som bare delvis psyk. Hvilket også er åpenbart fordi du reflekterer godt om din egen situasjon.
Men så skriver du:

Stripete skrev (10 timer siden):

Hater meg selv, aldri bra nok, får ikke til noe som helst, gir opp altfor lett, dum, svak, ingen tro på meg selv, stygg andunge. Klarte å ha venner for 13 år siden, det klarer jeg ikke nå, for jeg stoler ikke på noen. 

Alt er meningsløst for jeg kommer ingen vei uansett. Og så videre.... 

@Kassettspiller stiller et godt spørsmål:

Kassettspiller skrev (5 timer siden):

Hva ønsker du at folk kan bidra med for å kunne gjøre ting lettere for deg?

[Pop]

Hva slags behandling har du hatt hos helsevesenet?

Hvilke triggere gir deg nedturene? Om du har klart å finne dem...

Hvilke oppgaver/gjøremål har du i løpet av dagen, som du kan se som noe du oppnådde, ordnet osv?

 

Kunne du tenke deg å starte med frivillig ideelt arbeid noe sted? Et arbeid eller enkle oppgaver der du ser at du kan bidra, at du gjør noe positivt for andre, at du føler nytte, vil kunne få deg i gang.

[Stripete]

Skandinav skrev (14 timer siden):

Da er det et slags håp ved at du fremdeles ser på deg selv som bare delvis psyk. Hvilket også er åpenbart fordi du reflekterer godt om din egen situasjon.
Men så skriver du:

@Kassettspiller stiller et godt spørsmål:

Sier mest det for å ikke høres dramatisk ut, er flink til å bagatellisere problemene mine. 

Ang det spørsmålet så vet jeg ikke. Stoler ikke på folk og får inntrykk av at alle lyver til meg av en eller annen grunn, vært vandt til det konstant i nære relasjoner. Har blitt lei og nå tar jeg bare alt folk sier med en klype salt. Ergo vanskelig å få hjelp når du føler at alle bare går bak ryggen på deg eller sier ting til deg bare for å få deg til å slappe av selv om det ikke er sant osv... 

Pop skrev (14 timer siden):

Hva slags behandling har du hatt hos helsevesenet?

Hvilke triggere gir deg nedturene? Om du har klart å finne dem...

Hvilke oppgaver/gjøremål har du i løpet av dagen, som du kan se som noe du oppnådde, ordnet osv?

 

Kunne du tenke deg å starte med frivillig ideelt arbeid noe sted? Et arbeid eller enkle oppgaver der du ser at du kan bidra, at du gjør noe positivt for andre, at du føler nytte, vil kunne få deg i gang.

Masse medisiner, utprøving over lang tid over flere år. Kognitiv samtaleterapi. Gruppeterapi.

Helt vanlige ting trigger. Ergo vanlige samtaler kan noen dager trigge, andre dager ikke. 

Ingen oppgaver eller gjøremål. Aner ikke, føler ikke at jeg har noe å bidra med og det er ingenting jeg kan. Er ikke en interessant samtalepartner heller og kjempe dårlig til å stille spørsmål. Var flinkere før men jo mindre sosial du er over lengre perioder jo vanskeligere blir det. 

Nå er jeg bare likegyldig til alt egentlig. 

Endret torsdag kl 21:55 av Stripete