Vil gå fra kona. 2 barn. Hva gjør jeg

[Gjest 0c266...785]

Sitter i en vanskelig situasjon nå.

2 barn, 2 og 3 år. 

Gift, men her går ikke lenger. Vært sammen i 17 år. Gift i 5 år. 

Jeg vil mest gi fra meg alt, da mener jeg alt. Både hus, bil og barna. Jeg vet at barna får det bedre uten meg, ikke i starten, men på sikt så vil de bli det. Vi har vært i slikt parforhold terapi, uten noe gevinst, bedre de 2 første ukene etter terapi, men så tilbake til det gamle. Hvor skal jeg begynne? Still gjerne spørsmål rundt mer dere trenger å vite for å kunne hjelpe meg på veien. 

Anonymous poster hash: 0c266...785

[Duriello]

Er du deprimert? 

 

Høres litt sånn ut på måten du skriver om at barna har det bedre uten deg.

[Tussi]

Jeg synes også det høres ut som at du er deprimert

.kanskje du bør snakke med fastlegen din?

Hvis du ikke er deprimert, så tenker jeg, det å gå fra kona er ditt valg, men barna dine, de har du et ansvar for .de er dine barn,.og hva du gjør nå vil prege dem resten av livet

Endret 16. november av Tussi
Skrivefeil

[Gjest 0ad10...8ea]

Hvorfor ønsker du å gå fra kona og familien din?

Anonymous poster hash: 0ad10...8ea

[Jarmo]

Din status? Han,hen eller hun?

[Donkey Kong]

Husk at du er i den travleste småbarnsfasen nå. Det blir bedre.

Det blir lettere når barna er et par år eldre. Du får sove mer i helgene og får bedre overskudd.

[Skandinav]

Jeg har sannsynligvis et godt svar på lur, men jeg trenger å vite mer. Fortell alt.

[Gjest 59428...ed1]

Gjest 0c266...785 skrev (40 minutter siden):

Sitter i en vanskelig situasjon nå.

2 barn, 2 og 3 år. 

Gift, men her går ikke lenger. Vært sammen i 17 år. Gift i 5 år. 

Jeg vil mest gi fra meg alt, da mener jeg alt. Både hus, bil og barna. Jeg vet at barna får det bedre uten meg, ikke i starten, men på sikt så vil de bli det. Vi har vært i slikt parforhold terapi, uten noe gevinst, bedre de 2 første ukene etter terapi, men så tilbake til det gamle. Hvor skal jeg begynne? Still gjerne spørsmål rundt mer dere trenger å vite for å kunne hjelpe meg på veien. 

Anonymous poster hash: 0c266...785

er det barna som sliter deg ut? eller andre ting som skaper slitasje?

Anonymous poster hash: 59428...ed1

[Simen1]

Gjest 0c266...785 skrev (41 minutter siden):

Jeg vil mest gi fra meg alt, da mener jeg alt. Både hus, bil og barna.

Hvorfor så gavmild? Vil du ikke ha et ok liv etter dette? Halvparten av verdiene osv? Tenker du å leie hybel, jobbe deg i hjel og spise havregrøt de neste 16+ årene for å få råd til skyhøye barnebidrag og dø bitter og fattig?

Gjest 0c266...785 skrev (41 minutter siden):

Jeg vet at barna får det bedre uten meg, ikke i starten, men på sikt så vil de bli det.

Hvorfor sier du det? Med mindre det er noe veldig spesielt så har barn veldig godt av å ha to foreldre selv om de bor hver for seg. Et mannlig og et kvinnelig forbilde. Å vokse opp og oppleve å bli skjøvet unna av en av foreldrene, som ikke ville ha noe med deg å gjøre, kan gi alvorlige traumer for et barn.

Endret 16. november av Simen1

[Gjest d173f...edf]

Det er vanskelig å gi råd uten at du gir litt mer informasjon, men jeg slenger meg på at du høres deprimert ut.

Annet enn det, så er du veldig heldig at du har 2 barn.  Mann deg opp.  Gjør det beste du kan og ikke forvent noe i retur fra partneren min.   Gjør det for barna dine!  Glem sex og hvis det kommer, så kommer det og det er en bonus.

Hvis hun ikke er klar for å kaste deg på dør:

Kjemp som faen mann!  

Drit i å gi opp alt!   Du har masse felles historie med denne kvinnen og noe må det være som har gjort at dere har holdt sammen så lenge!   Kjemp!!!!

Vær den beste utgaven av deg selv som du kan!   Ikke utsett barna dine fra lavere intelligens og dårlige sosiale evner fordi du stikker, eventuelt seksuelle overgrep på grunn av at hun får seg ny fyr som ikke er den biologiske faren!

Kjemp!!!

Anonymous poster hash: d173f...edf

[Gjest 0c266...785]

Jeg har ikke mer følelser for kona, vi er ferdige. Det er ikke noen andre i bildet, verken meg eller kona. Jeg er helt inneforstått med at damer forandrer seg når de blir mamma, men skal man da droppe hele livet man har med sin mann? Det er ikke hovedgrunnen til at jeg vil gå, men en pådriver. 

Jeg har vært hos fastlegen og fikk beskjed om at det ikke var depresjon, men den generelle sliten pga. barn i den alderen. "Det blir bedre" fikk jeg beskjed om. Det blir det sikkert tenkte jeg. Men det er ikke pga. Barna, men kona. Det ble forklart til fastlegen, men det gikk under samme da mye tid går til barna, og den tiden de sover så skal alt annet ordnes (rydding, vasking, klargjøring til ny dag osv), det er ikke mer tid igjen av et døgn.

Det er mye diskusjon, uenigheter (ikke krangling med barn til stede, det gjør vi bare ikke). Eldste skjønner at noe ikke er som det skal, og det er kjempetrist å se reaksjonene og følelsene blir ødelagte.

Jeg velger å gi fra meg alt siden det er jeg som gjør dette. Og mest for at barna skal få bo i huset de er vant med, barnehagen osv. Og jeg orker ikke meklingen om hvem som skal ha ditt og datt, jeg klarer ikke det.

Jeg er enig at det bør være 2 foreldre, men jeg klarer ikke å være det pga. Kona. Jeg jobber ufattelig mye, ikke pga. Økonomi, men at jeg ikke vil være hjemme. 

Jeg må nok bo i en rimeligere leilighet/hybel, det er jeg inneforstått med.  Vi har rundt 24 tusen i faste utgifter som begge må legge i en felles konto i mnd, mao. 48 tusen totalt. Jeg vet ikke om det er nok, men vil legge frem at jeg kan fortsette å betale den summen. 

Jeg blir helt alene, men er på en måte det allerede.

Mvh ts

Anonymous poster hash: 0c266...785

[Gjest 68b1f...a26]

Før du gjør noe ta en lang ferie helt alene i langtvekkistan. Kanskje kommer du tilbake med et nytt blikk på livet. Hvis ikke det hjelper så får du iallefall opplevd å være alene en stund og med en slankere lommebok. Det er også samme resultat som hvis du går fra kone og barn.

Anonymous poster hash: 68b1f...a26

[Fatninja]

10 minutes ago, Guest 0c266...785 said:

Jeg har ikke mer følelser for kona, vi er ferdige. Det er ikke noen andre i bildet, verken meg eller kona. Jeg er helt inneforstått med at damer forandrer seg når de blir mamma, men skal man da droppe hele livet man har med sin mann? Det er ikke hovedgrunnen til at jeg vil gå, men en pådriver. 

Jeg har vært hos fastlegen og fikk beskjed om at det ikke var depresjon, men den generelle sliten pga. barn i den alderen. "Det blir bedre" fikk jeg beskjed om. Det blir det sikkert tenkte jeg. Men det er ikke pga. Barna, men kona. Det ble forklart til fastlegen, men det gikk under samme da mye tid går til barna, og den tiden de sover så skal alt annet ordnes (rydding, vasking, klargjøring til ny dag osv), det er ikke mer tid igjen av et døgn.

Det er mye diskusjon, uenigheter (ikke krangling med barn til stede, det gjør vi bare ikke). Eldste skjønner at noe ikke er som det skal, og det er kjempetrist å se reaksjonene og følelsene blir ødelagte.

Jeg velger å gi fra meg alt siden det er jeg som gjør dette. Og mest for at barna skal få bo i huset de er vant med, barnehagen osv. Og jeg orker ikke meklingen om hvem som skal ha ditt og datt, jeg klarer ikke det.

Jeg er enig at det bør være 2 foreldre, men jeg klarer ikke å være det pga. Kona. Jeg jobber ufattelig mye, ikke pga. Økonomi, men at jeg ikke vil være hjemme. 

Jeg må nok bo i en rimeligere leilighet/hybel, det er jeg inneforstått med.  Vi har rundt 24 tusen i faste utgifter som begge må legge i en felles konto i mnd, mao. 48 tusen totalt. Jeg vet ikke om det er nok, men vil legge frem at jeg kan fortsette å betale den summen. 

Jeg blir helt alene, men er på en måte det allerede.

Mvh ts

Anonymous poster hash: 0c266...785

Så på hvilken måte har kona endret seg?

Er hun i jobb også?

Syns du hun tar for lite ansvar i forhold til det som må gjøres med tanke på barna?

Kan det være en ide å bruke penger på noe / noen som kan avlaste dere?  En skilsmisse blir uansett brutalt dyrt.

 

[Salvesen.]

Det første du må gjøre er å kommunisere med din partner. Gi beskjed om dine tanker og planer. 

Ang ekteskapet kan jeg ikke så mye, men dere skal til familievernkontoret ift barna. Ofte mye ventetid så bare bestill time.

Ang samvær og bidrag bør du prøve alt du kan å få til en privat avtale så du slipper rettsak og forholde deg til NAV resten av livet.

Ønsker deg lykke til!

[Krig og fred]

15 minutes ago, Guest 0c266...785 said:

 

Det er mye diskusjon, uenigheter (ikke krangling med barn til stede, det gjør vi bare ikke). Eldste skjønner at noe ikke er som det skal, og det er kjempetrist å se reaksjonene og følelsene blir ødelagte.

Anonymous poster hash: 0c266...785

Si dette til kona di. Og foreslå parterapi. 

[wampster]

Gjest 0c266...785 skrev (22 minutter siden):

Jeg har ikke mer følelser for kona, vi er ferdige. Det er ikke noen andre i bildet, verken meg eller kona. Jeg er helt inneforstått med at damer forandrer seg når de blir mamma, men skal man da droppe hele livet man har med sin mann? Det er ikke hovedgrunnen til at jeg vil gå, men en pådriver. 

 

Jeg jobber ufattelig mye, ikke pga. Økonomi, men at jeg ikke vil være hjemme. 

 

Mvh ts

Anonymous poster hash: 0c266...785

Hadde du en tanke om at livet, prioriteringer, tidsbrukt og fritid ville være likt før dere hadde barn og når dere har to barn fra de er nyfødt til de er 2 år? Åpenbart vil mye/mesteparten av tiden bli brukt på små barn i starten...?

Samtidig jobber du "ufattelig mye" ikke pga økonomi, men fordi du ikke vil være hjemme? Vil ikke være sammen med barna når de er små? Hadde du ikke lyst på barn eller hva er greia?

Og løsningen din er å gi fra deg alt og stikke av?

Tror du bør ta en titt i speilet påsan

Endret søndag kl 09:54 av wampster

[Gjest 0c266...785]

8 minutes ago, Fatninja said:

Så på hvilken måte har kona endret seg?

Er hun i jobb også?

Syns du hun tar for lite ansvar i forhold til det som må gjøres med tanke på barna?

Kan det være en ide å bruke penger på noe / noen som kan avlaste dere?  En skilsmisse blir uansett brutalt dyrt.

 

Ja, jobber. Trygg og god inntekt.

Nei, ho tar nærmest alt ansvar, det gjøres for å skjerme barna fra meg, at de ikke skal se at jeg har det vondt. 

Hva skal i tilfelle det være?

5 minutes ago, wampster said:

Hadde du en tanke om at livet, prioriteringer, tidsbrukt og fritid ville være likt før dere hadde barn og når dere har to barn fra de er nyfødt til de er 2 år? Åpenbart vil mye/mesteparten av tiden bli brukt på små barn i starten...?

Samtidig jobber du "ufattelig mye" ikke pga økonomi, men fordi du ikke vil være hjemme? Vil ikke være sammen med barna når de er små? 

Og løsningen din er å gi fra deg alt og stikke av?

Tror du bør ta en titt i speilet påsan

Jeg vil ikke være hjemme pga. Kona. 

Jeg visste at mesteparten av min fritid gikk vekk, dette har gjort at jeg ikke har noen interesse lenger for tidligere hobbier. (Vil ikke skrive hva, da jeg er redd for å bli kjent igjen).

13 minutes ago, Salvesen. said:

Det første du må gjøre er å kommunisere med din partner. Gi beskjed om dine tanker og planer. 

Ang ekteskapet kan jeg ikke så mye, men dere skal til familievernkontoret ift barna. Ofte mye ventetid så bare bestill time.

Ang samvær og bidrag bør du prøve alt du kan å få til en privat avtale så du slipper rettsak og forholde deg til NAV resten av livet.

Ønsker deg lykke til!

Ja, men akkurat nå så kan jeg ikke gjøre det heller. Det er snart jul, og kona er veldig opptatt av dette, jeg vil ikke ødelegge det.

Anonymous poster hash: 0c266...785

[Krig og fred]

6 minutes ago, Guest 0c266...785 said:

 

Ja, men akkurat nå så kan jeg ikke gjøre det heller. Det er snart jul, og kona er veldig opptatt av dette, jeg vil ikke ødelegge det.

Anonymous poster hash: 0c266...785

Du virker konfliktsky. Det er fortsatt over en måned til jul. 

[Gjest 0c266...785]

8 minutes ago, Krig og fred said:

Du virker konfliktsky. Det er fortsatt over en måned til jul. 

Ja, men julen blir da uansett ødelagt. 

Anonymous poster hash: 0c266...785

[Krig og fred]

1 minute ago, Guest 0c266...785 said:

Ja, men julen blir da uansett ødelagt. 

Anonymous poster hash: 0c266...785

Høres ut som om julen allerede er ødelagt.