Evolusjonsteorien

[Kjell Sande]

Ribo skrev (1 time siden):

Og jeg gav det en REKKE eksempler på hvordan informasjon utnyttes. Ignorerte du meg bare helt og fullstendig. Wow, tusen takk.. 

Om informasjon er ødeleggende eller nyttig er klingende likegyldig. 
Edit. Det samme om den er forståelig eller ikke. 

Ja - vi er enig om at det finnesinformasjon. Men vi kan ikke forklare alt omkring hvordan den genetiske koden blir utnyttet til å bygge organer og kroppsdeler. Heller ikke hvor koden kommer fra. Det er enda ingen som har klart å skape liv av dødt materiale. 

[a_aa]

Kjell Sande skrev (28 minutter siden):

Klassisk kortslutning.

Du bruker den fullt utviklede menneskelige hjernen til å forklare hva som er mulig nå.

Nei, jeg har ikke det. Wikipedia-artikkelen brukte imidlertid menneskelige eksempler på en allmenngyldig mekanisme. Det er imidlertid en kortslutning å tro at eksemplene gjør mekanismen mindre allmenngyldig. Den gjelder for alle skapninger med hjerner som prosesserer signaler fra sensorer/reseptorer. 

Kjell Sande skrev (28 minutter siden):

Hvorfor skulle de to tingene skje samtidig? Fordi de måtte det for det sier evolusjonsteorien. Men nei, det blir et for billig poeng tenker jeg. 

Som sagt: Hjernen er ikke hardkodet. Den jobber med de signalene sensorene/reseptorene gir, og bygger et best mulig bilde av miljøet basert på erfaringene som organismen den befinner seg i gjør. Tenk våre dagers maskinlæring, der starten er famlende inntil erfaringsgrunnlaget (med input og mer eller mindre vellykkede resultat) etter hvert gjør maskinen svært dyktig. Hjernen er/var klar for nye impulser når som helst  - "samtidig" må dermed forstås som et svært vidt begrep her.

PÃ¥inter skrev (22 minutter siden):

Perfekt eksempel på hvor usannsynlig at alt må «klaffe» på riktig tid, sted og med de rette forholdene. 

Slett ikke. Alt som trengs er en halvkapabel hjerne først. Deretter kan sensorer i nye versjoner komme - den lærer seg å bruke alle sensorer gjennom erfaring, det er sånn hjerner fungerer. Og så blir også hjernene oppgradert i nyere versjoner  Evolusjon er stilig!

Edit: https://nhi.no/sykdommer/barn/oye/synsutvikling-hos-nyfodte

Endret 3 timer siden av a_aa

[Noxhaven]

Kjell Sande skrev (23 minutter siden):

Det høres nesten ut som du prøver å definere. Jeg tenker det er annerledes enn å være forankret i et absolutt.

Ok i så fall forklar. Jeg ser du mener dette, men prøv å forklar ditt ståsted med noe mer enn kun konklusjoner.
 

Sitat

Nå har humanister og ateister i den vestlige verden i stor grad "lånt" sitt verdisyn fra den "judeo-kristne" moralen. 

Hvordan da? Hva er dette verdensynet som vestlige ateister har som er lånt fra kristen moral?
Jeg var av inntrykk av at vestlige ateister hadde et veldig annerledes syn på moral sammenlignet med historisk kristendom.

 

Sitat

For meg har alle mennesker lik verdi fordi vi alle er skapt i Guds bilde.

Kan du da bekrefte med enkelt ja eller nei svar at du anser Hitler for å være like mye verdt som bibelens fortelling om mennesket Jesus?

 

[PÃ¥inter]

a_aa skrev (8 minutter siden):

Slett ikke. Alt som trengs er en halvkapabel hjerne først. Deretter kan sensorer i nye versjoner komme

Så du mener hjernen, til et hvilket som helst dyr, var forberedt på når den første trusselen kom og klarte å rømme fra faren for å redde seg selv og å forte seg avgårde for å bringe arten videre? 

[Kjell Sande]

a_aa skrev (8 minutter siden):

Nei, jeg har ikke det. Wikipedia-artikkelen brukte imidlertid menneskelige eksempler på en allmenngyldig mekanisme. Det er imidlertid en kortslutning å tro at eksemplene gjør mekanismen mindre allmenngyldig. Den gjelder for alle skapninger med hjerner som prosesserer signaler fra sensorer/reseptorer. 

Som sagt: Hjernen er ikke hardkodet. Den jobber med de signalene sensorene/reseptorene gir, og bygger et best mulig bilde av miljøet basert på erfaringene som organismen den befinner seg i gjør. Tenk våre dagers maskinlæring, der starten er famlende inntil erfaringsgrunnlaget (med input og mer eller mindre vellykkede resultat) etter hvert gjør maskinen svært dyktig. Hjernen er/var klar for nye impulser når som helst  - "samtidig" må dermed forstås som et svært vidt begrep her.

Slett ikke. Alt som trengs er en halvkapabel hjerne først. Deretter kan sensorer i nye versjoner komme - den lærer seg å bruke alle sensorer gjennom erfaring, det er sånn hjerner fungerer. Og så blir også hjernene oppgradert i nyere versjoner  Evolusjon er stilig!

Edit: https://nhi.no/sykdommer/barn/oye/synsutvikling-hos-nyfodte

Evolusjonsteorien er stilig. Men vi har ikke alle stegene og kan ikke forklare alt. 

Men jeg er enig i at teorien sier at alle steg fører til noe som er litt bedre. Små kumulative endringer som ivaretas ved arv og seleksjon.

Mitt postulat er at ingen kan beskrive de million steg fra en celle til fullt utviklet syn.

Og i ytterste konsekvens at teorien ikke kan utelukke en tro på at det finnes noe mer. (Utenfor teorien sitt domene.)

Stilig at du trekker fram nyfødte babyer. En fullt utviklet kropp. Men den må læres opp for å brukbar. Også synet. Et godt poeng.

[a_aa]

PÃ¥inter skrev (2 minutter siden):

Så du mener hjernen, til et hvilket som helst dyr, var forberedt på når den første trusselen kom og klarte å rømme fra faren for å redde seg selv og å forte seg avgårde for å bringe arten videre? 

Jeg beklager, men jeg skjønner ikke hvordan du tar steget fra sitatet av meg, til meningen du tillegger meg. Kan du forklare?

[PÃ¥inter]

a_aa skrev (1 minutt siden):

Jeg beklager, men jeg skjønner ikke hvordan du tar steget fra sitatet av meg, til meningen du tillegger meg

a_aa skrev (18 minutter siden):

Hjernen er/var klar for nye impulser når som helst

Du sier hjernen er klar for nye impulser når som helst, da spør jeg igjen:

Mener du

PÃ¥inter skrev (6 minutter siden):

…hjernen, til et hvilket som helst dyr, var forberedt på når den første trusselen kom og klarte å rømme fra faren for å redde seg selv og å forte seg avgårde for å bringe arten videre? 

[Ribo]

PÃ¥inter skrev (56 minutter siden):

Jeg henvendte meg først til @Kjell Sande

Men du vet selvsagt at nukleinsyrer er svært aktive (dynamisk), ikke passive, deltakere i cellulære prosesser, langt utover å bare være statiske informasjonsbærere?

Er aktiv og dynamisk synonymer ?
Men dynamisk tolket jeg at du mente informasjon som gikk frem og tilbake. Eller at informasjon er flytende, i stadig forandring. Dette har jeg vansker med å se ut fra hva jeg skrev. Husk, dette var ikke nukleinsyre med tanke på tradisjonell arv. Dette var eksempler på konkrete informasjon "kanaler" av en type som ikke endres seg fra generasjon-til-generasjon, eller fra art-til-art for de del. Dette er vanligvis strengt konserverte informasjons veier, noe jeg skjelden forbinder med dynamisk. 

[Kjell Sande]

Noxhaven skrev (12 minutter siden):

 

Kan du da bekrefte med enkelt ja eller nei svar at du anser Hitler for å være like mye verdt som bibelens fortelling om mennesket Jesus?

Takk for du er så direkte. Det liker jeg. Jesus og Hitler lar seg egentlig ikke sammenligne. Men sett at Jesus ikke var Guds sønn men heller sønn av Josef og Maria (det vil si ingen jomfrufødsel). At denne Jesus var det mest perfekte mennesket som har levd på jorden. 

Ja - vil jeg svare da.

Begrunnelse: begge var skapt i Guds billede. Hitler forvaltet sitt liv dårlig, mens Jesus forvaltet sitt godt.

Hitler får en rettferdig dom av Gud.

[a_aa]

PÃ¥inter skrev (2 minutter siden):

Du sier hjernen er klar for nye impulser når som helst, da spør jeg igjen:

Mener du

Jeg mener ikke at "hjernen, til et hvilket som helst dyr, var forberedt på når den første trusselen kom og klarte å rømme fra faren for å redde seg selv og å forte seg avgårde for å bringe arten videre?" Enten ble det et offer for trusselen, eller så levde det videre.

Men bakgrunnen for at du stiller meg dette spørsmålet er for meg fortsatt et mysterium. Jeg må ha formulert noe som du oppfatter helt annerledes enn jeg har ment?

[PÃ¥inter]

Ribo skrev (1 minutt siden):

Men dynamisk tolket jeg at du mente informasjon som gikk frem og tilbake

Skjønner det, ord kan fort mistolkes.

Ett eksempel kan sees her:

Dynamisk pakking og utpakking av nukleosomene regulerer tilgangen til spesielle deler av genomet styrt av promotere eller enhansere. Topoisomerase deltar i organisering av DNA-topologi hvor topoisomere I kan kutte en DNA-tråd, mens topoisomerase II kutter begge DNA-trådene for å fjerne fysisk stress som oppstår under utkveiling av dobbelheliksen.

[Ribo]

Kjell Sande skrev (53 minutter siden):

Ja - vi er enig om at det finnesinformasjon. Men vi kan ikke forklare alt omkring hvordan den genetiske koden blir utnyttet til å bygge organer og kroppsdeler. Heller ikke hvor koden kommer fra. Det er enda ingen som har klart å skape liv av dødt materiale. 

Så nå er vi igjen der at om man ikke kan forklare ALT, kan man ikke forklare noen ting. 

Siden det har vært snakket om øyet:

Sitat

 

Øyedannelsen er en kompleks prosess som styres av et genetisk nettverk der Pax6 fungerer som en «master regulator». Her gjennomgår vi de viktigste stadiene i øyeutviklingen og hvordan gener styrer prosessen.

1. Induksjon av øyeutvikling

Før øyet dannes, må embryoet spesifisere hvilke celler som skal utvikle seg til øyevev. Dette skjer i den tidlige nevralplaten.

Viktige gener:

• Pax6: Starter øyeprogrammet ved å aktivere andre gener.

• Otx2: Spesifiserer den fremre delen av hjernen, hvor øyet skal dannes.

• Noggin, Chordin, FGF: Hemmer BMP-signalisering og muliggjør øyedannelse.

Prosess:

• Pax6 uttrykkes i det fremre nevralvevet og bestemmer hvilke celler som kan bli øye.

• Noggin og Chordin hindrer BMP (Bone Morphogenetic Protein) i å hemme øyeutvikling.

• Otx2 samarbeider med Pax6 for å spesifisere det optiske området i nevralplaten.

2. Dannelse av øyeanlegg (Optic Vesicle Formation)

Når nevraltuben dannes, buler sideveggene i den fremre delen av hjernen ut og danner optiske vesikler, som senere blir netthinnen.

Viktige gener:

• Pax6: Opprettholder øyeprogrammet.

• Rx (Retina homeobox): Viktig for netthinneutvikling.

• Lhx2: Påkrevd for at optiske vesikler skal utvikle seg.

Prosess:

• Optiske vesikler vokser ut fra diencefalon (midthjernen).

• Rx er viktig for at disse skal bli netthinnen.

• Lhx2 aktiverer andre øyegen og regulerer vekst av optiske vesikler.

3. Dannelse av øyekopp og linse

Når de optiske vesiklene når overflate-ektodermet, induserer de dannelsen av linsen. Samtidig foldes de inn og danner øyekoppen, som blir til netthinnen.

Viktige gener:

• Pax6: Kreves for linseinduksjon.

• Sox2 & Six3: Samarbeider med Pax6 for å spesifisere linseceller.

• FGF (Fibroblast Growth Factor): Viktig for vekst og differensiering.

Prosess:

• De optiske vesiklene sender signaler (bl.a. FGF) til overflate-ektodermet, som aktiverer Pax6, Sox2 og Six3 i linseanlegget.

• Linsen begynner å utvikle seg, og de optiske vesiklene omdannes til en dobbeltskiktet øyekopp.

• Den ytre delen av øyekoppen blir til pigmentepitelet, mens den indre blir til netthinnen.

4. Differensiering av netthinnen

Netthinnen utvikler seg fra den indre delen av øyekoppen og spesialiserer seg i ulike celletyper.

Viktige gener:

• Pax6: Opprettholder netthinnespesifisering.

• Chx10 (Vsx2): Nødvendig for utvikling av nevroner i netthinnen.

• Math5 (Atoh7): Påkrevd for gangliecelleutvikling.

• Crx: Styrer utviklingen av fotoreseptorer.

Prosess:

• Pax6 aktiverer Chx10, som differensierer celler til netthinne-nevroner.

• Math5 er essensiell for ganglieceller, som sender signaler til hjernen via synsnerven.

• Crx hjelper med å danne tapper og staver (fotoreseptorceller).

5. Utvikling av hornhinne, iris og synsnerve

Andre strukturer i øyet dannes parallelt med netthinnen og linsen.

Hornhinne:

• Dannet fra overflate-ektoderm, påvirket av signaler fra linsen.

• Pax6 er viktig også her.

Iris:

• Utvikles fra kanten av den optiske koppen.

• Foxc1 og Pitx2 er sentrale gener.

Synsnerve:

• Axoner fra netthinnens ganglieceller vokser mot hjernen.

• Shh (Sonic Hedgehog) sørger for at synsnervene krysser ved synsnervekrysningen.

Oppsummering

1. Induksjon: Pax6, Otx2 og andre gener spesifiserer øyeområdet.

2. Optiske vesikler dannes: Rx og Lhx2 regulerer vekst.

3. Linseinduksjon og øyekoppdannelse: Pax6, Sox2 og Six3 spiller nøkkelroller.

4. Differensiering av netthinnen: Chx10, Math5, Crx styrer spesialisering.

5. Andre øyestrukturer utvikles: Hornhinne, iris og synsnerve formes.

 

Konklusjon

Pax6 er det viktigste genet i øyeutviklingen og fungerer som en hovedbryter for en genetisk kaskade. Sammen med andre gener som Rx, Sox2, Crx og Chx10 styrer det utviklingen av øyets ulike strukturer.

Uten Pax6 blir det ikke noe øye – dette er bekreftet i både mennesker, mus og insekter, noe som viser hvor evolusjonært bevart mekanismen er.

 

 

 

Når det gjelder skape liv av død materiale, vel, det vil jeg si at man lagt på vei faktisk kan. 

Sitat

 

Craig Venter er en pioner innen syntetisk biologi, og hans forskning har fokusert på å designe og bygge syntetiske organismer fra bunnen av. Hans mest kjente prestasjoner innen feltet inkluderer:

1. Mycoplasma genitalium-genomet (1995-2008)

Venter og hans team kartla det minimale settet av gener som er nødvendig for liv ved å analysere bakterien Mycoplasma genitalium, en av de enkleste naturlige mikroorganismene. Dette var grunnlaget for å lage en syntetisk versjon av en celle.

2. Kunstig syntetisert genom (2010) – “Synthia”

I 2010 skapte Venters team Mycoplasma mycoides JCVI-syn1.0, den første cellen med et helt syntetisk genom. De bygde genomet fra kjemisk syntetiserte DNA-fragmenter og satte det inn i en celle som kunne dele seg og fungere normalt. Dette var et stort gjennombrudd som beviste at kunstig DNA kan styre en levende celle.

3. Minimal Genome Project (2016) – JCVI-syn3.0

Venters gruppe videreutviklet sitt arbeid ved å lage JCVI-syn3.0, en organisme med et minimalt sett på 473 gener – akkurat nok til at cellen kan vokse og dele seg. Dette ga innsikt i hvilke gener som er essensielle for liv

4. Syntetiske organismer for industriell bruk

Venter har også jobbet med å skape syntetiske organismer som kan produsere biobrensel, farmasøytiske forbindelser og andre nyttige produkter. Han grunnla Synthetic Genomics Inc. for å kommersialisere disse teknologiene.

5. Digitale genomer og “biologisk teleportasjon”

Han har eksperimentert med å overføre genetisk informasjon digitalt for å “skrive ut” DNA og skape organismer eksternt, noe som kan ha anvendelser innen romfart og medisinsk bioteknologi.

Oppsummering

Craig Venters forskning innen syntetisk biologi har vist at det er mulig å skape kunstige livsformer ved å designe og syntetisere genomer. Dette har revolusjonert forståelsen av hva som kreves for liv og har store potensielle anvendelser innen medisin, energi og bioteknologi.

 

 

Endret 3 timer siden av Ribo

[PÃ¥inter]

a_aa skrev (7 minutter siden):

stiller meg dette spørsmålet er for meg fortsatt et mysterium

Men når et dyr opplever fare får vel hjernen impulser? Du skrev at hjernen var klar for og alltid er klar for nye impulser?

a_aa skrev (37 minutter siden):

Hjernen er/var klar for nye impulser når som helst

Da må vel hjerner for 3milliarder år siden ha vært klar for nye impulser for hver ny fare?

[Kjell Sande]

Noxhaven skrev (25 minutter siden):

Kjell Sande skrev (53 minutter siden):

Det høres nesten ut som du prøver å definere. Jeg tenker det er annerledes enn å være forankret i et absolutt.

Ok i så fall forklar. Jeg ser du mener dette, men prøv å forklar ditt ståsted med noe mer enn kun konklusjoner.
 

Sitat

Nå har humanister og ateister i den vestlige verden i stor grad "lånt" sitt verdisyn fra den "judeo-kristne" moralen. 

Hvordan da? Hva er dette verdensynet som vestlige ateister har som er lånt fra kristen moral?
Jeg var av inntrykk av at vestlige ateister hadde et veldig annerledes syn på moral sammenlignet med historisk kristendom.

 

Sitat

For meg har alle mennesker lik verdi fordi vi alle er skapt i Guds bilde.

Kan du da bekrefte med enkelt ja eller nei svar at du anser Hitler for å være like mye verdt som bibelens fortelling om mennesket Jesus?

Hva er verdi? Jeg tenker at et menneske har sin verdi i det en er. Ikke i hvor flink eller dyktig man er, hvilke talenter man har. Ikke hvilket utseende man har eller hvor godt likt man er. I bibelen står det at Gud ikke gjør forskjell på folk. 

De ti bud og at du skal elske din neste som deg selv er hentet fra Judaismen.

Jesus legger til at vi skal elske våre fiender. Han poengterer også at vi skal tilgi hverandre.

Menneskererettserklæringen og vår grunnlov reflekterer dette verdisynet.

[a_aa]

PÃ¥inter skrev (2 minutter siden):

Men når et dyr opplever fare får vel hjernen impulser? Du skrev at hjernen var klar for og alltid er klar for nye impulser?

Jeg skrev det i en kontekst:

a_aa skrev (43 minutter siden):

Hjernen er ikke hardkodet. Den jobber med de signalene sensorene/reseptorene gir, og bygger et best mulig bilde av miljøet basert på erfaringene som organismen den befinner seg i gjør. Tenk våre dagers maskinlæring, der starten er famlende inntil erfaringsgrunnlaget (med input og mer eller mindre vellykkede resultat) etter hvert gjør maskinen svært dyktig. Hjernen er/var klar for nye impulser når som helst  - "samtidig" må dermed forstås som et svært vidt begrep her.

Det jeg la i "impulser" her var en litt sleivete (derav smiley-en) omskriving av signaler fra sensorer/reseptorer. Hjernen kan normalt raskt tilpasse seg endringer i dem og kan bygge bedre bilder med bedre signaler når den får trent på dem.

[PÃ¥inter]

Ribo skrev (8 minutter siden):

Øyedannelsen er en kompleks prosess som styres av et genetisk nettverk der Pax6 fungerer som en «master regulator». Her gjennomgår vi de viktigste stadiene i øyeutviklingen og hvordan gener styrer prosessen.

Dette er en bare en beskrivelse av prosessen fra embryoet til voksent stadie, det jeg tror@Kjell Sande etterspør er hvordan de ulike prosessene i sammensetning av øyet er blitt til.

[PÃ¥inter]

a_aa skrev (Akkurat nå):

Hjernen kan normalt raskt tilpasse seg endringer i dem og kan bygge bedre bilder med bedre signaler når den får trent på dem.

Hvordan ville de første hjernene da tilpasse seg raske livsfarlige farer?

[Kjell Sande]

Ribo skrev (15 minutter siden):

Så nå er vi igjen der at om man ikke kan forklare ALT, kan man ikke forklare noen ting. 

Siden det har vært snakket om øyet:

 

 

Når det gjelder skape liv av død materiale, vel, det vil jeg si at man lagt på vei faktisk kan. 

 

Fin oppsummering. Pax6 har eksistert i 600 millioner år siden det. Hvilket samspill. God forklaring på likheter mellom ulike arter.

Fantastisk spennende å følge med på forskning omkring Abiogenesis.

Kan jeg få spørre deg om du tenker at denne kunnskapen gjør at vi kan utelukke tro på en Gud?

[a_aa]

PÃ¥inter skrev (8 minutter siden):

Hvordan ville de første hjernene da tilpasse seg raske livsfarlige farer?

"En fare" er ikke et signal fra en sensor/reseptor. Hvilket jeg skrev om.

[Ribo]

PÃ¥inter skrev (14 minutter siden):

Dette er en bare en beskrivelse av prosessen fra embryoet til voksent stadie, det jeg tror@Kjell Sande etterspør er hvordan de ulike prosessene i sammensetning av øyet er blitt til.

Så om @Kjell lurer på den evolusjonære historien til gener involvert i f.eks dannelsen av øyet. 1) Hvorfor sier han ikke det 2) Hvorfor undersøker han ikke det. 
Forhåpentligvis kan han svare på det selv.

Men litt infor om f.eks Pax6 som er sentral i dannelsen av øyet. 

Pax6 – Masterregulator for øyeutvikling

Evolusjonshistorie:
    •    Pax6 er et transkripsjonsfaktor-gen som tilhører Paired box (Pax)-genfamilien.
    •    Det har dype evolusjonære røtter og kan spores tilbake til de første bilaterale dyrene for mer enn 600 millioner år siden.
    •    Homologer av Pax6 finnes i mange dyregrupper, inkludert insekter, bløtdyr og virveldyr.

Opprinnelsen til Paired Box (Pax)-genfamilien

Pax-genfamilien er en gruppe transkripsjonsfaktorer som spiller viktige roller i utviklingen av mange organsystemer, inkludert nervesystemet og øynene. Genene i denne familien deler en karakteristisk paired box-domene, som koder for en DNA-bindende sekvens på ca. 128 aminosyrer.

1. Evolusjonær opprinnelse av Pax-genfamilien

Tidligste opprinnelse – Før flercellede dyr
    •    Pax-genenes opprinnelse kan spores tilbake til encellede organismer eller de tidligste flercellede dyrene (Metazoa).
    •    Noen ur-eukaryoter har paired-like sekvenser, men funksjonene deres er ikke like spesialiserte som i dyr.
    •    De første ekte Pax-genene oppstod trolig før den siste felles stamfaren til alle dyr (Urmetazoa), for over 600 millioner år siden.

Første diversifisering – Urmetazoa (Svamper og maneter)
    •    De eldste flercellede dyrene, inkludert svamper (Porifera), har gener som ligner på Pax, men med enklere funksjoner.
    •    Maneter (Cnidaria) har Pax-gener som er involvert i utvikling av sanseorganer, inkludert primitive øyne.
    •    Dette antyder at en forløper til Pax6 fantes tidlig og ble involvert i utviklingen av lysfølsomme organer.

2. Gen-duplikasjon og spesialisering i bilaterale dyr

Hos bilaterale dyr (dyr med tosidig symmetri) gjennomgikk Pax-genene flere duplikasjoner og diversifiseringer, noe som førte til dannelsen av flere undergrupper. Pax-genene ble viktige for spesialisering av organer og vev i komplekse organismer.

Tre hoveddomener i Pax-proteiner:
    1.    Paired box-domenet – Binder DNA og regulerer genuttrykk.
    2.    Homeodomain – Ekstra DNA-bindende region hos noen Pax-gener (f.eks. Pax6).
    3.    OCT/PST-domene – Regulerer interaksjoner med andre proteiner.

Klassifisering av Pax-gener

Pax-genfamilien deles inn i fire grupper basert på hvilke domener de har:

Gruppe    Gener    Eksempel på funksjon
Pax1/9    Pax1, Pax9    Skjelettutvikling (ryggsøylen)
Pax2/5/8    Pax2, Pax5, Pax8    Nyre, øre, nervesystem
Pax3/7    Pax3, Pax7    Muskel- og nervesystemutvikling
Pax4/6    Pax4, Pax6    Øye, bukspyttkjertel, nervesystem

    •    Pax6, kjent som “master regulator” for øyeutvikling, oppstod trolig via gen-duplikasjon fra en eldre Pax-forløper.
    •    Pax2, som er viktig for utviklingen av synsnerven og det auditive systemet, deler felles opprinnelse med Pax6.

3. Pax-genenes rolle i utviklingen av sanseorganer

Øynenes evolusjonære utvikling
    •    Pax6 er bevart i alt fra insekter til virveldyr og styrer utviklingen av øyne.
    •    Pax2 spiller en rolle i utviklingen av synsnerven og har hos noen arter delvis overtatt funksjoner fra Pax6.
    •    I bløtdyr som blekksprut har Pax6 en lignende funksjon, men styrer utviklingen av et kameraøye som er evolusjonært uavhengig av virveldyrenes øye.

Andre sanseorganer
    •    Pax2 og Pax8 er viktige for utviklingen av hørsels- og likevektsorganer hos virveldyr.
    •    Pax3 og Pax7 er involvert i utviklingen av muskler og det perifere nervesystemet.

4. Oppsummering av Pax-genfamiliens evolusjon
    •    De første paired box-lignende sekvensene oppstod i encellede organismer, men ble funksjonelt viktige i de første flercellede dyrene.
    •    Hos cnidariere (maneter) begynte Pax-gener å spille en rolle i sanseorganutvikling.
    •    Hos bilaterale dyr gjennomgikk Pax-genene flere duplikasjoner og spesialiserte seg i ulike funksjoner, inkludert øyeutvikling (Pax6) og sanseorganer (Pax2, Pax8).
    •    Pax-genene har blitt rekruttert og modifisert gjennom evolusjonen, men forblir fundamentale for utviklingen av mange viktige organsystemer.

Konklusjon:

Pax-genfamilien er et klassisk eksempel på hvordan evolusjon gjenbruker og spesialiserer eksisterende gener for å skape nye strukturer. Fra en enkel forløper i urmetazoa har Pax-genene utviklet seg til å kontrollere komplekse organer som øyne, hørselsorganer og nervesystemer hos ulike dyregrupper.