Evolusjonsteorien

[Arve Synden]

20 hours ago, Kjell Sande said:

"Kan økt forståelse av naturens kompleksitet føre til utfordringer for evolusjonsteorien? I så fall, hvordan kan dette påvirke vår forståelse av teorien?"

La oss betrakte et annet fagfelt med solid empirisk og teoretisk basis, nemlig fysikk:

"Kan økt forståelse av naturens kompleksitet føre til utfordringer for fysikken? I så fall, hvordan kan dette påvirke vår forståelse av fysikk?"

Innen fysikk kommer man før eller siden til et punkt hvor modeller og forklaringsmodeller blir såpass kompliserte og avanserte, og hvor man står litt stille. Ett eksempel er kvantegravitasjon, som så langt er et uløst problem. Et annet er turbulens. Men selv om man før eller siden kommer til problemer som man stanger hodet mot lenge og ikke klarer helt å løse eller å finne ut av, så betyr ikke det at resten av fysikken er feil og verdiløs, eller at vi ikke kan bruke fysikk til noe. Eller at fysikk som fagfelt eller som konsept er feil. Eller at idéen og konseptet bak fysikkens forklaringsmodeller er feil. Det betyr bare at enkelte problemer er svært vanskelige å løse og finne ut av.

Samme med evolusjonsteori. Den har en bred, sterk og solid empirisk basis, og har etterhvert også blitt ganske sterk teoretisk. Der det eventuelt er enkelte ting og detaljer vi per i dag ikke helt klarer å finne ut av, betyr kun at akkurat disse områdene er utfordrende. En liten detalje som så langt er et mysterium ødelegger ikke resten av fagfeltet, akkurat som i fysikk.

Naturen er komplisert. Det er teoretisk og praktisk umulig å gjøre betraktninger, teori og beregninger som beskriver naturfenomener med uendelig god presisjon og oppløsning. Vi må i så fall bruke et eget parallellt univers med de ressursene som finnes der for å kunne komme i land med noe sånt. Og selv da, ved å vekselvirke med et parallellt univers, vil vi påvirke vårt eget i prosessen med å finne ut av det, og dermed vil beregningene ikke bli nøyaktige nok.

Det vi kan gjøre er - som i fysikk, kjemi, geologi, medisin, etc. - å komme fram til modeller og forklaringer som er deskriptive nok til å kunne reprodusere det vi kan observere, samt avanserte og korrekte nok til at de har evne til å forutsi nye fenomener og løsningen på disse, som etterpå kan verifiseres gjennom empirisk observasjon. Og sånn går no dagan innen vitenskapen.

Eller er det sånn at du vil sette evolusjonsteorien i en helt egen bås, som et fagfelt som vil kollapse fordi naturen er kompleks? Hvorfor nevner du ikke andre fagfelt innen naturvitenskapene samtidig? Hva med kjemi? Hva med medisin? Hva med geologi? Vil de kollapse fordi naturen er kompleks? Hvorfor ikke?

Endret søndag kl 14:09 av Arve Synden

[Capitan Fracassa]

Kjell Sande skrev (17 timer siden):

1. Mener du at ingeniører er mer religiøse enn medisinere og matematikere?

Nå vet jeg ikke i hvilken grad det faktisk er noen forskjell, da du bare nevner noe du husker fra noe du har lest, men ingeniører (i motsetning til medisinere) lærer jo ingenting som er relevant for evolusjonsteorien, så det er helt naturlig at de som faktisk har kunnskap om den, er mer positive til den.

Sitat

2. De som anerkjenner utviklingsteorien, hvordan begrunner de dette?

En overveldende mengde bevis innen mange fagfelt.

Sitat

3. Gjelder det kun den biologiske utviklingsteorien?

Hvilken annen utviklingsteori finnes?

Sitat

4. Utviklingen av levende organismer?

Ja… 🤔

Sitat

5. Hvilke begrensninger har utviklingsteorien?

Den gjelder kun utvikling av liv via mutasjoner og naturlig utvalg, ikke skapelse av liv eller noe annet.

[Kjell Sande]

Arve Synden skrev (5 timer siden):

La oss betrakte et annet fagfelt med solid empirisk og teoretisk basis, nemlig fysikk:

"Kan økt forståelse av naturens kompleksitet føre til utfordringer for fysikken? I så fall, hvordan kan dette påvirke vår forståelse av fysikk?"

Innen fysikk kommer man før eller siden til et punkt hvor modeller og forklaringsmodeller blir såpass kompliserte og avanserte, og hvor man står litt stille. Ett eksempel er kvantegravitasjon, som så langt er et uløst problem. Et annet er turbulens. Men selv om man før eller siden kommer til problemer som man stanger hodet mot lenge og ikke klarer helt å løse eller å finne ut av, så betyr ikke det at resten av fysikken er feil og verdiløs, eller at vi ikke kan bruke fysikk til noe. Eller at fysikk som fagfelt eller som konsept er feil. Eller at idéen og konseptet bak fysikkens forklaringsmodeller er feil. Det betyr bare at enkelte problemer er svært vanskelige å løse og finne ut av.

Samme med evolusjonsteori. Den har en bred, sterk og solid empirisk basis, og har etterhvert også blitt ganske sterk teoretisk. Der det eventuelt er enkelte ting og detaljer vi per i dag ikke helt klarer å finne ut av, betyr kun at akkurat disse områdene er utfordrende. En liten detalje som så langt er et mysterium ødelegger ikke resten av fagfeltet, akkurat som i fysikk.

Naturen er komplisert. Det er teoretisk og praktisk umulig å gjøre betraktninger, teori og beregninger som beskriver naturfenomener med uendelig god presisjon og oppløsning. Vi må i så fall bruke et eget parallellt univers med de ressursene som finnes der for å kunne komme i land med noe sånt. Og selv da, ved å vekselvirke med et parallellt univers, vil vi påvirke vårt eget i prosessen med å finne ut av det, og dermed vil beregningene ikke bli nøyaktige nok.

Det vi kan gjøre er - som i fysikk, kjemi, geologi, medisin, etc. - å komme fram til modeller og forklaringer som er deskriptive nok til å kunne reprodusere det vi kan observere, samt avanserte og korrekte nok til at de har evne til å forutsi nye fenomener og løsningen på disse, som etterpå kan verifiseres gjennom empirisk observasjon. Og sånn går no dagan innen vitenskapen.

Eller er det sånn at du vil sette evolusjonsteorien i en helt egen bås, som et fagfelt som vil kollapse fordi naturen er kompleks? Hvorfor nevner du ikke andre fagfelt innen naturvitenskapene samtidig? Hva med kjemi? Hva med medisin? Hva med geologi? Vil de kollapse fordi naturen er kompleks? Hvorfor ikke?

Jeg tenker at fysikken ikke har utviklet intelligens.

Fysikken har ikke blitt mer kompleks etter som tid og tilfeldighet får virke.

Evolusjonsteorien handler om levende liv. 

Jeg tenker at det er noe som skiller evolusjonsteorien fra andre disipliner.

 

[Kjell Sande]

Capitan Fracassa skrev (3 timer siden):

Nå vet jeg ikke i hvilken grad det faktisk er noen forskjell, da du bare nevner noe du husker fra noe du har lest, men ingeniører (i motsetning til medisinere) lærer jo ingenting som er relevant for evolusjonsteorien, så det er helt naturlig at de som faktisk har kunnskap om den, er mer positive til den.

En overveldende mengde bevis innen mange fagfelt.

Hvilken annen utviklingsteori finnes?

Ja… 🤔

Den gjelder kun utvikling av liv via mutasjoner og naturlig utvalg, ikke skapelse av liv eller noe annet.

"Ellers leste jeg en undersøkelse som viste at ingeniører er hakket mer skeptiske til utviklingsteorien enn medisinere og matematikere. Så kan vi lure på hvorfor det." Det er vel løgn ¨si at jeg leste en undersøkelse. Jeg vet ikke engang om hvor mye dette emnet er undersøkt. Men jeg leste "noe" om at det i USA skal være lavere aksept for utviklingsteorien enn blant biologer. Jeg har også lest rykter på nettet om at det skal finnes en undersøkelse hvor dette framkommer. Så jeg må innrømme at noen ganger leser vi det vi har lyst å lese enn det som faktisk står skrevet."

Utviklingsteorien brukes på en rekke områder som ikke har med biologi å gjøre. For eksempel 

Kulturell evolusjon
Sosial evolusjon
Teknologisk evolusjon
Lingvistisk evolusjon
Kosmologisk evolusjon

 

[Capitan Fracassa]

Kjell Sande skrev (1 time siden):

Så jeg må innrømme at noen ganger leser vi det vi har lyst å lese enn det som faktisk står skrevet."

Det har du helt rett i, og jeg er selv skyldig i det. 😊

Sitat

Utviklingsteorien brukes på en rekke områder som ikke har med biologi å gjøre. For eksempel 

Kulturell evolusjon
Sosial evolusjon
Teknologisk evolusjon
Lingvistisk evolusjon
Kosmologisk evolusjon

Nei, her tar du helt feil. At ordet «evolusjon» brukes på en rekke områder, har ingenting med «evolusjonsteorien» å gjøre. Evolusjonsteorien handler om hvordan nye arter av liv dannes fra andre, og ikke noe annet.

Like lite som det at kvinner tjener relativt mindre enn menn har noe med «relativitetsteorien» å gjøre.

 

[Arve Synden]

2 hours ago, Kjell Sande said:

Jeg tenker at fysikken ikke har utviklet intelligens.

Fysikken har ikke blitt mer kompleks etter som tid og tilfeldighet får virke.

Evolusjonen som prosess har heller ikke blitt mer komplisert etterhvert som "tid og tilfeldighet får virke"; prosessen er nøyaktig den samme, nemlig descent with modification. Men hva den virker på har endret seg med tiden, nettopp på grunn av evolusjonen. Etter at celler og deretter multicellulært liv og forskjellen mellom de store gruppene av organismer oppstod er det ikke i prinsippet så fryktelig store prinsipielle endringer som har skjedd. Vi, og alle andre firbente virveldyr, er essensielt modifiserte og mer spesialiserte og diversifiserte kjøttfinnefisker. Så at evolusjonen eller organismene blir mer og mer komplekse er ikke gitt at er sant. Firbente virveldyr har bare spesialisert seg inn mot forskjellige miljø og økologiske nisjer over de siste ca 400 millioner år.

Dessuten er det ikke evolusjon i seg selv som har utviklet intelligens. Evolusjonsprosessen har kun selektert i favør av individer og egenskaper som er best tilpasset det miljøet organismene der og da befinner seg i. Fordelen det er ved å ha stadig større og kompliserte nerveknuter i fronten av organismen har blitt selektert på over tid, inntil vi har kommet til vi er i dag, med bevissthet og "intelligens" som en emergent property(*) av denne nerveknuten og tilknyttede kroppsdeler. Det er altså ikke evolusjonen selv som har "utviklet" intelligens.

Ellers er du svært lite presis i ordbruken din. Fysikk er en fagdisiplin. Fysikk er ikke naturlige prosesser, men en beskrivelse av naturlige prosesser. Dermed kan ikke fysikken utvikle noe som helst. Naturen selv utvikler heller ikke noe som helst, men naturlige prosesser kan føre til for eksempel inhomogeniteter og lokal selvorganisering gjennom for eksempel velkjente prosesser som innebærer gjennomstrømning av energi. Herfra blir prosessene vi ønsker å beskrive uhensiktsmessige å betrakte fra et fysikkperspektiv, så vi må et nivå opp til kjemi, og så videre til biokjemi, og til økologi via biologi. Bland i tillegg litt geologi og sånt inn i bildet. Dessuten utvikler ikke evolusjonsteori eller evolusjon noe som helst, da det bare er prosesser som tenderer til å luke ut de organismene som er dårligst tilpasset miljøet, og tenderer til å favorisere de som er best tilpasset. Evolusjonen er "blind" i så måte. Den har ikke noe formål eller retning. Det er kun en prosess som involverer descent with modification. Retningen styres av miljøet og økomiljøet organismen befinner seg i.

(*) en egenskap ved et komplekst system eller samling av systemer som de individuelle bestanddelene ikke har.

 

2 hours ago, Kjell Sande said:

Evolusjonsteorien handler om levende liv. 

Jeg tenker at det er noe som skiller evolusjonsteorien fra andre disipliner.

Hva da?

Og hva så? Liv er beskrevet av biologi, som er et abstraksjonsnivå over biokjemi, som er et delfelt av kjemi, som er en abstraksjon av fysikk, som er en abstraksjon av naturen.
 

Jeg har for øvrig en bestemt følelse av at du, som de fleste andre kreasjonister jeg har vært borti, lar deg blinde av å betrakte liv og menneskerasen som et målrettet fenomen heller enn å erkjenne at vi er her og kan observere naturen vi lever i fordi forholdene tilfeldigvis var fordelaktige for og tillot vår utvikling, og ikke fordi naturen har lagt forholdene til rette for at vi som sluttprodukt skal være et resultat av universets opprinnelse, livets opprinnelse, samt en målrettet evolusjon. Ref. Douglas Adams' analogi om en sølepytt:

Quote

Imagine a puddle waking up one morning and thinking, “This is an interesting world I find myself in, an interesting hole I find myself in, fits me rather neatly, doesn’t it? In fact it fits me staggeringly well, must have been made to have me in it!

 

Endret søndag kl 20:19 av Arve Synden

[Kjell Sande]

Arve Synden skrev (På 1.12.2024 den 9:15 PM):

Evolusjonen som prosess har heller ikke blitt mer komplisert etterhvert som "tid og tilfeldighet får virke"; prosessen er nøyaktig den samme, nemlig descent with modification. Men hva den virker på har endret seg med tiden, nettopp på grunn av evolusjonen. Etter at celler og deretter multicellulært liv og forskjellen mellom de store gruppene av organismer oppstod er det ikke i prinsippet så fryktelig store prinsipielle endringer som har skjedd. Vi, og alle andre firbente virveldyr, er essensielt modifiserte og mer spesialiserte og diversifiserte kjøttfinnefisker. Så at evolusjonen eller organismene blir mer og mer komplekse er ikke gitt at er sant. Firbente virveldyr har bare spesialisert seg inn mot forskjellige miljø og økologiske nisjer over de siste ca 400 millioner år.

Dessuten er det ikke evolusjon i seg selv som har utviklet intelligens. Evolusjonsprosessen har kun selektert i favør av individer og egenskaper som er best tilpasset det miljøet organismene der og da befinner seg i. Fordelen det er ved å ha stadig større og kompliserte nerveknuter i fronten av organismen har blitt selektert på over tid, inntil vi har kommet til vi er i dag, med bevissthet og "intelligens" som en emergent property(*) av denne nerveknuten og tilknyttede kroppsdeler. Det er altså ikke evolusjonen selv som har "utviklet" intelligens.

Ellers er du svært lite presis i ordbruken din. Fysikk er en fagdisiplin. Fysikk er ikke naturlige prosesser, men en beskrivelse av naturlige prosesser. Dermed kan ikke fysikken utvikle noe som helst. Naturen selv utvikler heller ikke noe som helst, men naturlige prosesser kan føre til for eksempel inhomogeniteter og lokal selvorganisering gjennom for eksempel velkjente prosesser som innebærer gjennomstrømning av energi. Herfra blir prosessene vi ønsker å beskrive uhensiktsmessige å betrakte fra et fysikkperspektiv, så vi må et nivå opp til kjemi, og så videre til biokjemi, og til økologi via biologi. Bland i tillegg litt geologi og sånt inn i bildet. Dessuten utvikler ikke evolusjonsteori eller evolusjon noe som helst, da det bare er prosesser som tenderer til å luke ut de organismene som er dårligst tilpasset miljøet, og tenderer til å favorisere de som er best tilpasset. Evolusjonen er "blind" i så måte. Den har ikke noe formål eller retning. Det er kun en prosess som involverer descent with modification. Retningen styres av miljøet og økomiljøet organismen befinner seg i.

(*) en egenskap ved et komplekst system eller samling av systemer som de individuelle bestanddelene ikke har.

 

Hva da?

Og hva så? Liv er beskrevet av biologi, som er et abstraksjonsnivå over biokjemi, som er et delfelt av kjemi, som er en abstraksjon av fysikk, som er en abstraksjon av naturen.
 

Jeg har for øvrig en bestemt følelse av at du, som de fleste andre kreasjonister jeg har vært borti, lar deg blinde av å betrakte liv og menneskerasen som et målrettet fenomen heller enn å erkjenne at vi er her og kan observere naturen vi lever i fordi forholdene tilfeldigvis var fordelaktige for og tillot vår utvikling, og ikke fordi naturen har lagt forholdene til rette for at vi som sluttprodukt skal være et resultat av universets opprinnelse, livets opprinnelse, samt en målrettet evolusjon. Ref. Douglas Adams' analogi om en sølepytt:

 

Min intensjon er ikke å opptre som kreasjonist og dermed i stor grad forkaste evolusjonsteorien. Da ville jeg heller startet en tråd om livets opprinnelse.

Det jeg ønsker er en populærfaglig diskusjon omkring grad av kompleksitet i forhold til grad av tilfeldighet. Mennesket er det mest avanserte vesen som finnes - selv om det finnes andre arter som kan overgå oss på noen områder som syn og hørsel.

Dessuten finnes det mange fenomener i naturen vi er flinkere å forklare enn å forstå. Sovemønstret til fugler og andre flokkdyr, fugler og fisk sin evne til å navigere og så videre.

Jeg stilte kun et spørsmål, som jeg riktignok etter påpekning fra deg måtte dele i to. Men jeg har ikke fått så mange gode svar.

Det tyder på at man er litt på etterskudd og leiter etter svarene først når utfordringene blir for store slik de ble ved den kambriske revolusjon og da flagellatmotoren dukket opp.

Det kommer til å dukke opp mange slike utfordringer i tiden som kommer. Både i menneskekroppen, naturen som system og i andre organismer.

Skal evolusjonsteorien forkastes, eller modifiseres sterkt, mener jeg at forskerne på området må stå for dette.

 

 

[Arve Synden]

2 hours ago, Kjell Sande said:

Jeg stilte kun et spørsmål, som jeg riktignok etter påpekning fra deg måtte dele i to. Men jeg har ikke fått så mange gode svar.

Dette var dine nye spørsmål:

On 30.11.2024 at 7:02 PM, Kjell Sande said:

"Kan økt forståelse av naturens kompleksitet føre til utfordringer for evolusjonsteorien? I så fall, hvordan kan dette påvirke vår forståelse av teorien?"

Hva forventer du egentlig av svar på såpass uspesifikke spørsmål? At du ikke får noen svar skyldes vel heller at ingen egentlig skjønner hva du spør om. Hvorfor skal det eventuelt bli problemer for evolusjonsteorien, og hvilke problemer skal det være?

  Det opprinnelige spørsmålet ditt var basert på en slutningsfeil (begging the question):

On 28.11.2024 at 12:25 PM, Kjell Sande said:

Hvor lang tid tar det før naturvitenskapen avdekker så mye kompleksitet i naturen at forutsetningene for evolusjon ikke lenger er til stede?

Selv om du har omformulert ligger fremdeles premisset ditt der (at evolusjon ikke kan fungere i systemer med høy kompleksitet), bare mer skjult. Du fisker etter dette med formuleringen din, uten at du skriver det direkte. "Har du sluttet å slå din kone?"

[Red Frostraven]

Kjell Sande skrev (2 timer siden):

Dessuten finnes det mange fenomener i naturen vi er flinkere å forklare enn å forstå. Sovemønstret til fugler og andre flokkdyr, fugler og fisk sin evne til å navigere og så videre.

Altså.
Hvis man tar utgangspunkt i en helt ordinær men ekstremt liten sekvens RNA som bare produserer kopier, i en ursuppe for et par milliarder år siden, hva mener du det ikke har vært tid til å produsere gjennom evolusjon, og har du faktisk regnet på det -- hvor mange iterasjoner som behøves for å lede til enderesultatet om det eneste mutasjonen som skjer er punktmutasjon og duplisering av deler av arvestoffet..?

Finnes det noe DNA i noen art i dag som ikke kunne vært resultatet av tilfeldige mutasjoner i et genom som prøves mot naturen og kun overlever om det finner mat, luft, drikke og en partner å formere med?
Hvis du påstår det -- hva -- og hva med DNA-et kan ikke være resultat av mutasjoner?

Hva skjer om man reduserer kompleksiteten -- som man gjerne ser beviser for i artens forfedre, som menneskets forfedre med betydelig mindre hjerne og kortere generasjoner, og fugler som enda ikke kunne fly?

[PÃ¥inter]

Red Frostraven skrev (6 timer siden):

ordinær men ekstremt liten sekvens RNA som bare produserer kopier

Er dna’ reperasjons mekanismene utviklet før eller etter selve dna?

https://sml.snl.no/DNA-reparasjon

[barfoo]

36 minutes ago, PÃ¥inter said:

Er dna’ reperasjons mekanismene utviklet før eller etter selve dna?

https://sml.snl.no/DNA-reparasjon

Eller parallelt med. Sannsynlegvis har informasjonsbæraren auka i kompleksitet, og difor gått frå ein enkel informasjonsbærar med liten redundans, lite informasjon og få reperasjonsmekanismer i retning av meir kompleks informasjonsbærer. Du kan t.d. lese https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8307549/ som tar for seg litt av det...

[PÃ¥inter]

barfoo skrev (1 time siden):

Eller parallelt med. Sannsynlegvis har informasjonsbæraren auka i kompleksitet

Så reparasjons mekanismene har gjenkjent feilene før feilene har oppstått?

[barfoo]

42 minutes ago, PÃ¥inter said:

Så reparasjons mekanismene har gjenkjent feilene før feilene har oppstått?

Hæ?

[PÃ¥inter]

PÃ¥inter skrev (3 timer siden):

Er dna’ reperasjons mekanismene utviklet før eller etter selve dna?

https://sml.snl.no/DNA-reparasjon

barfoo skrev (3 timer siden):

Eller parallelt med. Sannsynlegvis har informasjonsbæraren auka i kompleksitet, og difor gått frå ein enkel informasjonsbærar med liten redundans, 

PÃ¥inter skrev (1 time siden):

Så reparasjons mekanismene har gjenkjent feilene før feilene har oppstått?

Har reparasjons mekanismene i dna gjenkjent feilene før de oppsto i replikasjonen?

[Ribo]

PÃ¥inter skrev (3 timer siden):

Er dna’ reperasjons mekanismene utviklet før eller etter selve dna?

https://sml.snl.no/DNA-reparasjon

Vanskelig spørsmål, men

1) RNA avhengig RNA polymerase kan ha proofreading som hos Covid viruset.
2) RNA ligaser reparerer RNA brudd/skader
3) RNA editeringer
4) RNA methyltransferaser reparerer RNA
5) Selv spleisende intron (ribozymer)

og flere til. Poenget at det er mange former for Reperasjoner som er assosiert med RNA og noen RNA alene. Det er da ikke spesielt kontroversielt å mener at det finnes et eller annet i form av reparasjon før DNA. 

Endret 7 timer siden av Ribo

[Ribo]

PÃ¥inter skrev (29 minutter siden):

Har reparasjons mekanismene i dna gjenkjent feilene før de oppsto i replikasjonen?

Spørsmålet er et oxymoron ingenting kan oppdages FØR det skjer. 
Jeg greier heller ikke se hva du mener med dette, kan du spørre på en annen måte ? 

[PÃ¥inter]

Ribo skrev (17 minutter siden):

Spørsmålet er et oxymoron ingenting kan oppdages FØR det skjer

Fint om du ordlegger deg så alle kan forstå hva vi prater om her.

Det er veldig enkelt! 👇🏻

Ribo skrev (41 minutter siden):

Vanskelig spørsmål, men

Hvis dna må repareres må jo nødvendigvis de reparerende mekanismene vite hva de skal reparere, og dette gjelder spesielt de første utgavene?!

[barfoo]

3 minutes ago, PÃ¥inter said:

Fint om du ordlegger deg så alle kan forstå hva vi prater om her.

Det er veldig enkelt! 👇🏻

Hvis dna må repareres må jo nødvendigvis de reparerende mekanismene vite hva de skal reparere, og dette gjelder spesielt de første utgavene?!

Mekanismane har oppstått gradvis og vorte utvikla over tid. Ribo nevner eit par plausible mekanismer. Etterkvart som informasjonsmengda har auka og fleire feil oppstår har det vorte selektert for reprasjonsmekanismer som gir meir stabilitet. 

Mekanismane "veit" ingenting; dei er basert på kjemi. 

[PÃ¥inter]

barfoo skrev (8 minutter siden):

Mekanismane "veit" ingenting; dei er basert på kjemi. 

Og kjemien må stemme hvis dna skal kunne  replisere riktig.

[Ribo]

PÃ¥inter skrev (7 minutter siden):

Fint om du ordlegger deg så alle kan forstå hva vi prater om her.

Om det er ord du ikke forstår, bruk ordbok ( https://naob.no/ordbok/oksymoron ) eller ( https://letmegooglethat.com/?q=oksymoron )

 

PÃ¥inter skrev (7 minutter siden):

Hvis dna må repareres må jo nødvendigvis de reparerende mekanismene vite hva de skal reparere, og dette gjelder spesielt de første utgavene?!

Alle replikasjonbr er kopi av noe. I hybrid molekylet der det kjemisk mulig å "se" mismatch mellom kopiene. Da kan feilen korrigeres. I tillegg har flere av enzymene som er involvert egenskap til å selv oppdage en kjemisk mismatch for så å rygge tilbake og prøve på nytt. I celler som ikke deler seg (ikke replikasjon") er det flere overlappende systemer for å hindre mutasjoner. Jeg ser ikke dette er tråden for en lengre avhandling av dette.