Foreldre til barn /ungdom med psykiske problemer ?

[Gjest 43aea...da7]

De var 2 søte  tvillinger , og  likhetstrekk  som  2 dråper vann i  barneårene, og fanget mange sin oppmerksamh

Som tvillinger flest gikk var de likt kledde, og de lekte mye saman, og hadde felles venner.  Noen ganger var de bitre fiender, og oftest var de gode venner,og eit avhengihetsmønster. 

På slutten av niande  året på ungdomskolen merket ein noen endringer, og det skulle ta  enda noen år før  ein merket allvorlige endring m/ hyperventilering  /  sinneutbrudd hos spesielt den ene tvillingene. Som foreldre fekk vi ingen indikasjoer på at de begge hadde blitt utsatt for mobbing på ungdomskulen. Under foreldremøter på skulen fekk de begge god omtale av lerere, og ingen problem med jentene deres. 

Årene har gått og  begge vert svingdør passienter ved psykiatrisk  ungdomspykiatrien, og senere voksenpsykiatrien., og som foreldre spør ein seg ofte hva som gikk galt. Som foreldre undres ein ofte " hvor har det gått galt " og har ein sviktet, og  ikkje fulgt barna tilstrekkelig opp, medan  de andre søskene har greidd seg utmerket. 

Ikkje bare er livet til 2 jenter blitt rasert, men også livet til en hel familie blitt råka på grunn av mobbing av barn av foreldre  i maktpossisjoner i bygda.   

 

Anonymous poster hash: 43aea...da7

[Gjest b9985...d88]

Gjest 43aea...da7 skrev (42 minutter siden):

Årene har gått og  begge vert svingdør passienter ved psykiatrisk  ungdomspykiatrien, og senere voksenpsykiatrien., og som foreldre spør ein seg ofte hva som gikk galt. Som foreldre undres ein ofte " hvor har det gått galt " og har ein sviktet, og  ikkje fulgt barna tilstrekkelig opp, medan  de andre søskene har greidd seg utmerket. 

 

Dette er en tankefelle dere ikke må gå i.  Dere har ikke gjort noe feil, det er ikke deres skyld. Om noen har skyld her er det mobberne, foreldre til mobberne, og skolen som ikke har gjort nok for å hindre at mobbingen foregikk.

Hilsen tidligere mobbeoffer.

Anonymous poster hash: b9985...d88

[Gjest 26bc0...ec1]

Livet er i grunn sånn:

Man trenger en god dose flaks.   Man kan ha gjort mye eller lite for å gi ungene en best mulig start, men til syvende og sist så trenger du flaks.   Flaks med gener og flaks med hvilke gener som blir trigget og flaks med hvilket samfunn man har å forholde seg til.

Det er litt som et terningkast.  Enten så vinner man, eller så taper man på et område i livet, men kanskje ikke i et annet område i livet.   Man må kunne å tape, for alle taper på ett eller annet plan. 

Om noe, så om TS har noe innflytelse på tvillingene fortsatt, er å lære dem å bruke den de er i dag, med de ressursene de har til rådighet i dag og kjempe som faen for å få et best mulig liv, for resten av livet deres er avhengig av akkurat dette.

Hilsen enda et mobbeoffer.

Anonymous poster hash: 26bc0...ec1