Luksusproblem: Dama setter ikke pris på alt jeg gjør.

[Gjest 4dff9...019]

Jeg blir smålig oppgitt.

Dama er en som elsker gaver og alt rundt det, å gi altså, hun sier det gir en stååå stor glede.
Men, jeg får på følelsen at det bare er et skuespill, hun blir utrolig lei seg dersom hun ikke får igjen med samme mynt.
Med meg burde hun egentlig ha gitt opp, jeg har ikke feiret jul siden jeg var 14/15 år gammel, og har ikke hatt noe annet enn "gaver" som er fra foreldre/besteforeldre uten at det blir noe selskap. Ei heller ble jeg ikke invitert i bursdager etter vi begynte på ungdomskolen.
Dette er ikke noe jeg tenker tilbake på altså, jeg tror heller ikke så mange feiret bursdagene sine, men det er for langt tilbake å tenke på nå til at jeg husker rett heller.

Needless to say, jeg er ikke så opptatt av gaver.
jeg har tidligre kjøpt litt blomster, smått jeg vet hun trenger osv. Sko..you name it.
Hver gang er det " tusen takk" i en tone som ikke tilsier at man er "takknemlig"  Så jeg kan bare anta hun er skuffet over min evne.
Jeg har prøvd det meste altså i 10 år, alt fra gavetips fra venninner, fra svigermor, fra min egen mor..Ja de aller fleste, uansett hva jeg kjøper så er det sjelden godt.

Så jeg tenkte å slå litt på stortromma i år. Å spandere på en reise bare for meg og henne til nyåret til utlandet.
hun ble "glad" men dagen etterpå sa hun at det er jo dårlig av meg å ikke lage et kort hvor jeg skriver dette på.  At gaven er så "lite gjennomført". Og at dette var "greit" men jeg viser jo ikke at jeg har brukt "tid" på gaven.

" Nei det har jeg ikke heller sa jeg, jeg tenkte " hmm.. Det hadde vært koselig med en tur i år i gave, så da gir jeg det..Jeg spanderer alt" 
Tanken om gaven var gjort seg opp på under 20 sekunder, så enkelt er det sier jeg.

Og da er det plutselig "feil".

Er dette normal oppførsel? Jeg vet sannelig ikke lenger. Er bare hun jeg har vært i forhold med de siste 10+ årene.
Syntes det hele er veldig barnslig og egoistisk oppførsel, men er åpen for at jeg er litt "teit" også som ikke prøver å kopiere hvordan hun gir gaver ++ med kort og fint papir.
Skal sies at når hun gir meg gaver også, så er det ikke snakk om at jeg tenker " oiii her har hun virkelig tenkt seg nøye om"  Det er helt vanlige ting som hun gir, som er helt som forventet også.. Men jeg klager jo liksom ikke heller når jeg får noe .

Anonymous poster hash: 4dff9...019

[Boing_80]

Gjest 4dff9...019 skrev (24 minutter siden):

Jeg blir smålig oppgitt.

Dama er en som elsker gaver og alt rundt det, å gi altså, hun sier det gir en stååå stor glede.
Men, jeg får på følelsen at det bare er et skuespill, hun blir utrolig lei seg dersom hun ikke får igjen med samme mynt.
Med meg burde hun egentlig ha gitt opp, jeg har ikke feiret jul siden jeg var 14/15 år gammel, og har ikke hatt noe annet enn "gaver" som er fra foreldre/besteforeldre uten at det blir noe selskap. Ei heller ble jeg ikke invitert i bursdager etter vi begynte på ungdomskolen.
Dette er ikke noe jeg tenker tilbake på altså, jeg tror heller ikke så mange feiret bursdagene sine, men det er for langt tilbake å tenke på nå til at jeg husker rett heller.

Needless to say, jeg er ikke så opptatt av gaver.
jeg har tidligre kjøpt litt blomster, smått jeg vet hun trenger osv. Sko..you name it.
Hver gang er det " tusen takk" i en tone som ikke tilsier at man er "takknemlig"  Så jeg kan bare anta hun er skuffet over min evne.
Jeg har prøvd det meste altså i 10 år, alt fra gavetips fra venninner, fra svigermor, fra min egen mor..Ja de aller fleste, uansett hva jeg kjøper så er det sjelden godt.

Så jeg tenkte å slå litt på stortromma i år. Å spandere på en reise bare for meg og henne til nyåret til utlandet.
hun ble "glad" men dagen etterpå sa hun at det er jo dårlig av meg å ikke lage et kort hvor jeg skriver dette på.  At gaven er så "lite gjennomført". Og at dette var "greit" men jeg viser jo ikke at jeg har brukt "tid" på gaven.

" Nei det har jeg ikke heller sa jeg, jeg tenkte " hmm.. Det hadde vært koselig med en tur i år i gave, så da gir jeg det..Jeg spanderer alt" 
Tanken om gaven var gjort seg opp på under 20 sekunder, så enkelt er det sier jeg.

Og da er det plutselig "feil".

Er dette normal oppførsel? Jeg vet sannelig ikke lenger. Er bare hun jeg har vært i forhold med de siste 10+ årene.
Syntes det hele er veldig barnslig og egoistisk oppførsel, men er åpen for at jeg er litt "teit" også som ikke prøver å kopiere hvordan hun gir gaver ++ med kort og fint papir.
Skal sies at når hun gir meg gaver også, så er det ikke snakk om at jeg tenker " oiii her har hun virkelig tenkt seg nøye om"  Det er helt vanlige ting som hun gir, som er helt som forventet også.. Men jeg klager jo liksom ikke heller når jeg får noe .

Anonymous poster hash: 4dff9...019

Jeg bare lurer på en ting: hvor er ballene dine? Du høres ut som et gulvteppe eller en tøffel som finner seg i alt. Du er sikkert den norske mannen norske kvinner ønsker seg. 

Jeg er kjip mot deg nå, men innlegget ditt bærer preg av overforsiktighet, konfliktskyhet og problemer med grensesetting. Det er ikke dama di som er feilen her. Feilen er deg og din selvfølelse som virker å være mega lav. Jobb med den, men kom deg unna dette kvinnemennesket som du aldri vil bli bra nok for. Håper dere ikke har unger for da sitter du fast.

Rapporter gjerne svaret mitt til moderatorteamet. Jeg vil sikkert få en advarsel, men jeg taper ingenting. Det er du som gjør ved å la deg bli tråkket på av dama di. Det er en generasjon med menn som har blitt lært opp av sine mødre til å være tøfler.

Endret 11. november av Boing_80

[engavif]

Boing_80 skrev (5 minutter siden):

Jeg bare lurer på en ting: hvor er ballene dine? Du høres ut som et gulvteppe eller en tøffel som finner seg i alt. Du er sikkert den norske mannen norske kvinner ønsker seg. 

Jeg er kjip mot deg nå, men innlegget ditt bærer preg av overforsiktighet, konfliktskyhet og på problemer med grensesetting. Det er ikke dama di som er feilen her. Feilen er deg og din selvfølelse som virker å være megalav. Jobb med den, men kom deg unna dette kvinnemennesket som du aldri vil bli bra nok for. Håper dere ikke har unger for da sitter du fast.

Rapporter gjerne svaret mitt til moderatorteamet. Jeg vil sikkert få en advarsel, men jeg taper ingenting. Det er du som gjør ved å la deg bli tråkket på av dama di. Det er en generasjon med menn som har blitt lært opp av sine mødre til å være tøfler.

Kunne ikke vært mer enig. Jeg snakker av erfaring, selv gjort det samme som TS, og mye av det er min egen feil.

TS: du må si ifra. Jeg har som sagt opplevd akkurat det samme. Dama ble aldri fornøyd uansett, alltid ett eller annet å klage på. Det ble ett reint helvete første gang jeg sa ifra, men der var verdt det. For jeg følte meg så mye bedre. 

[Kassettspiller]

Gjest 4dff9...019 skrev (7 timer siden):

jeg har tidligre kjøpt litt blomster, smått jeg vet hun trenger osv. Sko..you name it.
Hver gang er det " tusen takk" i en tone som ikke tilsier at man er "takknemlig"  Så jeg kan bare anta hun er skuffet over min evne.
Jeg har prøvd det meste altså i 10 år, alt fra gavetips fra venninner, fra svigermor, fra min egen mor..Ja de aller fleste, uansett hva jeg kjøper så er det sjelden godt.

Det er sannsynligvis fordi du spør andre om hva de tror hun kommer til å like. Det enkleste er å spørre henne indirekte om hva hun faktisk liker.

Gjest 4dff9...019 skrev (7 timer siden):

Så jeg tenkte å slå litt på stortromma i år. Å spandere på en reise bare for meg og henne til nyåret til utlandet.
hun ble "glad" men dagen etterpå sa hun at det er jo dårlig av meg å ikke lage et kort hvor jeg skriver dette på.  At gaven er så "lite gjennomført". Og at dette var "greit" men jeg viser jo ikke at jeg har brukt "tid" på gaven.

Det høres ut som hun verdsetter måten hun får gaver på, nesten like mye som selve gaven. Når man selv legger arbeid i å skrive kort og pynte gaven er det ofte fordi man tenker at det er slik man selv ønsker å få gaver.

Uansett burde hun verdsette gaven du ga henne. Hun kunne fint ha formidlet sine preferanser på en annen måte.

Gjest 4dff9...019 skrev (7 timer siden):

Er dette normal oppførsel? Jeg vet sannelig ikke lenger. Er bare hun jeg har vært i forhold med de siste 10+ årene.
Syntes det hele er veldig barnslig og egoistisk oppførsel, men er åpen for at jeg er litt "teit" også som ikke prøver å kopiere hvordan hun gir gaver ++ med kort og fint papir.

Det kan være dette som er problemet.

Det er ikke uvanlig at folk klager over gavene de får fra partneren sin, men de fleste tar det opp med venninner i stedet for direkte med mannen.

[Martelè]

Begge dere har problemer ass. Du gir for mye til en utakknemlig peppermø, og du tar ikke den kritiske samtalen som er nødvendig. Du må forbedre deg selv kompis, for din egen del, ikke hennes. Bli strengere og mer selvstendig

[nomore]

Du skal da ikke kopiere henne.

Men dere er seriøst nødt til å kommunisere bedre og slutte å bruke gaver og snillhet for å få takknemlighet og goder tilbake. Når gaver blir brukt som et «maktmiddel» mister det all verdi og skaper konflikt.

Samboeren min elsker gaver og bursdager. Men jeg sa tidlig i fra at jeg er dårlig på det og hun må godta hvordan jeg forholder meg til det, på lik linje med at jeg må forholde meg til at hun gjør mye ut av merkedager og gaver til meg. Jeg er ikke utakknemlig for å få en gave hver bursdag. Og farsdag. Og markeringsdag. Og høytid. Men jeg har vært tydelig på at jeg sliter meg å gjengjelde det og synes det er ubehagelig. Det respekteres.

Men til gjengjeld kommuniserer vi. Jeg gir gave når jeg finner noe som passer eller det passer seg. For eks kan en fin blomsterbukett en fredag være noe hun og svigermor synes er ekstremt stas en gang ut av det blå. Ikke fordi det var stort og flott men fordi jeg der og da synes blomstene var veldig fine eller hadde helt spontant uten egennytte lyst til å gi noe til noen. Jeg kan godt bruke 3 år før jeg kommer på en ny fin bursdagsgave til henne men da vet hun og at jeg gjør det av kjærlighet og med tanke på henne - og treffer. Kontra pliktgaver som samler støv.

Men jeg var tydelig på at dette er meg når vi møttes. Jeg har ikke endre meg men tilpasset meg. Og jeg har grenser. Noe det ikke høres ut som du har.

Og et lite tips. Gavemottakere setter som regel mer pris på gaver når de forstår at du har lagt energi og kjærlighet i gaven. Det hjelper ikke å si at turen er kjempe kostbar når du samtidig sier at du brukte 10 sekund på gaven. Det hadde sannsynligvis blitt satt mer pris på noe til 5% av prisen men som du har tenkt flere uker/måneder/år på.

Forrige gave jeg gav samboer kostet ikke mye penger, men historien bak tok lang tid. Symbolikken traff henne og den gaven er nå noe av det kjæreste hun eier. Tok ca 2 uker med arbeid rett før og totalt kanskje 3 uker med planlegging. Men de fem minuttene leveringen tok betydde alt. Forrige gave før det er 4 eller 5 år siden og kostet mye penger - men var perfekt for henne og er fortsatt i bruk i dag. Noe jeg kunne gjøre fordi bi kommuniserer.

[Gjest 48dbb...1ca]

Du må teste henne: I julepresang, bruk noen dager på en tegning. Gi henne kun tegningen, ingenting av materiell verdi.

Så får vi se hvor mye hun egentlig verdsetter at du bruker tid på gaven i forhold til å faktisk å få noe av materiell verdi.

Anonymous poster hash: 48dbb...1ca