Er diskusjon.no (m.fl.) representativt for holdninger i det Norske samfunnet i dag?

[torbjornen]

wims skrev (19 timer siden):

Ok. Tar det til etterretning. Men du er vel ikke verken Norsk eller Amerikansk. Bor du i Norge?

Forholda i dei nordiske landa er ganske like. Det bur f.eks. mange svenskar i Norge og omvendt.

[torbjornen]

wims skrev (19 timer siden):

Takker for alle svar så langt.

Se svar ang hvem jeg har stemt. Og høres bra ut om det er rolig. Det er mer enn jeg kan si om mine omgivelser for tiden. Og mine døtre er jeg veldig redd for hvordan det vil gå med gitt utviklingen og hva jeg ser rundt meg her nå.

 

Ok. Tar det til etterretning. Men du er vel ikke verken Norsk eller Amerikansk. Bor du i Norge?

 

Takk for at du klarte å forstå hva jeg spurte om (i det minste noe av det). Og gav meg ett (flere) svar som gir meg datapunkter jeg kan ta til etterretning.

Så må jeg beklage om dere føler at jeg graver litt fremover. Men for å få flere datapunkter så vil jeg lese meg bakover i deres innlegg for å forsøke å få ett bilde av hvem dere er for så å se hvorvidt dere da etter mitt syn kan virke som mennesker jeg kan ta imot informasjon fra.

En av de ja. Men hvorvidt din oppfattelse av hva jeg skriver stemmer overens med hva jeg mener er en annen sak. Og ikke minst så er fort vekk min Norsk-forståelse og min Norsk-bruk muligens vesentlig redusert som følge av at det er begrenset hvor mye Norsk som har vært i bruk i min hverdag de siste 30 årene.

Jeg kommer til å ta med familien på en ferie i Norge i første omgang. Mot slutten av Desember inkludert Jul om det lar seg gjennomføre. Kona (sjefen) og ungene er inneforstått med at det er "nødvendig". Og ikke minst så har de tideligere fremmet ønske om å besøke Norge for å se hvor jeg kommer fra (og ett av landene ungene har biologiske røtter). Så da har vi blitt enige om at gitt omstendighetene så er det nå ett godt tidspunkt å gjøre det på.

Og gitt at både mine foreldre, og min kone sine foreldre døde under Covid, så er det ingen familiære bånd igjen her. Og desverre så er svært mange vennskap blitt ødelagt av hva som har skjedd de siste årene.

Det betyr dog ikke at jeg er villig til å bare gi opp drømmen om en fremtid her. Men jeg må forsøke å beskytte de jeg har delansvar for. Min kone sitt opprinnelige land er også en mulighet, men vi er begge enig om at i utgangspunktet kan Norge virke som en bedre alternativ (gitt den info vi har så langt).

Keep it coming please. Alle datapunkter er til hjelp.

(På forhånd) takk for hjelpen.

Det vil vel vere interessant å finne igjen gode vener som du hadde då du voks opp.

[Maabren]

Er kanskje stater i USA som kan være tryggere enn Norge viss alt går galt og Trump vinner valget samt gir Putin fripass. Da vil eg ikkje vurdere Norden som ei trygg havn. Vinner Harris valget og Trump's faenskap går feil(blir ikkje borgerkrig), vil forsatt nokre stater i USA være ganske trygge. Men da framstår og Norden som ei trygg havn og i Norge har du kanskje slekt å støtte deg på. Viss du flytter til Norge, må du forsatt tjenestegjere i USA viss det blir borgerkrig?

[torbjornen]

Norge har vore eit land med små sosiale skilnader og stor grad av konsensus. Ein velferdsstat med gode ytingar til dei som treng det, og som alle bidreg til over skattesetelen minskar sosiale skilnader og skaper eit godt grunnlag for at "alle" kan vere med i arbeidslivet. Alle partia frå ytterst på venstresida til ytterst på høgresida støttar velferdsstaten, og ein slepp dermed å betale f.eks. for dyre helseforsikringar slik som i USA. Når det store fleirtalet får dekka sine grunnleggjande behov får ein også eit inkluderande arbeidsliv og økonomisk vekst. Arbeidsløysa er låg, og ligg vel på ca. 3% (?). Det er elles heilt vanleg å diskutere politikk, enten ein står langt til venstre eller langt til høgre.

Sjølv om nordmenn generelt står eit stykke til venstre for amerikanarar har vi også mykje til felles, og mange har også forståing for meir "konservative" verdiar. Ein ser opp til tradisjonelle republikanarar som Ronald Reagan, som saman med Mikhail Gorbatsjov gjorde slutt på den kalde krigen og var med på å skape ein lang periode med avspenning mellom aust og vest. Ein ser ned på diktatorspirer som Donald Trump. Russland er blitt fascistar, og vi kan ikkje lenger stole på at USA vil forsvare oss og den frie verda dersom Putin kjem med truslar eller bestemmer seg for å invadere europeiske land.

Generelt er nordmenn lite religiøse, mange brukar kyrkja i samband med dåp, bryllaup eller gravferd, men religion spelar lite rolle i politikken samanlikna med USA. Kristeleg folkeparti har vel ein oppslutnad som ligg rundt 4%. Dei fleste nordmenn er lutheranarar eller ateistar, men innvandring har gitt ein stor muslimsk minoritet. Vi har også m.a. ein liten minoritet av norske jødar. Det er elles heilt vanleg å leve i homofilt partnerskap eller ekteskap. Eg bur i ein kommune med ein ordførar som er homofil, og som bur saman med partneren sin.

Endret 5. november av torbjornen

[Jarmo]

The Avatar skrev (23 timer siden):

Kvinneandelen på dette forumet er nok låg, til tross for at vi har hatt ei kraftig auking i kvinner som registrerer seg på forumet. (Det er mange grunnar til det, men den viktigaste er at diskusjon.no er svært godt moderert og med lite usaklegheiter).

Mener også at dette er riktig(e) synspunkt(er). De jentene/damene/kvinner/madammer vi har her, har ørten gangen høyere kvalitet her i huset enn på ditt og datt.no

Endret 5. november av Jarmo

[Markiii]

wims skrev (På 4.11.2024 den 2:56 PM):

Må innrømme at jeg i utgangspunktet har Republikanske verdier. Men så er jeg fremdeles Norsk nok (misforstå meg rett) til at jeg kan være åpen om mine stemmer de siste 3 valgene.

2016 - Trump

2020 - Trump

2022 (mellomvalget) - blått down the ballot - 6 jaunar.

2024 - Harris - og blått down the ballot (vil muligens bli forsøkt kastet). Har allerede 1 gang måttet registrere meg på nytt etter en "purge". Kan desverre ikke si at jeg helt stoler på at min stemme ikke vil bli forsøkt kastet av MAGA.

Altså.. jeg kan skjønne at man kanskje kunne gi Trump en sjanse i 2016 (retorikken hans var jo populistisk, han snakket om Medicare for All-lignende opplegg, osv.), men i 2020??

[wims]

Takker for alle svar.

I dag blir en dag jeg alltid kommer til å huske*

Jeg har fått gjort endel som jeg hadde stilt meg til disposisjon til å hjelpe med (i regi lokal styrt sikring). Hadde aldri trodd at jeg skulle måtte bruke kompetanse som jeg sist brukte i en krig på amerikansk jord. Men det er det moderne USA kan det virke som.

Er ikke sikker på om jeg kan klare å håndtere det overnevnte og fremdeles bo i dette landet. Men jeg skal dra etter kone og barn som er på "ferie" i Japan snart. Så da får jeg koblet ut terror-søke-hernen igjen når jeg kommer til ett helt annet sted med et helt annet miljø rundt. Og deretter blir det en tur til Norge om alt går etter planen. Så får tiden vise etter det.

Takker igjen for alle svar og tips. Har fått mange gode tips til hvem, hva og hvor jeg kan hente relevant informasjon  som jeg da må undersøke hvor viktig er for meg og mine.

*Jeg håper det blir/er verd det.

[wims]

Markiii skrev (8 timer siden):

Altså.. jeg kan skjønne at man kanskje kunne gi Trump en sjanse i 2016 (retorikken hans var jo populistisk, han snakket om Medicare for All-lignende opplegg, osv.), men i 2020??

Jeg har ingen unnskyldning. Men jeg kan forklare hvordan jeg tok feil.

Min bunntro har alltid vært basert på personlig ansvar. Og jeg har i altfor stor grad i første omgang gått ut ifra at dette verdisynet lå i bunn hos andre republikanere. Svært mye av hva kandidater har sagt oppigjennom har gått igjennom ett filter som forteller meg at de kødder (de må jo det right?!?).

Dette "underbygges" av behovet for at hva jeg har gjort på vegne av USA og disse grunnverdiene skal være mulig for meg å leve med. Når Trump viste for hele verden hvem han var den 6 Januar brast denne troen og konsekvensene for meg i stort sett alt i mitt liv er ganske så overveldende. Jeg kunne ikke lenger stole på at mine ordrer ble gjort i tråd med det verdisynet jeg kjempet for. Når jeg ser bakover og spør meg selv hvordan i alle dager jeg var i stand til å støtte denne mannen så er svaret ganske enkelt at om han ikke var å stole på så hadde jeg gjort MYE JÆVELSKAP uten noe som helst forsvarlig grunn.

Er det mulig å forstå for andre hvor grenseløst opprivende og destruktivt det er for ett menneske å ha gjort ting for "the greater good" når det da viser seg at "the greater good" ikke er reelt?

Eller kan det være mulig for folk å forstå at for å opprettholde sin egen sanity så velger en å ikke se at dette er realiteten?

Uansett.

Jeg har nå bestemt meg for å forlate USA.

Resultatene er for close. Selv om Harris eventuelt måtte vinne så kan jeg ikke lenger leve i dette landet som ikke holder sine ledere ansvarlig. Jeg sliter mer enn nok med det faktum at hele dagen i dag har jeg sittet og "jaktet" på potensielt voldelige medborgere som jeg måtte videreformidle til en kommando-enhet som potensiell trussel.

Dette vekker spørsmål som jeg aldri ville stå i en posisjon til å måtte spørre meg selv om eller måtte ta stilling til. Deriblandt:

Har jeg rapportert inn informasjon som korrekt fremstiller situasjonen?

Har hva jeg har rapportert inn blitt oppfattet og vurdert rett?

Har jeg gått glipp av noe?

 

Jeg får ikke svar på alt dette enda, men ut ifra hvordan det gikk så tror jeg ikke noe skjedde. Jeg TROR jeg var klar i mine meldinger om at det ikke var noen reelle trusler. Men jeg er ikke sikker på ett par personer som jeg rapporterte. Hva som har skjedd med dem, om jeg hadde rett i å sette søkelys på dem osv. Men så vidt jeg vet ble ingen aksjon satt i gang. Anyways hadde aldri sett for meg at jeg måtte gjøre slike vurderinger av mine medborgere. Og gitt hvor close dette racet er så er det vanskelig å se for seg at jeg klarer å leve i ett samfunn hvor det i opptil 50% av befolkningen kan skjule seg en potensiell trussel som resten ikke tar avstand fra (da leder ikke tar hverken ansvar for egne handlinger, eller avstand fra ekstremistiske handlinger på sine vegne (6 Januar)).

Anyways.

Nå skal jeg til Japan. På tide å pakke ned resten av mitt amerikanske liv.

Ser dere kanskje på andre siden. Vi får se hva jeg og kona bestemmer oss for (hennes Japan, eller mitt Norge).

 

Wims

Endret 6. november av wims

[Simen1]

wims skrev (På 4.11.2024 den 2:18 PM):

Hei,

Jeg er en Norsk Amerikansk mann (46 år) som ble med far min på lasset da han flyttet til USA på midten av 90 tallet. Har tjenestegjort i militæret (etter twin towers) og utdannet meg i USA. Før jeg flyttet gikk jeg på skole hvor kun 8 av 24 elever i min klasse hadde "Norsk 1" og "Kristendom". De andre var immigranter fra forskjellige land og hadde en seperat undervisning mer rettet mot deres utgangspunkt for ideologi (mao samme læringsmål/pensum men læremål rettet mot målgruppens utgangspunkt). Hadde venner på tvers av disse ulikhetene. I dag har jeg så og si ingen relasjoner som bor i Norge (USA gjorde mye rart som følge av twin towers - noe som ble vanskelig for meg som en del av "maskineriet" å ta avstand fra). Og gitt utviklingen i USA de årene jeg har bodd her, så er mitt mål (bl.a. med denne posten) å finne ut hvorvidt å returnere til Norge kan være en mulighet for meg og min familie.

Det jeg blir presentert med i MSM her borte henger lite på greip etter min mening, uten at jeg avskriver alt som en eller annen konspirasjonsteoretiker (les kospirasjons-"hypotesiker"). Men mye av det jeg leser fra Norske MSM og på Norske forumsites/SOME ol. gir ett mildt sagt forvirrende inntrykk av realiteten. Jeg sliter med å få ett inntrykk av hvorvidt hva jeg blir presentert med er representativt for realiteten i samfunnet. Altså nærsagt på samme måte som at jeg ikke kjenner igjen det USA som blir presentert andre veien. Og som følge av at jeg selv kun har ett "barnehode`s" erfaring fra min tid i Norge (TOM ungdomsskolen) så lurer jeg på om hvordan den generelle befolkningen er mtp. hva jeg her nå desverre anser i stor grad som to ekstremistiske sider som begge er truende til altsånærsagt hva som helst. Hvor utbredt er altså nærsagt ekstremisme i Norske samfunn kontra hvordan det er her hvor det etter min mening har blitt farlig å mene noe eller stå for noe da veien til vold er kort (og jeg ønsker ikke å bli presset opp i ett hjørne alik at jeg må forsvare meg ved å skade andre medmennesker (ikke minst med tanke på at jeg har trening som "gjør meg til ett våpen", som jeg aldri hadde trodd at potensielt kunne ende opp med å bli brukt mot andre amerikanere)).

Er det andre Norsk Amerikanere her som kan tipse om mulige informasjonskilder og eventuelle støtteorganisasjoner ol. som kan være til hjelp (for meg å finne ett eventuelt tilfluktssted først og fremst for min familie (til tross for at de ikke er Norske ut over at barna mine snakker Norsk. Min kone forstår Norsk, men har fremdeles potensiale for å forbedre uttalen)? Jeg forsøker å finne lover og regler mtp om min familie vil være trygg å etterlate i Norge til tross for at de ikke har Norsk pass (om jeg blir værende og "kjemper" i USA). Da først og fremst håpet mitt om at de ikke vil kunne bli brukt som (altså nærsagt pressmiddel) mot meg om jeg da som sagt velger å bli værende i USA på en potensiell side av en  potensiell konflikt (krav om utlevering av min familie for å bruke som pressmiddel mot meg f.eks.).

Jeg har (tror jeg selv) hodet mitt med meg og vil beholde min kritiske tankemetodikk slik at jeg ikke ender opp med å løse mitt problem ved å altså nærsagt gå såpass i motsatt polaritet at hele min verden (og ikke minst min familie sin) på hodet slik at vi ender opp med mental whiplash.

På motsatt side av dette så står behovet for å beskytte familien. Jeg er livredd for hva som skjer som følge av dette valget. Og selv om jeg har lyst til å stå for mine verdier så er det vanskelig i praksis da konsekvensene er skumle (har desverre selv sett ting de siste 4 årene som skremmer vettet av meg mtp å stå opp for mine holdninger og hvilke eventuelle konsekvenser det vil kunne få for min familie om de blir værende her). Samtidig har jeg ett behov for å kunne forsøke å stå for de holdningene jeg mener er rett uten at det skal føre til at min familie må lide om ting går i hva jeg anser som feil retning.

Og ja jeg er nok desverre fullstendig klar over mange gode grunner til at folk kan være skeptisk til både det ene og det andre jeg snakker om og spør om her (ikke minst som følge av at dette er en ny bruker på dette forum). Men er det mulig å spørre om slikt? Eller må jeg bare hoppe i det og håpe på det beste (basert først og fremst på egen innhenting av informasjon og dertil egne vurderinger av for og mot)? Jeg tar ansvar selv uansett. Men er det lov å spørre om slike ting?

Med Hilsen

En håpefull men ikke blind Wims.

PS. Ber om at moderatorer eventuelt flytter posten til eventuell rett kategori om jeg er helt på bærtur her (om det fremdeles ett uttrykk jeg kan bruke). DS.

 

Ytringsfriheten står sterkt her, blant annet i arbeidslivet. For eksempel er det ulovlig å spørre om politisk ståsted, religion og legning i jobbintervjuer. Noe som sikrer at du vil bli behandlet likeverdig med andre jobbsøkere. Videre så er ingen av disse tre tingene gyldig oppsigelsesgrunn. Det vil si at hvis man får sparken som følge av politisk ståsted, religion eller legning så vinner du en sånn sak. Det kan likevel være vanskelig å bevise at oppsigelsen skyldes akkurat dette. Og politisk ståsted etc kan påvirke vennskap på jobb og i privatlivet. Poenget er at rettighetene som arbeider står sterkt. Det gir en langt mindre anstrengt situasjon mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på jobb. Ledere prater bedre og oftere med arbeidere enn i USA. En nyansatt kan fint sitte ved samme bord som Adm.dir i lunsjen og prate ganske fritt.

Men ytringsfriheten har også sine begrensninger. For eksempel da Edward Snowden flyktet fra USA så ønsket hans medarbeidere at han kunne komme til Norge og motta en pris for ytringsfrihet. Det kunne han ikke fordi den norske staten ikke ville love han beskyttelse mot utlevering. Dette var under en annen statsminister (Erna Solberg, Høyre), men det samme vil nok skje under Støre. Så hvis du tenker å bli politisk flyktning, for ting som USA ønsker deg utlevert for, så er ikke Norge et trygt land.

[torbjornen]

Simen1 skrev (3 timer siden):

En nyansatt kan fint sitte ved samme bord som Adm.dir i lunsjen og prate ganske fritt.

No kom eg plutseleg til å tenkje på den svensknorske komiserien Fredrikssons fabrikk, som gjekk på Nrk for mange år sidan.

[torbjornen]

Sitat

Dei som vil ut

Mange amerikanarar undersøker korleis dei kan flytte til utlandet. Helst før Donald Trump rekk å bli president.

https://www.nrk.no/urix/xl/yesse-_36_-sparar-pengar-til-a-forlate-usa_-_-hadde-reist-kvar-som-helst-1.17118446

Ho snakkar om å flytte til Colombia, samstundes som ho seier at ho ikkje vil at sonen skal vekse opp i eit samfunn der kvinner ikkje har rettar og ikkje er likestilte.

Akkurat dette får eg ikkje til å henge på greip. Er ikkje latinamerikanske land som oftast sterkt konservative? Kan det bli verre enn dette i USA under Trump?

[rozon]

On 4.11.2024 at 2:18 PM, wims said:

Er det andre Norsk Amerikanere her som kan tipse om mulige informasjonskilder og eventuelle støtteorganisasjoner ol. som kan være til hjelp (for meg å finne ett eventuelt tilfluktssted først og fremst for min familie (til tross for at de ikke er Norske ut over at barna mine snakker Norsk. Min kone forstår Norsk, men har fremdeles potensiale for å forbedre uttalen)? Jeg forsøker å finne lover og regler mtp om min familie vil være trygg å etterlate i Norge til tross for at de ikke har Norsk pass (om jeg blir værende og "kjemper" i USA). Da først og fremst håpet mitt om at de ikke vil kunne bli brukt som (altså nærsagt pressmiddel) mot meg om jeg da som sagt velger å bli værende i USA på en potensiell side av en  potensiell konflikt (krav om utlevering av min familie for å bruke som pressmiddel mot meg f.eks.).

Har du norsk statsborgerskap? Hvis ikke... Da er du og familien din hjertlig velkommen på besøk i 90 dager uten visum.

Har du norsk statsborgerskap? Da er du velkommen tilbake. Det gir åpninger for at familien din også kan bli norske med litt tid og innsats.

Utlevering er kompleks. I den vanligste konteksten må det personen utleveres for være straffbart med en strafferamme på minst 1 år i Norge. Hvis man skal koke suppe på en knapp; skattefusk kan straffes med fengsel inntil 2 år.

Så gitt USA vil ha din kone utlevert, og er villig til å være skurk, så dikter de opp en skattefusksak på henne. Dobbel straffbarhet er innfridd. 

Virker så en dårlig plan å dumpe familien i Norge for å være skurk i USA.  

[Reg2000]

5 hours ago, torbjornen said:

https://www.nrk.no/urix/xl/yesse-_36_-sparar-pengar-til-a-forlate-usa_-_-hadde-reist-kvar-som-helst-1.17118446

Ho snakkar om å flytte til Colombia, samstundes som ho seier at ho ikkje vil at sonen skal vekse opp i eit samfunn der kvinner ikkje har rettar og ikkje er likestilte.

Akkurat dette får eg ikkje til å henge på greip. Er ikkje latinamerikanske land som oftast sterkt konservative? Kan det bli verre enn dette i USA under Trump?

Ifølge WEF's rapport ligger de omtrent på samme nivå som dagens USA. I colombia har man bl.a rett på abort opp til uke 24. Generelt er det på bedringens vei i sør-amerika mens det går motsatt vei med USA.