Barnebidrag i 3 år pga inntektsforskjell - Nå tjener hun mer enn meg, og vil ikke betale.

[Gjest 496d7...3f2]

Lang historie kort:

2 barn (f 2014 og f2017)
Delt fast bosted

11/2020:

• Min inntekt: 700k
• Hennes inntekt: 360k 
• Barnebidrag etter privat avtale: 2k
• Fast beløp overføres hver mnd, inkl halvparten av kostnad for SFO, BHG som hun betalte. Jeg betalte barneforsikringene, og trakk fra dette beløpet.

Happy days.

08/2023

• Min inntekt: 440k
• Hennes inntekt: 750k

Da jeg gikk betraktelig ned i lønn, informerte jeg henne om at jeg ikke ville betale barnebidrag lenger og at hun burde betale meg, istedenfor. 
Hun skrev "hvis du prøver deg å kreve noe av meg så blir vi uvenner" og at "dette ville skape konflikt" (dette har jeg skjermbilder av). Hun skrev også at samarbeidet vårt og kommunikasjon kom til å bli vanskelig nå.

Jeg sluttet å betale barnebidrag på 2k, samt sørget for at SFO fakturerte 1/2 til meg (BHG var på dette tidspunktet avsluttet).
Dvs, ingenting ( 0,-) i overføring hver mnd.
(merk, hun dekker da ikke sin del av barneforsikring).
Etter dette, var det ikke særlig mye kommunikasjon mellom oss.

04/2024

• Hun sender e-post med en lang liste av ting jeg "ikke bidrar til", som f.eks vinterstøvler etc. Jeg har allerede kjøpt dette inn, uten å "kreve" noe av henne. Hun kjøper inn "nye", og sender meg vippskrav, noe jeg ikke betaler.
• I tillegg skriver hun en rekke "bekymringsverdige" ting, som at jeg har fått meg kjæreste og ikke har "informert henne skikkelig" etc (dette er et symptom av at hun ikke ville kommunisere lenger, og - hun har fått info om forholdet både via meg og barna).
• Hun ber om at jeg bestiller time for samtale på familievernkontoret

Jeg ringer familievernkontoret, de har 10 ukers ventetid. Jeg ringer familievernkontoret i nabokommunene, de har 6 ukers ventetid. Jeg ringer en tredje, de har 4 ukers ventetid. Den tredje kommunens familievernkontor er ca 50min kjøring unna).
Hun nekter å kjøre dit og vil ikke ha den timen. Jeg avbestiller.

10/2024

• Ny e-post med en lang liste skit, og en anmodning om at jeg skal betale henne et fast beløp i mnd for "alt hun kjøper til ungene som jeg ikke dekker min del av" ("frisørtime" etc - må sies, jeg har aldri krevd ei krone av henne - og jeg har f.eks handlet inn vinterklær, treningskontigenter betalt for x y z nødvendigheter)
• En tirade om at jeg tok med barna utenlands i 4 dager (Danmark) uten å si ifra til henne (hun har tatt de med til både Sverige og Danmark uten å si ifra til meg tidligere)
• etc etc etc

Jeg svarer henne konstruktivt (men nå er jeg også ganske lei, av 4 år med dritt fra henne og 0 forståelse whatsoever (ja, jeg begikk økonomisk selvmord ved samlivsbruddet - hun fikk hus, bil, innbo etc. Jeg startet med blanke ark)
I tillegg skriver jeg følgende:
 

Quote

Du nevnte tidligere at du føler deg alene om det praktiske foreldreansvaret, men det virker som fokuset hovedsakelig ligger på økonomi. Siden sommeren 2023 har jeg gjort det klart at min økonomiske situasjon har endret seg betraktelig, og dette var også da jeg informerte deg om at jeg ikke lenger kunne betale barnebidrag i henhold til vår private avtale. Jeg foreslo at du burde betale meg barnebidrag, gitt vår nåværende inntektssituasjon. Du svarte med at "hvis jeg skulle kreve penger av deg, ville vi bli uvenner", og at "dette ville skape konflikt".

Fra november 2020 til august 2023 har jeg betalt deg 2.000 kr i barnebidrag hver måned, totalt 66.000 kr. Denne avtalen var basert på vår inntektssituasjon på det tidspunktet, hvor jeg tjente 700.000 kr og du hadde en inntekt på 360.000 kr. Forholdstallet mellom våre inntekter var da 1,944 til min fordel, og vi ble enige om et fast månedlig beløp på 2.000 kr.

1.1 Endret inntekt etter 2022

Etter at du fullførte mastergraden i sommeren 2022, skulle vi ha justert barnebidraget. Du hadde selv nevnt at vi skulle "sende inn endring når jeg er ferdig på skolen og tjener penger igjen." Din inntekt økte til minst 675.000 kr etter du fullførte utdanningen (kildehenvisning). Med en så liten inntektsforskjell (bare 25.000 kr i forskjell mellom våre inntekter), skulle barnebidraget i henhold til NAVs kalkulator og vår tidligere utregning ha bortfalt.

1.2 Feilaktige innbetalinger

Fra august 2022 til august 2023 betalte jeg fortsatt 2.000 kr per måned, selv om inntektsforskjellen mellom oss var minimert. Dette resulterte i at jeg betalte 24.000 kr i barnebidrag som jeg egentlig ikke skulle ha betalt.

1.3 Nåværende situasjon (sommeren 2023 - nå)

Sommeren 2023 endret våre inntekter seg ytterligere. Du fikk da, og har nå en inntekt på minimum 675.000 kr, mens min inntekt siden 2023 var, og er fortsatt 444.113 kr, noe som gir et nytt inntektsforhold på 1,52 i din favør. Dette ligner situasjonen fra 2020, men nå er rollene snudd. I henhold til dette nye forholdet skulle du ha betalt meg barnebidrag fra august 2023.

1.4 Nytt bidrag

Tidligere betalte jeg 2.000 kr i barnebidrag basert på at jeg tjente 1,944 ganger mer enn deg. Nå tjener du 1,52 ganger mer enn meg. Basert på dette forholdet, har jeg beregnet det nye beløpet til:

Nytt bidrag=2000×1.521.944≈1564kr

Dette betyr at et rimelig og realistisk månedlig beløp er at du betaler meg 1 564 kr per måned fra august 2023. Totalt for perioden august 2023 til oktober 2024 utgjør dette 21 896 kr.

1.5 Forsikringer

Når det gjelder helse- og barneforsikringer, betaler jeg årlig 12.346 kr, noe som tilsvarer 37.038 kr over tre år. Fra august 2023 har du ikke betalt din andel av forsikringskostnadene. Din andel for perioden august 2023 til oktober 2024 utgjør 7.716 kr, som tilsvarer halvparten av kostnadene i denne perioden. 

1.6 Samlet beløp

• Feilaktig innbetalt barnebidrag: 24.000 kr for perioden 08/2022 - 08/2023
• Ubetalte bidrag: 21.896 kr for perioden 08/2023 - 10/2024
• Ubetalt andel av forsikringer: 7.716 kr for perioden 08/2023 - 10/2024

Totalt beløp: 53.612 kr

Dette inkluderer feilaktig innbetalt barnebidrag på 24.000 kr, ubetalte bidrag på 21.896 kr, og ubetalt andel av barneforsikringer på 7.716 kr.

1.7 Fremtidige betalinger

I tillegg, basert på våre nåværende inntekter, forventes det at du betaler meg 2.078 kr per måned fremover. Dette inkluderer 1.564 kr i barnebidrag og 514 kr for din andel av forsikringskostnadene.

og
 

Quote

 

I tillegg forventes det at du fremover betaler meg 2 078 kr per måned, som inkluderer 1 564 kr i barnebidrag og 514 kr for din andel av forsikringskostnadene. Jeg ber om at dette starter umiddelbart, slik at vi får en rettferdig fordeling av de økonomiske forpliktelsene fremover.
Kontonummer: 2610 17 52665

Hvis du ikke betaler det utestående beløpet frivillig innen 15 november 2024, vil jeg ta saken videre til NAV for å få bidraget fastsatt og krevd inn tilbakevirkende i henhold til barneloven § 67, samt bruke bidragsinnkrevingsloven § 7 for å inndrive beløpene som skyldes meg. I henhold til barneloven har begge foreldre plikt til å bidra økonomisk etter sine inntekter, og bidraget skal justeres dersom inntektsforholdene endres vesentlig, noe som er tilfelle for perioden 2022-2023 da din inntekt økte betydelig uten at bidraget ble justert, samt perioden 2023 - d.d.

NAV har myndighet til å fastsette og kreve inn barnebidrag tilbakevirkende inntil tre år, dersom det viser seg at inntektsforholdene ikke har blitt korrekt rapportert eller at det har vært feilaktige utbetalinger. Dette innebærer at NAV kan fastsette bidraget for perioden 2022-2023, og i henhold til bidragsinnkrevingsloven § 7, kan NAV inndrive utestående beløp direkte fra deg. Dette kan inkludere trekk i lønn, trygd eller andre inntektskilder, samt utlegg i dine eiendeler dersom nødvendig. 

Jeg ønsker helst å unngå dette og håper vi kan finne en løsning uten å involvere NAV. Dersom jeg ikke mottar betaling innen fristen, vil jeg imidlertid se meg nødt til å følge opp saken gjennom NAV, som vil sikre at de utestående beløpene blir betalt på en rettferdig måte. Det er en tidkrevende prosess, og jeg regner med at du, som jeg, er interessert i å få orden på dette så raskt som mulig. 

Hun svarte:
 

Spoiler

"Jeg vil ikke etterkomme kravet ditt."

Så - kjære fremmede. Hva gjør jeg nå?
Er det riktig prosedyre å:

• Be NAV fastsette bidrag
  • Dokumentere for NAV hva den private avtalen innebar og var basert på
  • Dokumentere at mitt "særskilte grunnlag" (barneloven paragraf 72) for å kreve etterbetalt bidrag utover ét år er hennes "trusler" om konflikt og uvennskap (noe som ville berørt barna)
• Vente på
  • Et helvete fra henne
  • 10mnd behandlingstid fra NAV
• Benytte meg av forsikring og 10t gratis advokathjelp?

 

I samtale med NAV på tlf angående dette, har jeg forsøkt 4 ulike måter å kommunisere på. Det er tydelig at jeg som mann er et forbanna svin som i det hele tatt tenker på å kreve noe av henne (dette opplevde jeg også i de første samtalene med familievernkontoret (til tross for at jeg kunne regelverket ganske godt, forsøkte de å "lure" meg til at hun skulle få 60% og jeg 40%, slik at hun fikk 6-7k ekstra i stønad fordi hun "hadde mer ansvar". Jeg sa at "det er jo genialt, det er jo gratis penger det" og de var så fornøyd atte og smilte bredt. Helt til jeg sa "men, jeg tenker at jeg tar 60% og hun 40%, og så overfører jeg dette beløpet, + barnebidrag hver mnd".
Da fikk samtalen en annen tone, og det var helt uaktuelt å gjøre... Så ja..)

- Som ovennevnte tekst og roller (ingen hjelp å få, bare surmuling i andre enden)
- Som ovennevnte tekst og rollene motsatt (noe hjelp å få, men mye "uff uff, ja ja" i andre enden
- Som ovennevnte tekst og med damestemme (ja, I shit you not - jeg brukte en voice modifier) og rollene motsatt (masse hjelp å få, sympati og tips om lovverk etc)
- Som ovennevnte tekst, men kun fokus på hva som gjelder ift "etterbetaling" (lite hjelp å få, og "du får bare prøve å se da").

Hvilke råd har dere til meg? Årsaken til min nå mye lavere inntekt er at jeg har startet mitt eget selskap og har fått dagpenger under etablering av NAV. Denne ordningen ble avsluttet 1 november. Selskapet har ennå ikke nok inntekt til at jeg kan ta ut lønn, så hennes "bidrag" er av stor betydning for meg.
Når selskapet gjør at jeg har "normal" inntekt igjen, er jeg åpen for å betale henne det hun måtte ha krav på.

Samarbeid er det aller beste, men jeg er ganske lei av å få drit fra henne hele tiden, og å "føye" meg eller "kue" meg for å opprettholde "samarbeidet", som egentlig bare går en vei.

Anonymous poster hash: 496d7...3f2

[leticia]

Her så kommer du i en skvis uansett hva du gjør tenker jeg. (bortsett fra hvis du gjør som hun vil). Høres ut som dette er en dame som fort kan la konflikten mellom dere gå ut over barna, eller at hun vil forsøke å få mer daglig omsorg enn hun har i dag for å få mer penger ut av deg. 

Jeg reagerer på at hun sier at du skal bestille tid til familievernkontoret. Hvis hun vil dit så kan hun vel bestille den timen selv? På meg så virker det som ren manipulasjon fra hennes side. 

At du bare har sluttet å betale på ting taler ikke til din fordel da. Den avtalen dere har skal følges frem til det foreligger en ny avtale. (Du kan kreve etterbetaling)

Det høres ut som situasjonen allerede er så fastlåst at jeg hadde bedt om å ta bidraget via NAV. Men vær forberedt på at NAV kan skjønnsberegne bidraget etter hva du "kunne ha tjent", ikke nødvendigvis etter hva du tjener. Du har selv valgt å gå ned i inntekt, hadde du ikke gjort dette så ville som du nevner, inntektsforskjellen vært så lav at bidraget ville vært satt til 0. 

Jeg sier ikke at NAV kommer til å skjønnsberegne bidraget slik, jeg bare sier at det er en mulighet for at de vil gjøre det, men de vil hensynta din situasjon også slik den er i dag. Så hvis du har gode forklaringer / årsaker til at inntekten er så lav (og det virker det som du har) så vil det ikke bli en slik skjønnsberegning. 

Kanskje du også skulle tatt en prat med advokat om hva du bør gjøre videre for at samarbeid kan opprettholdes. Hvis det ikke er mulig med samarbeid så hadde jeg latt kommunikasjonen dere imellom bli begrenset til et absolutt minimum, altså kun praktiske ting som henting og levering. Fast delt bosted som dere har, fungerer heller ikke så bra når konfliktnivået er høyt. Det høres ut som du dessverre har mange år foran deg med manipulasjon og føying "kuing", hvis du ønsker at konflikten ikke skal gå ut over barna. 

[Gjest 496d7...3f2]

@leticiaVedr. Familievernkontoret:
Jeg skrev i samme svar til henne:
"Når det gjelder en samtale gjennom Familievernkontoret, vil jeg understreke at dette nå er ditt ansvar. Jeg har allerede tatt initiativet og forsøkt å ordne en time tidligere, men du kunne eller ville ikke delta på den oppsatte timen jeg fikk i Midt-Telemark. Nå mener jeg det er viktig at du tar ansvar for å bestille en ny time som passer for oss begge, det var til tross du som initierte dette ved din forrige e-post."

Etterpå har jeg fulgt opp og spurt om hun kan bekrefte mottak av e-posten., hvorpå svaret var "Jeg vil ikke etterkomme kravet ditt" og deretter spurte jeg:
"Bestiller du time på Familievernkontoret?"
Hennes svar: "Jeg ser ingen grunn til det".

@leticiaVedr. at jeg sluttet å betale BB

Jeg informerte henne om at jeg ikke lenger kunne/ønsket/ville betale, da min inntekt var kraftig redusert. 
Hun skrev da at det var min egen feil at det hadde blitt sånn, men ok til at jeg sluttet å betale. Ift at hun skulle betale meg, svarte hun som nevnt at "det ville bli konflikt/vi ville bli uvenner".

@leticiaVedr. hva jeg "kunne ha tjent" og fastsetting av barnebidrag
Uten å gå i mer detalj, er dette ikke aktuelt som saklig begrunnelse i dette tilfellet - for å fastsette noe annet enn min reelle inntekt nå.
Hadde det allikevel vært aktuelt, som du nevner - ville det blitt 0 - og da har jeg for alle praktiske formål ingen krav om "etterbetaling", ei heller bidrag f.o.m nå og fremover.

@leticia

Quote

Kanskje du også skulle tatt en prat med advokat om hva du bør gjøre videre for at samarbeid kan opprettholdes. Hvis det ikke er mulig med samarbeid så hadde jeg latt kommunikasjonen dere imellom bli begrenset til et absolutt minimum, altså kun praktiske ting som henting og levering. Fast delt bosted som dere har, fungerer heller ikke så bra når konfliktnivået er høyt. Det høres ut som du dessverre har mange år foran deg med manipulasjon og føying "kuing", hvis du ønsker at konflikten ikke skal gå ut over barna. 

Jeg har hatt 4 år med manipulasjon, føying og kuing, og jeg er rett og slett lei av det. Derfor skjer dette nå - fordi jeg håper at det kan ta slutt. Det er belastende for meg, og jeg har gjort alt jeg kan i 4 år for at det ikke skal påvirke barna, men nå påvirker det meg såpass mye at det naturligvis vil påvirke barna også, i større eller mindre grad - fordi dette opptar meg både i oppmerksomhet, energi og tid.

Jeg er nødt til å stå opp for meg selv, da hun tapper både psykiske og monetære midler fra meg, lever sitt liv i sus og dus mens jeg fortsatt sitter med regninga etter et samlivsbrudd jeg initierte (hun fikk huset, den nedbetalte bilen, alt innbo etc) og jeg startet med blanke ark. Å starte med blanke ark, og i tillegg måtte spe på til hennes luksuriøse livsstil når man har lite er ganske ødeleggende kjenner jeg.
Hadde min inntekt vært den samme som før, så, ja, la gå da - men dette er kanskje også å slå et slag for barna, initiere dette nå slik at hun blir bevisst sin egen væremåte og kanskje blir et bedre forbilde for barna. En måte å få åpnet opp postluka hennes, så man også etterhvert kan (i samtale med familievernkontoret) få informert henne om at barna kaller "mamma-uke" for "bestemor- og bestefar-uke", at de føler at de har mistet mammaen sin da hun kun sender på rommet og tilbringer tid med kjæresten sin og at barna "egentlig ikke vil ha en ny stor TV, men tid med mammaen sin".
 

@leticia Vedr. advokatbistand

Jeg tror nok det er lurt, å rådføre meg med advokat, og kanskje også få bistand i selve prosessen med NAV og kravet jeg fremmer/barnebidrag jeg ønsker fastsatt og etterbetalt.

 

@leticia

Jeg har informert henne om (som svar på hennes "jeg ser ingen grunn til å bestille time hos Familievernkontoret) at jeg vil bestille time hos Familievernkontoret selv for å søke råd og veiledning ift at vi ikke samarbeider og hvordan det kan påvirke barna. I tillegg har jeg informert henne om at jeg er forsikringstaker på barneforsikringene, og siden hun ikke bidrar med sin del så fjernes hun som begunstiget og vil ikke tilkomme (gud forby) ev. utbetaling/forsikringssum.

I tillegg, ba jeg henne fremme forslag om fordeling ift jul/nyttår 2024. Hun har hatt ungene hver jul siden 2020 (yes, snakk om kuing/føying fra min side - jeg har sittet alene hjemme uten barna). 
Jeg tenker at i år skal jeg feire jul med barna mine, men istednfor å kaste den "brannfakkelen", så prøver jeg å ta den approachen, så hun føler seg hørt i noen grad, først).

Anonymous poster hash: 496d7...3f2

[leticia]

Gjest 496d7...3f2 skrev (10 minutter siden):

Hadde det allikevel vært aktuelt, som du nevner - ville det blitt 0 - og da har jeg for alle praktiske formål ingen krav om "etterbetaling", ei heller bidrag f.o.m nå og fremover.

Hvis bidraget hadde blitt satt til 0 så hadde det likevel vært mulig for etterbetaling for perioder du har betalt for mye (siden bidraget skulle vært 0). Men som du selv sier så er det lite aktuelt at bidraget ville blitt satt til 0. 

Gjest 496d7...3f2 skrev (13 minutter siden):

Jeg er nødt til å stå opp for meg selv, da hun tapper både psykiske og monetære midler fra meg, lever sitt liv i sus og dus mens jeg fortsatt sitter med regninga etter et samlivsbrudd jeg initierte (hun fikk huset, den nedbetalte bilen, alt innbo etc) og jeg startet med blanke ark. Å starte med blanke ark, og i tillegg måtte spe på til hennes luksuriøse livsstil når man har lite er ganske ødeleggende kjenner jeg.

Jeg syns du kommer med en viktig opplysning her. At det var du som initierte bruddet, og at hun ble sittende med huset, bilen osv. Hadde du allerede funnet en annen dame da du valgte å dra? Høres ut for meg som om du enten forsøkte å "kjøpe deg fri" eller ikke orket at hun skulle lage masse styr, eller at hun selv mener at hun "fortjener" at du betaler henne siden det var du som valgte å dra. Jeg forstår at et samlivsbrudd kan sette en på bar bakke. Det jeg ikke forstår er hvordan du sier at hun ble sittende med huset. Ga du det bare til henne, eller måtte hun kjøpe deg ut? Har du bare gitt fra deg alt uten kompensasjon, så er det veldig dumt. Jeg håper ikke dette er tilfellet. 

 

Gjest 496d7...3f2 skrev (19 minutter siden):

En måte å få åpnet opp postluka hennes, så man også etterhvert kan (i samtale med familievernkontoret) få informert henne om at barna kaller "mamma-uke" for "bestemor- og bestefar-uke", at de føler at de har mistet mammaen sin da hun kun sender på rommet og tilbringer tid med kjæresten sin og at barna "egentlig ikke vil ha en ny stor TV, men tid med mammaen sin".

Jeg syns ikke det er riktig å blande inn hva den andre forelderen gjør i sine omsorgsuker, så lenge barna får god nok omsorg. Altså jeg ser ikke noe galt i at bestemor og bestefar er mye aktive i barnas liv. At hun evt bare sender barna på rommet for å tilbringe tid med kjæresten sin er noe annet. Men det kan også være et uttrykk fra barna på at de har hatt moren helt for seg selv, men plutselig må dele den tiden med en kjæreste som ikke er deres pappa. Det er ikke alltid så populært for barn når foreldre får seg nye kjærester. 

 

Gjest 496d7...3f2 skrev (22 minutter siden):

Jeg tror nok det er lurt, å rådføre meg med advokat, og kanskje også få bistand i selve prosessen med NAV og kravet jeg fremmer/barnebidrag jeg ønsker fastsatt og etterbetalt.

Ja, det kan være lurt. Men akkurat når det gjelder prosessen med NAV, så er det enkel skjemautfylling, så hvis du har rimelig kontroll på utfylling av skjema, så burde ikke det være noe som du trenger advokat til. (Men det skader uansett ikke). 

 

Gjest 496d7...3f2 skrev (23 minutter siden):

Jeg har informert henne om (som svar på hennes "jeg ser ingen grunn til å bestille time hos Familievernkontoret) at jeg vil bestille time hos Familievernkontoret selv for å søke råd og veiledning ift at vi ikke samarbeider og hvordan det kan påvirke barna. I tillegg har jeg informert henne om at jeg er forsikringstaker på barneforsikringene, og siden hun ikke bidrar med sin del så fjernes hun som begunstiget og vil ikke tilkomme (gud forby) ev. utbetaling/forsikringssum.

Dette syns jeg er et lurt trekk. Både det med familievernkontor, og at du passer på at hun ikke blir begunstiget. 

 

Gjest 496d7...3f2 skrev (25 minutter siden):

I tillegg, ba jeg henne fremme forslag om fordeling ift jul/nyttår 2024. Hun har hatt ungene hver jul siden 2020 (yes, snakk om kuing/føying fra min side - jeg har sittet alene hjemme uten barna). 
Jeg tenker at i år skal jeg feire jul med barna mine, men istednfor å kaste den "brannfakkelen", så prøver jeg å ta den approachen, så hun føler seg hørt i noen grad, først).

Det høres helt villt ut at du har godtatt noe annet i en samværsavtale enn jul annenhvert år. Kanskje familievernkontoret kan være behjelpelige her. Det er virkelig ikke normalt... 

Det jeg vil råde deg til er at generelt så tar du all kommunikasjon skriftlig. (Det virker som du har skjønt dette). 

[Gjest 496d7...3f2]

Quote

Jeg syns du kommer med en viktig opplysning her. At det var du som initierte bruddet, og at hun ble sittende med huset, bilen osv. Hadde du allerede funnet en annen dame da du valgte å dra? Høres ut for meg som om du enten forsøkte å "kjøpe deg fri" eller ikke orket at hun skulle lage masse styr, eller at hun selv mener at hun "fortjener" at du betaler henne siden det var du som valgte å dra. Jeg forstår at et samlivsbrudd kan sette en på bar bakke. Det jeg ikke forstår er hvordan du sier at hun ble sittende med huset. Ga du det bare til henne, eller måtte hun kjøpe deg ut? Har du bare gitt fra deg alt uten kompensasjon, så er det veldig dumt. Jeg håper ikke dette er tilfellet. 

Jeg gikk fra henne fordi jeg ikke trivdes og at forholdet ødela meg mentalt (som du sikkert kan forstå nå, gitt hennes manipulative oppførsel i etterkant). Hun nektet f.eks å skrive samboeravtale, hun skulle ha 50% av biinntekten min overført til sin konto. Ja.. Uansett. 

Det var ingen andre, ingen ny kjæreste for meg, utroskap eller noe.. Jeg forlot henne for å slippe fri, selv - men også fordi jeg ikke fikset tanken på at barna skulle leve i et dysfunksjonelt hjem og tro at det er sånn et samliv skal være, sånn en mamma og pappa skal ha det og at vi som rollemodeller skulle påvirke de i feil retning. Vi kranglet litt, men det var mest surmuling og kommentarer, rakking, lite glede, lite kjærlighet, lite smil- hovedsakelig initiert fra hennes side eller som et symtom av ulykkelighet (for oss begge).

Jeg satte også en egen "dato" for meg selv - at jeg ikke skulle inngå eller på noen som helst måte gi henne inntrykk av at jeg hadde fått ny kjæreste, dersom dette skjedde - før etter 2 år.
Den fristen, og det kravet til meg selv (av respekt for hennes "healing" etter bruddet) overholdt jeg.
Jeg overholdt den faktisk så godt at hun etter ca 2 års tid trodde at jeg var homofil, at jeg forlot henne pga noe sånt og hun ville gå en tur med meg for å fortelle meg at det var greit. 
Jeg prøvde å forklare henne at det ikke var tilfelle, men hun ville ikke tro meg. Samarbeidet var ok + i de ukene rundt denne turen. Så tror jeg hun skjønte at jeg ikke var homofil, og samarbeidet fikk en brå vending mot det negative... 🤷‍♂️

Siden jeg gikk, og dette ikke var noe hun ville/valgte - fikk hun huset (jeg gav det til henne), hun tok en nedbetalt bil, jeg tok bilen med 600k i lån etc - for at det skulle bli så lite som mulig styr for henne, og minst mulig endring for barna. Jeg visste da at det var idiotisk, men jeg var mest fokusert på å få avsluttet dette raskest mulig. Men tro meg, jeg forsøkte initialt å få "min del", men du kan jo tenke deg hvor populært det var, og hvordan overkjøring/overhøvling jeg fikk når jeg forsøkte? Vi tok tre takster av boligen, og taksten til hennes megler vs min megler skilte 1.3 millioner kr. Den "nøytrale taksten" ble gjennomført med hennes far tilstede (snekker) som gikk rundt og hoppet/gynget på gulvbord som knirket, vater ble lagt ut, møbler ble flyttet på etc.
 

Quote

Det høres helt villt ut at du har godtatt noe annet i en samværsavtale enn jul annenhvert år. Kanskje familievernkontoret kan være behjelpelige her. Det er virkelig ikke normalt... 

Det jeg vil råde deg til er at generelt så tar du all kommunikasjon skriftlig. (Det virker som du har skjønt dette). 

Vel, jeg trodde at dette ville gi litt effekt ift "samarbeidet", men det har vært nedoverbakke år etter år, til tross for at jeg har gjort alt som står i min makt for å imøtekomme hennes ville krav, ta imot kjeft og bite det i meg.

Men, som jeg har erfart, og som hun forhåpentligvis vil forstå etterhvert:

Spoiler

 "the dildo of consequences rarely arrives lubed"...

 

Anonymous poster hash: 496d7...3f2

[Salvesen.]

Bare å gi opp, her er det ingenting å hente. 

 

Søk om barnebidrag fra NAV, og be om tilbakebetaling på manglende betalinger i fra hennes side. Forvent ett helsikken med NAV men da slipper du å forholde deg til det mennesket i det minste. 

Jeg oppfordret til at min tidligere partner gjorde det samme da vi ikke ble enig om en privat avtale. Det tok tid men endte opp med at NAV fastsatte en sum for meg og en sum jeg måtte betale siden jeg ikke hadde betalt noe i mellomtiden. 

Det er ett helsikke å deale med NAV, men det er bedre enn å deale med idiotiske mennesker som er styrt av følelser only.

[krikkert]

Det er en risiko for deg å gå til NAV her. Slik du beskriver det har du frivillig satt deg i en posisjon hvor du tjener langt lavere enn du inntektsmessig har evne til - dette innebærer at du løper risikoen for at NAV fastsetter inntektsforholdene deres etter skjønn og ikke etter faktiske inntekter. Du gambler mer eller mindre på at NAV vil fastsette inntekten din enten så lavt at du tilkjennes bidrag eller så likt som hennes at det går ut i null, men dette er usannsynlig. Det skal ikke mer til enn en anslått lønnsvekst på 7 % p.a. fra 2020 før din fremskrevne inntekt likevel er så mye høyere enn hennes at fordelingsratio er 55/45 - og da blir du pålagt bidrag.

Skal du fremme bidragskrav bør du sørge for bistand for å sannsynliggjøre at det er en rimelig årsak til at du har lavere inntekt. Her er det viktig å ha i mente at den rimelige årsaken slik bidragsfogden ser det ikke har noe med deg og eksen å gjøre, men at deres barn ikke skal tape levestandard på dine valg. 

Endret 4. november av krikkert

[Patek]

Er du medlem i Mannsforum? Hvis ikke så burde du kanskje melde deg inn, er mange der som sitter i samme situasjon som deg. Regner med du kan få tips til veien videre og noen å snakke med.

Har ikke barn selv, men slike saker som dette og barnefordelingssaker som er mye verre får det til å knyte seg i magen min. Lykke til videre!

[Gjest 496d7...3f2]

5 minutes ago, Patek said:

Er du medlem i Mannsforum? Hvis ikke så burde du kanskje melde deg inn, er mange der som sitter i samme situasjon som deg. Regner med du kan få tips til veien videre og noen å snakke med.

Har ikke barn selv, men slike saker som dette og barnefordelingssaker som er mye verre får det til å knyte seg i magen min. Lykke til videre!

Jeg sjekket det ut, men så at det var lite aktivitet på nettsiden, og siste innlegg (med unntak av noen vedtekter) var fra 2029/2020.

Skal ta en nærmere titt. Takk.

Anonymous poster hash: 496d7...3f2

[Salvesen.]

Morsomt at det nevnes at NAV kan bruke skjønn for å fastsette mannens inntekt, min eks har frivillig gått ned i 80% stilling. Men slik jeg forstår det er det innenfor reglene og jeg må forstatt betale ekstra for hennes fridag pr uke. Er ett helt rævva system. 

Det er nok lurt å diskutere med en advokat på grunn av dette TS, som du selv sier er NAV mannefiendtlig og jeg tipper det er stor kjangs for at de kaster deg under bussen om det er noe som helst mulighet for det. Slik at du da sitter igjen med en enda dårligere avtale enn du har i dag om å betale 0. 

Og ja, velg en advokat som er ekspert på området, det hjelper bra! Tok det valget selv da jeg stevnet og alt gikk positivt i min retning hele veien. Men det tar tid og koster flesk, dessverre. 

[Gjest 496d7...3f2]

9 minutes ago, krikkert said:

Det er en risiko for deg å gå til NAV her. Slik du beskriver det har du frivillig satt deg i en posisjon hvor du tjener langt lavere enn du inntektsmessig har evne til - dette innebærer at du løper risikoen for at NAV fastsetter inntektsforholdene deres etter skjønn og ikke etter faktiske inntekter. Du gambler mer eller mindre på at NAV vil fastsette inntekten din enten så lavt at du tilkjennes bidrag eller så likt som hennes at det går ut i null, men dette er usannsynlig. Det skal ikke mer til enn en anslått lønnsvekst på 7 % p.a. fra 2020 før din fremskrevne inntekt likevel er så mye høyere enn hennes at fordelingsratio er 55/45 - og da blir du pålagt bidrag.

Skal du fremme bidragskrav bør du sørge for bistand for å sannsynliggjøre at det er en rimelig årsak til at du har lavere inntekt. Her er det viktig å ha i mente at den rimelige årsaken slik bidragsfogden ser det ikke har noe med deg og eksen å gjøre, men at deres barn ikke skal tape levestandard på dine valg. 

Mitt yrke: Svært spisset og spesialisert

Årsaken til nedgang i min inntekt: Jeg sa opp forrige jobb da jeg ble beordet på 8-ukers lange oppdrag på andre siden av kloden. Dette ville medføre at jeg ikke kunne overholde barneavtalen/kontrakten med min eks, om 50/50 delt fast bosted.
Denne beordringen viste seg jo å være i strid med arbeidskontrakten, men istedenfor å kjøre sak, sa jeg opp. En kollega motsatte seg beordringen og ble oppsagt. Han kjørte sak > vant saken > usaklig oppsigelse.

I oppsigelsestiden var det eneste riktige å gjøre å gå til legen, forklare situasjonen. legen sykmeldte meg og begrunnet det med at arbeidsgiver var skyld i "sykdommen".
Sykepenger ble utbetalt fra NAV.
Da min bakgrunn, erfaring, kompetanse er svært spisset, og bostedet er noen gode timer unna en storby med jobbmuligheter noe ala det jeg kan, startet jeg eget selskap sammen med den andre kollegaen som ble oppsagt. 

Jeg vil tørre å påstå at, gitt det jeg skrev over - at det er rimelig årsak til lavere inntekt? 
Mine barn ser meg annenhver uke, fordi jeg sa opp. Det at jeg sa opp er årsaken til lavere inntekt (som de fleste nyoppstartede selskap, er det ikke mye å hente de første årene).
Årsaken til at jeg fortsatte å betale henne bidrag selv etter at hun var gått opp i lønn (fra daværende 360 > min 750) var for å holde ikke vugge for mye i båten, og det beviste seg jo, at når jeg begynte å vugge den så fikk jeg trusler om at samarbeidet ville forsvinne og at det ville bli konflikt.

 

Anonymous poster hash: 496d7...3f2

[Gjest 496d7...3f2]

8 minutes ago, Salvesen. said:

Morsomt at det nevnes at NAV kan bruke skjønn for å fastsette mannens inntekt, min eks har frivillig gått ned i 80% stilling. Men slik jeg forstår det er det innenfor reglene og jeg må forstatt betale ekstra for hennes fridag pr uke. Er ett helt rævva system. 

Det er nok lurt å diskutere med en advokat på grunn av dette TS, som du selv sier er NAV mannefiendtlig og jeg tipper det er stor kjangs for at de kaster deg under bussen om det er noe som helst mulighet for det. Slik at du da sitter igjen med en enda dårligere avtale enn du har i dag om å betale 0. 

Og ja, velg en advokat som er ekspert på området, det hjelper bra! Tok det valget selv da jeg stevnet og alt gikk positivt i min retning hele veien. Men det tar tid og koster flesk, dessverre. 

Ja, utgangspunktet for beløpet jeg skulle betale bidrag var jo at hun studerte en master, og fikk dekket 80% av sin inntekt mens hun studerte. Vi hadde også avtalt at når hun var ferdig, så skulle avtalen endres, men det var ikke noe initiativ fra hennes side, og siden jeg tjente ok, så ville jeg ikke begynne å sparke i vepsebolet.
 

Anonymous poster hash: 496d7...3f2

[krikkert]

Salvesen. skrev (3 timer siden):

Morsomt at det nevnes at NAV kan bruke skjønn for å fastsette mannens inntekt, min eks har frivillig gått ned i 80% stilling. Men slik jeg forstår det er det innenfor reglene og jeg må forstatt betale ekstra for hennes fridag pr uke. Er ett helt rævva system. 

Inntil 20 % inntektsnedgang anses ikke som vesentlig inntektsnedgang. 

(NAV er ikke mannsfiendtlig. De er bidragspliktigfiendtlig.)

Gjest 496d7...3f2 skrev (3 timer siden):

Mitt yrke: Svært spisset og spesialisert

Årsaken til nedgang i min inntekt: Jeg sa opp forrige jobb da jeg ble beordet på 8-ukers lange oppdrag på andre siden av kloden. Dette ville medføre at jeg ikke kunne overholde barneavtalen/kontrakten med min eks, om 50/50 delt fast bosted.
Denne beordringen viste seg jo å være i strid med arbeidskontrakten, men istedenfor å kjøre sak, sa jeg opp. En kollega motsatte seg beordringen og ble oppsagt. Han kjørte sak > vant saken > usaklig oppsigelse.

I oppsigelsestiden var det eneste riktige å gjøre å gå til legen, forklare situasjonen. legen sykmeldte meg og begrunnet det med at arbeidsgiver var skyld i "sykdommen".
Sykepenger ble utbetalt fra NAV.
Da min bakgrunn, erfaring, kompetanse er svært spisset, og bostedet er noen gode timer unna en storby med jobbmuligheter noe ala det jeg kan, startet jeg eget selskap sammen med den andre kollegaen som ble oppsagt. 

Jeg vil tørre å påstå at, gitt det jeg skrev over - at det er rimelig årsak til lavere inntekt? 
Mine barn ser meg annenhver uke, fordi jeg sa opp. Det at jeg sa opp er årsaken til lavere inntekt (som de fleste nyoppstartede selskap, er det ikke mye å hente de første årene).
Årsaken til at jeg fortsatte å betale henne bidrag selv etter at hun var gått opp i lønn (fra daværende 360 > min 750) var for å holde ikke vugge for mye i båten, og det beviste seg jo, at når jeg begynte å vugge den så fikk jeg trusler om at samarbeidet ville forsvinne og at det ville bli konflikt.

 

Anonymous poster hash: 496d7...3f2

Spørsmålet etter fostringstilskotsforskriften er om du er uten inntekt, eller har vesentlig lavere inntekt enn det du burde kunne oppnå ut fra din utdanning og dine evner, og at du ikke har en rimelig grunn til det. 

Det er ikke umulig å kunne påberope seg rimelig grunn her. Men du starter i motbakke, og som deleier i aksjeselskapet du jobber i må du svare både for din egen inntekt og for aksjeselskapets omsetning. Her er hva Arbeids- og velferdsdirektoratet mener om det å starte eget selskap (fra rundskriv til hovednr. 55 om barnebidrag): 

Sitat

 

Dersom en virksomhet faktisk ikke gir grunnlag for en rimelig avkastning, må det vurderes konkret om forelderen utnytter sin reelle inntektsevne ved å drive eller arbeide i virksomheten. Virksomhet som går med vedvarende underskudd, kan ikke aksepteres som grunnlag for fastsettelse av beregningsgrunnlaget dersom parten er arbeidsfør og således har inntektsevne.

Et særskilt problem oppstår når en foreldrene velger å slutte i et arbeidsforhold som gir en akseptabel inntekt, for å starte egen virksomhet. I etableringsfasen kan vedkommende være uten inntekt, og det kan ta tid å opparbeide virksomheten før den gir en rimelig avkastning. Det må antas at den som velger en slik løsning, har planlagt ut fra et visst økonomisk fundament som grunnlag og har avsatt midler til dekning av økonomiske forpliktelser og daglig underhold. Spørsmålet blir da om det er forsørgingsplikten som skal være salderingsposten framfor andre utgifter og forpliktelser som for eksempel avdrag på lån og lignende.

Forsørgingsplikten står svært sterkt, og med dette som utgangspunkt må foreldrene når de foretar valg, som hovedregel ta hensyn til at de også har forsørgingsplikt for sine barn. Prinsipielt gjelder dette like fullt om man forsørger barna ved å betale bidrag, eller ved det daglige løpende underholdet.

Det må naturlig nok alltid vurderes hva som ligger til grunn for de valgene foreldrene foretar seg. NAV må foreta en totalvurdering i hver enkelt sak, og en rekke forhold kan ha betydning. Dersom det for eksempel må antas at de valgene foreldrene gjør, på sikt vil føre til et bedre og sikrere underhold, vil dette være vektige momenter som kan medføre at det aksepteres en periode med lavere eller manglende forsørgingsevne. I denne perioden må det eventuelt aksepteres at den andre av foreldrene får økt forsørgingsbyrde, eller at det offentlige må bære en større del av utgiftene.

 

Du har noen gode argumenter, men langt fra så gode at jeg ville ha følt meg trygg på at jeg ville vunnet frem med det synet. 

[Salvesen.]

krikkert skrev (Akkurat nå):

Inntil 20 % inntektsnedgang anses ikke som vesentlig inntektsnedgang. 

(NAV er ikke mannsfiendtlig. De er bidragspliktigfiendtlig.) 

Er ikke dette mer eller mindre det samme? 

Men se hva TS nevnte når han ringte inn som kvinne... Klart det er ikke mye Empiri, men min opplevelse med hele samværes prosessen er at den Generelt sett er mannsfiendtlig

[leticia]

Gjest 496d7...3f2 skrev (4 timer siden):

Jeg gikk fra henne fordi jeg ikke trivdes og at forholdet ødela meg mentalt (som du sikkert kan forstå nå, gitt hennes manipulative oppførsel i etterkant). Hun nektet f.eks å skrive samboeravtale, hun skulle ha 50% av biinntekten min overført til sin konto. Ja.. Uansett.

Ok, det skjønner jeg godt.  En samboeravtale er for å sikre begge parter, så syns det var rart at hun ikke ville gå med på det. Men hvis hun kunne tyne deg for mer penger uten en avtale så gir det likevel mening 🤔 Jeg skjønner ikke at du faktisk godtok at hun skulle ha 50 % av biinntekten din. Samboere har ikke gjensidig underholdsplikt overfor hverandre. Du har kun underholdsplikt overfor barna. 

 

Gjest 496d7...3f2 skrev (4 timer siden):

Det var ingen andre, ingen ny kjæreste for meg, utroskap eller noe.. Jeg forlot henne for å slippe fri, selv - men også fordi jeg ikke fikset tanken på at barna skulle leve i et dysfunksjonelt hjem og tro at det er sånn et samliv skal være, sånn en mamma og pappa skal ha det og at vi som rollemodeller skulle påvirke de i feil retning. Vi kranglet litt, men det var mest surmuling og kommentarer, rakking, lite glede, lite kjærlighet, lite smil- hovedsakelig initiert fra hennes side eller som et symtom av ulykkelighet (for oss begge).

Ok, jeg skjønner deg veldig godt. Jeg setter selv frihet veldig høyt. 

 

Gjest 496d7...3f2 skrev (4 timer siden):

Jeg satte også en egen "dato" for meg selv - at jeg ikke skulle inngå eller på noen som helst måte gi henne inntrykk av at jeg hadde fått ny kjæreste, dersom dette skjedde - før etter 2 år.
Den fristen, og det kravet til meg selv (av respekt for hennes "healing" etter bruddet) overholdt jeg.
Jeg overholdt den faktisk så godt at hun etter ca 2 års tid trodde at jeg var homofil, at jeg forlot henne pga noe sånt og hun ville gå en tur med meg for å fortelle meg at det var greit. 
Jeg prøvde å forklare henne at det ikke var tilfelle, men hun ville ikke tro meg. Samarbeidet var ok + i de ukene rundt denne turen. Så tror jeg hun skjønte at jeg ikke var homofil, og samarbeidet fikk en brå vending mot det negative... 🤷‍♂️

Ok. Dette syns jeg er en bra holdning, altså å ikke innføre nye partnere i livet for raskt. 

 

Gjest 496d7...3f2 skrev (4 timer siden):

Siden jeg gikk, og dette ikke var noe hun ville/valgte - fikk hun huset (jeg gav det til henne), hun tok en nedbetalt bil, jeg tok bilen med 600k i lån etc - for at det skulle bli så lite som mulig styr for henne, og minst mulig endring for barna. Jeg visste da at det var idiotisk, men jeg var mest fokusert på å få avsluttet dette raskest mulig. Men tro meg, jeg forsøkte initialt å få "min del", men du kan jo tenke deg hvor populært det var, og hvordan overkjøring/overhøvling jeg fikk når jeg forsøkte? Vi tok tre takster av boligen, og taksten til hennes megler vs min megler skilte 1.3 millioner kr. Den "nøytrale taksten" ble gjennomført med hennes far tilstede (snekker) som gikk rundt og hoppet/gynget på gulvbord som knirket, vater ble lagt ut, møbler ble flyttet på etc.

Jeg beklager å si det så sterkt, men det høres ut som du er rundlurt. Selv om det var du som ville gå så har du likefullt rett på din del av verdiene. Vel, det er uansett for seint å gjøre noe med nå. Men jeg håper du tar med deg denne lærdommen senere i livet, at du sikrer dine økonomiske interesser på en bedre måte. 

 

Gjest 496d7...3f2 skrev (4 timer siden):

Vel, jeg trodde at dette ville gi litt effekt ift "samarbeidet", men det har vært nedoverbakke år etter år, til tross for at jeg har gjort alt som står i min makt for å imøtekomme hennes ville krav, ta imot kjeft og bite det i meg.

Jeg skjønner tankegangen din. Men nå har du erfart at det funker ikke, så nå står du opp for deg selv og barna. Satser på at det ordner seg for deg ❤️ 

[krikkert]

Salvesen. skrev (27 minutter siden):

Er ikke dette mer eller mindre det samme? 

De aller fleste bidragspliktige er menn. 

[leticia]

Salvesen. skrev (23 minutter siden):

Er ikke dette mer eller mindre det samme? 

Men se hva TS nevnte når han ringte inn som kvinne... Klart det er ikke mye Empiri, men min opplevelse med hele samværes prosessen er at den Generelt sett er mannsfiendtlig

Sier meg enig med @krikkert her. (og han har vel enda sterkere bakgrunn enn meg innen dette etter hva jeg har forstått). 

Jeg vet om sak som har gått andre veien. Altså at mannen søkte om endring i bidrag på grunnlag av hva kvinnen burde ha mulighet til å tjene. NAV sitt lovverk er kjønnsnøytralt. 

Jeg forstår likevel følelsen som du har om at du kjempet i motbakke, og det burde være unødvendig at man blakker seg på advokat bare for å få være sammen med egne barn. 

[Gouldfan]

Når saken ikke går å løse, virker ikke som motivasjonen er der hos motparten, så hadde jeg valgt advokat.

[Salvesen.]

leticia skrev (20 minutter siden):

Sier meg enig med @krikkert her. (og han har vel enda sterkere bakgrunn enn meg innen dette etter hva jeg har forstått). 

Jeg vet om sak som har gått andre veien. Altså at mannen søkte om endring i bidrag på grunnlag av hva kvinnen burde ha mulighet til å tjene. NAV sitt lovverk er kjønnsnøytralt. 

Jeg forstår likevel følelsen som du har om at du kjempet i motbakke, og det burde være unødvendig at man blakker seg på advokat bare for å få være sammen med egne barn. 

Jada, der finnes såklart saker på begge sider. Men det er overvekt av menn slik jeg har forstått det.

Jeg måtte stevne mor for å få noe som helst samvær med mitt barn, og det var helt lovlig for hun å ikke gi meg noe som helst. Hadde jeg ikke hatt penger så hadde jeg hatt 0 samvær med mitt barn, uten grunn.

[leticia]

Salvesen. skrev (31 minutter siden):

Jada, der finnes såklart saker på begge sider. Men det er overvekt av menn slik jeg har forstått det.

Jeg måtte stevne mor for å få noe som helst samvær med mitt barn, og det var helt lovlig for hun å ikke gi meg noe som helst. Hadde jeg ikke hatt penger så hadde jeg hatt 0 samvær med mitt barn, uten grunn.

Dette skjønner jeg ikke helt. Alle barn har vel rett på samvær med begge sine foreldre. (Barneloven paragraf 42).